Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
10 hours ago, tillien said:

Hva instruktører gjør og tenker rundt om i landet vet jeg ikke, men på det valpekurset jeg var på så var det definitivt ikke noen baktanker.

Det var heller ikke noe reelt krav på annen måte enn at man ble bedt om å ta med halsbånd og det ble brukt litt tid på det en av kurskveldene. Om man ikke hadde halsbånd så kunne man jo fint bare lære hunden å gå pent i sele i stedet. Prinsippet er jo det samme når det skal øves inn. Som sagt så ble dette skillet unaturlig for meg, jeg bruker sele uansett.

PS Leste gjennom kursmateriellet for å se om jeg fant begrunnelsen for å gjøre denne delingen. Så vidt jeg forstår så er det rett og slett ment som en hjelp i innlæringsfasen. Da kan man være 100% konsekvent når man velger å koble på halsbåndet og hunden skjønner ganske raskt hva som forventes, ellers så maser man ikke noe med det når selen er på og man kan være så slurven man bare vil uten å ødelegge treninga. Da formoder jeg at man etterhvert legger på verbal kommando slik at det å gå pent kan kreves uansett hva kobbelet er festet i - eller ikke i det hele tatt.

Jeg er klar over den holdningen der, at man skiller mellom det, men det bør nettopp være en anbefaling og ikke et krav. Og som deg har jeg erfart at det skillet ikke nødvendigvis er så viktig. Samtidig så har de fleste positive hundeskolene i Oslo (og det begynner å bli en del, er vel 20-30 i Oslo og en tredel eller drøyt det eksplisitt positive) derimot et forbud mot strup og gjerne anbefaling om sele (det er veldig lite konkurransekurs, mest valp og hverdagslydighet).

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg synes det er et merkelig skille. Hunden vet da utmerket godt om den er på kurs/trening eller på tur uten slike kunstige signal.

Enig i det, men det finnes også ulike anledninger der man enten ønsker at hunden skal gå mer løst eller gå pent på samme tur for eksempel. 

Si man skal ut på skogstur og vil at hunden kan løpe rundt og snuse og ikke gå fot i skogen, men at den skal gå pent på veg til skogen når man for eksempel skal ta t-bane og gå blant masse folk. Så er tanken da at man kan skifte mellom halsbånd når man går pent, og sele når det er lov å dra mer. 

Tror nok de fleste hunder skjønner greia om du heller ønsker å gjøre dette med kommando, men poenget er vel bare at det å bytte mellom sele og bånd er én måte man kan signalisere forventet oppførsel til hunden på.

Skrevet
Just now, Sunnivamb said:

Enig i det, men det finnes også ulike anledninger der man enten ønsker at hunden skal gå mer løst eller gå pent på samme tur for eksempel. 

Si man skal ut på skogstur og vil at hunden kan løpe rundt og snuse og ikke gå fot i skogen, men at den skal gå pent på veg til skogen når man for eksempel skal ta t-bane og gå blant masse folk. Så er tanken da at man kan skifte mellom halsbånd når man går pent, og sele når det er lov å dra mer. 

Tror nok de fleste hunder skjønner greia om du heller ønsker å gjøre dette med kommando, men poenget er vel bare at det å bytte mellom sele og bånd er én måte man kan signalisere forventet oppførsel til hunden på.

Eller så kan man bare korte inn båndet i situasjoner der man vil at hunden skal gå pent  :icon_confused: Man rekker ikke nødvendigvis å klipse over hver gang det dukker opp en situasjon der man ønsker at hunden skal gå fot, passeringer for eksempel kommer gjerne ut av det blå. Det må da være mye bedre å lære hunden hva som forventes av den i ulike situasjoner.

Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Eller så kan man bare korte inn båndet i situasjoner der man vil at hunden skal gå pent  :icon_confused: Man rekker ikke nødvendigvis å klipse over hver gang det dukker opp en situasjon der man ønsker at hunden skal gå fot, passeringer for eksempel kommer gjerne ut av det blå. Det må da være mye bedre å lære hunden hva som forventes av den i ulike situasjoner.

Man gjør jo selvsagt det man mener fungerer best for seg selv. Jeg mente bare at dette er en måte å gjøre det på, og hensikten er som nevnt over.

Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Jeg er klar over den holdningen der, at man skiller mellom det, men det bør nettopp være en anbefaling og ikke et krav. Og som deg har jeg erfart at det skillet ikke nødvendigvis er så viktig. Samtidig så har de fleste positive hundeskolene i Oslo (og det begynner å bli en del, er vel 20-30 i Oslo og en tredel eller drøyt det eksplisitt positive) derimot et forbud mot strup og gjerne anbefaling om sele (det er veldig lite konkurransekurs, mest valp og hverdagslydighet).

Ja, og det er jo det det i praksis er. En anbefaling. Det kan muligens oppfattes som et krav siden det står i kursmateriellet at man trenger hundebånd - prøvde å indikere dette ved å bruke hermetegn: «krav» - kunne nok vært tydeligere der jeg også.

På det valpekurset jeg var på ble sele i aller høyeste grad anbefalt og strup var et skjellsord. Verre på de retrieverjaktkursene jeg har vært på. Man må jo bruke retrieverbånd (helstrup), for da har man jo så mye bedre kontroll, må vite. Selv om utgangspunktet vel egentlig skal være en lydig hund og et bånd som er ekstremt enkelt å få av og på før og etter hver øvelse. Men mye gammelt og rart som henger igjen i de miljøene der.

Skrevet
På 6.12.2018 at 12:53 PM, Wilhelmina skrev:

Man kan helt fint lære hunden å gå pent  i sele, og et kurs som krever halsbånd hadde jeg styrt langt unna.

Mens der jeg jobber anbefaler vi alle valpekursdeltagere å ha sele på valpen sin og ikke halsbånd. Valper er uforutsigbare og hopper og spretter rundt forbi. Ikke spesielt heldig å få disse rykkene i halsbånd. Ser at de som kommer med halsbånd på valpene sine har valper som kaver mer(pga. ubehag når de får press i halsbåndet) enn de som har sele på sine valper.

Som du sier, halsbånd er ingen forutsetning for å lære hunden å gå pent i bånd. Personlig bruker jeg utelukkende sele på valper og unghunder når vi går tur eller er på kurs. 

Jeg fikk bruk for halsbånd for første gang nå på nyttår, da vi var på hotell der det var mye andre hunder. Da trengte jeg rett og slett det for å ha god nok kontroll på min ganske så sosiale schäferunghund på 8 måneder som når har tippet 30 kg. Hun ble for oppkavet av alle de potensielle bestevennene på både to og fire bein at sele gjorde henne for sterk og pga. forstyrrelser vanskelig å få kontakt med(jeg greier jo å holde henne igjen, men lettere å holde kontroll og holde stor hund tett ved seg med halsbånd enn sele). 

Halsbånd bruker jeg ellers bare til å ha navnetag i, eller ta tak i. 

Skrevet
Just now, Colargol said:

Skjønner at sele kan være lurt! 

Hvilken sele anbefaler dere til valp? Har sjekka i diverse nettbutikker, men utvalget er så himla stort så jeg går meg helt vill...

Dra innom din lokale dyrebutikk og prøv ulike modeller på, så finner du en som sitter passe godt. Gå for noe som er relativt rimelig og har flere justeringsmuligheter. Kjedelig å betale mye for noe du uansett må bytte ut etter relativt kort tid, men prøv å kjøpe noe du kan bruke lengst mulig!

Har kun kjøpt til voksen hund selv, det er sikkert andre her som har tips til merker du kan starte med å sjekke ut til valp i vekst :)

Skrevet
16 minutter siden, Colargol skrev:

Skjønner at sele kan være lurt! 

Hvilken sele anbefaler dere til valp? Har sjekka i diverse nettbutikker, men utvalget er så himla stort så jeg går meg helt vill...

Sjekk h-selene til Trixie, Rogz eller lignende merker. De er som regel veldig regulerbare. Velg en sele som passer bra på valpen når den er stilt inn på det strammeste, så har du litt å vokse i. 

59c371239a7ae_400x400.jpg

  • Like 1
Skrevet

Først: hør etter hva du får med i valpepakken. 

Jeg fikk med to puppia seler i to forskjellige størrelser, leiebånd, skåler, fôr og noen leker. 

Tror ikke mye av det jeg kjøpe når hun var valp er i bruk noe lengre (av oss). Kjøpte nettingbur og seng veldig billig på finn.no og solgte det igjen når det var for lite. Kjøpte etterhvert trixie H-sele. Halsbånd med regulering fra hooks (https://www.hooks.no/hund/kobbel-halsband/halsband-colour-4), det passer fremdeles også, 3,5kg når hun ble hentet, 14kg nå. Kjøpte billig tynt kobbel til valper på 3 meter, kjekt å ha noe å gå på. Av leker likte hun best ting som faktisk ikke var hundeleker, så gikk mye i gamle sokker, tøfler, tomme smørbokser, tresleive ect. Av bein brukte min over en uke på et lite griseører, så kjøpte ikke så mye av det i starten. Etterhvert kjøpte jeg keramikkskåler når de plastskålene vi fikk med hadde fått hard nok behandling, tror jeg tilfeldigvis plukket de opp på salg også. 

Min brukte ikke dekken. Men kjøpte refleksvest, fant det billig på clasholson om jeg ikke husker feil! 

Fôrdukk får man gjerne ved kjøp av mat. Klotang er en lur investering med en gang. 

Kjøpt mye brukt oppigjennom som hun har vokst ut av og solgt når det er for smått. 

Ordentlig bilbur kjøpte jeg når hun var nogenlunde utvokst. 

Lykke til med valp! 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...