Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatineren Vizla


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Vizla, eller Cani Lee Choice of Diamonds, er en dalmatiner tispe født den 31. august. Hentet hun hjem på lørdag og så langt går alt strålende! Tenkte det var kjekt å opprette en tråd som det går an å se tilbake på. 

Hun er så etterlenget! Jeg har ønsket og planlagt hundekjøp i mange år, og endelig stemte det med tid, økonomi og bosted. Planene for hun er rett og slett å være en god turkompis og kanskje litt trening på si for gøy. Har også tenkt å prøve meg litt på utstilling! :ahappy:

Hun har virkelig blitt varm i trøya de siste dagene, og virker veldig trygg på både meg og hjemmet. Så nå fremover skal vi utforske verden utenfor!

Litt bilder fra idag:

44997145_1129351827243070_39526634362104

45090981_326266281256700_595225387110236

45003846_1872646689520150_44527242880504

 

Gleder meg til fortsettelsen! 

Endret av Ginaml
  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vizla har idag blitt 10 uker. De første 2 ukene har gått veldig bra. Så langt er hun en rimelig enkel valp. Må fortsatt ut om natten noen dager, men hun sover fint til 7 etter det. Hun har også forstått at hender ikke er til å bite på, og med litt hjelp så klarer hun fint å finne roen inne. Vi bor jo sammen med en venninne av meg som har en finsk lapphund tispe på 8 mnd, og de to er gode venner allerede. Kan bli litt mye tull og herjing innimellom, men det regnet vi jo med med to såpass unge hunder. 

Hun har vært med en del på tur i sekk, og det takler hun helt fint. Har også startet med miljøtrening, og vi har blant annet vært en tur i gågata. Det tok hun på strak arm og hun syntes det var veldig gøy med alle som ville hilse på. 

Noen bilder som jeg tok tidligere i uken:

45418287_164954404458621_184980421494806

45500454_893574317698031_372523424489354

45460282_356475604897236_861847081427612

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderte lenge dalmatiner, en av de siste rasene som ble "valgt bort" da vi endte med ridgeback. Når jeg ser bilder nå tenker jeg jo at ridgeback og dalmatiner sammen måtte være helt perfekt, og drømmer meg bort til hus og hage og hund nummer to :wub::wub:

Ikke aktuelt på en god stund, men en så vakker frøken trigger jo litt drømmer :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Anooni skrev:

Ååh dalmatiner! :wub: Min drømmerase:heart: Men det blir bare en drøm, pga røytingen :innocent: Får betrakte slike vakre som Vizla istedet :drool:

Ja det er en nydelig rase. :heart: Er faktisk veldig spent på hvor mye hun kommer til å røyte når hun blir eldre, håper på det beste, men er selvfølgelig forberedt på det verste. Synes ikke moren eller mormoren røytet veldig ille når vi var på besøk hos oppdretter, men jeg er jo vandt med litt røyting og den type hundehår fra før. :)

17 timer siden, trill skrev:

Vi vurderte lenge dalmatiner, en av de siste rasene som ble "valgt bort" da vi endte med ridgeback. Når jeg ser bilder nå tenker jeg jo at ridgeback og dalmatiner sammen måtte være helt perfekt, og drømmer meg bort til hus og hage og hund nummer to :wub::wub:

Ikke aktuelt på en god stund, men en så vakker frøken trigger jo litt drømmer :innocent:

Ja dalmatiner er absolutt en herlig rase! Jeg vurderte faktisk ridgeback, men endte opp med dalmatiner. Kan se for meg at rasene hadde trivdes veldig godt sammen ja. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vizla blir 12 uker i morgen, og idag var vi hos dyrlegen for å ta 12 ukers vaksine. Hun er nå 10kg, og det virket ikke som hun la merke til at sprøyta ble satt, hun var opptatt med maten som lå på bordet. :D Dyrlegen anbefalte meg å gi hun ormekur en gang i måneden frem til hun var 6 måneder, så vi fikk resept for disse. Aldri lest eller hørt at det er normalt å gi ormekur så ofte på en valp, noen som vet? 

Uansett så er hun fortsatt en trivelig valp. Merker at hun begynner å få mye mer energi, noe som jeg er glad for. Gleder meg til å kunne ta hun med på litt ordentlige turer, og ikke bare korte og rolige rusle turer som vi har gjort til nå. Vi reiste hjem til familien på vestlandet forrige uke, og her skal vi være frem til starten av desember før turen går tilbake til Lillehammer. Familiehunden var ikke overbegeistra for valpen i starten, hun vil helst ha oss for oss selv. :P Men det gikk bedre for hver dag, og nå virker det nesten som om hun blir glad for å se Vizla igjen når vi har vært borte noen timer. Den siste uka har vi fartet litt rundt forbi, og hun har fått sosialisert seg med en del nye hunder og mennesker som hun har taklet veldig fint. Hun er et lite bitemonster da, alt skal bites på. Gleder meg til de skarpe valpetennene begynner å falle ut! Noen bilder fra tidligere i uken:

46451020_191155388431060_532807537071541

46441686_2116336585293882_12102757977979

46492441_316293589099845_158124989143318

46453139_2229436070659637_11905660253728

46482681_201551793987935_136504595362663

46519461_329985461119268_174690738133532

46506284_365609067344600_921187791409669

46524122_295424977974742_257697921366386

46491557_349964035559816_733717848815304

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Ginaml skrev:

Vizla blir 12 uker i morgen, og idag var vi hos dyrlegen for å ta 12 ukers vaksine. Hun er nå 10kg, og det virket ikke som hun la merke til at sprøyta ble satt, hun var opptatt med maten som lå på bordet. :D Dyrlegen anbefalte meg å gi hun ormekur en gang i måneden frem til hun var 6 måneder, så vi fikk resept for disse. Aldri lest eller hørt at det er normalt å gi ormekur så ofte på en valp, noen som vet? 

Uansett så er hun fortsatt en trivelig valp. Merker at hun begynner å få mye mer energi, noe som jeg er glad for. Gleder meg til å kunne ta hun med på litt ordentlige turer, og ikke bare korte og rolige rusle turer som vi har gjort til nå. Vi reiste hjem til familien på vestlandet forrige uke, og her skal vi være frem til starten av desember før turen går tilbake til Lillehammer. Familiehunden var ikke overbegeistra for valpen i starten, hun vil helst ha oss for oss selv. :P Men det gikk bedre for hver dag, og nå virker det nesten som om hun blir glad for å se Vizla igjen når vi har vært borte noen timer. Den siste uka har vi fartet litt rundt forbi, og hun har fått sosialisert seg med en del nye hunder og mennesker som hun har taklet veldig fint. Hun er et lite bitemonster da, alt skal bites på. Gleder meg til de skarpe valpetennene begynner å falle ut! Noen bilder fra tidligere i uken:
 

Hun er altså helt nydelig :wub:
Også så fin genser da! Er den kjøpt eller hjemmestrikket?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, trill skrev:

Hun er altså helt nydelig :wub:
Også så fin genser da! Er den kjøpt eller hjemmestrikket?

Tusen takk! :ahappy: Genseren er det faktisk min mor som har strikket til familiehunden vår, vi låner den litt nå mens den passer valpen. :innocent:

2 timer siden, Djervekvinnen skrev:

SÅ nydelig :wub:  Og fiiin genser!


Tusen takk, så hyggelig.:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 30.11.2018 at 1:00 PM, Stjerneskinn skrev:

@Ginaml Hun er så søt ?

Det er helt feil det veterinæren ga beskjed om, etter man har overtatt valpen skal h*n ha ormekur før 12-ukersvaksinen (1 uke før er absolutt anbefalt), så ved 6 mnd, og så en uke før 1-årsvaksinen igjen. Deretter kun ved påvist orm.

Takk for det! :D Hm ja synes det hørtes veldig rart ut, så tror jeg skal ringe til en annen dyrlege for å høre.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vizla er snart 3,5 mnd så tenkte det var på tide men en liten oppdatering! Mye har skjedd siden sist, og hun har fått bedre kroppskontroll og mye mer energi, så nå er hun med på litt lengre turer (har gått maks 50 min). Hun har også vært med på sine første fjellturer hjemme på vestlandet. Hun satt en del i sekken på den litt lengre turen, mens den korte gikk hun opp og ned helt selv (40 min sammenlagt). 

Vi har kommet oss tilbake til Lillehammer, og hun trives i snøen, foruten at hun fort blir kald, selv med dekken. Hun har også vokst mye de siste ukene, og har nå like stor som min venns finsk lapphund tispe som vi bor med. Hun har sluttet og bite på hender, sover gjennom hele natten, har ikke hatt noen uhell inne på 2 uker og er rett og slett bare skjønn. Vi har også begynt og øve oss på å være hjemme alene, men hun har foreløpig bare vært hjemme alene sammen med en annen hund. Idag var hun faktisk hjemme alene i 1,5 time for første gang, og foruten om at juletreet veltet, så gikk det strålende. Jeg filmet alt, og Vizla var rolig hele tiden. Hun gikk litt rundt og logret, bet på noen julekuler, og lekte sammen med den andre hunden. Så ikke ut som om hun enset at vi var borte en gang. :D

Legger ved litt bilder fra de siste ukene:

Julekort bilder: 

46913278_1755312271241108_59024523938653

46955601_487090065133064_266430547227364

Også noen på tur i snøen en fin dag:

48281652_2034109703352933_69435229342206

48059257_1212353335588207_76101253348510

48368692_572688256526130_185936991457011

47687958_204900230447749_910566140577159

48182271_427860304417776_811829736986850

47580757_2090507094348815_48653062467328

47579374_2082238701832875_64399083448356

48059161_1196418153848981_56847851005715

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...