Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan man klage på en utstilling?


Ragna
 Share

Recommended Posts

 I dag var jeg på utstilling i Kirkenes. Jeg hadde nappet hunden min som alltid og pleier og få ekcellent kritikk på pelsen. Men i dag fikk jeg kritikken «god» som jeg aldri har fått før. Skjønner ingen ting. Dommeren satte seg opp i størrelsen og pelsen hans som ikke har vert ett problem før.Går det an og klage eller må jeg bare leve med det. Synes det er rart at han fikk en så dårlig kritikk siden han har ett så fantastisk ansikt.ps. Er det noen som kan hjelpe meg med og tolke alt. Er noen ord på arket jeg sliter med å tolke

525113AA-9860-4D58-A4B6-E805336A50F3.jpeg

8B040CF7-DE58-4ADC-B596-1653B8AFDC6F.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dommerens mening om hunden akkurat i det øyeblikket du viser den, så å klage på resultatet er nok fånyttes. 
Ut fra kritikken ser bedømmingen grei ut, selv om man som eier kanskje ikke er enig.

Kritikken ser ut til å ha blitt skrevet av en norsk skriver som ikke skjønner svensk :P 
Er sikkert noen her som klarer å gjette seg frem til de tingene som ser uforståelige ut.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt for stor hann, kraftig maskulint hode, korrekte ører og øyne, tilstrekkelig hals, bra rygg, kraftig høybåret hale, rør seg meget marktrangt, har god energi, bra front, kunne vært i bedre pels. Sånn:-)

Når du melder på utstilling, ber du om akkurat den dommerens oppfatning av hunden og dens kvaliteter. Alle som har stilt ut noen ganger, vet at det kan variere hvilke kritikker samme hunden får for feorskjellige dommere. Det har med både hundens og dommerens dagsform, og måten hunden vises på. Kritikken her er ikke så ille, jeg vil tro at hans marktrange bevegelser har vært utslagsgivende, sammen med pelsen.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Alt for stor hann, kraftig maskulint hode, korrekte ører og øyne, tilstrekkelig hals, bra rygg, kraftig høybåret hale, rør seg meget marktrangt, har god energi, bra front, kunne vært i bedre pels. Sånn:-)

Når du melder på utstilling, ber du om akkurat den dommerens oppfatning av hunden og dens kvaliteter. Alle som har stilt ut noen ganger, vet at det kan variere hvilke kritikker samme hunden får for feorskjellige dommere. Det har med både hundens og dommerens dagsform, og måten hunden vises på. Kritikken her er ikke så ille, jeg vil tro at hans marktrange bevegelser har vært utslagsgivende, sammen med pelsen.

Det jeg synes er litt rart er at hvær dommer er forskjellig med bedømmelsen. Jeg trodde at de først og fremst skal holde seg til rasestanderen. Jeg har vært på flere utstillinger og de bedømmer forskjellig hver gang. Noen liker store mens andre liker småe hunder. Som foreksempel nappet jeg helt etter boken, men fikk dårlig kritik på det. Er det en mulighet at dommeren ikke kan nokk om rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innenfor alle raser - men jrt mer enn mange andre kanskje, så er det stor variasjon i utseende, og hver dommer har sin egen tolkning av rasestandarden. Derfor blir også bedømmelsene ulike. Likevel - hvis du har en god hund etter rasestandarden så bør du ikke ha noe problem med å få flere førstepremieringer. Nå driver ikke jeg med utstilling, men jeg kjenner mange nok champions som har sett en og annen gulsløyfe innimellom.

Hvis du skal klage så må det gjøres på stedet før du forlater utstillingen, men jeg tviler på at du kommer langt med å klage på dommerkritikken (i motsetning til tekniske ting og gjennomføring av utstillingen f.eks.).

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg så bevandret i utstillingsringen at det gjør noe, men den ene hunden min gikk fra Cert og BIR til blått bare noen måneder i mellom. To forskjellige dommere som hadde ulik oppfatning av hunden, men som gikk etter samme rasestandard. Sikker litt hvordan hun viste seg disse dagene også. Det er jo bare sånn det er. Ikke noe det er vits å klage på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en rase med store variasjoner, variasjoner i dommernes kunnskap om rasen og selvsagt også noen variasjoner i hvordan hundene fremstår akkurat de 2-3 minuttene man er i ringen. 
I min erfaring så er allroundere litt mer "rundhåndet" med premieringene enn en del som kjenner rasen godt. Enkelte dommere er kjent for å være strenge. 
Jeg har en hund med 3x CK og BIR som også har 2x good. Han er for meg en Exc/VG hund avhengig av hvordan han fremstår den dagen. F.eks. ville jeg gitt ham VG på en utstilling hvor han ikke fikk frem steget i det hele tatt pga glatt gulv, dommeren den dagen gav ham Exc.
En av mine som har vunnet mest og har flere CACIB har også fått good en gang, en annen av mine mestvinnende har fått flere VG som om han har flest resultater med CK. 

Disse forskjellene er ikke nødvendigvis fordi dommerne ikke kan, eller forholder seg til, standarden. Men fordi standarden kan tolkes noe ulikt i tillegg til at det er ulikt hvor strenge linjer dommerne legger seg på. En G  skal gis til en "Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter". Altså en god hund. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser på andre dommeres bedømmelse av hunden din (Reg nr står på kritikken, så da var det lett å søke han opp) så er mitt inntrykk at noen av de heller har vært litt snille. Eva er vel ikke kjent for å like for kraftige/ store hunder, og hun bruker skalaen.  Nå vet jeg ikke hvor stor hunden din er, men leser i standaren at idealet er 25-30 cm og da vekt mellom 5-6 kg. Så er din hund over det så finner du nok deler av forklaringen der, sammen med at han(for dagen) beveger seg marktrangt (smalt). Ingen grunn til å klage dessverre. Bare å brette opp ermene og gjøre seg klar til neste utstilling. ;)

 

Edit: Ser på Ingrus.net at han veier ca 9,5 kg. Så ja der har du nok forklaringen. 

Endret av Anilex
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...