Gå til innhold
Hundesonen.no

'Skjønnhet' foran helse- eller riktige prikker viktigere enn sykdom..


Recommended Posts

Skrevet

Det er til å rive seg i håret av. Helt hinsides all fornuft. Enkelte rasehundmennesker er fullstendig idioter. Det er helt HELT UFATTELIG hvordan dette hysteriet for renhet kan styre folks tanker på denne måten. Helt ubegripelig.

  • Thanks 1
Skrevet

Men er det virkelig sånn at ENTEN har du en frisk LUA-dalmatiner, eller så har du en syk renraset dalmatiner?

Jeg har inntrykk av at dalmatinere er en frisk rase, som har få plager, og blir riktig så gamle... Er de virkelig så plaget med urinstein?

Skrevet
12 minutes ago, Rufs said:

Jeg har inntrykk av at dalmatinere er en frisk rase, som har få plager, og blir riktig så gamle... Er de virkelig så plaget med urinstein?

Jeg har det motsatte inntrykket, alle dalmatinerne jeg kjenner har helseplager :hmm:

  • Like 1
Skrevet

Noen raseentusiaster, altså... Det burde ikke være lov å avle på Dalmatinere som ikke er utkrysset. Det er jo ikke forsvarlig, eller greit, å avle på dyr (med vilje og vitende) som er garantert sykdommer. Nå kommer det ikke som et sjokk at det er mange syke dalmiser, alle de jeg har kjent/møtt, har vært syke eller blitt avlivet tidlig på grunn av sykdom. En av de hadde så alvorlige allergier at han måtte avlives ved 4-5 måneders alder (jeg kan selvfølgelig ha vært uheldig og møtt flere syke enn det som er normalen for rasen). Dalmatiner er jo selvfølgelig ikke den eneste rasen med mange helseproblemer, men ikke å støtte et program for friskere hunder er uhørt.

Jeg tenker flere raser ville hatt godt av et program som virkelig tar tak i problemer og jobber med dem. Altså et skikkelig organisert konsept der rasens helse er i høysetet, og det følges opp av noen som ikke personlig er involvert i rasen og «raseblind». Det er ganske tydelig at de fleste raser har endret seg mye på de siste 30 årene bare, og de fleste i en mer ekstrem retning. Likevel, spør man en oppdretter som har holdt på så lenge, ser h*n det gjerne ikke selv. 

Ikke noe vondt ment mot oppdrettere generelt, altså, mange gjør jo så godt de kan og ønsker det absolutt beste for sin rase, mens andre går etter det som vinner på utstilling :icon_confused: 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

  • Like 4
  • Thanks 1
Skrevet
11 timer siden, Nimbus skrev:

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

Nå er jeg veldig fan av LUA og vil ha LUA selv i fremtiden ? Alle dalmatinere (HUA) har en genfeil som gjør dem utsatt for urinstein av typen urater. Dog er det ikke noe mange dalmatinere blir avlivet for i ung alder, så det stemmer ikke... Jeg har hørt om flere med urinstein, og ingen av dem avlivet av dette da det kan både behandles og opereres såfremt eier oppdager det ? Så genfeilen fører IKKE til at de dør i ung alder... Men genfeilen gjør at de ikke klarer å bryte ned puriner, noe som gjør foring til et viktig tema. Oppdrettere flest er flinke til å opplyse om kosthold når det gjelder "ja-mat" og "nei-mat". For eksempel så er innmat av dyr såkalt nei-mat da dette inneholder MYE puriner... Men JA, genfeilen er et raseproblem, men heldigvis noe vi kan fikse ved å avle inn LUA ? det er ingen LUA-kull i Norge enda... Men det er i Finland og Sverige, så jeg tror det kommer til Norge snart. Heldigvis ? Jeg selv har en dalmatiner hann på 8 1/2 år, som ikke har problemer med urinstein og har heller ikke hatt det... Men jeg forer på godt for, prøver å tenke på hva som inneholder puriner uten å være hysterisk.

Det er skikkelig trist det Kroatia gjør nå ?? Og det har fått store reaksjoner på facebookgrupper for LUA, dog vil ikke dette gi konsekvenser for andre land når det gjelder avl av LUA ?? hurrah!

Urinstein er nok ikke rasens største problem, MEN det er et problem man har en konkret løsning på ☺️ Så er det dette med hudproblemer og allergi, og gemyttissues... Jeg føler det er flere friske dalmiser enn syke, men samtid ikke at nettopp disse problemene blir tatt alvorlig nok av oppdretterne da enkelte er villige til å avle på både hannhundaggresjon og allergier... Slike oppdretter ødelegger mye for rasen! 

  • Like 5
Skrevet
1 hour ago, Shlush said:

Nå er jeg veldig fan av LUA og vil ha LUA selv i fremtiden ? Alle dalmatinere (HUA) har en genfeil som gjør dem utsatt for urinstein av typen urater. Dog er det ikke noe mange dalmatinere blir avlivet for i ung alder, så det stemmer ikke... Jeg har hørt om flere med urinstein, og ingen av dem avlivet av dette da det kan både behandles og opereres såfremt eier oppdager det ? Så genfeilen fører IKKE til at de dør i ung alder... Men genfeilen gjør at de ikke klarer å bryte ned puriner, noe som gjør foring til et viktig tema. Oppdrettere flest er flinke til å opplyse om kosthold når det gjelder "ja-mat" og "nei-mat". For eksempel så er innmat av dyr såkalt nei-mat da dette inneholder MYE puriner... Men JA, genfeilen er et raseproblem, men heldigvis noe vi kan fikse ved å avle inn LUA ? det er ingen LUA-kull i Norge enda... Men det er i Finland og Sverige, så jeg tror det kommer til Norge snart. Heldigvis ? Jeg selv har en dalmatiner hann på 8 1/2 år, som ikke har problemer med urinstein og har heller ikke hatt det... Men jeg forer på godt for, prøver å tenke på hva som inneholder puriner uten å være hysterisk.

Det er skikkelig trist det Kroatia gjør nå ?? Og det har fått store reaksjoner på facebookgrupper for LUA, dog vil ikke dette gi konsekvenser for andre land når det gjelder avl av LUA ?? hurrah!

Urinstein er nok ikke rasens største problem, MEN det er et problem man har en konkret løsning på ☺️ Så er det dette med hudproblemer og allergi, og gemyttissues... Jeg føler det er flere friske dalmiser enn syke, men samtid ikke at nettopp disse problemene blir tatt alvorlig nok av oppdretterne da enkelte er villige til å avle på både hannhundaggresjon og allergier... Slike oppdretter ødelegger mye for rasen! 

Aha, takk for oppklaringen! Jeg synes uansett det, og døvheten, hos dalmatinere er kroneksempler på idiotisk avlsbeslutninger tatt basert på kun utseende som har ført til nokså ekstreme feil. At de lever godt så fremt man tar hensyn/opererer er selvfølgelig fint (jf. kortsnutede raser), men det burde ikke stoppe oss fra å nå, som vi faktisk vet bedre, avle ut og få inn de friske genene som mangler. Spesielt når det erenkelt som hos dalmisen. At det finnes oppdrettere som ikke bare velger å stikke hodet i sanda, men aktivt motarbeider gode tiltak for å få en friskere rase gjør meg uvel.

Hudproblemer og allergi ser ut til å bre om seg hos flere... Igjen - forskning ser ut til å støtte at dette kan knyttes til altfor selektiv avl over tid.

Bare for å tydeliggjøre: Jeg har egentlig ingen store problemer med enkeltraser! Blir kun frustrert over at det fortsatt, i 2018, er sånn at utseende > helse og mentalitet, for en god del. Synes i grunn man ser det over hele fjøla. Og det er få raser, om noen, som er så fryktelig mye bedre enn andre. Man må liksom leite med lupe, føles det som, etter seriøse oppdrettere uansett.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Dette er et merkelig, merkelig tema. Enda merkeligere at det faktisk er et tema engang. Hvis vi i tillegg ser bort fra dette med helseaspektet, og bare fokuserer på dette med ‘raserenhet’.

OK at en hund med blanding baki leddene rent teknisk er blandingshund, men etter X antall generasjoner vil dette vaskes ut, at man virkelig er så beinharde på det er hinsides...

Det finnes raser med åpne stambøker, og andre som har ført slike prosjekter før, med godt resultat. Min egen rase, border collien, har åpen stambok, altså registrering på meritt, både i hjemlandet og til og med her i Norge. Det er jo absolutt en sårbar rase hva angår egenskapene man avler etter, og selekterer/bedømmer ved innlemming i stambok. Men det funker, fordi man har et klart mål og god gjennomføring, samt gagner det rasen på sikt!

Så lenge hunden er rasetypisk og kan kartlegges, hva er virkelig problemet?

Endret av maysofie
  • Like 10
  • Thanks 1
Skrevet

Skjønnhet vil gå foran helse helt til konkurransedelen i utstillinger fjernes, og når folk endelig får fingern ut av jorda og innser at "søtt" på instagram i 80% av tilfellene betyr SYK. 

Skrevet

Jeg er litt overrasket at Kroatia (og Bulgaria?) ikke lenger vil registrere LUA dalmatinere. Heldigvis at andre land kan fortsette å registrere dem! 
Får håpe de snur egentlig. 

  • Like 1
Skrevet
På 3. september 2018 at 9:30 AM, Nimbus skrev:

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

At mange raseentusiaster av ymse raser er rasister i realiteten er dessverre ikke særlig overraskende.. 'Renhet' går foran alt, ikke minst helse. Det er bare å se hva slags ramaskrik og motstand diverse kryssningsprosjekter møter, når rasene er så skakk-kjørte og innavla at store deler av 'bestandene' blir syke/dør i ung alder. Flere raser har jo skremmende liten genpool med påfølgende resultater men denslags ser ikke ut til å bekymre talspersonene for renhet 'über alles'.. 

  • Like 2
Skrevet

Med all den forskningen vi har tilgang til i dag er det en skam at man avler rasehunder på den måten som mange gjør. Viktigheten av genetisk variasjon tas ikke hensyn til, men klart, dette er et paradoks av den målrettede avlen mot mest mulig homogene hunder.

Jeg mistenker at årsaken til den økende forekomsten av allergi og andre immunrelaterte problemer stammer fra innavlen vi har holdt på med i lange tider nå. I mange raser vet man at det bevisst avles på defekter, og ikke som et ledd i å avle dem vekk. Dette er kritikkverdig fordi det er svært utetisk å bevisst avle fram syke dyr.

Føler at jeg blir mer og mer kritisk til raseavl for hvert år som går. Noen ildsjeler jobber hardt med å opprette gode indeks- og registreringsverktøy og fronte sunt avlsfokus. Men for hver ildsjel har vi sikkert 5 idioter med drittholdninger som nekter å forholde seg til basic, biologiske fakta.

  • Like 5
Skrevet
Just now, Tyttebæra said:

Men for hver ildsjel har vi sikkert 5 idioter med drittholdninger som nekter å forholde seg til basic, biologiske fakta.

Det er det verste for meg i det hele. Det er ikke bare meninger eller tro, det er fakta folk nekter å ta innover seg. Fordi det er viktigere at det skal SE riktig ut, det er viktigere at det skal vinnes stort i konkurranser som ikke betyr en dritt, enn å forholde seg til biologi. Til uomtvistelige fakta. 

Skrevet
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Det er det verste for meg i det hele. Det er ikke bare meninger eller tro, det er fakta folk nekter å ta innover seg. Fordi det er viktigere at det skal SE riktig ut, det er viktigere at det skal vinnes stort i konkurranser som ikke betyr en dritt, enn å forholde seg til biologi. Til uomtvistelige fakta. 

Sant, det er fakta folk nekter å ta innover seg. At utstilling bidrar til et usunt eksteriør er jeg ikke i tvil om, men jeg tror denne motstanden mot å få inn nytt blod stikker mye dypere enn utstillingstitler. Det er rent rasesnobberi hinsides konkurranseform.

Ta motstanden mot lundehundprosjektet som et eksempel, der finnes det oppdrettere som blånekter for at rasen har et problem, enda det er tydelige beviser på innavlsdepresjon. Slik jeg forstår det er bakgrunnen ikke annet enn at:
"det er ikke sant at rasen er sykdomsbefengt",
"vi kan avle oss bort fra det, vi trenger bare mer tid",
"jeg har aldri hatt de rasetypiske sykdommene på mine hunder",
"problemene skyldes miljø, fôring, andres dårlige oppdrett, sett-inn-annen-selvforskyldt årsak",
"innkrysning ødelegger rasens særegnskaper",
"krysningsrasen vil føre med seg andre sykdommer og problemer inn i rasen",
"en hund med innkrysning 10 generasjoner bak er og forblir en blandingshund".
Rasen skal være ren, den skal være slik den "alltid" har vært.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...