Gå til innhold
Hundesonen.no

Mann drept av Amerikansk bulldog i Sverige


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Just now, QUEST said:

Det har jeg aldri benektet heller vel? Men bitt og bitt er ikke samme sak det..I alle fall ikke i mine øyne. Det er veldig stor forskjell på om en av mine hunder( eller meg)  blir bitt av en JRT f.eks med et sår som følge som kanskje burde syes litt eller om man ender opp med en død/alvorlig skadet hund eller eier.. Men jeg skjønner jo etterhvert at flere her mener at det er AKKURAT samme sak det, om du ender opp med en rift eller livstruende skader..

Flere? Jeg har ikke sett noen som argumenterer for at dødsfall og bitt er likestilt. Kan kun svare for meg selv, men jeg gjorde et forsøk på å vise hvor utrolig få dødsfall vi faktisk snakker om, tross alt. Samtidig blir omtrent 5000 hundebitt registrert hvert år, og jeg antar at det er de som krever behandling - så da har vi i tillegg alle de som ikke fører til sting/stivkrampesprøyte. Hva bør man frykte mest i hverdagen, liksom? 

Som @MaritaS er jeg egentlig mest interessert i å finne ut hvilke raser som er farlige, og hva kriteriene skal være for å forby en rase. For det er ingen av de som er for raseforbudet som har svart på om huskyer og husky-blandinger bør forbys. Og det bør de vel, hvis man faktisk bryr seg om reelle, nylige, dødsfall i Norge? (Sorry @Snøfrost, jeg ser at husky blir upresist, men jeg har ikke klart å finne så mye mer informasjon enn «husky» i artiklene jeg har lest - så grønlandshund i ett tilfelle.) Akkurat nå virker det litt som om alt med kort pels og muskler, over en viss (ikke gitt) størrelse ryker. Men ikke rottweiler og doberman, og heller ikke schæfer, etc. Det virker rett og slett litt vilkårlig, for meg, hva som er «farlige» raser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du har jo åpenbart et godt poeng når det gjelder mange av eierne til visse raser.  Jeg har i jobbsammenheng møtt mange av disse, både eiere og bikkjer.  Jeg er veeeldig glad for raseforbudet! Noen pås

Jeg har aldri skjønt hvordan det går an å tvile på akkurat det. Man ser det gang på gang når folk mener at staffer (og andre raser) ikke er  samkjønnsagressive, at alt bare har med sosialisering

https://www.tv2.no/a/9991539/ En ung mann ble angrepet av en amerikansk bulldog i Ljusnarsberg i nærheten av Stockholm på fredag. Han døde senere av skadene.

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Skjønner jo hvorfor folk ikke gidder å diskutere noe på sonen. Er jo ikke vits i å skrive noe når det man skriver uansett ikke leses, eller teksten byttes ut. Hvor har jeg skrevet at det er chi og dachs du skal passe deg for? Jeg spurte hvilke raser som er på denne listen over farlige hunderaser som vistnok er like logisk som lister over gjeterhunder - for den inneholder jo tydeligvis flere raser enn de som er forbudt i Norge. Hvem er det som bestemmer rasene på den listen? Er det alle raser med et visst vaktinnstinkt, eller bare de med kort pels og mye muskler?

Nei, spør du meg så er det ikke bare de med kort pels og mye muskler. Din rase ( akita) er en rase jeg erfaringsmessig går i stor bue rundt, har jeg med hund. Nå er jo rasen delt i to men det er vel ikke bare am.akita som ikke regnes som helt stabile sammen med andre hunder.. En del eiere er jo mer tilbøyelige til å si det som det er, istedenfor å bortforklare det og de sier rett ut at deres hund ( akita ) overhodet ikke er å stole på når det kommer til andre hunder.  Det er en stor og sterk hund og jeg hadde ikke gladelig gått imellom hadde min( e) blitt angrepet.. Rasen er så absolutt ikke for hvermansen og det er med denne som med andre store og potensiellt aggressive raser, det kreves en eier som faktisk innser hva de har og har et hundehold deretter. 

For min del må folk ha hva slags bikkje de vil, så lenge de tar ANSVAR deretter.. og ikke minst er såpass klarøyde at de ser hva de har for noe..Det er der det skorter.. Jeg har som tidliger nevnt vært nabo med amstaffer i flere år. Det gikk  aldeles fint det, det skjedde aldri noe . Var det fordi hundene var så snille og greie på 'tross' av rase? Nei, det var utelukkende fordi eieren var fullt klar over hva hen hadde i sitt hus og tok forholdsregler ut fra det. Eier var ikke det minste i tvil om utfallet, skulle hens og mine hunder komme sammen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, spot said:

Dessverre så er det slik at "husky", hundekjøring og ulvelike hunder tiltrekker en del meget spesielle mennesker som ikke alltid har helt kontroll på livet sitt, og som har en broket bakgrunn.  Mange av disse har heller ikke et hundehold som egentlig tåler dagens lys.  Og i tillegg har disse folkene en "flokk" med hunder, og hunder i flokk skal man være meget oppmerksom på.  Flokkmentalitet / jaktatferd / ressursforsvar m.m. kanfort gjøre seg gjeldene i en gitt situasjon, og dermed har vi en farlig situasjon.

At man kan mene at ulvehybrider ikke trenger å være nevneverdig farlige er jeg ikke enig da reaksjonsmønstre, gemytt m.m. er høyst ustabilt.

Er klar over problematikken rundt "husky" typen av hund.  Har jo selv en flokk og vet godt hvor mye krefter det ligger i en flokk kontra en enkelthund, også med tanke på jaktadferd. Nå har ikke mine tatt noen dyr, men det betyr ikke at jeg tror de er snille med sauene borti her om de får sjansen (det er de ikke). Det er en grunn til at ingen får gå tur med dem uten at vi selv er med i tilfellet, i alle fall frem til at vi kjenner vedkommende så godt at vi vet det er så trygt det kan bli. 

Nå har ikke jeg møtt nok ulvehybrider til at jeg vet om alle har ustabile/uforutsigbare reaksjonsmønstre, men på generell basis er jeg enig i ditt inntrykk. Jeg kan dog se for meg enkelte levesett (type uti ødemarka ) som gjør et slikt hundedyr langt mindre farlige for samfunnet generelt.  

Det sagt det finnes to hunderaser med opphav som ulvehybrider, og mitt generelle inntrykkk er at den ene rasen ofte er svært nervøse og sky individer, mens den andre er langt bedre tilpasset et liv i et moderne samfunn. Inntrykkene baserer seg riktignok bare på et fåtall møter. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nimbus said:

Flere? Jeg har ikke sett noen som argumenterer for at dødsfall og bitt er likestilt. Kan kun svare for meg selv, men jeg gjorde et forsøk på å vise hvor utrolig få dødsfall vi faktisk snakker om, tross alt. Samtidig blir omtrent 5000 hundebitt registrert hvert år, og jeg antar at det er de som krever behandling - så da har vi i tillegg alle de som ikke fører til sting/stivkrampesprøyte. Hva bør man frykte mest i hverdagen, liksom? 

Som @MaritaS er jeg egentlig mest interessert i å finne ut hvilke raser som er farlige, og hva kriteriene skal være for å forby en rase. For det er ingen av de som er for raseforbudet som har svart på om huskyer og husky-blandinger bør forbys. Og det bør de vel, hvis man faktisk bryr seg om reelle, nylige, dødsfall i Norge? (Sorry @Snøfrost, jeg ser at husky blir upresist, men jeg har ikke klart å finne så mye mer informasjon enn «husky» i artiklene jeg har lest - så grønlandshund i ett tilfelle.) Akkurat nå virker det litt som om alt med kort pels og muskler, over en viss (ikke gitt) størrelse ryker. Men ikke rottweiler og doberman, og heller ikke schæfer, etc. Det virker rett og slett litt vilkårlig, for meg, hva som er «farlige» raser. 

Det nyeste tilfellet dreier seg om Alaska Husky i en kennel og to små barn som gikk inn til en tispe med valper med tragisk utfall for den minste. Akkurat hva som har skjedd der vet jeg ikke (forsvar av valper? territorie? var tispa i utgangspunktet baregrei?). Det var familiens egne barn (men de hadde ikke lov til å gå inn der). 
De andre tilfellene er grønlandshund og blanding av grønlandshund og schäfer tror jeg det var. I alle fall sistnevnte levde hundene under svært kritikkverdige forhold i en dårlig sikret hundegård. 

Endret av Snøfrost
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

For min del må folk ha hva slags bikkje de vil, så lenge de tar ANSVAR deretter.. og ikke minst er såpass klarøyde at de ser hva de har for noe..Det er der det skorter.. Jeg har som tidliger nevnt vært nabo med amstaffer i flere år. Det gikk  aldeles fint det, det skjedde aldri noe . Var det fordi hundene var så snille og greie på 'tross' av rase? Nei, det var utelukkende fordi eieren var fullt klar over hva hen hadde i sitt hus og tok forholdsregler ut fra det. Eier var ikke det minste i tvil om utfallet, skulle hens og mine hunder komme sammen.

Og da er vi i bunn og grunn ganske enige, faktisk!

 

Just now, Snøfrost said:

Det nyeste tilfellet dreier seg om Alaska Husky i en kennel og to små barn som gikk inn til en tispe med valper med tragisk utfall for den minste. Akkurat hva som har skjedd der vet jeg ikke (forsvar av valper? territorie? var tispa i utgangspunktet baregrei?). Det var familiens egne barn (men de hadde ikke lov til å gå inn der). 
De andre tilfellene er grønlandshund og blanding av grønlandshund og schäfer tror jeg det var. I alle fall sistnevnte levde hundene under svært kritikkverdige forhold i en dårlig sikret hundegård. 

Det første tilfellet virker som noe som kunne skjedd mange steder - og med mange raser, barnet var vel bare 2 år? Da skal det ikke så mye til. 

Ja, tror jeg så noe om schæferblanding også! Og at de levde under kummerlige forholder overrasker meg ikke. Det går jo på samme som noe av det vi har vært innom - folk undervurderer og feiltolker hundene sine, behandler dem ikke slik de skal, og sikrer dem ikke godt nok. I møte med spesielt barn kan det slå særdeles uheldig ut. Da er rasen, men (selvfølgelig) ikke størrelsen, irrelevant. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nimbus skrev:

 

Også kan jeg bare gjenta at folk som ikke burde hatt hund, alltid kommer til å ha hund. Så de kommer til å bevege seg nedover lista, de. Med streng selektering og litt målrettet avl kan selvfølgelig flere av de typisk "milde" hunderasene også bli mer aggressive mot mennesker og andre hunder. Man hadde ikke trengt så fryktelig mange generasjoner, heller. Det er liksom litt fordelen, og ulempen, med at vi styrer opplegget, det. 

Problemet er at uansett om "milde" hunderaser blir avlet mer aggressive ift folk og hunder, så vil de fremdeles være dårlige kandidater til den oppgaven kamphundrasene tradisjonelt hadde og ble avlet for. Fysisk og mentalt. Eller, tradisjonelt blir feil og si; slike hunder blir fremdeles brukt i hundekamper og annen blodsport verden over. Akkurat nå. 

I forhold til debatten om hvilke raser som er farlige eller ikke, kan man jo kanskje se på hvilke som nektes forsikring av forsikringsselskaper i statene. Gjerne de samme gjenganger rasene det er snakk om verden over, når temaet "farlige raser" dukker opp. (Jeg vil tippe forsikringsselskapene er en ganske grei uavhengig kilde, siden de mest sannsynlig holder oversikt over hvilke utbetalinger som er gjort..)  

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nimbus skrev:

Og da er vi i bunn og grunn ganske enige, faktisk!

 

Det første tilfellet virker som noe som kunne skjedd mange steder - og med mange raser, barnet var vel bare 2 år? Da skal det ikke så mye til. 

Ja, tror jeg så noe om schæferblanding også! Og at de levde under kummerlige forholder overrasker meg ikke. Det går jo på samme som noe av det vi har vært innom - folk undervurderer og feiltolker hundene sine, behandler dem ikke slik de skal, og sikrer dem ikke godt nok. I møte med spesielt barn kan det slå særdeles uheldig ut. Da er rasen, men (selvfølgelig) ikke størrelsen, irrelevant. 

I det siste tilfelle som jeg kjenner meget godt bodde en flokk med blandingshunder med mye polart i seg sammen med en psykisk ustabil person.  Hundene fikk lite mat og var generelt vanskjøtet.  Mattilsynet hadde påpekt dette flere ganger overfor hundeeier uten bedring.  Og det som skjede var at flokken var løs, en unge ble redd hundene, løp av gårde, viftet og skreik...  dette er typisk, og utløste jaktatferd.

Endret av spot
  • Like 1
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Nimbus skrev:

Flere? Jeg har ikke sett noen som argumenterer for at dødsfall og bitt er likestilt. Kan kun svare for meg selv, men jeg gjorde et forsøk på å vise hvor utrolig få dødsfall vi faktisk snakker om, tross alt. Samtidig blir omtrent 5000 hundebitt registrert hvert år, og jeg antar at det er de som krever behandling - så da har vi i tillegg alle de som ikke fører til sting/stivkrampesprøyte. Hva bør man frykte mest i hverdagen, liksom? 

 

Det er mulig at vi ( altså flere her i debatten) snakker forbi hverandre? Jeg snakker ikke 'bare' om angrep med dødelig utgang for mennesker men også om angrep med alvorlige følger for både andre hunder og folk. Man skal heller ikke glemme at et angrep som starter på egen hund f.eks kan eskalere til alvorlig skade på eier hvis man går imellom/prøver å redde egen hund. Så store hunder/raser som er 'bare' /eller først og fremst omtales som hundeaggressive, kan fort bli farlige for folk også, i de 'riktige' situasjoner.  Igjen, bitt er ikke bitt.. Jeg har i løpet av den siste uken blitt bitt ganske ofte, jeg har flerfoldige lite dekorative merker på ben/armer som beviser det.. Synderne er en innpåsliten kleggart.. Dog frykter jeg ikke å gå ut, like lite som jeg ville fryktet en innpåsliten og aggressiv nabochi..  

20 minutter siden, Nimbus skrev:

Og da er vi i bunn og grunn ganske enige, faktisk!

Ja det er vi nok, problemet med stor P er dog at svært mange eiere av slike raser totalt mangler omtalte nabos innsikt  i egen  hund/rases potensiale .og da er vi like langt..

Jeg blir ærlig talt ikke særlig overbevist om diverse eieres innsikt/ansvarsfullhet mht egen rase, når man A stadig henviser til at det er bare eierne som er problemet og B ; like  stadig kommer med leksa; 'Jammen , miniatyrhunder et minst like/mer aggressive!' Det kaller jeg unnfallenhet og forsøk på å vri fokus over på noe helt annet..Kort sagt; det overbeviser meg slett ikke om at disse kan sies å tilhøre kategorien 'ansvarsfulle eiere'..

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Misky said:

Problemet er at uansett om "milde" hunderaser blir avlet mer aggressive ift folk og hunder, så vil de fremdeles være dårlige kandidater til den oppgaven kamphundrasene tradisjonelt hadde og ble avlet for. Fysisk og mentalt. Eller, tradisjonelt blir feil og si; slike hunder blir fremdeles brukt i hundekamper og annen blodsport verden over. Akkurat nå. 

Men ikke hvis man hadde selektert på aggresjon over tid, vel. Det er jo litt av poenget, det er sånn man har fått kamphunder, vokterhunder, etc. i utgangspunktet. Alle hunder kommer fra samme sted. Jeg sier ikke at det hadde tatt 5 år, men det er klart man kunne brukt typ labrador som utgangspunkt og endt opp med noe totalt annerledes. Og akkurat aggresjon er vel en av de «egenskapene» det ville være lettest å fremdyrke, tipper jeg.

 

1 minute ago, spot said:

I det siste tilfelle som kjenner meget godt bodde en flokk med blandingshunder med mye polart i seg sammen med en psykisk ustabil person.  Hundene fikk lite mat og var generelt vanskjøtet.  Mattilsynet hadde påpekt dette flere ganger overfor hundeeier uten bedring.  Og det som skjede var at flokken var løs, en unge ble redd hundene, løp av gårde, viftet og skreik...  dette er typisk, og utløste jaktatferd.

Det er så trist at man ikke fratar slike mennesker retten til å ha dyr. Personen burde aldri ha hatt hunder, og burde ihvertfall ikke få eie noen igjen. Dessverre er mitt inntrykk at det er nokså vanlig at de begynner å samle seg opp nye flokker ganske umiddelbart etter at de blir fratatt én, stemmer det med din erfaring?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Snøfrost skrev:

 

Det sagt det finnes to hunderaser med opphav som ulvehybrider, og mitt generelle inntrykkk er at den ene rasen ofte er svært nervøse og sky individer, mens den andre er langt bedre tilpasset et liv i et moderne samfunn. Inntrykkene baserer seg riktignok bare på et fåtall møter. 
 

Regner med at du tenker på Tjekkoslovakisk ulvehund og Sarloos.  Har ved flere anledninger møtt på Sarloos som fremstod helt ok, problemet var imidlertid at når disse hundene passerte 2 år ble de livsfarlige for andre hunder.  Kennelen som hadde andre raser, opplevde flere forsøk på drap av de andre hunder med meget alvorlige skader som følge.  Det hevdes imidlertid nå at dette ikke var Sarloos, men Tjekkoslovakiske ulvehunder innført fra Finland med Sarloos - papirer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Det er mulig at vi ( altså flere her i debatten) snakker forbi hverandre? Jeg snakker ikke 'bare' om angrep med dødelig utgang for mennesker men også om angrep med alvorlige følger for både andre hunder og folk. Man skal hrller ikke glemme at et angrep som starter på egen hund f.eks kan eskalere til alvorlig skade på eier hvis man går imellom/prøver å redde egen hund. Så store hunder/raser som er 'bare' /eller først og fremst omtales som hundeaggressive, kan fort bli farlige for folk også, i de 'riktige' situasjoner.  Igjen, bitt er ikke bitt.. Jeg har i løpet av den siste uken blitt bitt ganske ofte, jeg har flerfoldige lite dekorative merker på ben/armer som beviser det.. Synderne er en innpåsliten kleggart.. Dog frykter jeg ikke å gå ut, like lite som jeg ville fryktet en innpåsliten og aggressiv nabochi..  

Ja det er vi nok, problemet med stor P er dog at svært mange eiere av slike raser totalt mangler omtalte nabos innsikt  i egen  hund/rases potensiale .og da er vi like langt..

Ja, sorry, jeg ser nå at jeg det gikk litt fort i svingene fra min side! Mente ikke å bare trekke frem dødsfall i siste svar til deg. Det er selvfølgelig grader av bitt også, det er jeg helt enig i. Og det er vel der en del raser, flere enn de «typiske» kommer med, for min del. For det er nok av hunder som er hundeaggressive (og flere raser hvor det er et vanlig, og forventet trekk). Hadde en rimelig hissig golden der vi bodde før som fyrte seg opp når vi hadde med hunden, den styrte vi laaangt unna, for å si det sånn. 

Edit: Og ja, innsikt er en fil bil, for noen. Som jeg liker å si.

Endret av Nimbus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutes ago, Nimbus said:

Det første tilfellet virker som noe som kunne skjedd mange steder - og med mange raser, barnet var vel bare 2 år? Da skal det ikke så mye til. 

Det stemmer, og uten at jeg vet kan det godt være tispa bare hoppet på ungen så den slo hodet på uheldig vis. Men dette blir bare spekulasjoner. Jeg husker ikke på stående fot om det var alvorlige bittskader involvert. 

 

Just now, spot said:

Regner med at du tenker på Tjekkoslovakisk ulvehund og Sarloos.  Har ved flere anledninger møtt på Sarloos som fremstod helt ok, problemet var imidlertid at når disse hundene passerte 2 år ble de livsfarlige for andre hunder.  Kennelen som hadde andre raser, opplevde flere forsøk på drap av de andre hunder med meget alvorlige skader som følge.  Det hevdes imidlertid nå at dette ikke var Sarloos, men Tjekkoslovakiske ulvehunder innført fra Finland med Sarloos - papirer..

Ja, det var de to rasene jeg hadde i tankene. Jeg har møtt begge raser hovedsakelig utenfor komfortsonen (utstillinger). Sarloosene har stort sett krøpet sammen og vært ganske så utilgjengelige. Tsjekkerne har ikke fremstått som noe jeg tar hunden min bort til, men ellers som om de taklet situasjonen bedre.  
I mitt hode er begge raser for høyst spesielt interesserte og ikke noe jeg ville promotert som en "enkel familiehund" på noen som helst måte (det er riktignok en del raser som ikke er det). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...