Jump to content
Hundesonen.no

Avle på hund som er usikker på barn?


Recommended Posts

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

Link to post
Share on other sites

Hvis usikkerheten er genetisk pga dårlig mentalitet så bør den jo ikke avles på. Om søsken og foreldre er trygge hunder og denne ble brukt som filledokke av et barn som valp og er preget av det så kan man jo vurdere det, om alle andre faktorer er på plass.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
6 hours ago, Loppa said:

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

jeg hadde nok droppet det. Det er så viktig at hunder fungerer rundt barn i dagens samfunn. Men VET du at det ikke er genetisk så er jeg ikke fullt så bastant.

Skjønt - en tispe påvirker valpene gjennom oppveksten også. Hvordan skal en gjøre det for å sosialisere valpene med barn om mor ikke er trygg rundt barn? 

Edited by Meg
  • Like 4
Link to post
Share on other sites

Hunder som potensielt kan skade litt uforutsigbare barn er jo det farligste vi kan ha i samfunnet. Så selv om man ikke bevisst omgås noen barn i egen krets, er det jo absolutt ikke egenskaper man burde ønske å videreføre mener jeg.

Nå betyr ikke at en hund som knurrer rundt barn nødvendigvis vil skade barn, men med mindre hunden har veldig gode grunner for å ha blitt tillært en slik adferd (altså mye mer enn bare ved uhell blitt litt skremt noen ganger), ville aldri jeg avlet på eller ønsket valp etter en slik hund selv hvertfall. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg tenker at usikkerhet generelt har lite å gjøre i avl, usikkerhet som går på det sosiale ift. mennesker enda mindre. Det er ikke så mye som skiller en usikker hund fra en redd hund, og det skal lite til for at usikkerhet blir til redsel. I vårt samfunn blir de færreste hunder utsatt for så traumatiske hendelser med barn/voksne at det vil rettferdiggjøre at hundene reagerer på en sånn måte.

At hunder som ikke er vant med barn kan finne barn litt "ekle" og uforutsigbare er en ting, men de burde forholde seg rolige og vennlige. En hund som knurrer til folk uten at den har en veldig god grunn ville ikke jeg hatt hund etter.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Nei, det burde man ikke. Jeg vil påstå uansett for jeg tenker at sosiale og trygge hunder tåler mye før de blir usikre eller begynner å knurre, ergo er min tanke at usikkerhet stort sett kommer av en underliggende genetisk faktor og ikke en mishandlet hund med traumer. Mulig det ikke er helt kategorisk, men sånn for det meste iallefall. Og om en hund er usikker da, og potensielt pga erfaring (av tilstrekkelig mengde og alvorlighetsgrad til å sette slike spor), hvordan vet man det? Og hvorfor sjanse på det? Også verdt å huske på at reaksjonen på usikkerhet ikke nødvendigvis er forholdsmessig tilpasset graden av usikkerhet, så kombinert med "rett" bidrag fra partner kan det definitivt bli verre og. Og det trenger på ingen måte å være fordi man velger en dårlig partner. Partneren kan være tvers igjennom god og stødig. Både på papiret og i praksis. Og egenskapene den nedarvede er i utgangspunktet ønskelig og positive, men problemet blir jo da når de blir kombinert med en usikkerhet som skaper kluss i maskineriet. Det trenger ikke å være mye som skiller en hund som både knurrer og går vekk og en hund som går på/glefser. Eller en hund som bare skrur seg av og er passiv (og da om ikke annet virker enkel og grei, selv om man alltids kan diskutere effekten på hunden selv)kontra en som flykter i panikk. 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
På 2.10.2018 at 10:39 AM, Loppa skrev:

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

Til svar på spørsmålet; Nei! Det er ingen fare for at hunder  dør ut med det første, så man avler IKKE på usikre individer, enten det nå gjelder den ene eller annen form for usikkerhet. Avl på uegnede individer, skader  bare rasenes omtale og ikke minst hundesaken i et noe bredere perspektiv. 

Hvis en slik usikkerhet er meget utbredt i en rase, så bør man ta  skikkelig grep ASAP eller legge rasen død. Vi har nok skrullete hundr ( og eiere ikke minst) som det er, vi trenger  ikke flere. 

Edited by QUEST
  • Like 4
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Sele som passer noen måneder med valp kommer du nok ikke til å finne, de første månedene er de i enorm vekst.  Jeg bruker kjøpe Dogman sine H-seler, gjerne på Coop Obs, for valper frem til de begynner å bli ferdig utvokst. Har holdt med to forskjellige størrelser til mine BC. De kan stilles i både hals, bryst, øvre og nedre stolpe. Ergo god justeringsmulighet og noe å vokse inn i. De er dog ikke polstret, som noen foretrekker.  Om du er helt ukjent med seler, så slenger jeg meg på anbefaling om å oppsøke kompetent utstyrsbutikk. Der finnes også informasjon fra en rekke produsenter på nett hvordan sele burde tilpasses Når hundene her er voksne og finner ut at å trekke er gøy, så får de nye, ordentlige seler som passer dem godt. Glad i Zero DC Short til tur, samt får de nome-/kombisele som sitter som støpt på dem til ski, spark, sykkel osv. 
    • Jeg har en spaniel, som i likhet med din labrador er laget for å bruke munnen. Han beit også enormt mye som valp, og bruker fortsatt munnen en del. Feks når jeg kommer hjem vil han gjerne «bite» meg i hendene, eller rettere sagt i våres tilfelle: holde noe. Så han har jeg lært å hente leke når jeg kommer hjem, eller besøk kommer😊 Kanskje dere kan prøve det? Alltid ha en leke tilgjengelig, lære hun å plukke de selv i situasjoner hun egentlig vil bite? Og ellers som nevnt, ta kontakt med atferdskonsulent og retrieverklubben!
    • Vi har superinnkalling (dvs hunden snur og kommer, skal ikke ofre en tanke på andre ting enn det) på fløyte. Gir da en liten boks med leverpostei, de du får i multipack. Har også en superinnkalling på stemme, sier «HIT», samme belønning da. Evt leke med draleke etterpå også😊 Jeg roper også både «kom» og navnene deres hvis jeg vil ha oppmerksomheten deres, men superinnkallingen(e) bruker jeg hvis det er absolutt nødvendig at de kommer med en gang. 
    • Leverpostei, ost på tube. kjøttboller. 
    • Her funker pølse bra til alt 😄 pølse eller ball med tråd i som vi leker drakamp med. er nok veldig stor forskjell fra hund til hund hva som fungerer. Men jeg pleier å feks droppe frokosten før en treningsøkt på dagen, for å få høyere motivasjon på mat. Men jeg tror det handler mer om helheten på treninga dere har sammen, kvaliteten og relasjon/samarbeid mellom hund og fører, enn akkurat hva slags type belønning man bruker 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...