Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Det er klart at faktorer relatert til eier kan gjøre at den genetiske pakka hunden ble født med utad forsterkes eller dempes. Særlig med «småplukk» som mild grader av diverse.

Når jeg tenker på en hund med god mentalitet, tenker jeg likevel på en hund som den normale hundeeiere med litt engasjement kan ha et hyggelig hundehold med. Jeg tenker ikke på drifter eller på rasens væremåte (en belger skal være annerledes enn en vorsteh), men mer på de egenskapene som gjør at hunder fungerer i samfunnet: sosialt trygg, god avreagering og ingen hemmende redsler.

On 6.10.2018 at 1:08 AM, Malamuten said:

For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Helt enig i at den milde graden av usikkerhet raskt kan blusse opp til noe mer alvorlig i neste generasjon. Men jeg lurer på hva du regner som god mentalitet? For å fortsette å bruke dvergpinscher som et eksempel, det er vel liten tvil om at det er en rase med ganske mye større utfordringer på det mentale enn labrador? Jeg møter sjeldent miljøberørte og usikre labradorer f.eks.

Da jeg vokste opp kjente jeg til flere hunder som ikke «var helt gode» enn det jeg gjør i dag. På den tiden snakket man da gjerne om aggresjon, mens i dagens samfunn synes jeg det er mye mer fokus på nervøsitet. Kanskje var bikkjene generelt like skrale i huet på den tiden, men de levde et mer skjermet liv enn det mange hunder gjør i dag? Det tenker jeg også kan være en faktor i avl, at oppdretter bor skjermet til og sånn sett ikke vet hvordan hundene takler et mer urbant nabolag.
 

1 hour ago, Pasadena said:

Brukshundklubben i Sverige har statistikk over MH for mange raser og de diagrammene er interessante å sammenligne, men de sier ikke noe om hundetoleranse, selvsagt. http://www.brukshundklubben.se/mentalitet/mentalbeskrivning-mh/mental-status-per-hundras/

Interessant. Jeg ser at mitt inntrykk stemmer greit mtp. redsel hos diverse raser. Dessverre er det få jaktraser som er testet i samme antall som brukshundene og da blir det et usikkerhetsmoment der, men for å illustrere forskjellen innen to raser som er gjennomgående testet:
Aussie
vs. Labbe

Endret av Tyttebæra
Skrivefeil.
Skrevet
19 timer siden, Pasadena skrev:

Brukshundklubben i Sverige har statistikk over MH for mange raser og de diagrammene er interessante å sammenligne, men de sier ikke noe om hundetoleranse, selvsagt. http://www.brukshundklubben.se/mentalitet/mentalbeskrivning-mh/mental-status-per-hundras/

Veldig interessant å se og sammenligne. Det hadde nok vært en grei start dersom flere raser ble testet med MH så man har en liten pekepinn på hva man kan få. Det står jo dårlig til på redsler og lydberørthet hos mange selskapshunder blant annet, noe som kan gi store konsekvenser i hverdagen. 

  • 3 months later...
Skrevet
On 10/5/2018 at 4:38 PM, Woola said:

Jeg synes vel Labrador er ganske nervesterk og har lite diller. 

Takker for svar jeg fikk her. Drar opp denne tråden litt igjen, hadde vært fint med enda flere synspunkter her.

Er enig i det med labrador, de labradorene jeg kjenner har ikke noe spesielt diller eller redsler, annet enn at jeg vet om hanner som har svært høy kjønnsdrift (vet ikke om det er noe som generelt er mer utbredt blant enkelte raser, eller om det bare kan virke slik?). 

Skrevet
På 10/8/2018 at 12:38 PM, Djervekvinnen skrev:

Har også inntrykk av at flere husky typer kan være bra. Kjenner ikke til sibirsk, men alaskan har jeg sett mange bra, men også noen som har vært litt pinglete. Men som nevnt så kan man finne gode individer i alle raser.

Vi har SH, og det er ingenting som vipper henne av pinnen. Hun er ikke direkte tøff, men har et veldig kaldt og rasjonelt hode. Har inntrykket av at rasen generelt er sånn.

Har også sett mye pinglete AH. F.eks på Femundløpet hvor store deler av AH-spannene virkelig krøket seg ved vetsjekk. Jeg opplever dem litt sånn "unnskyld at jeg er til", men ikke panisk eller aggressive - de bare "smelter sammen" på en måte. Var å hilste på et AH-kull som vi vurderte valp fra, men det ble uaktuelt da valpene var livredde, så ble det SH til slutt. 

Når det gjelder tøff hunderase, så tenker jeg med en gang på dachsen. Beinharde hunder som tåler utrolig mye og som har mye mot. Er det noe de ikke synes helt om, så har jeg inntrykk av at de gjerne reagerer med mot. Har egentlig jevnt over inntrykk av at drivende hunder + fuglehunder er stødige og trivelige hunder, men som nevnt tidligere i tråden så må man nok være nøye med oppdretter uansett hvilken hund man vil ha. 

Skrevet
Just now, Dachslys said:

Når det gjelder tøff hunderase, så tenker jeg med en gang på dachsen. Beinharde hunder som tåler utrolig mye og som har mye mot. 

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

Er enig i det. Tror vi snakker om to forskjellige ting. Jeg ville aldri beskrive dachsen som en stabil hund, tvert i mot, det er mye dårlig mentalitet på rasen. Jeg opplever dacshen som uhyre tøff, men det er på godt og vondt, og jeg har både hørt om, møtt og selv eid dachs som ikke var mentalt stabil. 

Og når jeg sier at jeg opplever drivende hunder + fuglehunder som stabile og trivelige, så er det slettes ikke dachsen som står høyest på lista der, nei. Men tøffe er de. 

Skrevet
11 hours ago, Wilhelmina said:

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

 

11 hours ago, Dachslys said:

Er enig i det. Tror vi snakker om to forskjellige ting. Jeg ville aldri beskrive dachsen som en stabil hund, tvert i mot, det er mye dårlig mentalitet på rasen. Jeg opplever dacshen som uhyre tøff, men det er på godt og vondt, og jeg har både hørt om, møtt og selv eid dachs som ikke var mentalt stabil. 

Og når jeg sier at jeg opplever drivende hunder + fuglehunder som stabile og trivelige, så er det slettes ikke dachsen som står høyest på lista der, nei. Men tøffe er de. 

Der opplever jeg at det er forskjell på variantene. Jeg synes/hører om flere langhårede, som brukes mer som selskapshunder, som er nervøse og ustabile. Ikke tøffe heller. Men jeg tror ikke jeg har møtt ustabile/ustødige standard eller strihårede dachser. Det betyr såklart ikke at de ikke finnes, noe annet ville vært unormalt, men inntrykket mitt er at de fortsatt avles en god del mot jaktbruk og der er det viktig å beholde de egenskapene.

Skrevet

Spennende innlegg her. Jeg går mot strømmen, og synes jeg ser veldig mange labradorer, golden og dachs som har dårlig mentalitet. Redde for underlag, redde for lyder, redde for vann osv.  Jeg har også møtt strihåret vorsther som er redd for skudd, og det er et økende problem. Irsk settere har jo ofte geleryggrad. Møtt en del alaska huskey med diller også. Små hunder synes jeg er redd for alt. Også møtt terrier feks MT og SCWT som er pinglete. Og siden de popper opp overalt- staffene har fått en del diller synes jeg..

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...