Gå til innhold
Hundesonen.no

Ungdommer og kjøp av hund/valp


tm100021

Recommended Posts

  • Svar 291
  • Created
  • Siste svar

For det første: Har FFHO og FFOH noen tilknyttning til hverandre?

Så til saken: Dette synes jeg begynner og bli litt drøyt.

Da jeg var ca 10 år gammel skulle jeg gå en liten tur i hagen(for og se om jeg klarte det) med en voksen st.bernhard. Denne st.bernharden fikk øye på en katt og kaster seg etter.. Hva gjør jeg? Jo jeg setter meg på bakken hæla i bakken og enda klarer bikkja og dra meg noen meter! Han fikk ikke tak i katta,jeg klarte og stoppe han før det(nå var jeg en sterk unge,ikke for og skryte.). Men det sier litt..

Jeg mener at ingen under 12 år skal ha noe ene ansvar over en hund,uansett..

Men 14 år kan de godt få begynne,men likevel bør foreldre ta ansvar og f.eks gå tur med barn og hund selv først,prøve og sjekke ut de fleste situasjoner før man lar barn og hund gå alene.

Jeg mener det er mange useriøse voksne mennesker som skaffer seg hund også,men også mange unge.

Som Aud sier: En kontrakt signert av en person under 18 er ikke gyldig.

Hva om denne personen treffer på en useriøs oppdretter som plutselig finner ut at denne vil ha igjen hunden? Det kan skje og da kan den ta tilbake hunden.

Mye kan skje,ikke alt kan man gardere seg mot, men man bør gjøre sitt ytterste for at hunden har det trygt og godt.

En helt annen sak: Hvis jeg hadde skrivi dette innlegget med !!!! ????? JEG MENER!!!!

Så ser ikke jeg særlig seriøs ut,og jeg virker ikke mye voksen heller. Det samme gjelder overdreven banning og ord som: liksom,lissåm,assa, osv..

Skal man diskutere så bruk nå ord folk forstår..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var kun _ett_ eksempel. Om en hund fra meg ikke er mere, så kan ikke jeg noe for det. Jeg kan ikke fotfølge mine valpekjøpere. Hvilken rase var det?

Det Aud, var en KO, og den var solgt til ei jente på under 30 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg mener at umyndige personer ikke bør gå alene med hunden. Det er fordi jeg er litt mer forutseende enn de fleste ungdommer er at jeg tenker slik. Jeg diskuterer ikke deg eller foreldrene dine eller noen andre her på forumet, jeg diskuterer generelt.

Noe av poenget er hvordan en ungdom reagerer hvis det kommer en løs hund som vil slåss med den hunden de selv går med. En voksen person reagerer som regel mer fornuftig enn en ungdom. Og hva hvis den ungdommen som går med hunden treffer på en gjeng som kaster steiner o.l. etter hunden, hvordan skal en ungdom kunne hindre dette? En slik gjeng har som regel såpass respekt for voksne personer at de vil besinne seg og ikke gjøre slikt når en voksen person går med hunden. I hvertfall vil ingen gjeng finne på noe slikt hvis jeg går med en hund.

Eller hva hvis hunden røsker seg løs og blir påkjørt? Dette ville sannsynligvis ikke skjedd hvis en voksen gikk med hunden, da en voksen person som regel er mer forutseende og også fysisk sterkere når det gjelder å holde på en sterk hund.

Det er nok dessverre mest ungdommer som påstår at hundene har et perfekt liv hos dem.

Jeg har selv vært ungdom og har meget god hukommelse. :P

Det eneste jeg har møtt på av slike "pøbler" er mennesker som presser seg på hunden min, og alle vil klappe henne samtidig. Og jeg har ikke noe problem med å snakke til disse, forklare hvordan de skal gå frem og fortelle at de aldri må klappe en hund uten å spørre eieren om lov først. Det skal ikke mye kunnskap til fra eieren side å si det.

Noe av poenget er hvordan en ungdom reagerer hvis det kommer en løs hund som vil slåss med den hunden de selv går med. En voksen person reagerer som regel mer fornuftig enn en ungdom

Både uenig og enig ;) Mange voksne mennesker bruker sunn fornuft, og takler en slik situasjon veldig greit. Men så fins det også mange flinke ungdommer, som også kan bruke fornuften. Min erfaring er at de litt eldre her i nabolaget vokste opp med "bank bikja" metoder. Om hunden var agressiv, så skulle den filleristets som bare det! Eller "sette bikja i respekt" som de så fint sier det. Det fins ungdom som også har lært at slik SKAL det gjøres. Men det fins også ungdom (og mange voksne!) som tenker litt lenger enn å bare straffe symptomene i håp om at hundne skal endre atferd. Jeg kan ofte se på en hund om den angriper fordi den er nervøs eller ikke. Og mange hundeeiere reagerer ved å kjefte på hunden, "ta" den etc. Blir hunden mindre nervøs av det? Bruker denne eieren sunn fornuft, eller bare prøver å fjerne symptomene akkurat der og da, og til slutt ende opp med en hund som assosierer andre hunder med ubehag?

Det går nemlig begge veier :P Mange voksne hundefolk er ikke oppdatert i hundeverden, men det samme gjelder selvsagt mange ungdommer.

Og at voksne mennesker er mer obs på når hunden vil røske seg ut av båndet og løpe ut i bilveien og bli påkjørt, er heller ikke noe jeg har tro på. Igjen er det mange voksne mennesker som er kjempeflinke med å forutsi når hunden vil rygge ut av halsbåndet, plutselig kaste seg til siden etc, men det er også mange ungdommer som er det. Jeg tror ikke det er alder det er snakk om, men hvor godt personen kjenner hunden. eg så en gang en voksen mann sykle med hunden sin, og wops! Så ville hunden lukte på en busk rett bortenfor og eieren havnet med trynet nedi grusen. Om man kjenner hunden sin og vet i hvilke situasjoner den plutselig kan finne på å røske seg ut av båndet, eller når man bør være ekstra obs på farlige biler, så kan både unge og voksne mennesker være like flinke ;)

Jeg ville selv ikke ha påstått at hunden har et perfekt liv hos meg, da kan man fort bli sett på som useriøs. :P Det får andre hundefolk få avgjøre ;)

Jeg er forresten enig med mange at man blir tatt mer seriøs hvis man lar være å "k9z, kos, lizm, asså, !!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver forresten under en på en ny valp etter sommeren, sammen med foreldrene mine. Oppdretteren vet at mine foreldre brenner for hunder nesten like mye som meg, og hadde tatt seg av hunden om jeg en gang hadde "stukket min vei". Helt ok for meg, for jeg vet at det aldri vil bli nødvendig, men det gjør ingen skade at foreldrene mine er med å undertegne (noe de uansett må siden jeg er under 18) og sikrer oppdretteren om at de støtter om det trengs, det gjør bare at oppdretteren er enda mer sikker på å selge til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så til saken: Dette synes jeg begynner og bli litt drøyt.

Da jeg var ca 10 år gammel skulle jeg gå en liten tur i hagen(for og se om jeg klarte det) med en voksen st.bernhard. Denne st.bernharden fikk øye på en katt og kaster seg etter.. Hva gjør jeg? Jo jeg setter meg på bakken hæla i bakken og enda klarer bikkja og dra meg noen meter! Han fikk ikke tak i katta,jeg klarte og stoppe han før det(nå var jeg en sterk unge,ikke for og skryte.). Men det sier litt..

Jeg mener at ingen under 12 år skal ha noe ene ansvar over en hund,uansett..

Men 14 år kan de godt få begynne,men likevel bør foreldre ta ansvar og f.eks gå tur med barn og hund selv først,prøve og sjekke ut de fleste situasjoner før man lar barn og hund gå alene.

Hmm. Tror nesten du må klarere noe for at jeg skal henge med i svingene. ;)

Snakker du nå om hvorvidt en på 12 ikke er moden nok eller sterk nok til å kunne gå tur med hund? For det er jo ganske stor forskjell på en st. bernhard og en mops, f.eks. Hvis det er modenhet det er snakk om, så varierer det veldig fra person til person. Det varier også veldig når det gjelder området hunden skal luftes, etter min mening. Bor du ute på landet der det er langt mellom husene og det ikke er noe sau som går rundt og beiter, så er sjangsen minimal for å møte på disse "farene". Bor du i byen og treffer på minst 10 andre hunder i løpet av turen så blir sjangsene for at hunden blir angrepet eller sliter seg mye større.

Det samme gjelder styrke. En spinkel 12 åring på 150cm greier kanskje ikke å holde på en sterk hund på så lite som 25kg (lite med tanke på store, tunge raser) når den kaster seg i jakt på en katt, mens 12 åringen på 180cm klarer det uten problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarte å overtale min første oppdretter til å selge valpen hun hadde plukket ut til seg selv, til meg istedet - og da var jeg 11 :-)

Ringte du bare uten at foreldrene dine visste det, og sa du ville ha hund?? ;)

Og foreldrene dine godtok at du ville hund, og betalte?

Mine foreldre hadde klikket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg mener at umyndige personer ikke bør gå alene med hunden.

Du sier mye rart Aud, men dette tar kaka.

Jeg tror, at dersom noen bestemmer seg for å kaste steiner på meg og Mona når vi går tur (haha, jeg ler egentlig bare jeg tenker på det, klarer ikke å se det for meg engang), så driter de i om jeg har fylt 17, 18 eller 19. Kaster du stein på hund med eier så er du uansett syk i hodet ditt.

Det er vanskelig å SE forskjell på om noen er 17 eller 19, det er små forskjeller i den alderen. Folk som hiver stein pleier vel ikke akkurat å spørre etter legitimasjon før de kaster, gjør de vel..?

Si meg, har du aldri gått tur med en eneste hund alene før du ble 20?

Kommer det en kamplysten hund og man ikke har vært i den situasjonen tidligere, så tror jeg ikke at et vksent menneske vil reagere noe mer rasjonelt enn et "barn" (les: person under 20).

Heldigvis har jeg ikke en av disse grusomt uansvarlige oppdretterne da, for jeg skrev under kontrakten med moren min.

Tror du hadde fått deg et slag i trynet om du skulle valgt mellom moren min og meg for å selge en valp. Hun kan det grunnleggende, og kunne sikkert lært seg nok om en hund hun syntes var fin til at hun klarte å komme gjennom et intervju (som sikkert mange andre voksne). Men kunne hun tatt bedre vare på hunden? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Det har noe med graden av interesse å gjøre. Hvor INN i hobbyen din du er. Ikke hvor gammel du er (min mening, i fare for at noen trodde noe annet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier mye rart Aud, men dette tar kaka.

Jeg tror, at dersom noen bestemmer seg for å kaste steiner på meg og Mona når vi går tur (haha, jeg ler egentlig bare jeg tenker på det, klarer ikke å se det for meg engang), så driter de i om jeg har fylt 17, 18 eller 19. Kaster du stein på hund med eier så er du uansett syk i hodet ditt.

Det er vanskelig å SE forskjell på om noen er 17 eller 19, det er små forskjeller i den alderen. Folk som hiver stein pleier vel ikke akkurat å spørre etter legitimasjon før de kaster, gjør de vel..?

Si meg, har du aldri gått tur med en eneste hund alene før du ble 20?

Kommer det en kamplysten hund og man ikke har vært i den situasjonen tidligere, så tror jeg ikke at et vksent menneske vil reagere noe mer rasjonelt enn et "barn" (les: person under 20).

Heldigvis har jeg ikke en av disse grusomt uansvarlige oppdretterne da, for jeg skrev under kontrakten med moren min.

Tror du hadde fått deg et slag i trynet om du skulle valgt mellom moren min og meg for å selge en valp. Hun kan det grunnleggende, og kunne sikkert lært seg nok om en hund hun syntes var fin til at hun klarte å komme gjennom et intervju (som sikkert mange andre voksne). Men kunne hun tatt bedre vare på hunden? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Det har noe med graden av interesse å gjøre. Hvor INN i hobbyen din du er. Ikke hvor gammel du er (min mening, i fare for at noen trodde noe annet).

Kake er godt det! :):D:P

Du hadde neppe ledd hvis hunden din ble bombardert med steiner.

Og jeg mente faktisk at det står mer respekt av litt mere voksne mennesker, enn de helt unge. Jeg kan ikke huske å ha nevnt noe om å vise legistimasjon for en pøbelgjeng. Dessuten utstråler en del mennesker mer autoritet enn andre, dette kommer gjerne med alderen og med virkelig selvsikkerhet.

Fint at du skrev under på kontrakten sammen med moren din.

Hvem har sagt at jeg måtte ha valgt mellom moren din og deg? Sannnsynligvis hadde jeg ikke valgt noen av dere. :P

Jo du, alderen er fremdeles meget viktig for meg. Ingen får overtalt meg til å forandre mening når det gjelder dete temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Tror du hadde fått deg et slag i trynet om du skulle valgt mellom moren min og meg for å selge en valp. Hun kan det grunnleggende, og kunne sikkert lært seg nok om en hund hun syntes var fin til at hun klarte å komme gjennom et intervju (som sikkert mange andre voksne). Men kunne hun tatt bedre vare på hunden? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Det har noe med graden av interesse å gjøre. Hvor INN i hobbyen din du er. Ikke hvor gammel du er (min mening, i fare for at noen trodde noe annet).

Hmmm............ jeg kunne bedt deg nå å gå tilbake å lese mitt forrige innlegg i denne debatten - men jeg henter litt fra den hit jeg........

Og når dere fjortiser her på forumet (noen nevnte gamlinger og jeg antar at de da mente 40 pluss) sier at gamle folk er mindre flinke med hundene så kommer det helt an på definisjonen av ordet flink.

Personlig så gir jeg jamt f.... i om vedkommede som kjøper hund kommer til å tilbringe x antall timer på treningsbanen i den lokale hundeklubben hver uke når de kjøper hund. Det er ikke viktig for meg som oppdretter. Det er ikke viktig for at hunden skal få ett godt liv heller. Ei heller er jeg spesielt opptatt av hvor mange timer hjernetrim de har tenkt å gi hunden om dagen heller ........ Og jeg er ikke opptatt av det ene og alene fordi jeg tror ikke at hunder blir noe mer lykkelig av det faktisk.

Det som er viktig for meg når jeg selger hund er at de vet noe om, eller er innstilt på å skaffe seg informasjon om rasen, at de viser at de forstår hva jeg sier, at vi er på bølgelengde, at vi snakker samme språket og at de VET hva de får i hus. Hvorvidt de skal trene lydighet eller bare ha en turkompis blåser jeg i - bare jeg VET at hunden får sine behov dekket i form av mosjon, oppdragelse, mat, veterinæroppfølging, oppmerksomhet osv.

Det er liksom ett eller annet du ikke skjønner i denn debatten kjære IW - du misser noe helt fundamentalt - og akkurat det har ett eller annet med aldre å gjøre.

Det er totalt uinteressant hvorvidt man har flere A4 sider med planer om hva man skal holde på med og hvor mye av ditt og hvor mye av datt en hund vil få og bla bla bla bla ...... En hund er ikke nødvendigvis best tjent med å bo hos den som har allverdens planer og ikke har noe liv utenom å holde på å trene hunden. Den blir ikke nødvendigvis lykkeligere av det.

Jeg ville helt klart foretrukket moren din, hun ville helt sikkert kunnet gi en hund ett flott hundeliv med masse goder, turer og kos - og hunden ville garantert vært MINST like lykkelig som hos deg.

Det er ikke nødvendigvis noe pluss å være INN i hobbyen sin.....................

OK - og nå skal jeg forklare deg hvorfor og se om du skjønner det.

Når man selger valper så er man ute etter å finne "forever" hjem til dem - eiere som vil ta godt vare på dem i de 10-15 årene de lever. Ett stabilt hjem hvor sannsynligheten for omplassering er liten, hvor man vet at de alltid vil ha penger til mat, vet.utgifter osv.

STABILITET

Og igjen - tenåringene og dere som såvidt har passert 20 er IKKE - og jeg gjenter - IKKE representative for den gjengse tenåring og 20-åring - dere er unntakene....... Og jeg vet det for jeg var akkurat sånn når jeg var 20 jeg også - i dag er jeg superglad for at oppdretteren til min første hund lot meg få hund - for jeg vet med meg selv at jeg ville hatt store problemer med å selge hund til en 20-åring selv liksom. Og det er ene og alene fordi jeg VET at 20-åringer er svært ustabile - tenåringer også - En dag superinteressert - den neste har man en ny hobby og bikkja omplasseres. Og også dette VET jeg av erfaring for når jeg fikk min første hund så skaffet 4 av mine venninner seg også hund (det var jo stas sant) og de holdt ut ett år og så ble det plagsomt og tre av hundene ble omplassert - den fjerde ble avlivet bare 8 måneder gammel for at hun ikke gadd mer liksom...... Mine 4 venninner er mer representative for 20-åringer enn det du og dine meningsfeller er ...........

Så kan jeg jo slenge på at jeg neppe ville kjøpt hund av en 20 år gammel "oppdretter" heller jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm............ jeg kunne bedt deg nå å gå tilbake å lese mitt forrige innlegg i denne debatten - men jeg henter litt fra den hit jeg........

Det er liksom ett eller annet du ikke skjønner i denn debatten kjære IW - du misser noe helt fundamentalt - og akkurat det har ett eller annet med aldre å gjøre.

Det er totalt uinteressant hvorvidt man har flere A4 sider med planer om hva man skal holde på med og hvor mye av ditt og hvor mye av datt en hund vil få og bla bla bla bla ...... En hund er ikke nødvendigvis best tjent med å bo hos den som har allverdens planer og ikke har noe liv utenom å holde på å trene hunden. Den blir ikke nødvendigvis lykkeligere av det.

Jeg ville helt klart foretrukket moren din, hun ville helt sikkert kunnet gi en hund ett flott hundeliv med masse goder, turer og kos - og hunden ville garantert vært MINST like lykkelig som hos deg.

Det er ikke nødvendigvis noe pluss å være INN i hobbyen sin.....................

OK - og nå skal jeg forklare deg hvorfor og se om du skjønner det.

Når man selger valper så er man ute etter å finne "forever" hjem til dem - eiere som vil ta godt vare på dem i de 10-15 årene de lever. Ett stabilt hjem hvor sannsynligheten for omplassering er liten, hvor man vet at de alltid vil ha penger til mat, vet.utgifter osv.

STABILITET

Og igjen - tenåringene og dere som såvidt har passert 20 er IKKE - og jeg gjenter - IKKE representative for den gjengse tenåring og 20-åring - dere er unntakene....... Og jeg vet det for jeg var akkurat sånn når jeg var 20 jeg også - i dag er jeg superglad for at oppdretteren til min første hund lot meg få hund - for jeg vet med meg selv at jeg ville hatt store problemer med å selge hund til en 20-åring selv liksom. Og det er ene og alene fordi jeg VET at 20-åringer er svært ustabile - tenåringer også - En dag superinteressert - den neste har man en ny hobby og bikkja omplasseres. Og også dette VET jeg av erfaring for når jeg fikk min første hund så skaffet 4 av mine venninner seg også hund (det var jo stas sant) og de holdt ut ett år og så ble det plagsomt og tre av hundene ble omplassert - den fjerde ble avlivet bare 8 måneder gammel for at hun ikke gadd mer liksom...... Mine 4 venninner er mer representative for 20-åringer enn det du og dine meningsfeller er ...........

Så kan jeg jo slenge på at jeg neppe ville kjøpt hund av en 20 år gammel "oppdretter" heller jeg da.

Flott innlegg Belgerpia! :):D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg dropper hele diskusjonen! Det blir aldir noen enighet fordi det er ungdommene mot de "voksne". En liten ting og si: prøv og ikke ta alle under en kam, fordi jeg har endret hele livsstilen min etter jeg fikk hund. Og vi har gode foreldre som deler erfaringer med oss og prøver og svare hvis det er noe vi lurer på! Det er jeg kjempe glad for! En ting til: Min mor var med da jeg signerte kontrakten.

Alle mensker er forskjellige heldigvis!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener dere at "alle" ungdommer er slik?

Aud:Vil du aldri for noe i verden selge til en under 20?

Har de voksne(les:over 20) her inne barn?

Har dere erfaring fra barne og ungdoms arbeid?

Ville dere ha solgt til tidligere innsatte?

En av deltagerne her inne på Sonen er under 20 år og har en KO fra Aud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

En av deltagerne her inne på Sonen er under 20 år og har en KO fra Aud.

Vel - måten dere diskuterer på viser jo at man kanskje har litt rett eller?

LES!!

Dere kan og vet alt mye bedre enn alle andre

Dere kan og vet mye mer om hund enn alle

Dere er overbevist om at alle tenåringer og 20-åringer er akkurat som dere

Dere er overhodet ikke villig - på noen områder - å ta lærdom fra folk som er eldre og mer erfarne

Dere vet best selv

Jeg kan fortsette i det uendelige..

Dere evner heller ikke å lese HELE innlegg men henger dere opp i det som dere oppfatter av kritikk av "ungdommen" - helheten er det ikke så farlig med bare dere får med dere det negative liksom.

Jeg tar det en gang til - for moren min sa alltid at om hun sa ting ofte nok - dvs. mange nok ganger - så gikk det inn til slutt....... som regel..........

Det er faktisk på tide at dere nå LESER ALT - og ikke bare det som passer dere!!

De ungdommene (definasjon på ungdom er alle på forumet under ettparogtjue) som frekventerer fora på internett er IKKE på NOEN måte REPRESENTATIVE for den gjengse ungdom.......... Skjønn det da - dere er UNNTAKENE!

Nå skal det sies at denne diskusjonen så er det svært få jeg ville solgt hund til - for jeg kan gjenta det i det uendelige at det å få kjøpe hund er en tillitserklæring - og så langt har INGEN av dere vist noen som helst EVNE til å få med dere hva som blir sagt - og sånne mennesker selger jeg ikke hund til. Folk med "jeg vet bedre enn alle andre" holdning er uaktuelle som valpekjøpere uansett alder - desverre så er det sånn at denne holdningen gjør seg mer gjeldene hos ungdommen enn hos voksne som har levd en stund og erfart at man ikke nødvendigvis kan og vet alt her i livet selv om man har holdt på med en ting ett år eller to.

Jeg sier IKKE at alle ungdommer er sånn - jeg sier også at jeg lett kunne vurdert og selge til ungdommer med foreldrene i ryggen, og ungdommer som "hører" hva jeg sier.

Det er ikke så lenge siden jeg var på samme alder faktisk - og jeg var akkurat som dere - glødende engasjert og opptatt av hund, visste hva jeg ville og kunne ta hele verden på strak arm og utkonkurrere de fleste når det gjaldt innlevelse og engasjement. Oppdretteren av min første hund var skeptisk - men heldigvis for meg antagelig desperat - jeg fikk kjøpe hund, men skal jeg være ærlig så ville jeg vært like skeptisk til meg selv som det hun var........... Til tross for attester på at jeg hadde jobbet med dyr og svært gode skussmål fra mine foreldres naboer som hadde hund når jeg var ungdom......... (jepp, jeg skaffet meg det for å få hund).

Slutt å være så sneversynte - se helheten!

Legg hånden på hjertet og tell venner og venninner rundt dere som dere mener ville vært egnet som hunde-eiere??

(jeg synes jo stadig dere drar frem om venner som har hunder som har det grusomt så det burde ikke være så mange)

Dere er unntakene - og nå er det på tide at dere faktisk leser det som blir skrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra tiden på Canis husker jeg en endeløs rekke beklagelser fra ungdom som opplevde hvordan "alle" kastet seg over søte lille valpen deres, skulle kose den, løfte på den, og overhørte deres protester.

Felles for alle: De var UNGE.... og de klarte ikke å si fra på en måte som ble hørt.

Voksne folk jeg kjenner har ikke slike problemer, fordi de er voksne. Sånn bare er det. Frustrerende, men dette kan jeg si sikkert: Det går over! Fordi dere også blir eldre...

Ellers sier Belgerpia det meste som bør sies, og jeg slenger meg på og husker hvordan jeg sjøl - som kjempeinteressert, tillitsvalgt og oppdretter, glatt overlot hunden til foreldrene mine da jeg reiste ut og studerte et par år. Men det var både de og jeg enige om på forhånd, og jeg har aldri angret på valget om å få en utdannelse i utlandet heller.

Ser på en ung bekjent nå, superintens i alt hun driver med når det gjelder hunden. Men det begynner tydeligvis å gå over - og da er det greit at det EGENTLIG er farens hund. For hun er lei, hun er opptatt av ny kjæreste, og hun oppnår ikke den raske suksessen i ringen som hun tydeligvis drømte om.... og da er det ikke så gøy lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig Belgerpia.

Jeg tok riktignok meg selv som eksempel i stad,men det er sant som du sier. Det er ikke mange jeg kjenner jeg ville solgt en hund til.

Og jeg må vel nesten si meg enig i at MAJORITETEN av ungdom ikke burde ha hund. Selv om det som i ALLE situasjoner er NOEN som kan det..

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må slenge meg på Belgerpias innlegg :)

Jeg er den eneste av alle i vennegjengen min som fortsatt driver med dyr...Og jeg hadde ,som tidligere nevnt i en ganske lik tråd i høst, en ganske lang periode hvor jeg ikke var skikket til å ha ansvar for et dyr alene..Dere er unntakene og mange her inne har kanskje ikke rukket å vokse fra intressen engang (noen av de som var mest glødene intressert av vennene mine mistet interessen ved 16-20 års alderen, det var da det var størst frafall..)

Så jeg ville vært uhyre forsiktig var jeg oppdretter..men det ville jeg vært uansett. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
×
×
  • Opprett ny...