Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med en langhåret hund som er med i stallen hele dagen (jobber og bor i stallen), ser jeg at jeg kommer til å ha behov for å kunne «hive henne» i dusjen uten noe stress og kamp. Vil derfor høre deres beste råd og om dere har noen spesielle tips og triks til å gjøre dusjing til en positiv og hverdagslig greie for valpen. Vi har en veldig åpen og innbydende dusj som hun allerede har hoppet frivillig inn i flere ganger når hun har fått være med inn på badet.

Hvordan starter man - sette i gang vannet mens hun er der inne, la det renne litt vann på henne eller bare kjøre på med full sjamponering første gang? 

Fikk tips om å smøre litt peanøttsmør på veggen i dusjen så hun har noe å drive med i mens, noen tanker om det eller idéer om andre dusjvennlige godbiter?

Skrevet

Eg diller minst mulig :) Tar hunden/valpen inn i dusjen, dusjer gjerne på beina først, før eg tar kroppen og tar på sjampo. . Mine synes det er digg å bli tørket i håndkle etter dusj, så det blir superbelønningen etterpå. De får ingenting mens de er i dusjen. Alle her har godtatt det fint, selv han som var importert fra Ungarn og knapt hadde sett vann før han kom til Norge. 

Skrevet

Samme her - minst mulig dill. De første gangene så sørger jeg for at det varer så kort som mulig, kanskje bare noen minutter, og så masse belønning og kos etterpå.

Skrevet

Puttet bare Lykke i dusjen og begynte å dusje henne. Full runde med shampo og alt. Første to gangene hylte hun som en gris men jeg bare overså det, nå har hun skjønt at det ikke hjelper og står pent. Hun er også stallhund så hun må dusjes jevnlig :P 

Skrevet

Det første jeg gjorde(type innen 10 minutter at jeg kom inn døren hjemme :lol: ) etter å ha hentet siste valpen var å dusje ham. Han luktet. :P Jeg hiver valpen i dusjen og setter i gang. Null dilling. Sørger selvsagt for at vannet ikke er kokvarmt eller iskaldt, og det er det. Som Wilhelmina sier, det er den naturligste ting i verden som de bare må finne seg i. Nå har jeg en hund som automatisk går inn i dusjen og venter der når vi har kommet inn fra tur, så jeg tror ikke han tok skade av den brå starten. :lol: 

Har ikke gjort noe spesiell tilvenning for noen av hundene vi har hatt, og det har aldri vært noe problem. :) 

Skrevet

Lunket vann og påse at der ikke er glatt for beina, inn i dusjen og bare gjøre seg ferdig uten å mase for mye. Om du ikke har dusjmatte, bruk et håndkle i bunnen :) 

Skrevet

Sier meg enig med alle andre som har svart. Min er ikke superfan av å dusje, og hvis hun aner ugler i mosen så stikker hun og gjemmer seg? bærer henne inn på badet og lukker døra bak meg. Da vet hun at hun ikke har noe valg og går inni selv når jeg peker på dusjen. Det verste er igrunnen etterpå når hun får superraptus og biter seg fast i buksebeinet mitt:sleep:

Skrevet

Høres ut som det er med dusjinga som det meste annet vi har gjort hittil - bare gjøre det og ikke lage noen stor greie ut av det ? Takk for tips om håndkle, @maysofie!

Skrevet

Gjør heller ikke noen greie av det. Om jeg kommer på det (eller det tilfeldigvis blir behov for å.spyle bena bare) så kan jeg godt ta noen ganger med bare spyle ben først, men dusjing er egentlig ikke noe vi tenker på så veldig ofte her uthuset så for de fleste har det nok blitt rett i dusjen med sjampo og alt med en gang. Tar det litt med ro bare, starter på bena og lar hunden få venne seg litt til det før vi har kroppen. Har som regel med noe pølse eller noe og stikker i dem en gang i blant, men inn i dusjen blir de bare plassert og dusje skal de. Aldri hatt noe problem med dusjing. Noen har syntes det er helt ok, andre hadde vell helst sett de fikk slippe, men de står nå der å finner seg i det uten noe tøys eller kamp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...