Gå til innhold
Hundesonen.no

Tydeligvis allergisk mot hund, hva gjør jeg nå?


Dufus
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har den siste uken fått en kraftig reaksjon som jeg ikke har visst hva kommer av. Kraftige hevelser i ansiktet og sterk kløe i huden. Jeg har vært sengeliggende i en uke i forkant av dette, og det har vært en høst full av stress, så jeg har tenkt at immunforsvaret er litt skakkjørt og kroppen mottakelig for det meste. I dag kom svaret på allergiprøvene, og det var deprimerende lesing.. viser allergi mot en hel masse pollen, og en rekke dyr, bl.a katt og hund. Vi har begge deler.. Har vokst opp med hund, har hatt hund før etter jeg flyttet hjemmefra, og har nå hatt hund siden februar. Ingen antydning til allergisk reaksjon før nå. Er det noe som helst håp om at dette er noe som kan funke hvis denne akutte reaksjonen jeg har fått bare roer seg? Hvor starter vi? Hvilke grep er lurt å gjøre? Sitter bare og gråter nå, er så redd for at dette betyr at vi ikke kan ha dyr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er litt kjip, men kan som du sier være at immunforsvaret er litt skakkjørt.

Jeg har bare erfaringer med dyr som er allergiske, men jeg ville startet med en skikkelig storvask. Mopp, klut og såpevann, vaske det som vaskes kan i vaskemaskinen. Ingen dyr på soverommet og minst mulig opp i ansiktet fram til immunforsvaret ditt kommer seg ovanpå igjen. Vask hender etter kontakt med de firbeinte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Den er litt kjip, men kan som du sier være at immunforsvaret er litt skakkjørt.

Jeg har bare erfaringer med dyr som er allergiske, men jeg ville startet med en skikkelig storvask. Mopp, klut og såpevann, vaske det som vaskes kan i vaskemaskinen. Ingen dyr på soverommet og minst mulig opp i ansiktet fram til immunforsvaret ditt kommer seg ovanpå igjen. Vask hender etter kontakt med de firbeinte.

Ja, jeg er «heldigvis» bortreist i helgen, så forhåpentligvis får kroppen noen dager til å hente seg inn slik at reaksjonen blir dempet litt.. har kun hudreaksjon, ingen symptomer i luftveier og øyne, så har et håp om at ekstra godt renhold slik at det er begrenset hvor mye hår og partikler jeg kommer i kontakt med kan gjøre litt nytte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som allergiker og hundeelsker som fikk beskjed om at jeg var allergisk mot hund, jeg skjønner deg utrolig godt. Jeg er veldig allergisk mot husstøvmidd, og fikk beskjed om at jeg også var allergisk mot hund. Vi vasket og ryddet alt, byttet ut gamle madrasser, dyner og puter, gikk fra gardiner til persienner og generelt endret på mye, og har i ettertid blitt testet flere ganger for både hunde- og middallergi, og hatt mindre utslag på midd, og ikke utslag på hund. På den tiden jeg var verst hadde vi nettopp flyttet til et nytt sted, og det var en del stress med i bildet. Legen forklarte allergi litt som en demning, som blir fylt mer med hver ting du reagerer på. Når vi fjernet ting som utløste min allergi og hindret nye midd fra å «bosette» seg i huset, ble også hundeallergien borte. Jeg har ikke reagert på hund før eller siden. Det er en utrolig kjedelig situasjon å være i, men ved å fjerne så mye annet du reagerer på som mulig, så tror jeg du kan leve godt med hund i framtiden også :) Spesielt siden du ikke har reagert på hund før. Jeg kjenner flere andre hundeallergikere som også kan leve godt med hund, så lenge de rengjør ofte og vasker hundene regelmessig. 

Håper du finner ut av det og at reaksjonen gir seg! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Quack skrev:

Som allergiker og hundeelsker som fikk beskjed om at jeg var allergisk mot hund, jeg skjønner deg utrolig godt. Jeg er veldig allergisk mot husstøvmidd, og fikk beskjed om at jeg også var allergisk mot hund. Vi vasket og ryddet alt, byttet ut gamle madrasser, dyner og puter, gikk fra gardiner til persienner og generelt endret på mye, og har i ettertid blitt testet flere ganger for både hunde- og middallergi, og hatt mindre utslag på midd, og ikke utslag på hund. På den tiden jeg var verst hadde vi nettopp flyttet til et nytt sted, og det var en del stress med i bildet. Legen forklarte allergi litt som en demning, som blir fylt mer med hver ting du reagerer på. Når vi fjernet ting som utløste min allergi og hindret nye midd fra å «bosette» seg i huset, ble også hundeallergien borte. Jeg har ikke reagert på hund før eller siden. Det er en utrolig kjedelig situasjon å være i, men ved å fjerne så mye annet du reagerer på som mulig, så tror jeg du kan leve godt med hund i framtiden også :) Spesielt siden du ikke har reagert på hund før. Jeg kjenner flere andre hundeallergikere som også kan leve godt med hund, så lenge de rengjør ofte og vasker hundene regelmessig. 

Håper du finner ut av det og at reaksjonen gir seg! 

Takk for svar, dette var utrolig godt å lese!

 Tenkte å høre med hundepasseren om hun kan passe hunden litt lengre enn vi egentlig hadde booket henne, slik at vi får tatt en skikkelig rundvask hjemme når vi kommer hjem. 

Merker bare hvor kraftig det har blusset opp nå etter jeg leste beskjeden fra lege om allergi, så tror helt klart at stress og det psykiske har en stor innvirkning. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare føye til at jeg også fikk påvist allergi mot husstøvmidd, som tenåring. I samme slengen fikk jeg også noe utslag på hund og katt. Det var nok midden som var hovedproblemet - og at dyr, naturlig nok, ofte drar meg seg ekstra støv og skitt inn i hjemmet. Kan begynne å klø og få rennende nese i møte med hunder som jeg mistenker rett og slett er nokså skitne (at hunder som røyter ikke trenger å vaskes er en sannhet med modifikasjoner), eller når vi passer noen som legger fra seg mye småhår rundt omkring. Har røytefri hund selv, og det har gått knirkefritt - selv om hun blir veldig sporadisk vasket. En liten pause og et rent hjem for å nullstille systemet høres lurt ut! Vask hunden godt også. Lykke til :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk påvist pelsdyrallergi da Mira var 4-5 år, og gjorde noen tiltak og klarte å beholde henne. Prøvde en hel haug allergimedisiner til jeg fant den som passet best. Hunden ut av soverommet, støvsuge ofte, vaske hunden ofte. Petal clense og sånne ting prøvde jeg, 0 effekt. Gikk sånn akkurat, men ble tydelig verre med årene. Så sovnet Mira inn nå 12 år gammel i sommer og jeg kjøpte en allergivennlig hund - wow for en forskjell! Kan virkelig puste igjen, er ikke kronisk tett i nesa osv. Så du får nesten kjenne litt på hvor mye du blir plaga, og om du klarer å holde på helsa samtidig som du har pelsdyr i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere gode råd over, men vil bare dra fram et viktig punkt når det gjelder selve hunden. Forskning viser at en av de viktigste faktorene som påvirker hvor mye allergener en hund avgir er evt eksem og hudproblemer hos hunden. Overdreven og/eller feil vask og dårlig tørking av hunden kan gi slike problemer hos hunden og dermed øke allergiproblemene dine også. Så ikke vask hundens naturlige pels/hudfunksjon ihjel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot hund. Merker det ikke så mye i hverdagen egentlig, bortsett fra at jeg kan bli litt tett i nesen innimellom og nyse litt. Har en spray som jeg tar innimellom :)

For meg er det ikke aktuelt å kvitte seg med hunden uansett. Han betyr veldig mye for meg og jeg er så inderlig glad i han... Dessuten har jeg tatt på meg ansvaret det er å ha hund og det er et ansvar jeg tar seriøst :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.10.2018 at 11:34 PM, Mardina skrev:

Jeg er allergisk mot hund. Merker det ikke så mye i hverdagen egentlig, bortsett fra at jeg kan bli litt tett i nesen innimellom og nyse litt. Har en spray som jeg tar innimellom :)

For meg er det ikke aktuelt å kvitte seg med hunden uansett. Han betyr veldig mye for meg og jeg er så inderlig glad i han... Dessuten har jeg tatt på meg ansvaret det er å ha hund og det er et ansvar jeg tar seriøst :D

Takk for svar. Jeg har merkelig nok ingen reaksjon i luftveier og øyne. Heldigvis, må jeg kanskje si, for hvis den hevelsen jeg har gått med i ansiktet hadde satt seg i munn og/eller svelg hadde det vært livstruende. 

 

Å omplassere hunden er absolutt ikke et ønske, jeg tar også ansvaret som katte- og hundeeier seriøst, og det å ha dyr betyr enormt mye for min livskvalitet. Jeg har imidlertid også et ansvar som mor, kone, ansatt og bedriftseier. Håper at, slik som det blir nevnt lengre opp her, det er slik at begeret mitt har blitt fylt opp pga flere ulike faktorer, og at det går an å leve med dyr i hus når jeg har fått hentet meg inn igjen og vi gjør noen grep i hjemmet. Har bedt om å bli henvist til spesialist slik at jeg forhåpentligvis kan få vite litt mer om hvilke faktorer som kan spille inn og hva jeg kan gjøre for å forebygge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...