Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå fra 1 til 2 hunder?


VeroE
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg kom tilfeldigvis over forumet, og syntes det er så fint at det er så mye informasjon og mennesker med erfaring om hunder :)

Mannen min og jeg har en hannhund på snart 7 år. En skikkelig blandingshund - blanding av schæfer, rottwailer, bordercollie og terrier. Har kropp som en rottwailer og veier nå ca. 30 kilo. Veldig snill og har veldig mye energi. Veldig nysgjerrig på alt og alle. Vi vurderer å skaffe oss en hund til, men lurer veldig på hvordan det er å ha 1 hund i forhold til 2. Noen som har erfaring om dette? Sitter jo å lurer på hvilken rase vi skal evt. velge. VI tenker en renraset denne gangen, da vi vet litt mer hva vi går til. Vi er også spent på hvordan hundene vil gå sammen, men det har kanskje mer med personlighet enn rase? VI tenker hvert fall en hannhund og en som er på lik linje med hunden vi har, i forhold til størrelse, mosjon osv, da vi er glad i marka og vil ha enn som orker mye. Vi jobber begge to og er borte i 8 timer om dagen. Jeg har turnusarbeid så veksler mellom dag og kveld. Hunden vår har ingen problemer med dette, men hvis de er 2 blir det kanskje noe annet.

Vi har også en katt og de går godt sammen. Vi har ingen barn, men tenker jo en gang i fremtiden, så en hund som er glad i barn er jo en pluss. Jeg tror på at det meste har med opplæring og trening fra liten av, mer enn rase, men jeg er ingen ekspert. Vi vurderer hvert fall å skaffe oss en valp og ikke en voksen hund. Er det noen som har noen råd, ideer eller erfaring og dele, så sette jeg pris på det :) 

Endret av VeroE
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan anbefale denne tråden. Ikke så lang, men det blir listet opp en rekke fordeler og ulemper.

Jeg vokste opp i et flerhundehold, men har selv kun hatt én i voksen alder. Var egentlig lenge bestemt på at jeg definitivt skulle ha to hunder. Grunnet ymse logistikk landet vi på å (sannsynligvis) avvente noen år før vi går til anskaffelse av nummer to. Men det er aller mest med tanke på jobb og "sånt". Som barn virket det utrolig kjekt og enkelt å ha to hunder :P

Endret av Nimbus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp gått fra å ha en til å ha to hunder og kan jo dele mine erfaringer :)

Det har gått fint, men merker jeg gleder meg til valpen vokser opp litt. Det har tidvis vært ganske slitsomt i valpetiden (men det er jo sånn det er å ha valp). Vår valp har giret seg opp av den voksne og vil ikke la den er være i fred. Så vi har måttet skjerme henne en del fra valpen, for valpen ikke respekterer at hun sier i fra. Likevel føler jeg at han får mye bra fra den voksne og den voksne har nok hjulpet meg litt med å oppdra han.

Det er jo en del logistikk som må gå opp når man har en liten valp, med tanke på turer og hjemmealene trening. Vår voksne hund er kreftsyk og for meg er det viktig at valpen klarer seg alene uten henne også, for plutselig en dag er hun her ikke mer. Derfor har vi øvd mye på både å være alene sammen og helt alene. Valpen kan jo heller ikke gå like lange turer som den voksne, så i starten var det litt styrete når jeg var alene med hundene og valpen var for liten til å være alene. Da ble valpen bært i ryggsekk på tur. Også er det jo verdt å tenke på at det blir dobbelt så mye utgifter, de tar dobbelt så mye plass i bilen og at det er vanskeligere å finne pass til to hunder enn en :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på. Har man to velloppdratte og lydige hunder så er det strengt tatt ikke så annerledes enn å ha 1 enkel hund. Med unntak av at det går litt mer mat, dyrere på kennel, ekstra plass i bil osv. Kan være mer motvilje til å ha med hundene på besøk til andre.

Er det noen problemer så kan det fort virke som mer enn en hund ekstra med 2. Ikke bare om den ene gjør noe,men det er fort gjort at den andre også hiver seg på å kaver seg opp og gjør ting dem kanskje ikke ville gjort alene.

Er det fortrinnsvis tur som gjelder hos dere eller finnes det noe ønske om å trene noe hundesport? Preferanser ifht om hunden er enkel å ha løs eller ikke, pelstype? Pelsstell? Omgjengelig med andre hunder? Er det mest tur eller ønsker dere en hund som er god til å trekke? Eller løpe langt? I trekk eller på joggeturer feks. 

Ellers vil jeg jo si at dere som aktive friluftsmennesker kan velge under meste så det koker vell ned til hva dere ønsker i hunden, litt mer spesifikt enn at den kan henge på dere ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :) Ja ser at det er en del andre ting å tenke på også. Utgiftene har jeg tenkt på, for det blir jo så klart dyrere. Ellers blir det å tenke på litt mer spesifikt hva vi ønsker som Malamuten skriver :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Vi hat en tispe på 5 år og en hannhund på 2 år. 

Jeg syns den aller største fordelen med å ha to hunder er iallefall at våre to har enormt stor glede av hverandre. Det overgår ulempene for vår del. Og, hvis jeg har det veldig travelt noen dager og turene blir kortere enn de burde, så er det godt at hundene sliter ut hverandre litt med lek og morro på tur. 

De største ulempene jeg har merket meg har vært at jeg syns det er vanskelig å få trent (lydighet, spor etc)med begge så mye som jeg gjorde når jeg bare hadde én hund- det tar jo dobbelt så lang tid :P i tillegg er det mye vanskeligere å få pass. 

Som nevnt over så smitter de fort hverandre når det dukker opp uvaner. Våre er snare på å sette igang hverandre med bjeffing når det banker på o.l.

Ps: vi kan jo takke oss selv som valgte en av hvert kjønn; løpetiden er ganske masete med to i hus :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt fantastisk å ha 2 hunder.

Ulempene for min del blir at det er så stor aldersforskjell. Eldste er 15 og yngste er 2. Var et ******* i valpetida, å forsøke å skjerme den eldste fra den rabiate lille valpen, og jeg måtte passe på så gamlemor ikke fløy på valpen, hun kunne være ganske dust noen ganger og bli sint for ingenting. Det smalt noen få ganger, hvor eldste klikket på den lille av nærmest ingenting, hvor den lille hylte og hylte av redsel, og jeg trodde valpen var helt ødelagt av opplevelsen. Men ettersom valpetida roet seg, har det gått helt fantastisk fint sammen med dem. Var vel da valpen ble 5-6 mnd begynte ting å bli lettere. Valpen begynte å respektere den gamle, og den gamle fikk høyere toleranse. Den eldste har blitt SÅ snill, mye snillere enn hun var. Før hadde hun et ganske anstrengt forhold til andre hunder, spesielt viltre unghunder, men nå skal det en del til før hun blir sur, og når hun da blir det har hun god grunn. Hun tåler at den unge blir hyper og fyker omkring, det hadde hun ikke gjort for noen år siden. På sin side har den yngste blitt veldig snill og har så og si aldri yppet seg mot den gamle.

Utfordringene ligger mest i at den gamle ikke kan være med på de samme turene, og den yngste krever mer. Det som gjør det mest problematisk er at den game har seprasjonsangst og må være med dersom jeg ikke har pass til henne, som gjør at turene ikke blir så lange som de kanskje burde for den yngste. Jeg ser på dette som en midlertidig situasjon, i og med at den eldste nå har blitt så gammel at hun trolig ikke har så mye tid igjen. Yngste klarer seg godt med mengden mosjon hun får og mye aktivisering på turene selvom ikke alle er så lange.

Når gamlemor ikke er mer, kommer jeg nok til å begynne å planlegge ny hund. Jeg synes de har mye glede av hverandre selvom gamlemor ikke viser det så godt. Men med to ltit mer jevnaldrene tror jeg de vil ha mye mer glede av hverandre, og det samspillet gleder jeg meg til å se den dagen jeg skaffer ny hund igjen. 

Ellers blir det selvsagt mer hundehår, og det merkes jo. Ellers synes jeg ikke det er spesielt mye mer arbeid. Så hvis man klarer dobbelt utgifter og er klar over at valpetida kanskje blir litt slitsom (det blir den jo egentlig uansett), så viljeg anbefale to hunder. For dere er det kanskje også en forutsetning at den eldste kan oppføre seg og har god lydighet og ikke trekker noe voldsomt i båndet, med to store hunder kan det jo fort bli mye å holde igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.11.2018 at 12:05 AM, JulieJ skrev:

Hei :)

Vi hat en tispe på 5 år og en hannhund på 2 år. 

Jeg syns den aller største fordelen med å ha to hunder er iallefall at våre to har enormt stor glede av hverandre. Det overgår ulempene for vår del. Og, hvis jeg har det veldig travelt noen dager og turene blir kortere enn de burde, så er det godt at hundene sliter ut hverandre litt med lek og morro på tur. 

De største ulempene jeg har merket meg har vært at jeg syns det er vanskelig å få trent (lydighet, spor etc)med begge så mye som jeg gjorde når jeg bare hadde én hund- det tar jo dobbelt så lang tid :P i tillegg er det mye vanskeligere å få pass. 

Som nevnt over så smitter de fort hverandre når det dukker opp uvaner. Våre er snare på å sette igang hverandre med bjeffing når det banker på o.l.

Ps: vi kan jo takke oss selv som valgte en av hvert kjønn; løpetiden er ganske masete med to i hus :P

Det høres ut som dine hunder går godt overrens :) Tror som du sier at hundene vil ha stor glede av hverandre, og kan være sammen når de er alene hjemme. Ja kan bli mye i valpetiden, men det er heldigvis en periode bare :P  Hvordan var det når du først tok med valpen hjem? :) 

Endret av VeroE
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Orca skrev:

Jeg synes det er helt fantastisk å ha 2 hunder.

Ulempene for min del blir at det er så stor aldersforskjell. Eldste er 15 og yngste er 2. Var et ******* i valpetida, å forsøke å skjerme den eldste fra den rabiate lille valpen, og jeg måtte passe på så gamlemor ikke fløy på valpen, hun kunne være ganske dust noen ganger og bli sint for ingenting. Det smalt noen få ganger, hvor eldste klikket på den lille av nærmest ingenting, hvor den lille hylte og hylte av redsel, og jeg trodde valpen var helt ødelagt av opplevelsen. Men ettersom valpetida roet seg, har det gått helt fantastisk fint sammen med dem. Var vel da valpen ble 5-6 mnd begynte ting å bli lettere. Valpen begynte å respektere den gamle, og den gamle fikk høyere toleranse. Den eldste har blitt SÅ snill, mye snillere enn hun var. Før hadde hun et ganske anstrengt forhold til andre hunder, spesielt viltre unghunder, men nå skal det en del til før hun blir sur, og når hun da blir det har hun god grunn. Hun tåler at den unge blir hyper og fyker omkring, det hadde hun ikke gjort for noen år siden. På sin side har den yngste blitt veldig snill og har så og si aldri yppet seg mot den gamle.

Utfordringene ligger mest i at den gamle ikke kan være med på de samme turene, og den yngste krever mer. Det som gjør det mest problematisk er at den game har seprasjonsangst og må være med dersom jeg ikke har pass til henne, som gjør at turene ikke blir så lange som de kanskje burde for den yngste. Jeg ser på dette som en midlertidig situasjon, i og med at den eldste nå har blitt så gammel at hun trolig ikke har så mye tid igjen. Yngste klarer seg godt med mengden mosjon hun får og mye aktivisering på turene selvom ikke alle er så lange.

Når gamlemor ikke er mer, kommer jeg nok til å begynne å planlegge ny hund. Jeg synes de har mye glede av hverandre selvom gamlemor ikke viser det så godt. Men med to ltit mer jevnaldrene tror jeg de vil ha mye mer glede av hverandre, og det samspillet gleder jeg meg til å se den dagen jeg skaffer ny hund igjen. 

Ellers blir det selvsagt mer hundehår, og det merkes jo. Ellers synes jeg ikke det er spesielt mye mer arbeid. Så hvis man klarer dobbelt utgifter og er klar over at valpetida kanskje blir litt slitsom (det blir den jo egentlig uansett), så viljeg anbefale to hunder. For dere er det kanskje også en forutsetning at den eldste kan oppføre seg og har god lydighet og ikke trekker noe voldsomt i båndet, med to store hunder kan det jo fort bli mye å holde igjen :)

Så fint å høre om din erfaring :) Ja jeg kan se at aldersforskjellen mellom hundene har mye å si, spesielt så mange år imellom :P Var du noen ganger redd for at eldste mann kom til å skade valpen? Hunden vi har er veldig snill og aldri vært aggressiv og går godt overrens med katta, men katten er ikke inne hele tiden. Jeg vet heller ikke hvordan han reagerer hvis vi kommer hjem med en valp, men sånn er det vel for alle hunder. Jeg har vært en del med valpen til kusina mi, og valpen hennes er 4 måneder. Når de først hilste var det mye snusing og litt piping, men så var det som de hadde kjent hverandre hele tiden. Ble mye lek da :P  Han har aldri vist aggressivitet men vet ikke hvis vi kommer hjem med en valp:/ Det blir vel bare en tilvenningfase vil jeg tro.

Ja den lille krever jo mer, men jeg tror hunden min har nok energi for dem begge :P Hunden vår har lært å ikke dra når vi går tur, men han kan glemme seg bort noen ganger, men det er aldri sånn at jeg må holde han igjen. Han kan fint gå fritt også og jeg er ikke redd for at han stikker av. Tror ikke jeg hadde klart 2 hunder som var veldig unge på en gang :P:)  Jeg tror mye har med personlighet og trening enn rase. Føler at mange rasehunder blir satt under ett. Hvis f.eks en schæfer har gjort noe, så blir alle schæfere fæle hunder :( 

 

Endret av VeroE
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en gammel hund plaget med gikt når jeg gjorde den tabben å få meg en ny hund.

Fikk et hel#**#¤ av en valp som aldri kunne ligge stille og eldre hunden måtte skjermes hele tiden, dette varte livet ut for valpen sin del (ble avlivet på grunn av store atferdsproblemer). Jeg opplevde det som veldig slitsomt, de kunne ikke være ilag alene fordi da ble gamlingen herjet med helt til han ikke klarte å stå lenger :( 

De hadde to helt forskjellige tur behov og det var vanskelig å finne tid til å gå to separate turer, ha en fulltids jobb, barn og hjem.. Så for min del var det vesentlig med en så stor aldersforskjell og en veldig rampete valp! 

Begge hundene var over 40 kg så det ble mye penger til mat, stell, dyrelege og utstyr. Mye mer rot i leiligheten også.

Men så hadde jeg i oppveksten to store hunder, en tispe og en hannhund, null problem å ha ilag! Men tenker at det er greit å høre det negative også :)

Jeg har en tispe nå og planlegger en ny hund før hun er for gammel :)

Lykke til! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig alltid hatt to hunder og kan ikke helt se for meg noe annet. Har i en kort periode hatt kun en og det var meget stusselig. Det er 2 år mellom de vi har nå (far og sønn) og det er temmelig hett til tider, det skal sies :lol: De er veldig gode venner, men når begge er stappet med så ernome mengder energi at folk og dyr flest blir slitne av de, da blir det litt mye av og til :lol: Men aldersforskjellen er helt perfekt føler jeg, for de er jo tross alt helt like i energinivå! Vi har hatt 11åring og valp/unghund og det var utrolig slitsomt. Gamlingen ble gradvis tregere på tur, var ikke interessert i lek og var stort sett alltid irritabel mot den yngste.
Jeg har aldri syntes det har vært slitsomt å få valp i hus heller. Enten puttes den i sekk om den blir sliten, eller så får den eldste godta at det blir litt kortere/roligere turer en periode. Hunder er tilpasningsdyktige sånn. Selv min eldste takla å få valp i hus og dermed litt tregere turer når han var to år, vill og gal :D Og de var bestevenner fra dag en, vi var heldig med det!

Negative punkter for min del er:
-Mer bjeffing
-Hvis samboer er borte, så jeg må gå tur med dem alene. Yngste trekker hele turen og eldste vimer rundt til alle kanter. Det blir det slitsomme turer av som regel :lol: 

Utenom de to punktene er det bare kjekt :wub: 
 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ravensburger skrev:

Jeg hadde en gammel hund plaget med gikt når jeg gjorde den tabben å få meg en ny hund.

Fikk et hel#**#¤ av en valp som aldri kunne ligge stille og eldre hunden måtte skjermes hele tiden, dette varte livet ut for valpen sin del (ble avlivet på grunn av store atferdsproblemer). Jeg opplevde det som veldig slitsomt, de kunne ikke være ilag alene fordi da ble gamlingen herjet med helt til han ikke klarte å stå lenger :( 

De hadde to helt forskjellige tur behov og det var vanskelig å finne tid til å gå to separate turer, ha en fulltids jobb, barn og hjem.. Så for min del var det vesentlig med en så stor aldersforskjell og en veldig rampete valp! 

Begge hundene var over 40 kg så det ble mye penger til mat, stell, dyrelege og utstyr. Mye mer rot i leiligheten også.

Men så hadde jeg i oppveksten to store hunder, en tispe og en hannhund, null problem å ha ilag! Men tenker at det er greit å høre det negative også :)

Jeg har en tispe nå og planlegger en ny hund før hun er for gammel :)

Lykke til! 

Off så ille at det ble sånn:/ Ja det er greit å høre det negative også, for man må jo tenke dette når man skaffer seg hund. Jeg tenker at hvis man må ha forskjellige turer og de ikke klarer å leve sammen. Vanskelig å vite på forhånd. Derfor jeg tenker at enkelte raser går mer sammen, men hvis de vokser opp sammen så spiller vel ikke rasen noen rolle. Tror det er greit at hundene ikke er altfor gamle ja, for da orker de mer sammen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fire som er ganske jevne i alder, og det er en del jobb, men også mye kjekt :) Det har gått alt fra minutter til noen dager før det nyeste tilskuddet har blitt akseptert, men det har alltid gått bra. Valpe- og tidlig unghundtid har vært en utfordring, men det er jo sånn som går seg til etter hvert. 

Når jeg tok sistemann i hus, regna jeg med det ville bli en del doble turer, og det holder vi på med enda, men det går igrunnen helt greit. Vi har to whippeter, en dsg(som er sambo sin) og en schäfer, sistnevnte er yngst. Jeg var forberedt på at det ville komme noen utfordringer i forbindelse med jakt, og det har det blitt. Schäferen jakter på whipsene når de løper, så de får ikke gå tur sammen før schäferen er blitt gammel nok til at jeg kan kontrollere henne med lydighet. Vi har ikke kommer helt dit enda. I tillegg regner jeg med at den verste bøllinga vil gi seg når hun blir eldre, så målet er å kunne gå turer med dem sammen når hun blir eldre. 

Klart, velger du raser som er mer like, så er det ikke sikkert at det blir noe problem for deg i det hele tatt. I tillegg vil jeg være tilbøyelig til å mene at sånn som vi har valgt hundeholdet vårt, så er det hakket mer krevende enn om man bare har to. 

Jeg synes det er veldig spennende å se på dynamikken mellom hundene her. Vi har to som er veldig knyttet til hverandre, sover sammen, vasker på hverandre og leker sammen (whippeten), en som er litt 5. hjulet på vogna (dsg'en) og en som bare er dust og som har skjønt at hun er overlegen i størrelse (schäferen), men hun hører etter om whipsene snakker i litt større bokstaver. Inntil hun er eldre holdes hun avsperret med grind fra de andre voksne, fordi hun er dust (alle er sammen med oss, men de har ikke tilgang til hverandre).

Jeg synes det fungerer greit, vi visste hva vi gikk til mtp utfordringer, men det er kanskje ikke for alle :) Uansett kommer jeg aldri til å kun ha en hund igjen. Noe som vel blir ganske umulig i framtiden, da både jeg og sambo er aktive med hund og ønsker hver sin :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så må en også tenke familie, det er jo lettere sagt enn gjort når en har 2 hunder som kanskje ikke går ilag og så skal du ha en barnevogn i mellom, eller når du kanskje vil prioritere tiden med barnet men du må gå to forskjellige turer med hundene. Det er enkelte hundeting jeg har gått glipp av fordi jeg ønsker å prioritere barnet mitt fremfor hundene. Men før jeg fikk barn så var livet HUND HUND HUND! Jeg passet alle hundene i familien og livet mitt var tilpasset etter behovene til min beste venn. Så mye (ALT!) har endret seg etter at barn kom inne i bildet. 

Men så har jeg veldig mange venninner som har fått barn men likevel klarer å stille opp på alle prøver og gå lange turer med alle sine hunder og leve "hundelivet". Det har vel litt med prioritering, ikke at jeg skal henge noen ut men sånn har min opplevelse av det hele vært :)

Men så klart noen får det til å gå, for noen er det så klart en livsstil :)

Tror nok at hvis man har to like hunder som går i lag så må det være det beste : )

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg angrer absolutt ikke på å ha skaffet meg hund nummer to. Skal innrømme at jeg var litt redd for at hun eldste skulle føle seg tilsidesatt når det plutselig skulle bo en til sammen med oss, men det har gått helt supert. Det er dog viktig at de får "alenetid" med meg innimellom, det ser jeg at begge to setter pris på. Ellers så trives de godt i hverandres selskap, de leker og herjer som tullinger når de har mulighet:wub:  Nå er jo Akira valpen til Mira, så mulig det er grunnen til at det har gått SÅ smertefritt.. Ikke er det så stor aldersforskjell på mine to heller. Kostnadene ved å ha en kontra to er selvfølgelig merkbar, men helt klart verdt det!

 

 

FB_IMG_1541200248266.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Sprettballen skrev:

Vi har fire som er ganske jevne i alder, og det er en del jobb, men også mye kjekt :) Det har gått alt fra minutter til noen dager før det nyeste tilskuddet har blitt akseptert, men det har alltid gått bra. Valpe- og tidlig unghundtid har vært en utfordring, men det er jo sånn som går seg til etter hvert. 

Når jeg tok sistemann i hus, regna jeg med det ville bli en del doble turer, og det holder vi på med enda, men det går igrunnen helt greit. Vi har to whippeter, en dsg(som er sambo sin) og en schäfer, sistnevnte er yngst. Jeg var forberedt på at det ville komme noen utfordringer i forbindelse med jakt, og det har det blitt. Schäferen jakter på whipsene når de løper, så de får ikke gå tur sammen før schäferen er blitt gammel nok til at jeg kan kontrollere henne med lydighet. Vi har ikke kommer helt dit enda. I tillegg regner jeg med at den verste bøllinga vil gi seg når hun blir eldre, så målet er å kunne gå turer med dem sammen når hun blir eldre. 

Klart, velger du raser som er mer like, så er det ikke sikkert at det blir noe problem for deg i det hele tatt. I tillegg vil jeg være tilbøyelig til å mene at sånn som vi har valgt hundeholdet vårt, så er det hakket mer krevende enn om man bare har to. 

Jeg synes det er veldig spennende å se på dynamikken mellom hundene her. Vi har to som er veldig knyttet til hverandre, sover sammen, vasker på hverandre og leker sammen (whippeten), en som er litt 5. hjulet på vogna (dsg'en) og en som bare er dust og som har skjønt at hun er overlegen i størrelse (schäferen), men hun hører etter om whipsene snakker i litt større bokstaver. Inntil hun er eldre holdes hun avsperret med grind fra de andre voksne, fordi hun er dust (alle er sammen med oss, men de har ikke tilgang til hverandre).

Jeg synes det fungerer greit, vi visste hva vi gikk til mtp utfordringer, men det er kanskje ikke for alle :) Uansett kommer jeg aldri til å kun ha en hund igjen. Noe som vel blir ganske umulig i framtiden, da både jeg og sambo er aktive med hund og ønsker hver sin :) 

Det er så kost med dyr og spesielt hunder :) Det virker som du har kontroll og du har 4! :P Kanskje vi blir bitt av basillen etter å ha fått en hund til. Aldri hatt hund før jeg ble gift, men det er det beste jeg har gjort. Kan ikke tenke meg å ikke ha hund igjen :) Det virker som man må se dynamikken på hundene og handle deretter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Fjellhammer skrev:

Jeg angrer absolutt ikke på å ha skaffet meg hund nummer to. Skal innrømme at jeg var litt redd for at hun eldste skulle føle seg tilsidesatt når det plutselig skulle bo en til sammen med oss, men det har gått helt supert. Det er dog viktig at de får "alenetid" med meg innimellom, det ser jeg at begge to setter pris på. Ellers så trives de godt i hverandres selskap, de leker og herjer som tullinger når de har mulighet:wub:  Nå er jo Akira valpen til Mira, så mulig det er grunnen til at det har gått SÅ smertefritt.. Ikke er det så stor aldersforskjell på mine to heller. Kostnadene ved å ha en kontra to er selvfølgelig merkbar, men helt klart verdt det!

 

 

FB_IMG_1541200248266.jpg

Så fine hunder du har:D Ja jeg tror alene tid med oss vil være bra, da de får mye oppmerksomhet hver for seg. Det er jo viktig også at man ikke glemmer den hunden man har når en valp kommer i hus. Det jeg tenker på er at Raio (hunden vår :P ) er snart 7 år og vært den eneste hunden i huset i lang tid. Jeg kan tenke meg at det blir rart for han, men tror at han vil tilpasse seg til valpen etter hvert, men kan ikke vite det med sikkerhet :P Når katta er inne så respekterer han katta, men er veldig på oss når vi koser med katten. Vet ikke om det kan sammenlignes med en valp men. Han elsker jo lek og oppmerksomhet, så med en hund til vil de kunne ha det med hverandre hele tiden :P  Hvordan var det i begynnelsen når dere fikk en til? Mye ødeleggelse? :P Tenker at vi jobber og det at de må være alene sammen i en del timer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...