Gå til innhold
Hundesonen.no

Kva gjer en når en møter lite hyggelige løse hunder :-/


Gro og Sienna
 Share

Recommended Posts

Dere som sier dere slipper egne hunder, er dere ikke redde for at egen hund(er) skal bli skremte og stikke til skog/på trafikkert vei?  Man kan aldri vite hvordan egen hund reagerer, blir den skremt nok, uansett hvor 'lydig' den er til vanlig. 

Sterk redsel /panikk, overstyrer det meste og selv den mest 'klengete' hund kan løpe avgårde, hals over hode. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Dere som sier dere slipper egne hunder, er dere ikke redde for at egen hund(er) skal bli skremte og stikke til skog/på trafikkert vei?  Man kan aldri vite hvordan egen hund reagerer, blir den skremt nok, uansett hvor 'lydig' den er til vanlig. 

Sterk redsel /panikk, overstyrer det meste og selv den mest 'klengete' hund kan løpe avgårde, hals over hode. 

Jeg ser selvfølgelig an hunden, men har enda ikke hatt et møte i nyere tid (siste 5 år?) der jeg ikke har turt å slippe. Jeg har ganske mange kurs etterhvert på adferd og hundespråk, også kurs der vi har studert hundemøter og språk - mellom hunder jeg garantert trodde det ville smelle mellom.

Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde.

Nå er begge mine hunder godt voksne, og jeg vet at de håndterer en konflikt (hver for seg). For fire-fem år siden hadde jeg nok ikke nødvendigvis sluppet Odin, da satt fryktaggresjonen enda så godt i at han ikke tålte negative opplevelser av noe slag, og terskelen for å utagere/si fra var ekstremt lav. Jeg har også stått der med en liten hund i armene og sparket og ropt, og fått kjeft av hundeeieren som ikke hadde kontroll på hunden sin...

Kovu er utrolig språksterk, han kunne jeg sluppet med nesten hvem som helst. Men selv om det er noe jeg frykter, og vi har møtt en god del ganske "stive" hunder, så har vi til dags dato aldri møtt noen som har kommet med tenna på tørk for å angripe uten noe forbehold. Og hvis jeg i noe tilfelle hadde trodd det ville skje, så hadde jeg selvfølgelig ikke sluppet.

Nå er det mulig jeg er uforholdsvis forberedt på møter med løs hund etter ymse fryktaggresjon- og utageringsproblemer (og dertil egnede kurs og seminarer), så jeg har full forståelse for at ikke alle vil slippe hundene sine.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg ser selvfølgelig an hunden, men har enda ikke hatt et møte der jeg ikke har turt å slippe. Jeg har ganske mange kurs etterhvert på adferd og hundespråk, også kurs der vi har studert hundemøter og språk - mellom hunder jeg garantert trodde det ville smelle mellom.

Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde.

Nå er begge mine hunder godt voksne, og jeg vet at de håndterer en konflikt (hver for seg). For fire-fem år siden hadde jeg nok ikke sluppet Odin, da satt fryktaggresjonen enda så godt i at han ikke tålte negative opplevelser av noe slag, og terskelen for å utagere/si fra var ekstremt lav. Jeg har også stått der med en liten hund i armene og sparket og ropt, og fått kjeft av hundeeieren som ikke hadde kontroll på hunden sin...

Kovu er utrolig språksterk, han kunne jeg sluppet med nesten hvem som helst. Men selv om det er noe jeg frykter, og vi har møtt en god del ganske "stive" hunder, så har vi til dags dato aldri møtt noen som har kommet med tenna på tørk for å angripe uten noe forbehold. Og hvis jeg i noe tilfelle hadde trodd det ville skje, så hadde jeg selvfølgelig ikke sluppet.

Nå er det mulig jeg er uforholdsvis forberedt på møter med løs hund etter ymse fryktaggresjon- og utageringsproblemer (og dertil egnede kurs og seminarer), så jeg har full forståelse for at ikke alle vil slippe hundene sine.

Mine hunder er også flokkorienterte og holder seg til meg i normale situasjoner men jeg har ingen som helst tvil om at ved 'riktig' trigger, ( aggressiv, angripende hund) så ville alle slike tendenser fordufte og hunden(e) løper i panikk, da hjelper det fint lite at hundene normalt ikke ville gjøre  det..  Jeg tror jeg kan endel om språk jeg også men jeg har også sett og lært oppigjennom årene at det finnes litt for mange bikkjer som ikke er skrudd sammen på den riktige måten( pent sagt..)  og da hjelper allverdens kurs og språkforståelse fint lite.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der hadde jeg ihvertfall anmeldt. Det er sikkert lite de kan gjøre om du ikke veit hvem det er, men det kan likevel være greit at det ligger en notis der om det skjer flere ganger, med deg eller andre. Noe kan de jo få ut av beskrivelse osv. Og jeg hadde ikke vært hyggelig om jeg måtte damen en gang til.

Jeg slipper sjeldent hunden min om det kommer noen som ser utrivelige ut. Jeg prøver å holde de bak meg også prøver jeg å jage vekk den andre. Evt så prøver jeg å koble den andre. Ligger det an til å bli bråk så gjør jeg det jeg føler nødvendig for å avverge det, om så sparke etter den løse hunden. Noen ganger går jeg bare å trekker med meg min hund om jeg oppfatter det som at det ikke blir noen konfrontasjon om de ikke får møte ansikt til ansikt. Eller om hunden stopper på litt avstand og ikke ser ut til å komme nærmere så tar jeg min hund bak meg og bare Venter til eier kommer å får kontroll på den.

Dette er iallefall ikke en hund som har noe å gjøre løs ?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud for en forferdelig opplevelse, jeg hadde definitivt anmeldt! 

Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde sluppet hundene mine eller ikke om jeg kom opp i samme situasjon. Gamlemor her hadde nok bare løpt inn i meg/mellom beina mine for å skjerme seg som hun alltid gjør hvis noen hunder blir for mye, men greyhounden hadde nok løpt vekk for å redde seg selv. I løpet av mine åtte år som hundeeier har jeg aldri opplevd at mine hunder blir angrepet av løse hunder, bank i bordet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slapp en av mine en gang, på grunn av hund som kom løpende mot. 
Det skjer aldri igjen, for opplevelsen av at min hund ble jaget, og ikke var mulig å få tak i på over en time (ble redd, og blokkerte alt rundt seg), frister ikke til gjentakelse...

Huskyene slipper jeg uansett ikke, så da får jeg bare håpe at majoriteten av de som slipper bikkjene sine har et snev av kontroll (noe hvertfall en grei andel ikke har), og hanker dem inn.  Mine vil aldri få naturlige møter, all den tid de alltid er koblet, så det er både tankeløst og tåpelig å slippe hundene sine bort (uhell skjer, og er noe annet enn det jeg snakker om).  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, simira skrev:

Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde.

Nå har jeg også en som er ekstremt flokkorientert, går aldri lenger enn at hun ser meg, går aldri langt, passer på hvor vi er hele tiden, velger flokken/meg fremfor å løpe etter noe, feks vilt og en generell god innkalling. Likevell har det skjedd to ganger at hun har vært løs, uhyggelig hund har kommet bort og ikke hørt på henne som forteller at han skal ha seg bort. 1.gang ble hun så redd at hun stakk som en hodeløs høne, 5 timer leteaksjon høyt og lavt etter redd hund. 2.gang ble hun jaget og hun bare løp og løp for å komme seg unna (heldigvis var det i "hjemmeskogen" så hun hadde løpt hjem og gjemt seg under trappa). 

Så jeg slipper henne aldri, om det kommer løs hund. Om hun er løs og jeg ser en løs hund jeg har mistanke om at ikke er under full kontroll kobler jeg henne. 

Så å slippe er absolutt ikke den beste løsningen for alle hunder.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man slipper sin egen , det blir slåsskamp , den andre hunden blir skadet og eier er koko - anmelder. Så var det to uten kontroll og din har skadet en annen... Kjipt om koko anmelder.  Det er sikkert noe feil på meg men jeg tar regning med at folk flest er idioter og hadde aldri turt å slippe min. 

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kristiin said:

Så å slippe er absolutt ikke den beste løsningen for alle hunder.. 

Absolutt ikke. Man må både se an situasjonen og stole en del på hunden sin (i de fleste hundemøter holder det faktisk at den ene hunden er fornuftig :P ). Det er som sagt først de siste årene jeg har sluppet Odin. Før det ville han fort laget bråk der det ikke var noe heller.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, yurij said:

Men om man slipper sin egen , det blir slåsskamp , den andre hunden blir skadet og eier er koko - anmelder. Så var det to uten kontroll og din har skadet en annen... Kjipt om koko anmelder.  Det er sikkert noe feil på meg men jeg tar regning med at folk flest er idioter og hadde aldri turt å slippe min. 

Den der kan vell fungere motsatt og, hva om ens egen hund blir skadet, koko nekter å ta noe ansvar. Om saken skal anmeldes eller prøves i retten eller hva det nå går til så er det bare to løse hunder som sloss. Det kan vell fort påvirke ens rettigheter til erstatning e.l. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter eg damen igjen med løs hund og den kommer veit eg at eg kommer til å anmelde henne. Blir så satt ut av slikt, så å be om navn var ikke i tankene en gang. Såret vart betent på hånden, men går fint. Eg overlever heldigvis dette,  men neste gang er det kanskje ikke eg som møter henne, men nokken andre som det ikke går like bra med... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24. august 2018 at 10:28 PM, simira skrev:

Absolutt ikke. Man må både se an situasjonen og stole en del på hunden sin (i de fleste hundemøter holder det faktisk at den ene hunden er fornuftig :P ). Det er som sagt først de siste årene jeg har sluppet Odin. Før det ville han fort laget bråk der det ikke var noe heller.

Se an situasjonen? Enten er du et overmenneske som kan kalkulere en risiko/vurdere en situasjon i løpet av et par sekunder eller så møter du usedvanlige saktegående løse bikkjer.. I de tilfeller jeg ( med hunder) har blitt utsatt for utrivelige bikkjer, så er det ikke slik at jeg har sett dyret  på lang avstand eller at drittbikkja beveger seg i krabbegir.. Seneste møte var rundt en sving, der hunden kom rusende mot mine med tenna på tørk i samme øyeblikk som vi ser hverandre..En avstand på ca 3 meter. Hvis du i slike situasjoner er i stand til å kalkulere risiko og 'lese' språk, så gratulerer, du er unik..  Heldigvis var bikkja ikke så veldig mye større enn mine og den lot seg avskrekke av en lite hyggelig eier..( meg). 

Det er forøvrig himla stor forskjell på slippe enten egen ( stor/større hund) løs og å slippe en liten hund løs i møte med aggressiv , større hund. Det kan ikke sammenlignes overhodet å slippe en chi og å slippe en RR, i møte med kørka bikkjer. Forøvrig hjelper det himla lite om den ene ( min chi f.eks) er aldri så fornuftig, om den andre hunden er stor og av hundedrepertypen..

Normal adferd fungerer helst når begge bikkjene 'funker' som de skal. I motsatt tilfelle kan resultatet bli fatalt for den minste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Se an situasjonen? Enten er du et overmenneske som kan kalkulere en risiko/vurdere en situasjon i løpet av et par sekunder eller så møter du usedvanlige saktegående løse bikkjer.. I de tilfeller jeg ( med hunder) har blitt utsatt for utrivelige bikkjer, så er det ikke slik at jeg har sett dyret  på lang avstand eller at drittbikkja beveger seg i krabbegir.. Seneste møte var rundt en sving, der hunden kom rusende mot mine med tenna på tørk i samme øyeblikk som vi ser hverandre..En avstand på ca 3 meter. Hvis du i slike situasjoner er i stand til å kalkulere risiko og 'lese' språk, så gratulerer, du er unik..

Skriver under på den. Jeg har vært i samme situasjon, og det er ikke snakk om å se an eller vurdere noe som helst. I mitt tilfelle slo hjernen seg av faktisk, og instinktene tok over. Min lille hund ble angrepet av ikke en, men to relativt store hunder - da har man ikke tid til å tenke så mye, kan du si...

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møtte på en sånn (antar duddel, garantert ikke puddel) liten sak med tenna på tørk i dag. 
Løs... Ettersom lufteren så ut til å være maks 13 år, så var min eneste kommentar "anbefaler deg å koble den der".
Den virka styggsint, men var sikkert redd og kokt i kålen, siden den ikke kom helt bort.
Naya snudde ryggen til fysaken, Shiri reiste bust. 
Etter å ha hatt en sånn tulling som løp bort og skreik og hyla på hunder på avstand (hun gikk sjeldent løs grunnet dette, altså), så forundrer det meg at folk slipper ut unger med sånne, og i tillegg tydeligvis forteller dem at båndtvangen er over... 
Rett ved et boligområde, akkurat i markagrensa. Den lille fjotten kommer til å bli spist en vakker dag. Neppe av mine, men av en annen løs hund som er like hyggelig, bare større...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...