Gå til innhold
Hundesonen.no

Personlighet i samme hunderase


Katharina
 Share

Recommended Posts

Jeg har fire hunder av samme rase og de er veldig like i alder. Gjeterhunder alle sammen og de er av samme kjønn. De er fra samme oppdretter og de er oppvokst her hos meg siden de var åtte uker alle fire. De er halv søsken og kusiner. Men de er så ulike som hunder flest.

Det er akkurat som om de er forskjellige hunderaser alle sammen. De er som natt og dag. På hver av rasestandardene jeg har lest om forskjellige hunderaser så finner jeg alltid en som passer til hundene mine. Det som er så gøy. Det er akkurat som at jeg har en border collie, en husky, en labrador og en chihuahua.

Ene hunden er full PÅ hele tiden. Veldig på akkurat som en border collie. Hun er en duracell kanin uten like og har masse energi. Liker også å trekke på sparkesykkel men ikke sånn som neste hunden her. Hun er vill etter å jage og gjete katter. Hun er litt redd for andre mennesker og da spesielt for menn. Trekker i bånd og går på tur frem og tilbake for å få mest mulig skritt å gå. Veldig glad i mat og på feks. Kjøtt og det som smaker ekstra godt så må man passe på hendene siden hun ikke er forsiktig og biter hardt for å få tak i en liten bit. Har trent mye på dette og trener fortsatt. Har fått flere sår og blå negler av henne. Ikke leken og var ikke leken som valp heller. Litt sær. Ikke redd på nyttårsaften. Veldig miljøsterk nå men var veldig redd for alt mulig som valp. Ekstremt utrygg for alt som valp så måtte bruke veldig god tid på miljøtrening på henne enn de tre andre. Ganske nervøs og stressa. Veldig flink vakthund. Passer veldig på meg. Protesteres litt på pelsstell da hun synes det er kjedelig å stå i ro. Typisk brukshund. Må trene enda mere på rotrening enn jeg har gjort selv om vi har trent på ro i mange år.

Ene hunden elsker å trekke på sparkesykkel og trekker veldig som en husky. Hun drar til sånn at jeg ofte må bremse selv om jenta kun er liten/mellom. Hun er rolig inne. Full fart ute. Elsker å jage katter og er helt vill etter katter som hunden over her. Trekker litt i bånd. Liker omtrent kun å leke med de andre tre hundene mine spesielt yngstemann. Veldig sær mot andre fremmede hunder med en gang. Hun er litt reservert og uinteressert mot andre mennesker men ikke redd dem men redd store hunder.  Fryktagresjon. Ikke redd for nyttårsaften. Ikke så matvrak for vanlig for og hundefor. Flink og rolig med pelsstell og ligger helt stille når det børstes. Passer veldig på meg. Veldig miljøstrek.

Ene hunden er som en labrador. Rolig og elsker alle mennesker. Og logrer mot alle. Elsker mat og er ekstremt matvrak og veldig flink til lydighet og er flinkest til å gjøre triks og å jobbe for å få en godbit eller to. Så her er hun litt som border collie også men ikke ellers. Tar bare lett lydighet og gir seg ikke og går ikke lei siden hun er ett matvrak uten like. Veldig smart og får tak i godbiter på alle tenkelige måter. Elsker andre hunder. Flink vakthund og følger nøye med mens hun sitter i bilen og bjeffer på andre hunder og hun har GPS innabords fordi hun kjenner seg igjen mens vi kjører. Veldig intens følger i bil noe de andre tre ikke er. Ikke redd for nyttårsaften. Hun kan nærme seg en fremmed katt ute som står ti cm unna henne og hun er veldig rolig og nysgjerrig men ikke intens kattejager. Veldig bestemt ung dame som vet hva hun vil og brummer om det er noe hun ikke liker og her protisteres det om det er pelsstell eller vask med shampoo. Mere selvstendig enn de andre og går sine egne veier. Ikke så knytta til de andre i flokken som de tre andre er. Veldig miljøstrek.

Yngste hunden er veldig rolig inne, rolig ute. Typisk selskapshund som feks. Chihuahua. Går veldig fint i bånd og trekker ikke. Veldig kontaktsøkende på tur og har øyekontakt på meg. Hun elsker å sitte på fanget og elsker å få kos på magen. Skikkelig kosegris og veldig på når det gjelder å få kos mens vi er hjemme og skal ha mye oppmerksomhet inne. Hun er veldig glad i alle folk. Hun er veldig leken og er veldig flink til å få de andre tre med på lek. Mere redd for ting ute. Redd for nyttårsaften. Ikke så veldig miljøsterk og har diverse diller hun er redd for. Veldig flink og rolig på pelsstell og ligger helt rolig når det børstes. Redd for katter og høye lyder. Veldig glad i å leke og elsker bamser og lek med leker som jeg kaster rundt. De andre er ikke intressert i bamser i det hele tatt. Hun er ikke valp eller unghund så er ikke derfor. Ganske barnslig eller valpete ennå. Biter og ødelegger litt ting ennå dessverre noe de andre tre aldri gjør. Ikke så matvrak for vanlig hundefor.

Det som er like mellom disse er at alle er glade i barn, kosete og veldig bjeffete og mye hopp og sprett.

Ellers er de så ulike som det går ann å bli. Noen er energiske mens andre ikke. Noen har mye vakt mens andre ikke. To har mye jakt etter katter mens to har ikke. Noen elsker å jobbe for godbiter mens andre blir fort lei. Noen hadde passet til agility mens andre ikke. Noen hadde passet til lydighet og rally mens andre ikke. Noen passer bedre til gjeterhund enn andre. Noen mere kosete og på inne. To liker å trekke på sykkel mens to hater å løpe og heller vil snuse.

Nå har ikke jeg prøvd agility eller lydighet eller rally på konkurranse nivå pga. det økonomiske. Har prøvd utstilling en gang i ny og ned. Har vært på gjeterkurs og noen var mere gjetere enn andre. Stor forskjell. Duracell kaninen som jeg kaller for border collien er en perfekt gjeterhund. Har også vært på valpekurs med alle mine. Trener lydighet for meg selv for hver enkelt hund. Og mentaltrening og kong og andre leker. Strø godbiter. Gjemme godbit i hundelek og de må jobbe for å få ut ol.

På fugler så er det litt i rykk og napp på alle. Noen ganger er fugler spennende mens andre ganger ikke. Ingen hadde passet som svømmer eller apporterende hund siden de kun skal vasse. De elsker å vasse og å bade. Så ingen er en typisk fuglehund. Spisshunder ja siden de er glade i å høre sin egen stemme og bjeffer.

De er alle sammen verdens beste hunder og jeg er glad for at de er så forskjellige. Men når folk spør om hunderasen så pleier jeg ikke å si så mye siden jeg ikke vet siden de er så forskjellige at det ikke finnes så mye likt. To av hundene har samme mamma. To av hundene har samme pappa. To av hundene er kusiner. Og de er mye i slekt etter det også. Samme oppdretter. Samme eier. Samme miljø. Samme hunderase. Men alikevell så veldig forskjellige som alle hunderaser er.

Jeg er kjempeglad i de alle og det som gjør de spesielle er morsomt siden det som gjør at de har sterke personligheter alle sammen. Glad i alle mine fire jenter og de er sjarmerende på hver sin måte og de er så ulike i alt. Jeg liker at de er så ulike. Jeg bare elsker dem alle sammen med hver sine ting og jeg gjør forskjellige ting med forskjellige hunder alene eller sammen to og to siden noen liker det ene mens andre ikke liker det ol. 

Men de liker alle tur som hunder flest og er verdens beste sjarmerende vesener. Det er bare spennende å jobbe med hver enkelt hund siden de alle har sin måte og gjøre ting på. Som hunder flest.

Dette er bare min erfaring og det er ikke noe fasitsvar på noe. Og jeg tar sikkert feil og jeg vet jo ikke. Og det er mye annet som er forskjelligheter mellom hundene som jeg ikke kommer på. Og det er mye små nyanser i tillegg. Så dette er bare mine tanker og tankene er sikkert helt gali. Men poster innlegget selv om det kanskje er mye rot her. Beklager for ett langt og rotete innlegg. Men er ikke noe flink til å skrive eller å ordlegge meg. Men prøver litt da. Er ikke meninga om dette er rart å si. Men jeg er glad i alle mine hunder og i alle hundenes personligheter og væremåter med hver sine herlige særheter og behov. Hunder er bare så fantastiske bra vesner. Og jeg klarer ikke å rose dem mere. Hehe. Men alle særhetene gjør dem bare til enda bedre hunder. Vanskelig å forklare bare. Hehe

Rasestandard finnes jo. Men hva er rasetandarden på mine jenter egentlig? Har tenkt på dette i åresvis og jo mere jeg tenker på det jo mere forvirra blir jeg av å lese hvordan en hunderase er kontra en annen hunderase. Og når folk sier "typisk en ... " også hunderasen så bare smiler jeg fordi hva er typisk for en hunderase og hva er rasetypisk eller ikke? Og hvordan kan man definere en hunderase når alt er så forskjellige? Og leser på forumet her og på mange hundeforum på Facebook om hvordan hunderasen er og hvilke hunderaser passer for meg osv. .? Men jeg vet tydeligvis ikke helt dette her ser jeg.

Rasestandard? Samme hunderase.

Valg av oppdretter? Samme oppdretter.

Valg av linjer? Samme linjer omtrent.

Nå skriver jeg ikke hunderasen eller oppdretter her fordi vil ikke henge ut eller skrive noe galt om hunderasen jeg har men jeg velger den samme hunderasen fire ganger så det sier seg selv at jeg er fornøyd. Selv om?

Rasetypisk? Hva er det?

Forressten: Er veldig fornøyd med helsa. Aldri vært syke. Aldri noe som helst. Heldigvis. Foreløpig. Håper det fortsetter sånn i mange mange år fremover.

 

Endret av Katharina
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har alt fra sære "katter" til mer gjeterhundgemytt (iht hvor lett de er å trene, "samarbeidsvilje") på mine. alle er siberians.  Liker begge deler, selv om "kattene" tiltaler meg mest. Den der "what`s in it for me"- holdninga er bare kul 

 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De malamutene jeg har og har hatt har alle vært veldig ulike. En var liten, svært rask, veldig mye energi i tillegg til en stor pakke drifter i form av jakt, forsvar mm. En er rolig, leken og useriøs. En energibombe som er glad i alt og alle. Den nyeste frøkna er den mest aktive valpen jeg har hatt, og hun virker selvstendig. Blir spennende å se hvordan hun utvikler seg. Hun blir nok en helt annen type enn de andre igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...