Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden vil ikke gå i veiene rundt der vi bor, men går fint andre steder


Recommended Posts

Skrevet

Har en 6 år gammel tispe som er grei og snill. Hun begynte i vår med å sette seg ned når vi gikk tur i nærområdet. Jeg forsøkte masse forskjellig: gi henne godbiter, lokke henne, bare overse det og fortsette å gå osv. Det jeg har gjort har ikke virket, for nå stopper hun og setter seg rett ned hver gang vi går tur ut fra huset. Jeg var redd hun var syk eller hadde smerter og tok henne til dyrlegen, men hun fant ingenting.

Det som er rart er at i sommer har vi vært på hytta og hos venner, og begge de stedene gikk hun fint på tur uten noe tull. Hun gjør også det hvis jeg kjører bilen til skogen eller sjøen her vi bor. Det er bare når vi går ut av huset tullet begynner, men det er tungvint for hun setter seg før hun har fått gjort fra seg.

Jeg er villig til å trene henne for å overvinne denne angsten eller låsningen hun har fått, men trenger gode råd. Er det noen som har noen råd å gi meg her?

Skrevet

Hunden min gjør også det. Hun går til fotballbanen i den ene enden og gressbanen i den andre enden. Får hun ikke lov til å gå der og leke/trene så vil hun heller gå hjem :lol: og vente på å evt. få lov å gjøre noe mer spennende. Tisseturer i nabolaget synes hun rett og slett er kjedelig. Greit for meg, jeg er i grunnen enig. Hun blir med hvis jeg sier at vi skal, men som regel kjører vi avgårde når vi skal på ordentlige turer/på trening. 

Skrevet

Minien, som er på samme alder som din, kan også godt finne på å snu og ville gå hjem. Men han er terrier, så han har sine egne ideer om hva som er gøy. Hvis han er opplagt kan han gå hvor som helst, er han derimot sliten vil han ikke gå i den koselige parken der han en gang ble angrepet av en løs hund. Turene i nabolaget går vi for hundens skyld,  og vi har ikke noe mål med dem. Derfor spør jeg ham ofte i veikryss: Hvor har du lyst å gå? Og han vet veldig godt hvor han vil gå, og det forandrer seg for hver tur. Syns det er artig at han har sånne preferanser, og kan se på holdningen hans hvor godt han liker å få velge hvor vi skal gå.

Jeg antar at dette ikke er noen hjelp for deg, men det viser i alle fall at det ikke er noe uvanlig problem;)

Skrevet
6 hours ago, Sofie & Aska said:

Tisseturer i nabolaget synes hun rett og slett er kjedelig. Greit for meg, jeg er i grunnen enig. Hun blir med hvis jeg sier at vi skal, men som regel kjører vi avgårde når vi skal på ordentlige turer/på trening. 

Sånn er min også. Og går vi tur for ofte på samme sted blir hun fort lei, så her prøver jeg å variere så mye som mulig. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...