Gå til innhold
Hundesonen.no

Mann drept av Amerikansk bulldog i Sverige


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Just now, QUEST said:

Det har jeg aldri benektet heller vel? Men bitt og bitt er ikke samme sak det..I alle fall ikke i mine øyne. Det er veldig stor forskjell på om en av mine hunder( eller meg)  blir bitt av en JRT f.eks med et sår som følge som kanskje burde syes litt eller om man ender opp med en død/alvorlig skadet hund eller eier.. Men jeg skjønner jo etterhvert at flere her mener at det er AKKURAT samme sak det, om du ender opp med en rift eller livstruende skader..

Flere? Jeg har ikke sett noen som argumenterer for at dødsfall og bitt er likestilt. Kan kun svare for meg selv, men jeg gjorde et forsøk på å vise hvor utrolig få dødsfall vi faktisk snakker om, tross alt. Samtidig blir omtrent 5000 hundebitt registrert hvert år, og jeg antar at det er de som krever behandling - så da har vi i tillegg alle de som ikke fører til sting/stivkrampesprøyte. Hva bør man frykte mest i hverdagen, liksom? 

Som @MaritaS er jeg egentlig mest interessert i å finne ut hvilke raser som er farlige, og hva kriteriene skal være for å forby en rase. For det er ingen av de som er for raseforbudet som har svart på om huskyer og husky-blandinger bør forbys. Og det bør de vel, hvis man faktisk bryr seg om reelle, nylige, dødsfall i Norge? (Sorry @Snøfrost, jeg ser at husky blir upresist, men jeg har ikke klart å finne så mye mer informasjon enn «husky» i artiklene jeg har lest - så grønlandshund i ett tilfelle.) Akkurat nå virker det litt som om alt med kort pels og muskler, over en viss (ikke gitt) størrelse ryker. Men ikke rottweiler og doberman, og heller ikke schæfer, etc. Det virker rett og slett litt vilkårlig, for meg, hva som er «farlige» raser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du har jo åpenbart et godt poeng når det gjelder mange av eierne til visse raser.  Jeg har i jobbsammenheng møtt mange av disse, både eiere og bikkjer.  Jeg er veeeldig glad for raseforbudet! Noen pås

Jeg har aldri skjønt hvordan det går an å tvile på akkurat det. Man ser det gang på gang når folk mener at staffer (og andre raser) ikke er  samkjønnsagressive, at alt bare har med sosialisering

https://www.tv2.no/a/9991539/ En ung mann ble angrepet av en amerikansk bulldog i Ljusnarsberg i nærheten av Stockholm på fredag. Han døde senere av skadene.

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Skjønner jo hvorfor folk ikke gidder å diskutere noe på sonen. Er jo ikke vits i å skrive noe når det man skriver uansett ikke leses, eller teksten byttes ut. Hvor har jeg skrevet at det er chi og dachs du skal passe deg for? Jeg spurte hvilke raser som er på denne listen over farlige hunderaser som vistnok er like logisk som lister over gjeterhunder - for den inneholder jo tydeligvis flere raser enn de som er forbudt i Norge. Hvem er det som bestemmer rasene på den listen? Er det alle raser med et visst vaktinnstinkt, eller bare de med kort pels og mye muskler?

Nei, spør du meg så er det ikke bare de med kort pels og mye muskler. Din rase ( akita) er en rase jeg erfaringsmessig går i stor bue rundt, har jeg med hund. Nå er jo rasen delt i to men det er vel ikke bare am.akita som ikke regnes som helt stabile sammen med andre hunder.. En del eiere er jo mer tilbøyelige til å si det som det er, istedenfor å bortforklare det og de sier rett ut at deres hund ( akita ) overhodet ikke er å stole på når det kommer til andre hunder.  Det er en stor og sterk hund og jeg hadde ikke gladelig gått imellom hadde min( e) blitt angrepet.. Rasen er så absolutt ikke for hvermansen og det er med denne som med andre store og potensiellt aggressive raser, det kreves en eier som faktisk innser hva de har og har et hundehold deretter. 

For min del må folk ha hva slags bikkje de vil, så lenge de tar ANSVAR deretter.. og ikke minst er såpass klarøyde at de ser hva de har for noe..Det er der det skorter.. Jeg har som tidliger nevnt vært nabo med amstaffer i flere år. Det gikk  aldeles fint det, det skjedde aldri noe . Var det fordi hundene var så snille og greie på 'tross' av rase? Nei, det var utelukkende fordi eieren var fullt klar over hva hen hadde i sitt hus og tok forholdsregler ut fra det. Eier var ikke det minste i tvil om utfallet, skulle hens og mine hunder komme sammen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, spot said:

Dessverre så er det slik at "husky", hundekjøring og ulvelike hunder tiltrekker en del meget spesielle mennesker som ikke alltid har helt kontroll på livet sitt, og som har en broket bakgrunn.  Mange av disse har heller ikke et hundehold som egentlig tåler dagens lys.  Og i tillegg har disse folkene en "flokk" med hunder, og hunder i flokk skal man være meget oppmerksom på.  Flokkmentalitet / jaktatferd / ressursforsvar m.m. kanfort gjøre seg gjeldene i en gitt situasjon, og dermed har vi en farlig situasjon.

At man kan mene at ulvehybrider ikke trenger å være nevneverdig farlige er jeg ikke enig da reaksjonsmønstre, gemytt m.m. er høyst ustabilt.

Er klar over problematikken rundt "husky" typen av hund.  Har jo selv en flokk og vet godt hvor mye krefter det ligger i en flokk kontra en enkelthund, også med tanke på jaktadferd. Nå har ikke mine tatt noen dyr, men det betyr ikke at jeg tror de er snille med sauene borti her om de får sjansen (det er de ikke). Det er en grunn til at ingen får gå tur med dem uten at vi selv er med i tilfellet, i alle fall frem til at vi kjenner vedkommende så godt at vi vet det er så trygt det kan bli. 

Nå har ikke jeg møtt nok ulvehybrider til at jeg vet om alle har ustabile/uforutsigbare reaksjonsmønstre, men på generell basis er jeg enig i ditt inntrykk. Jeg kan dog se for meg enkelte levesett (type uti ødemarka ) som gjør et slikt hundedyr langt mindre farlige for samfunnet generelt.  

Det sagt det finnes to hunderaser med opphav som ulvehybrider, og mitt generelle inntrykkk er at den ene rasen ofte er svært nervøse og sky individer, mens den andre er langt bedre tilpasset et liv i et moderne samfunn. Inntrykkene baserer seg riktignok bare på et fåtall møter. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nimbus said:

Flere? Jeg har ikke sett noen som argumenterer for at dødsfall og bitt er likestilt. Kan kun svare for meg selv, men jeg gjorde et forsøk på å vise hvor utrolig få dødsfall vi faktisk snakker om, tross alt. Samtidig blir omtrent 5000 hundebitt registrert hvert år, og jeg antar at det er de som krever behandling - så da har vi i tillegg alle de som ikke fører til sting/stivkrampesprøyte. Hva bør man frykte mest i hverdagen, liksom? 

Som @MaritaS er jeg egentlig mest interessert i å finne ut hvilke raser som er farlige, og hva kriteriene skal være for å forby en rase. For det er ingen av de som er for raseforbudet som har svart på om huskyer og husky-blandinger bør forbys. Og det bør de vel, hvis man faktisk bryr seg om reelle, nylige, dødsfall i Norge? (Sorry @Snøfrost, jeg ser at husky blir upresist, men jeg har ikke klart å finne så mye mer informasjon enn «husky» i artiklene jeg har lest - så grønlandshund i ett tilfelle.) Akkurat nå virker det litt som om alt med kort pels og muskler, over en viss (ikke gitt) størrelse ryker. Men ikke rottweiler og doberman, og heller ikke schæfer, etc. Det virker rett og slett litt vilkårlig, for meg, hva som er «farlige» raser. 

Det nyeste tilfellet dreier seg om Alaska Husky i en kennel og to små barn som gikk inn til en tispe med valper med tragisk utfall for den minste. Akkurat hva som har skjedd der vet jeg ikke (forsvar av valper? territorie? var tispa i utgangspunktet baregrei?). Det var familiens egne barn (men de hadde ikke lov til å gå inn der). 
De andre tilfellene er grønlandshund og blanding av grønlandshund og schäfer tror jeg det var. I alle fall sistnevnte levde hundene under svært kritikkverdige forhold i en dårlig sikret hundegård. 

Endret av Snøfrost
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

For min del må folk ha hva slags bikkje de vil, så lenge de tar ANSVAR deretter.. og ikke minst er såpass klarøyde at de ser hva de har for noe..Det er der det skorter.. Jeg har som tidliger nevnt vært nabo med amstaffer i flere år. Det gikk  aldeles fint det, det skjedde aldri noe . Var det fordi hundene var så snille og greie på 'tross' av rase? Nei, det var utelukkende fordi eieren var fullt klar over hva hen hadde i sitt hus og tok forholdsregler ut fra det. Eier var ikke det minste i tvil om utfallet, skulle hens og mine hunder komme sammen.

Og da er vi i bunn og grunn ganske enige, faktisk!

 

Just now, Snøfrost said:

Det nyeste tilfellet dreier seg om Alaska Husky i en kennel og to små barn som gikk inn til en tispe med valper med tragisk utfall for den minste. Akkurat hva som har skjedd der vet jeg ikke (forsvar av valper? territorie? var tispa i utgangspunktet baregrei?). Det var familiens egne barn (men de hadde ikke lov til å gå inn der). 
De andre tilfellene er grønlandshund og blanding av grønlandshund og schäfer tror jeg det var. I alle fall sistnevnte levde hundene under svært kritikkverdige forhold i en dårlig sikret hundegård. 

Det første tilfellet virker som noe som kunne skjedd mange steder - og med mange raser, barnet var vel bare 2 år? Da skal det ikke så mye til. 

Ja, tror jeg så noe om schæferblanding også! Og at de levde under kummerlige forholder overrasker meg ikke. Det går jo på samme som noe av det vi har vært innom - folk undervurderer og feiltolker hundene sine, behandler dem ikke slik de skal, og sikrer dem ikke godt nok. I møte med spesielt barn kan det slå særdeles uheldig ut. Da er rasen, men (selvfølgelig) ikke størrelsen, irrelevant. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nimbus skrev:

 

Også kan jeg bare gjenta at folk som ikke burde hatt hund, alltid kommer til å ha hund. Så de kommer til å bevege seg nedover lista, de. Med streng selektering og litt målrettet avl kan selvfølgelig flere av de typisk "milde" hunderasene også bli mer aggressive mot mennesker og andre hunder. Man hadde ikke trengt så fryktelig mange generasjoner, heller. Det er liksom litt fordelen, og ulempen, med at vi styrer opplegget, det. 

Problemet er at uansett om "milde" hunderaser blir avlet mer aggressive ift folk og hunder, så vil de fremdeles være dårlige kandidater til den oppgaven kamphundrasene tradisjonelt hadde og ble avlet for. Fysisk og mentalt. Eller, tradisjonelt blir feil og si; slike hunder blir fremdeles brukt i hundekamper og annen blodsport verden over. Akkurat nå. 

I forhold til debatten om hvilke raser som er farlige eller ikke, kan man jo kanskje se på hvilke som nektes forsikring av forsikringsselskaper i statene. Gjerne de samme gjenganger rasene det er snakk om verden over, når temaet "farlige raser" dukker opp. (Jeg vil tippe forsikringsselskapene er en ganske grei uavhengig kilde, siden de mest sannsynlig holder oversikt over hvilke utbetalinger som er gjort..)  

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nimbus skrev:

Og da er vi i bunn og grunn ganske enige, faktisk!

 

Det første tilfellet virker som noe som kunne skjedd mange steder - og med mange raser, barnet var vel bare 2 år? Da skal det ikke så mye til. 

Ja, tror jeg så noe om schæferblanding også! Og at de levde under kummerlige forholder overrasker meg ikke. Det går jo på samme som noe av det vi har vært innom - folk undervurderer og feiltolker hundene sine, behandler dem ikke slik de skal, og sikrer dem ikke godt nok. I møte med spesielt barn kan det slå særdeles uheldig ut. Da er rasen, men (selvfølgelig) ikke størrelsen, irrelevant. 

I det siste tilfelle som jeg kjenner meget godt bodde en flokk med blandingshunder med mye polart i seg sammen med en psykisk ustabil person.  Hundene fikk lite mat og var generelt vanskjøtet.  Mattilsynet hadde påpekt dette flere ganger overfor hundeeier uten bedring.  Og det som skjede var at flokken var løs, en unge ble redd hundene, løp av gårde, viftet og skreik...  dette er typisk, og utløste jaktatferd.

Endret av spot
  • Like 1
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Nimbus skrev:

Flere? Jeg har ikke sett noen som argumenterer for at dødsfall og bitt er likestilt. Kan kun svare for meg selv, men jeg gjorde et forsøk på å vise hvor utrolig få dødsfall vi faktisk snakker om, tross alt. Samtidig blir omtrent 5000 hundebitt registrert hvert år, og jeg antar at det er de som krever behandling - så da har vi i tillegg alle de som ikke fører til sting/stivkrampesprøyte. Hva bør man frykte mest i hverdagen, liksom? 

 

Det er mulig at vi ( altså flere her i debatten) snakker forbi hverandre? Jeg snakker ikke 'bare' om angrep med dødelig utgang for mennesker men også om angrep med alvorlige følger for både andre hunder og folk. Man skal heller ikke glemme at et angrep som starter på egen hund f.eks kan eskalere til alvorlig skade på eier hvis man går imellom/prøver å redde egen hund. Så store hunder/raser som er 'bare' /eller først og fremst omtales som hundeaggressive, kan fort bli farlige for folk også, i de 'riktige' situasjoner.  Igjen, bitt er ikke bitt.. Jeg har i løpet av den siste uken blitt bitt ganske ofte, jeg har flerfoldige lite dekorative merker på ben/armer som beviser det.. Synderne er en innpåsliten kleggart.. Dog frykter jeg ikke å gå ut, like lite som jeg ville fryktet en innpåsliten og aggressiv nabochi..  

20 minutter siden, Nimbus skrev:

Og da er vi i bunn og grunn ganske enige, faktisk!

Ja det er vi nok, problemet med stor P er dog at svært mange eiere av slike raser totalt mangler omtalte nabos innsikt  i egen  hund/rases potensiale .og da er vi like langt..

Jeg blir ærlig talt ikke særlig overbevist om diverse eieres innsikt/ansvarsfullhet mht egen rase, når man A stadig henviser til at det er bare eierne som er problemet og B ; like  stadig kommer med leksa; 'Jammen , miniatyrhunder et minst like/mer aggressive!' Det kaller jeg unnfallenhet og forsøk på å vri fokus over på noe helt annet..Kort sagt; det overbeviser meg slett ikke om at disse kan sies å tilhøre kategorien 'ansvarsfulle eiere'..

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Misky said:

Problemet er at uansett om "milde" hunderaser blir avlet mer aggressive ift folk og hunder, så vil de fremdeles være dårlige kandidater til den oppgaven kamphundrasene tradisjonelt hadde og ble avlet for. Fysisk og mentalt. Eller, tradisjonelt blir feil og si; slike hunder blir fremdeles brukt i hundekamper og annen blodsport verden over. Akkurat nå. 

Men ikke hvis man hadde selektert på aggresjon over tid, vel. Det er jo litt av poenget, det er sånn man har fått kamphunder, vokterhunder, etc. i utgangspunktet. Alle hunder kommer fra samme sted. Jeg sier ikke at det hadde tatt 5 år, men det er klart man kunne brukt typ labrador som utgangspunkt og endt opp med noe totalt annerledes. Og akkurat aggresjon er vel en av de «egenskapene» det ville være lettest å fremdyrke, tipper jeg.

 

1 minute ago, spot said:

I det siste tilfelle som kjenner meget godt bodde en flokk med blandingshunder med mye polart i seg sammen med en psykisk ustabil person.  Hundene fikk lite mat og var generelt vanskjøtet.  Mattilsynet hadde påpekt dette flere ganger overfor hundeeier uten bedring.  Og det som skjede var at flokken var løs, en unge ble redd hundene, løp av gårde, viftet og skreik...  dette er typisk, og utløste jaktatferd.

Det er så trist at man ikke fratar slike mennesker retten til å ha dyr. Personen burde aldri ha hatt hunder, og burde ihvertfall ikke få eie noen igjen. Dessverre er mitt inntrykk at det er nokså vanlig at de begynner å samle seg opp nye flokker ganske umiddelbart etter at de blir fratatt én, stemmer det med din erfaring?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Snøfrost skrev:

 

Det sagt det finnes to hunderaser med opphav som ulvehybrider, og mitt generelle inntrykkk er at den ene rasen ofte er svært nervøse og sky individer, mens den andre er langt bedre tilpasset et liv i et moderne samfunn. Inntrykkene baserer seg riktignok bare på et fåtall møter. 
 

Regner med at du tenker på Tjekkoslovakisk ulvehund og Sarloos.  Har ved flere anledninger møtt på Sarloos som fremstod helt ok, problemet var imidlertid at når disse hundene passerte 2 år ble de livsfarlige for andre hunder.  Kennelen som hadde andre raser, opplevde flere forsøk på drap av de andre hunder med meget alvorlige skader som følge.  Det hevdes imidlertid nå at dette ikke var Sarloos, men Tjekkoslovakiske ulvehunder innført fra Finland med Sarloos - papirer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Det er mulig at vi ( altså flere her i debatten) snakker forbi hverandre? Jeg snakker ikke 'bare' om angrep med dødelig utgang for mennesker men også om angrep med alvorlige følger for både andre hunder og folk. Man skal hrller ikke glemme at et angrep som starter på egen hund f.eks kan eskalere til alvorlig skade på eier hvis man går imellom/prøver å redde egen hund. Så store hunder/raser som er 'bare' /eller først og fremst omtales som hundeaggressive, kan fort bli farlige for folk også, i de 'riktige' situasjoner.  Igjen, bitt er ikke bitt.. Jeg har i løpet av den siste uken blitt bitt ganske ofte, jeg har flerfoldige lite dekorative merker på ben/armer som beviser det.. Synderne er en innpåsliten kleggart.. Dog frykter jeg ikke å gå ut, like lite som jeg ville fryktet en innpåsliten og aggressiv nabochi..  

Ja det er vi nok, problemet med stor P er dog at svært mange eiere av slike raser totalt mangler omtalte nabos innsikt  i egen  hund/rases potensiale .og da er vi like langt..

Ja, sorry, jeg ser nå at jeg det gikk litt fort i svingene fra min side! Mente ikke å bare trekke frem dødsfall i siste svar til deg. Det er selvfølgelig grader av bitt også, det er jeg helt enig i. Og det er vel der en del raser, flere enn de «typiske» kommer med, for min del. For det er nok av hunder som er hundeaggressive (og flere raser hvor det er et vanlig, og forventet trekk). Hadde en rimelig hissig golden der vi bodde før som fyrte seg opp når vi hadde med hunden, den styrte vi laaangt unna, for å si det sånn. 

Edit: Og ja, innsikt er en fil bil, for noen. Som jeg liker å si.

Endret av Nimbus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutes ago, Nimbus said:

Det første tilfellet virker som noe som kunne skjedd mange steder - og med mange raser, barnet var vel bare 2 år? Da skal det ikke så mye til. 

Det stemmer, og uten at jeg vet kan det godt være tispa bare hoppet på ungen så den slo hodet på uheldig vis. Men dette blir bare spekulasjoner. Jeg husker ikke på stående fot om det var alvorlige bittskader involvert. 

 

Just now, spot said:

Regner med at du tenker på Tjekkoslovakisk ulvehund og Sarloos.  Har ved flere anledninger møtt på Sarloos som fremstod helt ok, problemet var imidlertid at når disse hundene passerte 2 år ble de livsfarlige for andre hunder.  Kennelen som hadde andre raser, opplevde flere forsøk på drap av de andre hunder med meget alvorlige skader som følge.  Det hevdes imidlertid nå at dette ikke var Sarloos, men Tjekkoslovakiske ulvehunder innført fra Finland med Sarloos - papirer..

Ja, det var de to rasene jeg hadde i tankene. Jeg har møtt begge raser hovedsakelig utenfor komfortsonen (utstillinger). Sarloosene har stort sett krøpet sammen og vært ganske så utilgjengelige. Tsjekkerne har ikke fremstått som noe jeg tar hunden min bort til, men ellers som om de taklet situasjonen bedre.  
I mitt hode er begge raser for høyst spesielt interesserte og ikke noe jeg ville promotert som en "enkel familiehund" på noen som helst måte (det er riktignok en del raser som ikke er det). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...