Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten-mellomstor hund til allsidig bruk


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenkte å drømme meg vekk litt/planlegge for fremtiden og trenger litt innspill på en eventuell rase. Akkurat nå har jeg en stor blandingshund av bruksraser som er stressa og utagerende mot det meste - jeg ønsker meg noe motsatt.

- Liten - mellomstor hund. Hvis liten så likevel robust. Mellomstor(her er jo definisjonsspørsmål) som ikke overskrider 25kg ca
- Sosial med alt og alle. Ikke kjente aggresjonsproblemer mot noen
- Pelsstell er uviktig, men hvis hunden krever mye pelsstell så gjerne en rase som kan holdes med "bruksklipp"
- Allsidig: skal "brukes" til turgåing, være med på alt mulig i hverdagen, og alle hundesporter på hobbynivå.
- Gjerne noe førerorientert og lettlært
- Ikke jaktinstinkt på alt mulig, men tror jeg kunne hatt retriever eller spaniel sitt jakt
- Lite stress og lyd

Har jeg glemt noen kriterier?

Foreløpig varierer hva jeg ønsker meg med dagshumør: fra mellompuddel og italiensk mynde, til jaktgolden og springer spaniel. Tror jeg kunne hatt begge deler, men har likevel ingen ambisjoner om å komme langt i noen sporter.

Setter pris på tilbakemeldinger og spørsmål!

Skrevet

Ei labradortispe som ikke er fra de tyngste linjene er ikke så langt fra max str du ønsker. Og sjekker av alle punktene på lista di ;)

Skrevet
11 timer siden, Shlush skrev:

Signerer ?

Signerer denne! Har to springere selv, og opplever at de fyller mesteparten av kravene dere har satt. Bare en ting; de er så absolutt førerorienterte. Dette er spesielt kjekt mtp å gå med dem løs, kontakt og samarbeid. Men det fordrer at du også aksepterer at de er diltere, og at hvis du har en springer, så følger den etter deg hvor du går også inne....Det kan trenes bort, men kan være krevende. Jeg for min del lever godt med mine diltere og at de har nesa si oppi nesten alt jeg gjør :P, men jeg vet om venner av meg som får klaustrofobiske følelser av at de ønsker å være så nær.

Bare å spørre om mer/andre ting, hvis du følger for det!

Skrevet
3 timer siden, Zappa skrev:

Signerer denne! Har to springere selv, og opplever at de fyller mesteparten av kravene dere har satt. Bare en ting; de er så absolutt førerorienterte. Dette er spesielt kjekt mtp å gå med dem løs, kontakt og samarbeid. Men det fordrer at du også aksepterer at de er diltere, og at hvis du har en springer, så følger den etter deg hvor du går også inne...Det kan trenes bort, men kan være krevende. Jeg for min del lever godt med mine diltere og at de har nesa si oppi nesten alt jeg gjør :P, men jeg vet om venner av meg som får klaustrofobiske følelser av at de ønsker å være så nær.

Bare å spørre om mer/andre ting, hvis du følger for det!

Takk for forslag :)

Jeg spør gjerne mer! Jaktinstinktet... de er jo jakthunder og virker som de kan bli brukt til ganske mye forskjellig jakt. Hvordan fungerer det i hverdagen?
Du nevner diltere, det kan jeg leve med, men separasjonsangst og sånn?
Stressnivået?

Er det mange gode oppdrettere av springer? Har de veldig ulikt fokus på hva de avler på?

Skrevet
Akkurat nå, yoloomg skrev:

Takk for forslag :)

Jeg spør gjerne mer! Jaktinstinktet... de er jo jakthunder og virker som de kan bli brukt til ganske mye forskjellig jakt. Hvordan fungerer det i hverdagen?
Du nevner diltere, det kan jeg leve med, men separasjonsangst og sånn?
Stressnivået?

Er det mange gode oppdrettere av springer? Har de veldig ulikt fokus på hva de avler på?

Bare stas med spørsmål! Jaktinstinket kan variere fra individ til individ. Generelt har working-varianten solide doser mer, men en ekte/klassisk springer skal ha jakt i seg. Så klart er det noen linjer som har mer jakt i seg enn andre, men det er ganske greit å finne frem til. Selv har jeg jo to springere fra samme oppdretter: Kennel Zelfa. Den eldste har tatt jaktanleggsprøven, og jeg vil ikke si hun har særlig mye jakt i seg. Til det er hun altfor knyttet til fører og har ikke nok sug i søket. Likevel er hun fin å ha med på rypejakt. Min yngste på halvannet år har betydelig mer jaktinstinkt, og på fjellturer har hun mye å undersøke hvis hun får lov.

I hverdagen opplever jeg ikke jaktinstinktet som krevende - og jeg jakter heller ikke. Jeg opplever at springerne er lette å få lydige, og har null problemer med å ha dem løs så vel på fjellet som i byen.

De kan ha anlegg for separasjonsangst, i og med at de har så tette førerbånd. Min eldste fikk jeg som 13 uker gammel (allergi hos første kjøper), og hun var/er spesielt knyttet til meg. Her måtte jeg bruke lang tid før hun var komfortabel med å være alene hjemme. Minstemann er mer en avslappet selvstendig type (men fortsatt diltete - for det kan jo hende at vi skal trene eller finne på noe annet gøy), og hun var det null problem for å være alene - enten med den andre tispen min, eller helt alene.

Stressnivået opplever jeg som lite. Mange kan oppleve springerne som stresset og viltre det første året, men de fleste lander ganske godt når de bikker året.

Alt i alt opplever jeg at springeren er tidenes kompromisshund: passe stor, passe pels, passe jakt, passe treningsvilje, passe aktivitetsbehov osv. Litt som poteten, de kan brukes til alt.

Det kan være greit å være klar over at det kan være linjer med usikre hunder, og at det kan være endel hudproblemer/allergi på rasen. Derfor er det viktig å lete etter en oppdretter som er opptatt av å avle på helse, funksjonalitet og mentalitet, såvel som eksteriør. Jeg opplever nå at det er flere springeroppdrettere jeg kunne kjøpt fra - oppdrettere som har integritet og ærlighet tilknyttet eget oppdrett. Som i alle raser kan det også være oppdrettere som kanskje er mer opptatt av eksteriør, mere vinkler og mere pels mtp utstilling.

 

Hvis du tar en titt på min tråd under kategorien Min hund (Milli og Iba), kan du kanskje få et innblikk i hverdagen med springere og allsidigheten deres:)

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Takk for utfyllende svar @Zappa!

Springeren har jeg lite erfaring med selv, men en kollega har en engelsk springer spaniel, en hann som nå er kastrert, kjempestressa og utagerende. Nå er ikke kollegaen min den mest engasjerte hundeeieren, men fikk litt dårlig inntrykk av rasen :P 

  • Like 1
Skrevet
På 8.8.2018 at 8:06 AM, yoloomg skrev:

Takk for utfyllende svar @Zappa!

Springeren har jeg lite erfaring med selv, men en kollega har en engelsk springer spaniel, en hann som nå er kastrert, kjempestressa og utagerende. Nå er ikke kollegaen min den mest engasjerte hundeeieren, men fikk litt dårlig inntrykk av rasen :P 

Jeg tenkte også på springer når jeg leste hovedinnlegget, og anbefaler å sjekke ut rasen på tross av dårlig første inntrykk:ahappy:

Skrevet
5 timer siden, giggi skrev:

Jeg tenkte også på springer når jeg leste hovedinnlegget, og anbefaler å sjekke ut rasen på tross av dårlig første inntrykk:ahappy:

Skal gjøre det :) 

1 time siden, Tonje skrev:

Nå kjenner jeg ikke til rasen så dette blir bare et tips du kan sjekke ut, men kunne chodsky pes ha passet? 

Skal sjekke ut den også!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...