Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

Skrevet

Hvis usikkerheten er genetisk pga dårlig mentalitet så bør den jo ikke avles på. Om søsken og foreldre er trygge hunder og denne ble brukt som filledokke av et barn som valp og er preget av det så kan man jo vurdere det, om alle andre faktorer er på plass.

  • Like 1
Skrevet (endret)
6 hours ago, Loppa said:

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

jeg hadde nok droppet det. Det er så viktig at hunder fungerer rundt barn i dagens samfunn. Men VET du at det ikke er genetisk så er jeg ikke fullt så bastant.

Skjønt - en tispe påvirker valpene gjennom oppveksten også. Hvordan skal en gjøre det for å sosialisere valpene med barn om mor ikke er trygg rundt barn? 

Endret av Meg
  • Like 4
Skrevet

Hunder som potensielt kan skade litt uforutsigbare barn er jo det farligste vi kan ha i samfunnet. Så selv om man ikke bevisst omgås noen barn i egen krets, er det jo absolutt ikke egenskaper man burde ønske å videreføre mener jeg.

Nå betyr ikke at en hund som knurrer rundt barn nødvendigvis vil skade barn, men med mindre hunden har veldig gode grunner for å ha blitt tillært en slik adferd (altså mye mer enn bare ved uhell blitt litt skremt noen ganger), ville aldri jeg avlet på eller ønsket valp etter en slik hund selv hvertfall. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at usikkerhet generelt har lite å gjøre i avl, usikkerhet som går på det sosiale ift. mennesker enda mindre. Det er ikke så mye som skiller en usikker hund fra en redd hund, og det skal lite til for at usikkerhet blir til redsel. I vårt samfunn blir de færreste hunder utsatt for så traumatiske hendelser med barn/voksne at det vil rettferdiggjøre at hundene reagerer på en sånn måte.

At hunder som ikke er vant med barn kan finne barn litt "ekle" og uforutsigbare er en ting, men de burde forholde seg rolige og vennlige. En hund som knurrer til folk uten at den har en veldig god grunn ville ikke jeg hatt hund etter.

  • Like 3
Skrevet

Nei, det burde man ikke. Jeg vil påstå uansett for jeg tenker at sosiale og trygge hunder tåler mye før de blir usikre eller begynner å knurre, ergo er min tanke at usikkerhet stort sett kommer av en underliggende genetisk faktor og ikke en mishandlet hund med traumer. Mulig det ikke er helt kategorisk, men sånn for det meste iallefall. Og om en hund er usikker da, og potensielt pga erfaring (av tilstrekkelig mengde og alvorlighetsgrad til å sette slike spor), hvordan vet man det? Og hvorfor sjanse på det? Også verdt å huske på at reaksjonen på usikkerhet ikke nødvendigvis er forholdsmessig tilpasset graden av usikkerhet, så kombinert med "rett" bidrag fra partner kan det definitivt bli verre og. Og det trenger på ingen måte å være fordi man velger en dårlig partner. Partneren kan være tvers igjennom god og stødig. Både på papiret og i praksis. Og egenskapene den nedarvede er i utgangspunktet ønskelig og positive, men problemet blir jo da når de blir kombinert med en usikkerhet som skaper kluss i maskineriet. Det trenger ikke å være mye som skiller en hund som både knurrer og går vekk og en hund som går på/glefser. Eller en hund som bare skrur seg av og er passiv (og da om ikke annet virker enkel og grei, selv om man alltids kan diskutere effekten på hunden selv)kontra en som flykter i panikk. 

  • Like 2
Skrevet (endret)
På 2.10.2018 at 10:39 AM, Loppa skrev:

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

Til svar på spørsmålet; Nei! Det er ingen fare for at hunder  dør ut med det første, så man avler IKKE på usikre individer, enten det nå gjelder den ene eller annen form for usikkerhet. Avl på uegnede individer, skader  bare rasenes omtale og ikke minst hundesaken i et noe bredere perspektiv. 

Hvis en slik usikkerhet er meget utbredt i en rase, så bør man ta  skikkelig grep ASAP eller legge rasen død. Vi har nok skrullete hundr ( og eiere ikke minst) som det er, vi trenger  ikke flere. 

Endret av QUEST
  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...