Gå til innhold
Hundesonen.no

Ungdommer og kjøp av hund/valp


tm100021

Recommended Posts

SÅnn egnetlig kan man vel oppsummere det slik:

* Selg ikke valp til noen under 20 år - de skal nemlig feste fra seg, løpe med gutter og få barn !

* Selg ikke valp til par i 20-årene - de skal nemlig HA barn og da får man ikke tid til hunden, som må omplasseres !

* Selg ikke valp til par i 30-årene - de har som oftest små barn som det går dårlig å kombinere med valp.

* Selg ikke valp til par i 40-årene - de kommer nemlig til å skille seg snart, og da kan de selvfølgelig ikke beholde hunden !

* Selg ikke valp til par i 50-årene - de får nemlig barnebarn på besøk og det kan jo bli problemer mht valpen !

* Selg ikke valp til par i 60-årene - de begynner jo å dra på årene og kan etterhvert ikke gi hunden den treningen den trenger !

*kremt* Så da står man igjen med sånne som meg da - barnløse kvinner i midtlivskrisen som skriker etter et vesen å ha omsorgen for... hahahahahah !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 291
  • Created
  • Siste svar
  Siri skrev:

SÅnn egnetlig kan man vel oppsummere det slik:

* Selg ikke valp til noen under 20 år - de skal nemlig feste fra seg, løpe med gutter og få barn !

* Selg ikke valp til par i 20-årene - de skal nemlig HA barn og da får man ikke tid til hunden, som må omplasseres !

* Selg ikke valp til par i 30-årene - de har som oftest små barn som det går dårlig å kombinere med valp.

* Selg ikke valp til par i 40-årene - de kommer nemlig til å skille seg snart, og da kan de selvfølgelig ikke beholde hunden !

* Selg ikke valp til par i 50-årene - de får nemlig barnebarn på besøk og det kan jo bli problemer mht valpen !

* Selg ikke valp til par i 60-årene - de begynner jo å dra på årene og kan etterhvert ikke gi hunden den treningen den trenger !

*kremt* Så da står man igjen med sånne som meg da - barnløse kvinner i midtlivskrisen som skriker etter et vesen å ha omsorgen for... hahahahahah !

Ikke så langt fra de erfaringene jeg gjorde meg med mitt første kull, nei... Da var jeg innstilt på at om jeg noensinne satte på valper igjen, ville jeg bare selge til sterile par i 40-åra, og erklærte homofile... (uten ambisjoner om egne barn ved hjelp av klinikker i Danmark)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Sitat
Ikke så langt fra de erfaringene jeg gjorde meg med mitt første kull, nei... Da var jeg innstilt på at om jeg noensinne satte på valper igjen, ville jeg bare selge til sterile par i 40-åra, og erklærte homofile... (uten ambisjoner om egne barn ved hjelp av klinikker i Danmark)

Jeg glemte selvsagt de homofile - DE får gjerne kjøpe valp av meg ja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lotta skrev:

Ikke så langt fra de erfaringene jeg gjorde meg med mitt første kull, nei... Da var jeg innstilt på at om jeg noensinne satte på valper igjen, ville jeg bare selge til sterile par i 40-åra, og erklærte homofile... (uten ambisjoner om egne barn ved hjelp av klinikker i Danmark)

Hehe, og selv ikke det er garanti for at hunden vil få det bra.. Så hva sitter man igjen med? Nei, her kommer magefølelsen inn. Hvis man tar seg tid til å bli litt kjent med de man i utgangspunktet kunne solgt valp til, så finner man fort ut om personen juger eller om personen er ekte. Om de virkelig har noen ambisjoner, om de virkelig kan noe om rasen eller om hund generelt. Jeg husker en del samtaler jeg har hatt med forskjellige mennesker som har spurt om råd ang hundekjøp, det er veldig lett å gjennomskue det dersom personen ikke kan noe. Når det første de spør om er "kan den bite" eller "er golden valper lydige?" så tenker man jo sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  charlotte skrev:

Hehe, og selv ikke det er garanti for at hunden vil få det bra.. Så hva sitter man igjen med? Nei, her kommer magefølelsen inn. Hvis man tar seg tid til å bli litt kjent med de man i utgangspunktet kunne solgt valp til, så finner man fort ut om personen juger eller om personen er ekte. Om de virkelig har noen ambisjoner, om de virkelig kan noe om rasen eller om hund generelt. Jeg husker en del samtaler jeg har hatt med forskjellige mennesker som har spurt om råd ang hundekjøp, det er veldig lett å gjennomskue det dersom personen ikke kan noe. Når det første de spør om er "kan den bite" eller "er golden valper lydige?" så tenker man jo sitt.

Oioioi... Spør folk virkelig om det? Skremmende! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv som oppdretter ville vært litt skepisk å selge hund til personer under 20 år. Jeg hadde brukt mye tid på å finne ut om disse, selvfølgelig med alle, men mest på de yngste. Med den rasen jeg har så vet jeg at mange unge gutter syns denne hunden er kul og stili, og det vil jeg unngå. Sivilstatus, jobb, hus og hjem er viktig. Jeg fikk min hund da jeg var 20, og da var jeg allerede godt etablert. Ting skjer videre fremover, og det må folk være bevisst på. Mange lever i nuet og vil ha voffs nå med en gang. Jeg ville ha annonsert planlagt parring, for å få tid til å bli kjent med de som var interessert, slik at jeg unngår spontane valpekjøpere, men at de vil vente en stund på valp. Dette gjelder selvfølgelig eldre kjøpere også (vil de ha hund med EN gang så finnes det alltid et kull i nærheten) Ble kjent med oppdretteren min en god stund før valpene var født, og vi fikk dermed god kontakt. Det vel sånn at man ikke kan vite 100% hvordan mennesker er. men det er ihvertfall sånn omtrent jeg ville ha tenkt og gått frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Hva når man har midtlivskrise i en alder av 18 år da Siri? :D

Jeg mener oppdretter må følge magefølelsen samt innhente informasjon om sine valpekjøpere.

Man kan si at jenter i 14-20 års alder vil ha søøøte hunder som kanskje iser seg ikke og være så¨søte likevel. Man kan også si at gutter i samme aldersgruppe vil ha store,sterke tøffe hunder,som kanskje viser seg og enten være for søte(det har skjedd ja) eller rett og slett for krevende.

Mens noen av disse jentene og guttene i denne aldersgruppa tar et seriøst og godt gjennomtenkt valg før de kjøper hund.

Noe kan gå galt uansett alder,erfaring osv. Uforutsette hendelser kan skje,men jeg mener det skal mye til for og rettferdiggjøre omplassering/avliving av hund. Dette kan bunne i at jeg har sett og opplevd så mye av dette før og ser nå hvor unødvendig et egentlig var.

Hvis jeg skal ta meg som eksempel: jeg har lyst på en stor rase som ikke krever mye fysisk og er selvstendig. MEN,jeg kan ikke gå og kjøpe meg en slik rase enda da jeg ikke har økonomi eller nok kunnskap. Så nå har jeg ei mellomstor mix som er selvstendig men ikke mer enn at jeg takler henne.

Uansvarlige hundeeiere/oppdrettere vil det nok alltid være,og å sette noen bås pga alder,kjønn,legning,erfaring,hudfarge osv er for meg unødvendig uansett situasjon. Det finnes faktisk noen av ALLE typer folk som er i stand til og ta vare på f.eks en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv snart 17 år, og har ikke EGEN hund. Joy bor hos mamma, mens jeg bor hos pappa, men siden ho er en familiehund, sier jeg likesågodt at ho er min.. *ego* :P For ca ett år siden, var jeg helt bombesikker på at jeg skulle ha egen hund, og den skulle jeg ta vare på! Men ettersom tiden gikk, og jeg fant ut hvor lang tid jeg egentlig bruker på skolen, i forhold til hvor mye tid jeg måtte ha brukt på en valp, slo jeg tanken fra meg. Jeg har ofte tenkt på å skaffe meg en omplasseringshund som kan være aleine hjemme mens jeg er på skolen, men jeg syns det bare blir FOR ego. Jeg blir nok pent nødt til å holde meg i skinnet til jeg er ferdig med skole, og har fått meg jobb. DA er jeg sikker på at jeg skal få meg hund! :D I mellomtida har jeg jo Joy, som ikke bare er min, men som jeg ikke kunne vært mer fornøyd med! ;)

Konklusjonen min er da som så mange andres; at man må se an personen uansett om man er over eller under 20 år. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Frisbeebee skrev:
Jeg ville ikke, om ikke foreldrene var enig i det, nei. Men om foreldrene sa det var OK og var villige til å stille opp økonomisk så. Men da er det jo ikke kun til fjortenåringen, men til hele familien.

Sorry, dumt formulert. Jeg mente ikke at hun skulle bære økonomien selv :D

Mine foreldre støtter meg med økonomien, men det er bare min hund. Altså, de vil ikke ha noe ansvar for henne selv om de er glad i henne og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte Lunah for et år siden, da jeg nettopp var fylt 15 år. Jeg skrev under kontrakten selv (med pappa i parantes). Jeg betalte for hunden og utstyret selv. Økonomiske ting som mat og veterinær får jeg hjelp av fra mamma og pappa (jeg har jo ikke jobb!). Hundekurs og div ting har jeg fått i julegave osv. Jeg bruker nesten alle pengene jeg får på hunden og Lunah er første prioritet.

Jeg har valgt bort mange skoler pga at jeg ikke får ha med hunden på rommet på skolen. Jeg velger skoler etter hvor jeg kan få ha med Lunah på internatet og at det passer for å ha hunder der.

Jeg er nå 16 og har alt ansvaret for stell av Lunah selv. Jeg lufter, fôrer, børster, trener osv. Men jeg er veldig glad for at jeg får økonomisk støtte.

Så å si at alle under 18 er uansvarlige er noe tull! Da er jeg (og for å ikke snakke om min oppdretter og foreldre) veldig uansvarlige og useriøse.

Så.... Hvorfor i all verden er 18 det magiske tallet? Hvorfor blir mennesker automatisk mer ansvarlig med en gang de fyller 18?

Jeg er hvertfall veldig glad for at min oppdretter ikke dømte meg pga alderen, for da ville jeg ikke hatt Lunah i dag. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Elwira når jeg var 13 år. Da hadde jeg det fulle og ehle ansvaret selv, jeg tjente inn peger så jeg fikk rå til mat (eukanuba), kurs, og alt annet. Det eneste mamma og pappa betaler er vetrinærbesøk. Jeg driver med hund på fritiden, og setter Elwira foran alt annet. Ser ikke akuratt på megselv som uansvalig.. Men har jo sett mange ungdommer som blir lei av hundene sine og kvitter seg med hundene. Quick *kremt* :lol: Så jeg skjønner at noen oppdrettere er litt skepiske til å selge til undommer under 20 år. men det kommer veldig ann på personen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Kristina skrev:

Så.... Hvorfor i all verden er 18 det magiske tallet? Hvorfor blir mennesker automatisk mer ansvarlig med en gang de fyller 18?

Man er myndig når man er 18 år, og det vil si at da er man juridisk ansvarlig for sine handlinger og må stå til rette for dem hvis man gjør noe galt, og man kan også juridisk sett signere en kontrakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  IW skrev:

MEN man blir ikke automatisk mer ansvarlig som person av å fylle atten - selv om man på papiret "er" det

Nei, det blir man ikke, og jeg vil gjerne at mine valpekjøpere skal være langt over 20 år, helst i 30-40 årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er bra at mange oppdrettere ser med kritisk øye på ungdom, men jeg synes det blir urttferdig å utelukke dem helt! Jeg er selv 14 år. Og får forhåpentligvis en valp rett før sommerferien. Hadde valpen kommet i fabruar eller september eller no' lignende, hadde jeg ventet med valpen. Dette fordi en valp trenger som kjent masse tid i begynnelsen med å bli stuerene og sånt, og da har jeg mye bedre tid når jeg har ferie enn når jeg har skole hver morra :D Da rekker jeg å få valpen stueren og vant med å værer hjemme alene før skolen begynner igjen :lol:

Jeg setter pris på at oppdrettere vurderer meg som valpekjøper. Jeg har tenkt til å beholde valpen. Koste hva det koste vil så lenge det ikke går utover hundens helse.

Jeg synes det er ansvarlig å selge hund til ungdom under 18, så lenge de har en plan om hva de skal gjøre hvis det blir en forandring i livet. Hvis en for eksempel er 14-16 år og snart skal begynne på videregående, så synes jeg det er helt greit å selge valpen til dem hvis de har en plan over hva hunden skal gjøre og hvor den skal være mens de går på skole.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt skepsisen til mange oppdrettere ved å selge valp til ungdom. I ungdomsårene skjer det så mye, man må kanskje reise bort for å gå på skole, skifte intresser, venner, kjæreste ol. Jeg vet av mange som har fått hund i 15-16års alderen, og det har endt opp med at moren eller faren måtte ta seg av den. Men man må ikke skjære alle under en kam, man må se på personen.

Jeg er 17 år, går på skole og jobber i tillegg. Jeg hadde ALDRI kunnet ha hund uten om at mamma og pappa ville hjelpe meg, det har jeg rett og slett ikke hatt tid og kapasitet til. Men jeg har hovedansvaret for Ero, trening, turer, pelsstell, innkjøp av for og diverse andre ting. Vetrinærbesøk betaler mamma og pappa + pluss for når det trenges(Ero spiser da ikke så mye).

Hund tar enormt mye tid, og mange ungdom klarer ikke å se det før de sitter der med en ulydig hund de ikke har hatt tid eller overskudd til å trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  IW skrev:

Det jeg mente var at da vil du, om du kun vil ha kjøpere i 30-40 årene, luke vekk gode valpekjøpere som er fra, tja, si 20 og opp.

Nå er det ikke så himla mange gode valpekjøpere rundt 20 år som kjøper mine raser, da spesielt K.O. Og jeg tar heller sjansen på å miste en god valpekjøper eller to, enn å selge til inkompetente knehøner som heler burde dratt til Ikeakennelen og kjøpt noe der i plastikk eller nylonpels.

Jeg har faktisk evnen til å lyttet til magefølelsen, og den bommer sjelden. Men det kan ta tid å lære seg å lytte til magefølelsen. Min erfaring er forøvrig at det er mest unge valpekjøpere som ender opp med å ompplassere hunden sin av diverse mer eller mindre kreative unnskyldninger. De evner ofte ikke å tenke minst 10 år fram i tiden, selv om jeg oppfordrer dem til det, og tenke på hva som vil kunne bli forandret i deres liv i løpet av 10 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så vondt for å tro at det virkelig er sånn at noen kan gi fra seg hunden sin for å f.eks. gå på skole.. Altså skole er viktig, men om det for meg hadde stått mellom skole og hunden min, nei da hadde ikke valget vært vanskelig! Da hadde jeg for eksempel heller gått på en skole her i nærheten (selv om dette ikke var førstevalget mitt) for jeg har faktisk tatt på meg ansvaret for et liv... Man gir da ikke vekk bebisen sin for at man ikke har "tid" til den.. Vil man, da får man det til uansett! Når det gjelder økonomi så handler det om prioriteringer, og jeg har prioritert bort mange andre "goder", men det har ikke kostet meg en kalori!

Nei ingenting skulle fått meg til å gidd bort hunden min! Hun er MITT ansvar, og det skal hun være til hun havner i hundehimlen:)

Vel, dette ble litt O.T. men jeg skjønner ikke at folk klarer å gi bort hunden sin for sånne "filleproblem"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Aud Stokman skrev:

Nå er det ikke så himla mange gode valpekjøpere rundt 20 år som kjøper mine raser, da spesielt K.O. Og jeg tar heller sjansen på å miste en god valpekjøper eller to. *klipp*

*klipp*

Min erfaring er forøvrig at det er mest unge valpekjøpere som ender opp med å ompplassere hunden sin av diverse mer eller mindre kreative unnskyldninger. De evner ofte ikke å tenke minst 10 år fram i tiden, selv om jeg oppfordrer dem til det, og tenke på hva som vil kunne bli forandret i deres liv i løpet av 10 år.

Det med KO forstår jeg veldig godt Aud:)

Og som oppdretter mener jeg du da gjør det veldig bra.

Det sier seg vel nesten selv at gruppen mennesker som er egnet til og ha krevende hunder ikke er de under 20. Spes en type som KO,schæfer,rottweiler,mastiffraser osv.

De krever mer av det meste.

På GENERELT grunnlag vil jeg si at ønskelig aldersgruppe da er 28-38 sånn omtrendt. Men det er også UNNTAK. Og så lenge oppdrettere har dette i hodet og ikke automatisk nekter unge mennesker og kjøpe hund bare pga alder,s synes jeg det er helt greit at de er skeptisk til og selge til unge mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...