Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Det er klart at faktorer relatert til eier kan gjøre at den genetiske pakka hunden ble født med utad forsterkes eller dempes. Særlig med «småplukk» som mild grader av diverse.

Når jeg tenker på en hund med god mentalitet, tenker jeg likevel på en hund som den normale hundeeiere med litt engasjement kan ha et hyggelig hundehold med. Jeg tenker ikke på drifter eller på rasens væremåte (en belger skal være annerledes enn en vorsteh), men mer på de egenskapene som gjør at hunder fungerer i samfunnet: sosialt trygg, god avreagering og ingen hemmende redsler.

On 6.10.2018 at 1:08 AM, Malamuten said:

For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Helt enig i at den milde graden av usikkerhet raskt kan blusse opp til noe mer alvorlig i neste generasjon. Men jeg lurer på hva du regner som god mentalitet? For å fortsette å bruke dvergpinscher som et eksempel, det er vel liten tvil om at det er en rase med ganske mye større utfordringer på det mentale enn labrador? Jeg møter sjeldent miljøberørte og usikre labradorer f.eks.

Da jeg vokste opp kjente jeg til flere hunder som ikke «var helt gode» enn det jeg gjør i dag. På den tiden snakket man da gjerne om aggresjon, mens i dagens samfunn synes jeg det er mye mer fokus på nervøsitet. Kanskje var bikkjene generelt like skrale i huet på den tiden, men de levde et mer skjermet liv enn det mange hunder gjør i dag? Det tenker jeg også kan være en faktor i avl, at oppdretter bor skjermet til og sånn sett ikke vet hvordan hundene takler et mer urbant nabolag.
 

1 hour ago, Pasadena said:

Brukshundklubben i Sverige har statistikk over MH for mange raser og de diagrammene er interessante å sammenligne, men de sier ikke noe om hundetoleranse, selvsagt. http://www.brukshundklubben.se/mentalitet/mentalbeskrivning-mh/mental-status-per-hundras/

Interessant. Jeg ser at mitt inntrykk stemmer greit mtp. redsel hos diverse raser. Dessverre er det få jaktraser som er testet i samme antall som brukshundene og da blir det et usikkerhetsmoment der, men for å illustrere forskjellen innen to raser som er gjennomgående testet:
Aussie
vs. Labbe

Endret av Tyttebæra
Skrivefeil.
Skrevet
19 timer siden, Pasadena skrev:

Brukshundklubben i Sverige har statistikk over MH for mange raser og de diagrammene er interessante å sammenligne, men de sier ikke noe om hundetoleranse, selvsagt. http://www.brukshundklubben.se/mentalitet/mentalbeskrivning-mh/mental-status-per-hundras/

Veldig interessant å se og sammenligne. Det hadde nok vært en grei start dersom flere raser ble testet med MH så man har en liten pekepinn på hva man kan få. Det står jo dårlig til på redsler og lydberørthet hos mange selskapshunder blant annet, noe som kan gi store konsekvenser i hverdagen. 

  • 3 months later...
Skrevet
On 10/5/2018 at 4:38 PM, Woola said:

Jeg synes vel Labrador er ganske nervesterk og har lite diller. 

Takker for svar jeg fikk her. Drar opp denne tråden litt igjen, hadde vært fint med enda flere synspunkter her.

Er enig i det med labrador, de labradorene jeg kjenner har ikke noe spesielt diller eller redsler, annet enn at jeg vet om hanner som har svært høy kjønnsdrift (vet ikke om det er noe som generelt er mer utbredt blant enkelte raser, eller om det bare kan virke slik?). 

Skrevet
På 10/8/2018 at 12:38 PM, Djervekvinnen skrev:

Har også inntrykk av at flere husky typer kan være bra. Kjenner ikke til sibirsk, men alaskan har jeg sett mange bra, men også noen som har vært litt pinglete. Men som nevnt så kan man finne gode individer i alle raser.

Vi har SH, og det er ingenting som vipper henne av pinnen. Hun er ikke direkte tøff, men har et veldig kaldt og rasjonelt hode. Har inntrykket av at rasen generelt er sånn.

Har også sett mye pinglete AH. F.eks på Femundløpet hvor store deler av AH-spannene virkelig krøket seg ved vetsjekk. Jeg opplever dem litt sånn "unnskyld at jeg er til", men ikke panisk eller aggressive - de bare "smelter sammen" på en måte. Var å hilste på et AH-kull som vi vurderte valp fra, men det ble uaktuelt da valpene var livredde, så ble det SH til slutt. 

Når det gjelder tøff hunderase, så tenker jeg med en gang på dachsen. Beinharde hunder som tåler utrolig mye og som har mye mot. Er det noe de ikke synes helt om, så har jeg inntrykk av at de gjerne reagerer med mot. Har egentlig jevnt over inntrykk av at drivende hunder + fuglehunder er stødige og trivelige hunder, men som nevnt tidligere i tråden så må man nok være nøye med oppdretter uansett hvilken hund man vil ha. 

Skrevet
Just now, Dachslys said:

Når det gjelder tøff hunderase, så tenker jeg med en gang på dachsen. Beinharde hunder som tåler utrolig mye og som har mye mot. 

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

Er enig i det. Tror vi snakker om to forskjellige ting. Jeg ville aldri beskrive dachsen som en stabil hund, tvert i mot, det er mye dårlig mentalitet på rasen. Jeg opplever dacshen som uhyre tøff, men det er på godt og vondt, og jeg har både hørt om, møtt og selv eid dachs som ikke var mentalt stabil. 

Og når jeg sier at jeg opplever drivende hunder + fuglehunder som stabile og trivelige, så er det slettes ikke dachsen som står høyest på lista der, nei. Men tøffe er de. 

Skrevet
11 hours ago, Wilhelmina said:

Helt motsatt av min erfaring. For meg havner dachs helt i toppsjiktet på lista over mentalt ustabile hunderaser. Men kanskje jeg bare har vært ekstremt uheldig med de individene jeg har møtt.

 

11 hours ago, Dachslys said:

Er enig i det. Tror vi snakker om to forskjellige ting. Jeg ville aldri beskrive dachsen som en stabil hund, tvert i mot, det er mye dårlig mentalitet på rasen. Jeg opplever dacshen som uhyre tøff, men det er på godt og vondt, og jeg har både hørt om, møtt og selv eid dachs som ikke var mentalt stabil. 

Og når jeg sier at jeg opplever drivende hunder + fuglehunder som stabile og trivelige, så er det slettes ikke dachsen som står høyest på lista der, nei. Men tøffe er de. 

Der opplever jeg at det er forskjell på variantene. Jeg synes/hører om flere langhårede, som brukes mer som selskapshunder, som er nervøse og ustabile. Ikke tøffe heller. Men jeg tror ikke jeg har møtt ustabile/ustødige standard eller strihårede dachser. Det betyr såklart ikke at de ikke finnes, noe annet ville vært unormalt, men inntrykket mitt er at de fortsatt avles en god del mot jaktbruk og der er det viktig å beholde de egenskapene.

Skrevet

Spennende innlegg her. Jeg går mot strømmen, og synes jeg ser veldig mange labradorer, golden og dachs som har dårlig mentalitet. Redde for underlag, redde for lyder, redde for vann osv.  Jeg har også møtt strihåret vorsther som er redd for skudd, og det er et økende problem. Irsk settere har jo ofte geleryggrad. Møtt en del alaska huskey med diller også. Små hunder synes jeg er redd for alt. Også møtt terrier feks MT og SCWT som er pinglete. Og siden de popper opp overalt- staffene har fått en del diller synes jeg..

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...