Gå til innhold
Hundesonen.no

Robuste og nervesterke raser


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Det er klart at faktorer relatert til eier kan gjøre at den genetiske pakka hunden ble født med utad forsterkes eller dempes. Særlig med «småplukk» som mild grader av diverse.

Når jeg tenker på en hund med god mentalitet, tenker jeg likevel på en hund som den normale hundeeiere med litt engasjement kan ha et hyggelig hundehold med. Jeg tenker ikke på drifter eller på rasens væremåte (en belger skal være annerledes enn en vorsteh), men mer på de egenskapene som gjør at hunder fungerer i samfunnet: sosialt trygg, god avreagering og ingen hemmende redsler.

On 6.10.2018 at 1:08 AM, Malamuten said:

For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Helt enig i at den milde graden av usikkerhet raskt kan blusse opp til noe mer alvorlig i neste generasjon. Men jeg lurer på hva du regner som god mentalitet? For å fortsette å bruke dvergpinscher som et eksempel, det er vel liten tvil om at det er en rase med ganske mye større utfordringer på det mentale enn labrador? Jeg møter sjeldent miljøberørte og usikre labradorer f.eks.

Da jeg vokste opp kjente jeg til flere hunder som ikke «var helt gode» enn det jeg gjør i dag. På den tiden snakket man da gjerne om aggresjon, mens i dagens samfunn synes jeg det er mye mer fokus på nervøsitet. Kanskje var bikkjene generelt like skrale i huet på den tiden, men de levde et mer skjermet liv enn det mange hunder gjør i dag? Det tenker jeg også kan være en faktor i avl, at oppdretter bor skjermet til og sånn sett ikke vet hvordan hundene takler et mer urbant nabolag.
 

1 hour ago, Pasadena said:

Brukshundklubben i Sverige har statistikk over MH for mange raser og de diagrammene er interessante å sammenligne, men de sier ikke noe om hundetoleranse, selvsagt. http://www.brukshundklubben.se/mentalitet/mentalbeskrivning-mh/mental-status-per-hundras/

Interessant. Jeg ser at mitt inntrykk stemmer greit mtp. redsel hos diverse raser. Dessverre er det få jaktraser som er testet i samme antall som brukshundene og da blir det et usikkerhetsmoment der, men for å illustrere forskjellen innen to raser som er gjennomgående testet:
Aussie
vs. Labbe

Endret av Tyttebæra
Skrivefeil.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Pasadena skrev:

Brukshundklubben i Sverige har statistikk over MH for mange raser og de diagrammene er interessante å sammenligne, men de sier ikke noe om hundetoleranse, selvsagt. http://www.brukshundklubben.se/mentalitet/mentalbeskrivning-mh/mental-status-per-hundras/

Veldig interessant å se og sammenligne. Det hadde nok vært en grei start dersom flere raser ble testet med MH så man har en liten pekepinn på hva man kan få. Det står jo dårlig til på redsler og lydberørthet hos mange selskapshunder blant annet, noe som kan gi store konsekvenser i hverdagen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
On 10/5/2018 at 4:38 PM, Woola said:

Jeg synes vel Labrador er ganske nervesterk og har lite diller. 

Takker for svar jeg fikk her. Drar opp denne tråden litt igjen, hadde vært fint med enda flere synspunkter her.

Er enig i det med labrador, de labradorene jeg kjenner har ikke noe spesielt diller eller redsler, annet enn at jeg vet om hanner som har svært høy kjønnsdrift (vet ikke om det er noe som generelt er mer utbredt blant enkelte raser, eller om det bare kan virke slik?). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/8/2018 at 12:38 PM, Djervekvinnen skrev:

Har også inntrykk av at flere husky typer kan være bra. Kjenner ikke til sibirsk, men alaskan har jeg sett mange bra, men også noen som har vært litt pinglete. Men som nevnt så kan man finne gode individer i alle raser.

Vi har SH, og det er ingenting som vipper henne av pinnen. Hun er ikke direkte tøff, men har et veldig kaldt og rasjonelt hode. Har inntrykket av at rasen generelt er sånn.

Har også sett mye pinglete AH. F.eks på Femundløpet hvor store deler av AH-spannene virkelig krøket seg ved vetsjekk. Jeg opplever dem litt sånn "unnskyld at jeg er til", men ikke panisk eller aggressive - de bare "smelter sammen" på en måte. Var å hilste på et AH-kull som vi vurderte valp fra, men det ble uaktuelt da valpene var livredde, så ble det SH til slutt. 

Når det gjelder tøff hunderase, så tenker jeg med en gang på dachsen. Beinharde hunder som tåler utrolig mye og som har mye mot. Er det noe de ikke synes helt om, så har jeg inntrykk av at de gjerne reagerer med mot. Har egentlig jevnt over inntrykk av at drivende hunder + fuglehunder er stødige og trivelige hunder, men som nevnt tidligere i tråden så må man nok være nøye med oppdretter uansett hvilken hund man vil ha. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Dachslys said:

Når det gjelder tøff hunderase, så tenker jeg med en gang på dachsen. Beinharde hunder som tåler utrolig mye og som har mye mot. 

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

Er enig i det. Tror vi snakker om to forskjellige ting. Jeg ville aldri beskrive dachsen som en stabil hund, tvert i mot, det er mye dårlig mentalitet på rasen. Jeg opplever dacshen som uhyre tøff, men det er på godt og vondt, og jeg har både hørt om, møtt og selv eid dachs som ikke var mentalt stabil. 

Og når jeg sier at jeg opplever drivende hunder + fuglehunder som stabile og trivelige, så er det slettes ikke dachsen som står høyest på lista der, nei. Men tøffe er de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Wilhelmina said:

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

 

11 hours ago, Dachslys said:

Er enig i det. Tror vi snakker om to forskjellige ting. Jeg ville aldri beskrive dachsen som en stabil hund, tvert i mot, det er mye dårlig mentalitet på rasen. Jeg opplever dacshen som uhyre tøff, men det er på godt og vondt, og jeg har både hørt om, møtt og selv eid dachs som ikke var mentalt stabil. 

Og når jeg sier at jeg opplever drivende hunder + fuglehunder som stabile og trivelige, så er det slettes ikke dachsen som står høyest på lista der, nei. Men tøffe er de. 

Der opplever jeg at det er forskjell på variantene. Jeg synes/hører om flere langhårede, som brukes mer som selskapshunder, som er nervøse og ustabile. Ikke tøffe heller. Men jeg tror ikke jeg har møtt ustabile/ustødige standard eller strihårede dachser. Det betyr såklart ikke at de ikke finnes, noe annet ville vært unormalt, men inntrykket mitt er at de fortsatt avles en god del mot jaktbruk og der er det viktig å beholde de egenskapene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende innlegg her. Jeg går mot strømmen, og synes jeg ser veldig mange labradorer, golden og dachs som har dårlig mentalitet. Redde for underlag, redde for lyder, redde for vann osv.  Jeg har også møtt strihåret vorsther som er redd for skudd, og det er et økende problem. Irsk settere har jo ofte geleryggrad. Møtt en del alaska huskey med diller også. Små hunder synes jeg er redd for alt. Også møtt terrier feks MT og SCWT som er pinglete. Og siden de popper opp overalt- staffene har fått en del diller synes jeg..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...