Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på hund som er usikker på barn?


Loppa
 Share

Recommended Posts

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis usikkerheten er genetisk pga dårlig mentalitet så bør den jo ikke avles på. Om søsken og foreldre er trygge hunder og denne ble brukt som filledokke av et barn som valp og er preget av det så kan man jo vurdere det, om alle andre faktorer er på plass.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Loppa said:

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

jeg hadde nok droppet det. Det er så viktig at hunder fungerer rundt barn i dagens samfunn. Men VET du at det ikke er genetisk så er jeg ikke fullt så bastant.

Skjønt - en tispe påvirker valpene gjennom oppveksten også. Hvordan skal en gjøre det for å sosialisere valpene med barn om mor ikke er trygg rundt barn? 

Endret av Meg
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som potensielt kan skade litt uforutsigbare barn er jo det farligste vi kan ha i samfunnet. Så selv om man ikke bevisst omgås noen barn i egen krets, er det jo absolutt ikke egenskaper man burde ønske å videreføre mener jeg.

Nå betyr ikke at en hund som knurrer rundt barn nødvendigvis vil skade barn, men med mindre hunden har veldig gode grunner for å ha blitt tillært en slik adferd (altså mye mer enn bare ved uhell blitt litt skremt noen ganger), ville aldri jeg avlet på eller ønsket valp etter en slik hund selv hvertfall. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at usikkerhet generelt har lite å gjøre i avl, usikkerhet som går på det sosiale ift. mennesker enda mindre. Det er ikke så mye som skiller en usikker hund fra en redd hund, og det skal lite til for at usikkerhet blir til redsel. I vårt samfunn blir de færreste hunder utsatt for så traumatiske hendelser med barn/voksne at det vil rettferdiggjøre at hundene reagerer på en sånn måte.

At hunder som ikke er vant med barn kan finne barn litt "ekle" og uforutsigbare er en ting, men de burde forholde seg rolige og vennlige. En hund som knurrer til folk uten at den har en veldig god grunn ville ikke jeg hatt hund etter.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det burde man ikke. Jeg vil påstå uansett for jeg tenker at sosiale og trygge hunder tåler mye før de blir usikre eller begynner å knurre, ergo er min tanke at usikkerhet stort sett kommer av en underliggende genetisk faktor og ikke en mishandlet hund med traumer. Mulig det ikke er helt kategorisk, men sånn for det meste iallefall. Og om en hund er usikker da, og potensielt pga erfaring (av tilstrekkelig mengde og alvorlighetsgrad til å sette slike spor), hvordan vet man det? Og hvorfor sjanse på det? Også verdt å huske på at reaksjonen på usikkerhet ikke nødvendigvis er forholdsmessig tilpasset graden av usikkerhet, så kombinert med "rett" bidrag fra partner kan det definitivt bli verre og. Og det trenger på ingen måte å være fordi man velger en dårlig partner. Partneren kan være tvers igjennom god og stødig. Både på papiret og i praksis. Og egenskapene den nedarvede er i utgangspunktet ønskelig og positive, men problemet blir jo da når de blir kombinert med en usikkerhet som skaper kluss i maskineriet. Det trenger ikke å være mye som skiller en hund som både knurrer og går vekk og en hund som går på/glefser. Eller en hund som bare skrur seg av og er passiv (og da om ikke annet virker enkel og grei, selv om man alltids kan diskutere effekten på hunden selv)kontra en som flykter i panikk. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.10.2018 at 10:39 AM, Loppa skrev:

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

Til svar på spørsmålet; Nei! Det er ingen fare for at hunder  dør ut med det første, så man avler IKKE på usikre individer, enten det nå gjelder den ene eller annen form for usikkerhet. Avl på uegnede individer, skader  bare rasenes omtale og ikke minst hundesaken i et noe bredere perspektiv. 

Hvis en slik usikkerhet er meget utbredt i en rase, så bør man ta  skikkelig grep ASAP eller legge rasen død. Vi har nok skrullete hundr ( og eiere ikke minst) som det er, vi trenger  ikke flere. 

Endret av QUEST
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...