Gå til innhold
Hundesonen.no

Uinteressert valp


Mariann
 Share

Recommended Posts

Hei.

Vi har skaffet oss ny valp. Vi har hatt hund før, men vi føler likevel at lynnet på denne hunden er noe helt annet. Og jeg har glemt mye av valpetiden.

Hvor mye kan jeg forvente av en valp på 9 uker? Den er helt uinteressert når vi prater til den, bryr seg ikke så mye. Den reagerer på lyder, ser at den bevger ørene, men begynner jo å lure på om hun er hørselshemmey. Den vi hadde før var stort sett alltid klar til å leke, være med og søkte aktivt kontakt - mens denne her bare lever i sin egen lille boble og ikke er så veldig interessert i å høre på kommandoer og det virker nesten som om den ikke gidder å registrere det engang. Siden jeg har tenkt til å bruke den til div hundesport, så håpet jeg jo den skulle være LITT interessert så jeg hadde noe å jobbe med. Mulig det bare er jeg som er dum på dette med valp, tenker for mye og er  «redd» for å ha valgt feil valp. Håper noen kan hjelpe meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags rase er det, og hvor lenge har dere hatt valpen? 

Som regel vil en liten valp reagere på høye, lyse lyder om man roper på den. Den har jo ikke lært noen ting enda, så det er ikke så rart at den ikke bryr seg så mye når den ikke vet hva noe betyr. Er den interessert i å leke eller godbiter?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Hva slags rase er det, og hvor lenge har dere hatt valpen? 

Som regel vil en liten valp reagere på høye, lyse lyder om man roper på den. Den har jo ikke lært noen ting enda, så det er ikke så rart at den ikke bryr seg så mye når den ikke vet hva noe betyr. Er den interessert i å leke eller godbiter?

Puddel. 

Den reagerer på lyder, tror mer den er rammet av selektiv hørsel. Hatt den i litt over ei uke. Har forsøkt å trene litt, men den er ikke så interessert i å gjøre noe særlig for godbitene, og interessen dens pirres ikke så veldig. Den mister utrolig fort interessen, og går heller å gjør noe annet. Den leker gjerne, og har forsøkt å bruke dette som premie istedet for godtbit også men den bryr seg ikke nevneverdig om det heller når den må jobbe for det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er forskjellige. Da vi fikk valp nummer to, en ridgeback, så ble jeg veldig overrasket over hvor selvstendig og lite interessert i oss han var. Nå er jo rr en ganske selvstendig rase som ikke alltid er like enkel å trene, jeg antar at du har en litt mer lydhør rase siden du har planer om hundesport. Men likevel er det forskjell på individer.

Her må du bare bruke det du har, bruk for eksempel maten til å jobbe med kontakt og øvelser, og ikke bare gi den i matskål. Da er valpen avhengig av å samarbeide med deg for å få mat. Og test ut ulike leker og godbiter, som foreslått over.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mariann skrev:

Puddel. 

Den reagerer på lyder, tror mer den er rammet av selektiv hørsel. Hatt den i litt over ei uke. Har forsøkt å trene litt, men den er ikke så interessert i å gjøre noe særlig for godbitene, og interessen dens pirres ikke så veldig. Den mister utrolig fort interessen, og går heller å gjør noe annet. Den leker gjerne, og har forsøkt å bruke dette som premie istedet for godtbit også men den bryr seg ikke nevneverdig om det heller når den må jobbe for det. 

Hvor lenge trener du da, og hva forventer du av valpen før du gir den belønning? En valp på 9 uker har ca. null konsentrasjon. To-tre repetisjoner med raske belønninger og mye engasjement og ros fra din side er nok før man tar en pause. 

Ang. lek, så ville jeg jobbet opp denne separat før jeg brukte den som belønning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Hvor lenge trener du da, og hva forventer du av valpen før du gir den belønning? En valp på 9 uker har ca. null konsentrasjon. To-tre repetisjoner med raske belønninger og mye engasjement og ros fra din side er nok før man tar en pause. 

Ang. lek, så ville jeg jobbet opp denne separat før jeg brukte den som belønning. 

Det er nok bare jeg som er for vant til en hund på helt motsatt side av skalaen. Jeg trener bare kort, maks 4-5 repetisjoner. Og ikke så mye forskjellig. Jobber med innkalling, og belønner med en gang den retter fokus mot meg så forventer ikke så mye. 

Skal forsøke å bruke matsituasjonen mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, simira skrev:

Alle hunder er forskjellige. Da vi fikk valp nummer to, en ridgeback, så ble jeg veldig overrasket over hvor selvstendig og lite interessert i oss han var. Nå er jo rr en ganske selvstendig rase som ikke alltid er like enkel å trene, jeg antar at du har en litt mer lydhør rase siden du har planer om hundesport. Men likevel er det forskjell på individer.

Her må du bare bruke det du har, bruk for eksempel maten til å jobbe med kontakt og øvelser, og ikke bare gi den i matskål. Da er valpen avhengig av å samarbeide med deg for å få mat. Og test ut ulike leker og godbiter, som foreslått over.

Hvordan fikk du den interessert? Eller er den sånn ennå? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mariann said:

Hvordan fikk du den interessert? Eller er den sånn ennå? 

 

Han var veldig krevende å trene veldig lenge. Det hjalp oss en del da han ble kastrert (4 år gammel, av helsemessige årsaker) og ble matgal, så nå er det enklere.

Det vi blant annet brukte var å begrense mulighetene hans, rett og slett. Ha ham i kort bånd under trening, og ikke tillate snusing eller noe annet enn fokus på oss. Korte økter, høy belønning. Han responderte faktisk bedre på ros og stemme enn noe annet. Og lav terskel. Tidvis kunne vi også belønne med snusing, men det var ganske lite effektivt. Han kunne responere på godbitjakt (å holde godbiten å hånda og gjøre den vanskelig tilgjengelig), men bare veldig kort, og dermed tilsvarende korte og få økter. Den dag i dag er det veldig begrenset hvor lenge han gidder å jobbe om gangen, og hvor krevende øvelser vi kan jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hunder som er vanskelige å motivere til trening, så er det viktig med enkle krav, lysbetont trening(mye ros) og å gjøre litt ut av belønningen. Synes hunden mat i utgangspunktet er litt kjedelig, kan du gjøre det kjekkere ved at du leker med maten. Kast godbitene langs gulvet slik at valpen må jakte på godbitene, belønn gjerne med flere godbiter etterhverandre. Ha godbitene i hånda og la valpen får jage etter de etc. Bruk gjerne godbiter av god kvalitet, som pølser, ost, karbonader, kylling etc. og hold øktene korte. Ikke trent rett etter mat, men tren når den er sulten. Når dere er ute på tur bør du også belønne alt hunden gjør som du synes er bra. Ta kontakt, komme innom når den er løs osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudler er vel ikke kjent for matlyst så det kan hende du må eksperimentere litt for å finne noe den virkelig liker og har lyst på :)  Hva er det slags rase du har hatt før? Er stor forskjell på hvordan de ulike rasene er, men det er ikke uvanlig at små valper har litt selektiv hørsel ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, roxie88 skrev:

Pudler er vel ikke kjent for matlyst så det kan hende du må eksperimentere litt for å finne noe den virkelig liker og har lyst på :)  Hva er det slags rase du har hatt før? Er stor forskjell på hvordan de ulike rasene er, men det er ikke uvanlig at små valper har litt selektiv hørsel ;) 

Det er ikke min oppfatning av puddelen. Hører om en del som er kresne på mat, men ingen av de jeg kjenner er det, inkludert mine to. Matvrak er en bedre beskrivelse ;-) Veldig lett å belønne med både mat og lek.  Men uavhengig av rase, så er det jo lurt å teste ut forskjellige godsaker for å se om du finner ut noe interessant nok verdt å jobbe for. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...