Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan man klage på en utstilling?


Ragna
 Share

Recommended Posts

 I dag var jeg på utstilling i Kirkenes. Jeg hadde nappet hunden min som alltid og pleier og få ekcellent kritikk på pelsen. Men i dag fikk jeg kritikken «god» som jeg aldri har fått før. Skjønner ingen ting. Dommeren satte seg opp i størrelsen og pelsen hans som ikke har vert ett problem før.Går det an og klage eller må jeg bare leve med det. Synes det er rart at han fikk en så dårlig kritikk siden han har ett så fantastisk ansikt.ps. Er det noen som kan hjelpe meg med og tolke alt. Er noen ord på arket jeg sliter med å tolke

525113AA-9860-4D58-A4B6-E805336A50F3.jpeg

8B040CF7-DE58-4ADC-B596-1653B8AFDC6F.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dommerens mening om hunden akkurat i det øyeblikket du viser den, så å klage på resultatet er nok fånyttes. 
Ut fra kritikken ser bedømmingen grei ut, selv om man som eier kanskje ikke er enig.

Kritikken ser ut til å ha blitt skrevet av en norsk skriver som ikke skjønner svensk :P 
Er sikkert noen her som klarer å gjette seg frem til de tingene som ser uforståelige ut.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt for stor hann, kraftig maskulint hode, korrekte ører og øyne, tilstrekkelig hals, bra rygg, kraftig høybåret hale, rør seg meget marktrangt, har god energi, bra front, kunne vært i bedre pels. Sånn:-)

Når du melder på utstilling, ber du om akkurat den dommerens oppfatning av hunden og dens kvaliteter. Alle som har stilt ut noen ganger, vet at det kan variere hvilke kritikker samme hunden får for feorskjellige dommere. Det har med både hundens og dommerens dagsform, og måten hunden vises på. Kritikken her er ikke så ille, jeg vil tro at hans marktrange bevegelser har vært utslagsgivende, sammen med pelsen.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Alt for stor hann, kraftig maskulint hode, korrekte ører og øyne, tilstrekkelig hals, bra rygg, kraftig høybåret hale, rør seg meget marktrangt, har god energi, bra front, kunne vært i bedre pels. Sånn:-)

Når du melder på utstilling, ber du om akkurat den dommerens oppfatning av hunden og dens kvaliteter. Alle som har stilt ut noen ganger, vet at det kan variere hvilke kritikker samme hunden får for feorskjellige dommere. Det har med både hundens og dommerens dagsform, og måten hunden vises på. Kritikken her er ikke så ille, jeg vil tro at hans marktrange bevegelser har vært utslagsgivende, sammen med pelsen.

Det jeg synes er litt rart er at hvær dommer er forskjellig med bedømmelsen. Jeg trodde at de først og fremst skal holde seg til rasestanderen. Jeg har vært på flere utstillinger og de bedømmer forskjellig hver gang. Noen liker store mens andre liker småe hunder. Som foreksempel nappet jeg helt etter boken, men fikk dårlig kritik på det. Er det en mulighet at dommeren ikke kan nokk om rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innenfor alle raser - men jrt mer enn mange andre kanskje, så er det stor variasjon i utseende, og hver dommer har sin egen tolkning av rasestandarden. Derfor blir også bedømmelsene ulike. Likevel - hvis du har en god hund etter rasestandarden så bør du ikke ha noe problem med å få flere førstepremieringer. Nå driver ikke jeg med utstilling, men jeg kjenner mange nok champions som har sett en og annen gulsløyfe innimellom.

Hvis du skal klage så må det gjøres på stedet før du forlater utstillingen, men jeg tviler på at du kommer langt med å klage på dommerkritikken (i motsetning til tekniske ting og gjennomføring av utstillingen f.eks.).

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg så bevandret i utstillingsringen at det gjør noe, men den ene hunden min gikk fra Cert og BIR til blått bare noen måneder i mellom. To forskjellige dommere som hadde ulik oppfatning av hunden, men som gikk etter samme rasestandard. Sikker litt hvordan hun viste seg disse dagene også. Det er jo bare sånn det er. Ikke noe det er vits å klage på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en rase med store variasjoner, variasjoner i dommernes kunnskap om rasen og selvsagt også noen variasjoner i hvordan hundene fremstår akkurat de 2-3 minuttene man er i ringen. 
I min erfaring så er allroundere litt mer "rundhåndet" med premieringene enn en del som kjenner rasen godt. Enkelte dommere er kjent for å være strenge. 
Jeg har en hund med 3x CK og BIR som også har 2x good. Han er for meg en Exc/VG hund avhengig av hvordan han fremstår den dagen. F.eks. ville jeg gitt ham VG på en utstilling hvor han ikke fikk frem steget i det hele tatt pga glatt gulv, dommeren den dagen gav ham Exc.
En av mine som har vunnet mest og har flere CACIB har også fått good en gang, en annen av mine mestvinnende har fått flere VG som om han har flest resultater med CK. 

Disse forskjellene er ikke nødvendigvis fordi dommerne ikke kan, eller forholder seg til, standarden. Men fordi standarden kan tolkes noe ulikt i tillegg til at det er ulikt hvor strenge linjer dommerne legger seg på. En G  skal gis til en "Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter". Altså en god hund. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser på andre dommeres bedømmelse av hunden din (Reg nr står på kritikken, så da var det lett å søke han opp) så er mitt inntrykk at noen av de heller har vært litt snille. Eva er vel ikke kjent for å like for kraftige/ store hunder, og hun bruker skalaen.  Nå vet jeg ikke hvor stor hunden din er, men leser i standaren at idealet er 25-30 cm og da vekt mellom 5-6 kg. Så er din hund over det så finner du nok deler av forklaringen der, sammen med at han(for dagen) beveger seg marktrangt (smalt). Ingen grunn til å klage dessverre. Bare å brette opp ermene og gjøre seg klar til neste utstilling. ;)

 

Edit: Ser på Ingrus.net at han veier ca 9,5 kg. Så ja der har du nok forklaringen. 

Endret av Anilex
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...