Gå til innhold
Hundesonen.no

Robuste og nervesterke raser


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Det er klart at faktorer relatert til eier kan gjøre at den genetiske pakka hunden ble født med utad forsterkes eller dempes. Særlig med «småplukk» som mild grader av diverse.

Når jeg tenker på en hund med god mentalitet, tenker jeg likevel på en hund som den normale hundeeiere med litt engasjement kan ha et hyggelig hundehold med. Jeg tenker ikke på drifter eller på rasens væremåte (en belger skal være annerledes enn en vorsteh), men mer på de egenskapene som gjør at hunder fungerer i samfunnet: sosialt trygg, god avreagering og ingen hemmende redsler.

On 6.10.2018 at 1:08 AM, Malamuten said:

For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Helt enig i at den milde graden av usikkerhet raskt kan blusse opp til noe mer alvorlig i neste generasjon. Men jeg lurer på hva du regner som god mentalitet? For å fortsette å bruke dvergpinscher som et eksempel, det er vel liten tvil om at det er en rase med ganske mye større utfordringer på det mentale enn labrador? Jeg møter sjeldent miljøberørte og usikre labradorer f.eks.

Da jeg vokste opp kjente jeg til flere hunder som ikke «var helt gode» enn det jeg gjør i dag. På den tiden snakket man da gjerne om aggresjon, mens i dagens samfunn synes jeg det er mye mer fokus på nervøsitet. Kanskje var bikkjene generelt like skrale i huet på den tiden, men de levde et mer skjermet liv enn det mange hunder gjør i dag? Det tenker jeg også kan være en faktor i avl, at oppdretter bor skjermet til og sånn sett ikke vet hvordan hundene takler et mer urbant nabolag.
 

1 hour ago, Pasadena said:

Brukshundklubben i Sverige har statistikk over MH for mange raser og de diagrammene er interessante å sammenligne, men de sier ikke noe om hundetoleranse, selvsagt. http://www.brukshundklubben.se/mentalitet/mentalbeskrivning-mh/mental-status-per-hundras/

Interessant. Jeg ser at mitt inntrykk stemmer greit mtp. redsel hos diverse raser. Dessverre er det få jaktraser som er testet i samme antall som brukshundene og da blir det et usikkerhetsmoment der, men for å illustrere forskjellen innen to raser som er gjennomgående testet:
Aussie
vs. Labbe

Endret av Tyttebæra
Skrivefeil.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Pasadena skrev:

Brukshundklubben i Sverige har statistikk over MH for mange raser og de diagrammene er interessante å sammenligne, men de sier ikke noe om hundetoleranse, selvsagt. http://www.brukshundklubben.se/mentalitet/mentalbeskrivning-mh/mental-status-per-hundras/

Veldig interessant å se og sammenligne. Det hadde nok vært en grei start dersom flere raser ble testet med MH så man har en liten pekepinn på hva man kan få. Det står jo dårlig til på redsler og lydberørthet hos mange selskapshunder blant annet, noe som kan gi store konsekvenser i hverdagen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
On 10/5/2018 at 4:38 PM, Woola said:

Jeg synes vel Labrador er ganske nervesterk og har lite diller. 

Takker for svar jeg fikk her. Drar opp denne tråden litt igjen, hadde vært fint med enda flere synspunkter her.

Er enig i det med labrador, de labradorene jeg kjenner har ikke noe spesielt diller eller redsler, annet enn at jeg vet om hanner som har svært høy kjønnsdrift (vet ikke om det er noe som generelt er mer utbredt blant enkelte raser, eller om det bare kan virke slik?). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/8/2018 at 12:38 PM, Djervekvinnen skrev:

Har også inntrykk av at flere husky typer kan være bra. Kjenner ikke til sibirsk, men alaskan har jeg sett mange bra, men også noen som har vært litt pinglete. Men som nevnt så kan man finne gode individer i alle raser.

Vi har SH, og det er ingenting som vipper henne av pinnen. Hun er ikke direkte tøff, men har et veldig kaldt og rasjonelt hode. Har inntrykket av at rasen generelt er sånn.

Har også sett mye pinglete AH. F.eks på Femundløpet hvor store deler av AH-spannene virkelig krøket seg ved vetsjekk. Jeg opplever dem litt sånn "unnskyld at jeg er til", men ikke panisk eller aggressive - de bare "smelter sammen" på en måte. Var å hilste på et AH-kull som vi vurderte valp fra, men det ble uaktuelt da valpene var livredde, så ble det SH til slutt. 

Når det gjelder tøff hunderase, så tenker jeg med en gang på dachsen. Beinharde hunder som tåler utrolig mye og som har mye mot. Er det noe de ikke synes helt om, så har jeg inntrykk av at de gjerne reagerer med mot. Har egentlig jevnt over inntrykk av at drivende hunder + fuglehunder er stødige og trivelige hunder, men som nevnt tidligere i tråden så må man nok være nøye med oppdretter uansett hvilken hund man vil ha. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Dachslys said:

Når det gjelder tøff hunderase, så tenker jeg med en gang på dachsen. Beinharde hunder som tåler utrolig mye og som har mye mot. 

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

Er enig i det. Tror vi snakker om to forskjellige ting. Jeg ville aldri beskrive dachsen som en stabil hund, tvert i mot, det er mye dårlig mentalitet på rasen. Jeg opplever dacshen som uhyre tøff, men det er på godt og vondt, og jeg har både hørt om, møtt og selv eid dachs som ikke var mentalt stabil. 

Og når jeg sier at jeg opplever drivende hunder + fuglehunder som stabile og trivelige, så er det slettes ikke dachsen som står høyest på lista der, nei. Men tøffe er de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Wilhelmina said:

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

 

11 hours ago, Dachslys said:

Er enig i det. Tror vi snakker om to forskjellige ting. Jeg ville aldri beskrive dachsen som en stabil hund, tvert i mot, det er mye dårlig mentalitet på rasen. Jeg opplever dacshen som uhyre tøff, men det er på godt og vondt, og jeg har både hørt om, møtt og selv eid dachs som ikke var mentalt stabil. 

Og når jeg sier at jeg opplever drivende hunder + fuglehunder som stabile og trivelige, så er det slettes ikke dachsen som står høyest på lista der, nei. Men tøffe er de. 

Der opplever jeg at det er forskjell på variantene. Jeg synes/hører om flere langhårede, som brukes mer som selskapshunder, som er nervøse og ustabile. Ikke tøffe heller. Men jeg tror ikke jeg har møtt ustabile/ustødige standard eller strihårede dachser. Det betyr såklart ikke at de ikke finnes, noe annet ville vært unormalt, men inntrykket mitt er at de fortsatt avles en god del mot jaktbruk og der er det viktig å beholde de egenskapene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende innlegg her. Jeg går mot strømmen, og synes jeg ser veldig mange labradorer, golden og dachs som har dårlig mentalitet. Redde for underlag, redde for lyder, redde for vann osv.  Jeg har også møtt strihåret vorsther som er redd for skudd, og det er et økende problem. Irsk settere har jo ofte geleryggrad. Møtt en del alaska huskey med diller også. Små hunder synes jeg er redd for alt. Også møtt terrier feks MT og SCWT som er pinglete. Og siden de popper opp overalt- staffene har fått en del diller synes jeg..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...