Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som sier dere slipper egne hunder, er dere ikke redde for at egen hund(er) skal bli skremte og stikke til skog/på trafikkert vei?  Man kan aldri vite hvordan egen hund reagerer, blir den skremt nok, uansett hvor 'lydig' den er til vanlig. 

Sterk redsel /panikk, overstyrer det meste og selv den mest 'klengete' hund kan løpe avgårde, hals over hode. 

Skrevet (endret)
Just now, QUEST said:

Dere som sier dere slipper egne hunder, er dere ikke redde for at egen hund(er) skal bli skremte og stikke til skog/på trafikkert vei?  Man kan aldri vite hvordan egen hund reagerer, blir den skremt nok, uansett hvor 'lydig' den er til vanlig. 

Sterk redsel /panikk, overstyrer det meste og selv den mest 'klengete' hund kan løpe avgårde, hals over hode. 

Jeg ser selvfølgelig an hunden, men har enda ikke hatt et møte i nyere tid (siste 5 år?) der jeg ikke har turt å slippe. Jeg har ganske mange kurs etterhvert på adferd og hundespråk, også kurs der vi har studert hundemøter og språk - mellom hunder jeg garantert trodde det ville smelle mellom.

Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde.

Nå er begge mine hunder godt voksne, og jeg vet at de håndterer en konflikt (hver for seg). For fire-fem år siden hadde jeg nok ikke nødvendigvis sluppet Odin, da satt fryktaggresjonen enda så godt i at han ikke tålte negative opplevelser av noe slag, og terskelen for å utagere/si fra var ekstremt lav. Jeg har også stått der med en liten hund i armene og sparket og ropt, og fått kjeft av hundeeieren som ikke hadde kontroll på hunden sin...

Kovu er utrolig språksterk, han kunne jeg sluppet med nesten hvem som helst. Men selv om det er noe jeg frykter, og vi har møtt en god del ganske "stive" hunder, så har vi til dags dato aldri møtt noen som har kommet med tenna på tørk for å angripe uten noe forbehold. Og hvis jeg i noe tilfelle hadde trodd det ville skje, så hadde jeg selvfølgelig ikke sluppet.

Nå er det mulig jeg er uforholdsvis forberedt på møter med løs hund etter ymse fryktaggresjon- og utageringsproblemer (og dertil egnede kurs og seminarer), så jeg har full forståelse for at ikke alle vil slippe hundene sine.

Endret av simira
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg ser selvfølgelig an hunden, men har enda ikke hatt et møte der jeg ikke har turt å slippe. Jeg har ganske mange kurs etterhvert på adferd og hundespråk, også kurs der vi har studert hundemøter og språk - mellom hunder jeg garantert trodde det ville smelle mellom.

Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde.

Nå er begge mine hunder godt voksne, og jeg vet at de håndterer en konflikt (hver for seg). For fire-fem år siden hadde jeg nok ikke sluppet Odin, da satt fryktaggresjonen enda så godt i at han ikke tålte negative opplevelser av noe slag, og terskelen for å utagere/si fra var ekstremt lav. Jeg har også stått der med en liten hund i armene og sparket og ropt, og fått kjeft av hundeeieren som ikke hadde kontroll på hunden sin...

Kovu er utrolig språksterk, han kunne jeg sluppet med nesten hvem som helst. Men selv om det er noe jeg frykter, og vi har møtt en god del ganske "stive" hunder, så har vi til dags dato aldri møtt noen som har kommet med tenna på tørk for å angripe uten noe forbehold. Og hvis jeg i noe tilfelle hadde trodd det ville skje, så hadde jeg selvfølgelig ikke sluppet.

Nå er det mulig jeg er uforholdsvis forberedt på møter med løs hund etter ymse fryktaggresjon- og utageringsproblemer (og dertil egnede kurs og seminarer), så jeg har full forståelse for at ikke alle vil slippe hundene sine.

Mine hunder er også flokkorienterte og holder seg til meg i normale situasjoner men jeg har ingen som helst tvil om at ved 'riktig' trigger, ( aggressiv, angripende hund) så ville alle slike tendenser fordufte og hunden(e) løper i panikk, da hjelper det fint lite at hundene normalt ikke ville gjøre  det..  Jeg tror jeg kan endel om språk jeg også men jeg har også sett og lært oppigjennom årene at det finnes litt for mange bikkjer som ikke er skrudd sammen på den riktige måten( pent sagt..)  og da hjelper allverdens kurs og språkforståelse fint lite.. 

 

Skrevet

Det der hadde jeg ihvertfall anmeldt. Det er sikkert lite de kan gjøre om du ikke veit hvem det er, men det kan likevel være greit at det ligger en notis der om det skjer flere ganger, med deg eller andre. Noe kan de jo få ut av beskrivelse osv. Og jeg hadde ikke vært hyggelig om jeg måtte damen en gang til.

Jeg slipper sjeldent hunden min om det kommer noen som ser utrivelige ut. Jeg prøver å holde de bak meg også prøver jeg å jage vekk den andre. Evt så prøver jeg å koble den andre. Ligger det an til å bli bråk så gjør jeg det jeg føler nødvendig for å avverge det, om så sparke etter den løse hunden. Noen ganger går jeg bare å trekker med meg min hund om jeg oppfatter det som at det ikke blir noen konfrontasjon om de ikke får møte ansikt til ansikt. Eller om hunden stopper på litt avstand og ikke ser ut til å komme nærmere så tar jeg min hund bak meg og bare Venter til eier kommer å får kontroll på den.

Dette er iallefall ikke en hund som har noe å gjøre løs ?

  • Like 3
Skrevet

Herregud for en forferdelig opplevelse, jeg hadde definitivt anmeldt! 

Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde sluppet hundene mine eller ikke om jeg kom opp i samme situasjon. Gamlemor her hadde nok bare løpt inn i meg/mellom beina mine for å skjerme seg som hun alltid gjør hvis noen hunder blir for mye, men greyhounden hadde nok løpt vekk for å redde seg selv. I løpet av mine åtte år som hundeeier har jeg aldri opplevd at mine hunder blir angrepet av løse hunder, bank i bordet. 

Skrevet

Jeg slapp en av mine en gang, på grunn av hund som kom løpende mot. 
Det skjer aldri igjen, for opplevelsen av at min hund ble jaget, og ikke var mulig å få tak i på over en time (ble redd, og blokkerte alt rundt seg), frister ikke til gjentakelse...

Huskyene slipper jeg uansett ikke, så da får jeg bare håpe at majoriteten av de som slipper bikkjene sine har et snev av kontroll (noe hvertfall en grei andel ikke har), og hanker dem inn.  Mine vil aldri få naturlige møter, all den tid de alltid er koblet, så det er både tankeløst og tåpelig å slippe hundene sine bort (uhell skjer, og er noe annet enn det jeg snakker om).  

  • Like 2
Skrevet
7 timer siden, simira skrev:

Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde.

Nå har jeg også en som er ekstremt flokkorientert, går aldri lenger enn at hun ser meg, går aldri langt, passer på hvor vi er hele tiden, velger flokken/meg fremfor å løpe etter noe, feks vilt og en generell god innkalling. Likevell har det skjedd to ganger at hun har vært løs, uhyggelig hund har kommet bort og ikke hørt på henne som forteller at han skal ha seg bort. 1.gang ble hun så redd at hun stakk som en hodeløs høne, 5 timer leteaksjon høyt og lavt etter redd hund. 2.gang ble hun jaget og hun bare løp og løp for å komme seg unna (heldigvis var det i "hjemmeskogen" så hun hadde løpt hjem og gjemt seg under trappa). 

Så jeg slipper henne aldri, om det kommer løs hund. Om hun er løs og jeg ser en løs hund jeg har mistanke om at ikke er under full kontroll kobler jeg henne. 

Så å slippe er absolutt ikke den beste løsningen for alle hunder.. 

  • Like 2
Skrevet

Men om man slipper sin egen , det blir slåsskamp , den andre hunden blir skadet og eier er koko - anmelder. Så var det to uten kontroll og din har skadet en annen... Kjipt om koko anmelder.  Det er sikkert noe feil på meg men jeg tar regning med at folk flest er idioter og hadde aldri turt å slippe min. 

  • Like 3
  • Thanks 1
Skrevet (endret)
1 hour ago, Kristiin said:

Så å slippe er absolutt ikke den beste løsningen for alle hunder.. 

Absolutt ikke. Man må både se an situasjonen og stole en del på hunden sin (i de fleste hundemøter holder det faktisk at den ene hunden er fornuftig :P ). Det er som sagt først de siste årene jeg har sluppet Odin. Før det ville han fort laget bråk der det ikke var noe heller.

Endret av simira
Skrevet
1 minute ago, yurij said:

Men om man slipper sin egen , det blir slåsskamp , den andre hunden blir skadet og eier er koko - anmelder. Så var det to uten kontroll og din har skadet en annen... Kjipt om koko anmelder.  Det er sikkert noe feil på meg men jeg tar regning med at folk flest er idioter og hadde aldri turt å slippe min. 

Den der kan vell fungere motsatt og, hva om ens egen hund blir skadet, koko nekter å ta noe ansvar. Om saken skal anmeldes eller prøves i retten eller hva det nå går til så er det bare to løse hunder som sloss. Det kan vell fort påvirke ens rettigheter til erstatning e.l. 

Skrevet

Møter eg damen igjen med løs hund og den kommer veit eg at eg kommer til å anmelde henne. Blir så satt ut av slikt, så å be om navn var ikke i tankene en gang. Såret vart betent på hånden, men går fint. Eg overlever heldigvis dette,  men neste gang er det kanskje ikke eg som møter henne, men nokken andre som det ikke går like bra med... 

  • Like 2
Skrevet
På 24. august 2018 at 10:28 PM, simira skrev:

Absolutt ikke. Man må både se an situasjonen og stole en del på hunden sin (i de fleste hundemøter holder det faktisk at den ene hunden er fornuftig :P ). Det er som sagt først de siste årene jeg har sluppet Odin. Før det ville han fort laget bråk der det ikke var noe heller.

Se an situasjonen? Enten er du et overmenneske som kan kalkulere en risiko/vurdere en situasjon i løpet av et par sekunder eller så møter du usedvanlige saktegående løse bikkjer.. I de tilfeller jeg ( med hunder) har blitt utsatt for utrivelige bikkjer, så er det ikke slik at jeg har sett dyret  på lang avstand eller at drittbikkja beveger seg i krabbegir.. Seneste møte var rundt en sving, der hunden kom rusende mot mine med tenna på tørk i samme øyeblikk som vi ser hverandre..En avstand på ca 3 meter. Hvis du i slike situasjoner er i stand til å kalkulere risiko og 'lese' språk, så gratulerer, du er unik..  Heldigvis var bikkja ikke så veldig mye større enn mine og den lot seg avskrekke av en lite hyggelig eier..( meg). 

Det er forøvrig himla stor forskjell på slippe enten egen ( stor/større hund) løs og å slippe en liten hund løs i møte med aggressiv , større hund. Det kan ikke sammenlignes overhodet å slippe en chi og å slippe en RR, i møte med kørka bikkjer. Forøvrig hjelper det himla lite om den ene ( min chi f.eks) er aldri så fornuftig, om den andre hunden er stor og av hundedrepertypen..

Normal adferd fungerer helst når begge bikkjene 'funker' som de skal. I motsatt tilfelle kan resultatet bli fatalt for den minste. 

Skrevet (endret)
1 hour ago, QUEST said:

Se an situasjonen? Enten er du et overmenneske som kan kalkulere en risiko/vurdere en situasjon i løpet av et par sekunder eller så møter du usedvanlige saktegående løse bikkjer.. I de tilfeller jeg ( med hunder) har blitt utsatt for utrivelige bikkjer, så er det ikke slik at jeg har sett dyret  på lang avstand eller at drittbikkja beveger seg i krabbegir.. Seneste møte var rundt en sving, der hunden kom rusende mot mine med tenna på tørk i samme øyeblikk som vi ser hverandre..En avstand på ca 3 meter. Hvis du i slike situasjoner er i stand til å kalkulere risiko og 'lese' språk, så gratulerer, du er unik..

Skriver under på den. Jeg har vært i samme situasjon, og det er ikke snakk om å se an eller vurdere noe som helst. I mitt tilfelle slo hjernen seg av faktisk, og instinktene tok over. Min lille hund ble angrepet av ikke en, men to relativt store hunder - da har man ikke tid til å tenke så mye, kan du si...

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Vi møtte på en sånn (antar duddel, garantert ikke puddel) liten sak med tenna på tørk i dag. 
Løs... Ettersom lufteren så ut til å være maks 13 år, så var min eneste kommentar "anbefaler deg å koble den der".
Den virka styggsint, men var sikkert redd og kokt i kålen, siden den ikke kom helt bort.
Naya snudde ryggen til fysaken, Shiri reiste bust. 
Etter å ha hatt en sånn tulling som løp bort og skreik og hyla på hunder på avstand (hun gikk sjeldent løs grunnet dette, altså), så forundrer det meg at folk slipper ut unger med sånne, og i tillegg tydeligvis forteller dem at båndtvangen er over... 
Rett ved et boligområde, akkurat i markagrensa. Den lille fjotten kommer til å bli spist en vakker dag. Neppe av mine, men av en annen løs hund som er like hyggelig, bare større...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...