Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærer sier opp jobben etter netthets


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg tviler ikke på at dette er et reelt problem ihvertfall, netthets har jo blitt etternavnet til de fleste Facebook-grupper. Folk glemmer at det er ekte mennesker som får kritikken som blir delt ut.

Det er også høy selvmordsrate på veterinærer, hvor netthets har en stor skyld i.

Endret av Cams
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig ikke bra... Veterinærer er bare mennesker de også..  Det er jo et tøft yrke rent faglig sett, men kanskje skulle veterinærstudentene blitt lært bedre opp i hvordan håndtere EIERENE av dyra. Nei, jeg synes ikke det er greit at de utsettes for trusler og netthets bare for å understreke det. Veterinærer er jo bare folk som sagt, og ikke alle er like flinke i kundebehandling.  Det kan fort bli veldig sterkt for enkelte dyreeiere, som da tyr til nettet for å få ut sitt sy. De er jo også bare folk... 

Jeg har et par episoder jeg også, men de har jeg holdt for meg selv. 

Endret av Meg
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også mitt å si om et par veterinærer, men holder meg til å gi faktaopplysninger når det spørres om anbefalinger... Om man snakker om alvorlig feilbehandling så finnes det instanser for å rapportere det.

Jeg ble veldig overrasket over artikkelen, for jeg har aldri hørt noe om det før. Javisst er det et par som har fått gjennomgå i spørsmål om anbefalinger, men igjen direkte på konkret tilfelle, og lite om potensielle reaksjoner om henging eller skyting av veterinærene.

@Cams hvor har du dette med høy selvmordsrate fra? I Norge?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Jeg har også mitt å si om et par veterinærer, men holder meg til å gi faktaopplysninger når det spørres om anbefalinger... Om man snakker om alvorlig feilbehandling så finnes det instanser for å rapportere det.

Jeg ble veldig overrasket over artikkelen, for jeg har aldri hørt noe om det før. Javisst er det et par som har fått gjennomgå i spørsmål om anbefalinger, men igjen direkte på konkret tilfelle, og lite om potensielle reaksjoner om henging eller skyting av veterinærene.

@Cams hvor har du dette med høy selvmordsrate fra? I Norge?

ikke meg du spurte, men det er et tema ja

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4266064/

 

og i nyeste veterinær tidskrift er tema psykisk helse hos veterinærer. Skumle greier dette her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

 

@Cams hvor har du dette med høy selvmordsrate fra? I Norge?

Det å være veterinær er en veldig tøff jobb, og når man som utgangspunkt kommer inn i yrke fordi man er så glad i dyr og til gjengjeld opplever mye deprimerende og triste situasjoner, tildels ofte daglig, så gjør det til at veterinærer har dobbelt så høy selvmordsstatistikk enn alt annet helsepersonell. Netthets gjør det neppe bedre på toppen av dette. Skal jeg snakke fra et personlig perspektiv så vet jeg hva netthets kan gjøre med folk, og dersom man ikke er mentalt forberedt på det og vet hvordan deale med slike situasjoner så forstår jeg godt at det kan gjøre folk deprimert og i ekstreme tilfeller suicidale. 

Her er litt fra en studie gjort i Canada:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4266064/

"Suicide 19% of the respondents (n = 135) have seriously thought about suicide and 9% previously attempted suicide. Of those who have seriously thought about suicide, 55% consulted a specialist, 49% still feel they are at risk to repeat."

https://www.avma.org/News/JAVMANews/Pages/150401d.aspx

"from the CDC.

The survey results, based on answers from more than 10,000 practicing veterinarians—most (69 percent) of whom are in small animal practice—revealed the following:

  • 6.8 percent of males and 10.9 percent of females in the profession have serious psychological distress compared with 3.5 percent and 4.4 percent of U.S. male and female adults.
  • 24.5 percent of males and 36.7 percent of females in veterinary medicine have experienced depressive episodes since veterinary school, which is about 1 1/2 times the prevalence in U.S. adults overall throughout their lifetime.
  • 14.4 percent of males and 19.1 percent of females who are veterinarians have considered suicide since graduation. This is three times the U.S. national mean.
  • 1.1 percent of males and 1.4 percent of females in the veterinary profession have attempted suicide since veterinary school."
Endret av Cams
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke overrasket. Jeg har sett hva folk greier å lesse av seg når de er missfornøyd med behandlingen de har fått hos veterinær. Jeg har flere ganger lest om folk som blant annet har blitt anbefalt å avlive hunden pga. sykdom (kreft f.eks.), der de ved å få en second opinion har fått et helt annet svar og en helt annen diagnose. Jeg forstår at folk blir frustrerte og sinte når sånt skjer. Jeg har selv fått feilbehandlet en hund hos veterinær, ikke like alvorlig, men konsekvensen var at jeg holdt hunden borte fra andre hunder og med minimalt med aktivitet etter anbefaling fra veterinæren i 3 måneder, når det viste seg at en liten pille ville gjøre hunden frisk. 

Jeg endte med å bytte veterinærkontor etter dette. Jeg har så klart ikke hetset veterinæren verken på nett eller ellers, men jeg kan på en måte forstå at folk tyr til dette i frustrasjon. På den andre siden så er det IKKE greit å legge navn og arbeidssted når man lufter tanker i frustrasjon. Vi må huske på at veterinærer også er mennesker og at de kan gjøre feil, på lik linje med alle oss andre. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...