Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på MC-tur - meninger?


Lapras
 Share

Recommended Posts

Hei (Kan være jeg har lagt emne feil, men da får en moderator flytte det). Jeg har lurt på en ting. Hva syntes dere om hunder som blir med eierne på motorsykkelturer? Jeg syntes selv det høres gøy ut, men er så usikker grunnet de er mer utsatt for eventuelle farer. Har lest litt på andre forum at de aldri ville hatt med hund på tur, spesielt ikke en MC-vogn som kjører bak sykkelen. Mens andre hadde gjerne hatt hunden med i tankveska (hunder på rundt 10kg). 

Meninger? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke egentlig en mening om saken. Men her om dagen da jeg var ute og gikk tur med hunden kom det kjørende ut en Harley motorsykkel fra et gårdsrom et stykke foran oss. Jeg trakk litt på smilebåndet da jeg så at foran fyren som kjørte så satt det en mops med lærhette og motorsykkelbriller på. Så ikke ut som hunden hadde veldig mye i mot det :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mints skrev:

Jeg har ikke egentlig en mening om saken. Men her om dagen da jeg var ute og gikk tur med hunden kom det kjørende ut en Harley motorsykkel fra et gårdsrom et stykke foran oss. Jeg trakk litt på smilebåndet da jeg så at foran fyren som kjørte så satt det en mops med lærhette og motorsykkelbriller på. Så ikke ut som hunden hadde veldig mye i mot det :) 

Jeg lurer vel egentlig litt siden både jeg og kjæresten kjører sykkel, og det hadde vært flott å kunne tatt med den firbeinte med på tur:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye peiling på mc, men hvor er det hunden skal sitte? Den må jo festes på noe vis? Den bør også ha hørselvern av noe slag, motorsykler bråker! Hvis det ikke er mulig å gjennomføre hadde jeg latt det være.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for meg at dette er noe man må jobbe med og prøve seg frem på, som alt annet. 

Hvis dere har mulighet til å verne for bråk, vind, og farer på en forsvarlig måte, og samtidig kan vende hunden til det gradvis og kan holde øye med hvordan det har det er det vel ingen ting som står i veien. Det siste er kanskje et nøkkelpunkt, da - jeg har ikke peiling på MC, men de hjelmene jeg har lånt når jeg sitter bakpå er ganske skjermende, men det vet dere tusen ganger bedre enn meg!

Prøv - lytt til hunden og fornuften - mange gjør det jo med stort hell :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Tonje skrev:

Jeg har ikke mye peiling på mc, men hvor er det hunden skal sitte? Den må jo festes på noe vis? Den bør også ha hørselvern av noe slag, motorsykler bråker! Hvis det ikke er mulig å gjennomføre hadde jeg latt det være.

Som jeg nevnte i innlegget mitt er tanken at den skal sitte i spesialtilpasset tankveske på tanken på motorsykkelen. Bilde er for illustrasjon. Finnes andre typer tankvesker som er bedre enn den på bilde (er hentet fra google). Det finnes vernebriller, men har ikke sett noen form for hørselvern. Men det har jeg ikke sett etter heller. Jeg vil bare finne ut hva som er deres meninger om saken. Jeg bryr meg om hunden er trygg og har det godt, det er derfor jeg spør  hundefolk med langt mer erfaring enn jeg, da jeg er hundeløs. 
Bilderesultat for motorcycle dog

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er stor forskjell mellom korte kjøreturer og å kjøre langtur med hunden på MC. Dersom hunden liker det OG dersom du finner briller og ikke minst hørselsvern som passer hunden din ser jeg ikke noe problem. Regner med at det tar en del tilvenningstid da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner to stykker som kjører mc med sidevogn som pleier å ha med bikkja. Dem er festa med sikkerhetsbilde og har briller. Hundene liker det begge to. :) Så lenge hundene liker det og går frivillig opp i vogna så ser jeg ikke problemet, så lenge man kjører pent. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...