Gå til innhold
Hundesonen.no

'Skjønnhet' foran helse- eller riktige prikker viktigere enn sykdom..


Recommended Posts

Skrevet

Det er til å rive seg i håret av. Helt hinsides all fornuft. Enkelte rasehundmennesker er fullstendig idioter. Det er helt HELT UFATTELIG hvordan dette hysteriet for renhet kan styre folks tanker på denne måten. Helt ubegripelig.

  • Thanks 1
Skrevet

Men er det virkelig sånn at ENTEN har du en frisk LUA-dalmatiner, eller så har du en syk renraset dalmatiner?

Jeg har inntrykk av at dalmatinere er en frisk rase, som har få plager, og blir riktig så gamle... Er de virkelig så plaget med urinstein?

Skrevet
12 minutes ago, Rufs said:

Jeg har inntrykk av at dalmatinere er en frisk rase, som har få plager, og blir riktig så gamle... Er de virkelig så plaget med urinstein?

Jeg har det motsatte inntrykket, alle dalmatinerne jeg kjenner har helseplager :hmm:

  • Like 1
Skrevet

Noen raseentusiaster, altså... Det burde ikke være lov å avle på Dalmatinere som ikke er utkrysset. Det er jo ikke forsvarlig, eller greit, å avle på dyr (med vilje og vitende) som er garantert sykdommer. Nå kommer det ikke som et sjokk at det er mange syke dalmiser, alle de jeg har kjent/møtt, har vært syke eller blitt avlivet tidlig på grunn av sykdom. En av de hadde så alvorlige allergier at han måtte avlives ved 4-5 måneders alder (jeg kan selvfølgelig ha vært uheldig og møtt flere syke enn det som er normalen for rasen). Dalmatiner er jo selvfølgelig ikke den eneste rasen med mange helseproblemer, men ikke å støtte et program for friskere hunder er uhørt.

Jeg tenker flere raser ville hatt godt av et program som virkelig tar tak i problemer og jobber med dem. Altså et skikkelig organisert konsept der rasens helse er i høysetet, og det følges opp av noen som ikke personlig er involvert i rasen og «raseblind». Det er ganske tydelig at de fleste raser har endret seg mye på de siste 30 årene bare, og de fleste i en mer ekstrem retning. Likevel, spør man en oppdretter som har holdt på så lenge, ser h*n det gjerne ikke selv. 

Ikke noe vondt ment mot oppdrettere generelt, altså, mange gjør jo så godt de kan og ønsker det absolutt beste for sin rase, mens andre går etter det som vinner på utstilling :icon_confused: 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

  • Like 4
  • Thanks 1
Skrevet
11 timer siden, Nimbus skrev:

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

Nå er jeg veldig fan av LUA og vil ha LUA selv i fremtiden ? Alle dalmatinere (HUA) har en genfeil som gjør dem utsatt for urinstein av typen urater. Dog er det ikke noe mange dalmatinere blir avlivet for i ung alder, så det stemmer ikke... Jeg har hørt om flere med urinstein, og ingen av dem avlivet av dette da det kan både behandles og opereres såfremt eier oppdager det ? Så genfeilen fører IKKE til at de dør i ung alder... Men genfeilen gjør at de ikke klarer å bryte ned puriner, noe som gjør foring til et viktig tema. Oppdrettere flest er flinke til å opplyse om kosthold når det gjelder "ja-mat" og "nei-mat". For eksempel så er innmat av dyr såkalt nei-mat da dette inneholder MYE puriner... Men JA, genfeilen er et raseproblem, men heldigvis noe vi kan fikse ved å avle inn LUA ? det er ingen LUA-kull i Norge enda... Men det er i Finland og Sverige, så jeg tror det kommer til Norge snart. Heldigvis ? Jeg selv har en dalmatiner hann på 8 1/2 år, som ikke har problemer med urinstein og har heller ikke hatt det... Men jeg forer på godt for, prøver å tenke på hva som inneholder puriner uten å være hysterisk.

Det er skikkelig trist det Kroatia gjør nå ?? Og det har fått store reaksjoner på facebookgrupper for LUA, dog vil ikke dette gi konsekvenser for andre land når det gjelder avl av LUA ?? hurrah!

Urinstein er nok ikke rasens største problem, MEN det er et problem man har en konkret løsning på ☺️ Så er det dette med hudproblemer og allergi, og gemyttissues... Jeg føler det er flere friske dalmiser enn syke, men samtid ikke at nettopp disse problemene blir tatt alvorlig nok av oppdretterne da enkelte er villige til å avle på både hannhundaggresjon og allergier... Slike oppdretter ødelegger mye for rasen! 

  • Like 5
Skrevet
1 hour ago, Shlush said:

Nå er jeg veldig fan av LUA og vil ha LUA selv i fremtiden ? Alle dalmatinere (HUA) har en genfeil som gjør dem utsatt for urinstein av typen urater. Dog er det ikke noe mange dalmatinere blir avlivet for i ung alder, så det stemmer ikke... Jeg har hørt om flere med urinstein, og ingen av dem avlivet av dette da det kan både behandles og opereres såfremt eier oppdager det ? Så genfeilen fører IKKE til at de dør i ung alder... Men genfeilen gjør at de ikke klarer å bryte ned puriner, noe som gjør foring til et viktig tema. Oppdrettere flest er flinke til å opplyse om kosthold når det gjelder "ja-mat" og "nei-mat". For eksempel så er innmat av dyr såkalt nei-mat da dette inneholder MYE puriner... Men JA, genfeilen er et raseproblem, men heldigvis noe vi kan fikse ved å avle inn LUA ? det er ingen LUA-kull i Norge enda... Men det er i Finland og Sverige, så jeg tror det kommer til Norge snart. Heldigvis ? Jeg selv har en dalmatiner hann på 8 1/2 år, som ikke har problemer med urinstein og har heller ikke hatt det... Men jeg forer på godt for, prøver å tenke på hva som inneholder puriner uten å være hysterisk.

Det er skikkelig trist det Kroatia gjør nå ?? Og det har fått store reaksjoner på facebookgrupper for LUA, dog vil ikke dette gi konsekvenser for andre land når det gjelder avl av LUA ?? hurrah!

Urinstein er nok ikke rasens største problem, MEN det er et problem man har en konkret løsning på ☺️ Så er det dette med hudproblemer og allergi, og gemyttissues... Jeg føler det er flere friske dalmiser enn syke, men samtid ikke at nettopp disse problemene blir tatt alvorlig nok av oppdretterne da enkelte er villige til å avle på både hannhundaggresjon og allergier... Slike oppdretter ødelegger mye for rasen! 

Aha, takk for oppklaringen! Jeg synes uansett det, og døvheten, hos dalmatinere er kroneksempler på idiotisk avlsbeslutninger tatt basert på kun utseende som har ført til nokså ekstreme feil. At de lever godt så fremt man tar hensyn/opererer er selvfølgelig fint (jf. kortsnutede raser), men det burde ikke stoppe oss fra å nå, som vi faktisk vet bedre, avle ut og få inn de friske genene som mangler. Spesielt når det erenkelt som hos dalmisen. At det finnes oppdrettere som ikke bare velger å stikke hodet i sanda, men aktivt motarbeider gode tiltak for å få en friskere rase gjør meg uvel.

Hudproblemer og allergi ser ut til å bre om seg hos flere... Igjen - forskning ser ut til å støtte at dette kan knyttes til altfor selektiv avl over tid.

Bare for å tydeliggjøre: Jeg har egentlig ingen store problemer med enkeltraser! Blir kun frustrert over at det fortsatt, i 2018, er sånn at utseende > helse og mentalitet, for en god del. Synes i grunn man ser det over hele fjøla. Og det er få raser, om noen, som er så fryktelig mye bedre enn andre. Man må liksom leite med lupe, føles det som, etter seriøse oppdrettere uansett.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Dette er et merkelig, merkelig tema. Enda merkeligere at det faktisk er et tema engang. Hvis vi i tillegg ser bort fra dette med helseaspektet, og bare fokuserer på dette med ‘raserenhet’.

OK at en hund med blanding baki leddene rent teknisk er blandingshund, men etter X antall generasjoner vil dette vaskes ut, at man virkelig er så beinharde på det er hinsides...

Det finnes raser med åpne stambøker, og andre som har ført slike prosjekter før, med godt resultat. Min egen rase, border collien, har åpen stambok, altså registrering på meritt, både i hjemlandet og til og med her i Norge. Det er jo absolutt en sårbar rase hva angår egenskapene man avler etter, og selekterer/bedømmer ved innlemming i stambok. Men det funker, fordi man har et klart mål og god gjennomføring, samt gagner det rasen på sikt!

Så lenge hunden er rasetypisk og kan kartlegges, hva er virkelig problemet?

Endret av maysofie
  • Like 10
  • Thanks 1
Skrevet

Skjønnhet vil gå foran helse helt til konkurransedelen i utstillinger fjernes, og når folk endelig får fingern ut av jorda og innser at "søtt" på instagram i 80% av tilfellene betyr SYK. 

Skrevet

Jeg er litt overrasket at Kroatia (og Bulgaria?) ikke lenger vil registrere LUA dalmatinere. Heldigvis at andre land kan fortsette å registrere dem! 
Får håpe de snur egentlig. 

  • Like 1
Skrevet
På 3. september 2018 at 9:30 AM, Nimbus skrev:

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

At mange raseentusiaster av ymse raser er rasister i realiteten er dessverre ikke særlig overraskende.. 'Renhet' går foran alt, ikke minst helse. Det er bare å se hva slags ramaskrik og motstand diverse kryssningsprosjekter møter, når rasene er så skakk-kjørte og innavla at store deler av 'bestandene' blir syke/dør i ung alder. Flere raser har jo skremmende liten genpool med påfølgende resultater men denslags ser ikke ut til å bekymre talspersonene for renhet 'über alles'.. 

  • Like 2
Skrevet

Med all den forskningen vi har tilgang til i dag er det en skam at man avler rasehunder på den måten som mange gjør. Viktigheten av genetisk variasjon tas ikke hensyn til, men klart, dette er et paradoks av den målrettede avlen mot mest mulig homogene hunder.

Jeg mistenker at årsaken til den økende forekomsten av allergi og andre immunrelaterte problemer stammer fra innavlen vi har holdt på med i lange tider nå. I mange raser vet man at det bevisst avles på defekter, og ikke som et ledd i å avle dem vekk. Dette er kritikkverdig fordi det er svært utetisk å bevisst avle fram syke dyr.

Føler at jeg blir mer og mer kritisk til raseavl for hvert år som går. Noen ildsjeler jobber hardt med å opprette gode indeks- og registreringsverktøy og fronte sunt avlsfokus. Men for hver ildsjel har vi sikkert 5 idioter med drittholdninger som nekter å forholde seg til basic, biologiske fakta.

  • Like 5
Skrevet
Just now, Tyttebæra said:

Men for hver ildsjel har vi sikkert 5 idioter med drittholdninger som nekter å forholde seg til basic, biologiske fakta.

Det er det verste for meg i det hele. Det er ikke bare meninger eller tro, det er fakta folk nekter å ta innover seg. Fordi det er viktigere at det skal SE riktig ut, det er viktigere at det skal vinnes stort i konkurranser som ikke betyr en dritt, enn å forholde seg til biologi. Til uomtvistelige fakta. 

Skrevet
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Det er det verste for meg i det hele. Det er ikke bare meninger eller tro, det er fakta folk nekter å ta innover seg. Fordi det er viktigere at det skal SE riktig ut, det er viktigere at det skal vinnes stort i konkurranser som ikke betyr en dritt, enn å forholde seg til biologi. Til uomtvistelige fakta. 

Sant, det er fakta folk nekter å ta innover seg. At utstilling bidrar til et usunt eksteriør er jeg ikke i tvil om, men jeg tror denne motstanden mot å få inn nytt blod stikker mye dypere enn utstillingstitler. Det er rent rasesnobberi hinsides konkurranseform.

Ta motstanden mot lundehundprosjektet som et eksempel, der finnes det oppdrettere som blånekter for at rasen har et problem, enda det er tydelige beviser på innavlsdepresjon. Slik jeg forstår det er bakgrunnen ikke annet enn at:
"det er ikke sant at rasen er sykdomsbefengt",
"vi kan avle oss bort fra det, vi trenger bare mer tid",
"jeg har aldri hatt de rasetypiske sykdommene på mine hunder",
"problemene skyldes miljø, fôring, andres dårlige oppdrett, sett-inn-annen-selvforskyldt årsak",
"innkrysning ødelegger rasens særegnskaper",
"krysningsrasen vil føre med seg andre sykdommer og problemer inn i rasen",
"en hund med innkrysning 10 generasjoner bak er og forblir en blandingshund".
Rasen skal være ren, den skal være slik den "alltid" har vært.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...