Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :) 

vurderer og kjøpe meg en elghund som en familiehund/selskapshund og lurer på hvordan en sånn kombo er. har ikkje tenkt og gå på jakt med hunden. hvordan er en sånn hund som førstegangs hund da eg aldri har hatt en hund? 

på forhånd takk for svar :) 

Skrevet

Jeg ville valgt noe annet,  finnes en del aggresjons/usikkerhetsproblemer på rasen,  mange stikker jo til skogs bare man glepper båndet på tur,  selvstendige hunder som vil jakte og ikke minst regner keg med oppdrettere helst selger til folk som vil jakte med dem.  En elghund kan for all del være en grei og forholdsvis enkel hund så lenge den er stødig og man er inneforstått med de ulemepene som kan følge med, men ja, hvorfor elghund? 

Har du sett på de andre spisshundene som finnes som ikke er tiltenkt jakt?  Ganske likt gemytt og væremåte på dem bare minus den ekstreme jaktlysta og kanskje litt bedre gemytt og ? buhund feks? Er jo relativt likt i str og utseende,  bortsett fra fargen. 

  • Like 1
Skrevet

En stødig elghund er verdens enkleste hund, men de få jakte. Min erfaring er at mentalitet og jaktegenskaper ofte henger sammen, så finner du en med redusert jaktlyst risikerer du dårlig gemytt også.

Skrevet

Men med at de få jakte, hvordan er det om man f.eks synes det å trene blodspor er det gøyeste i hele verden, vil det være godt nok for en elghund?

Skrevet
Just now, MaritaS said:

Men med at de få jakte, hvordan er det om man f.eks synes det å trene blodspor er det gøyeste i hele verden, vil det være godt nok for en elghund?

Nei. De fleste elghunder jeg har vært borti synes "døde" blodspor er det kjedeligste i verden. De vil spore ferskt. Og har hunden først fått erfaring med ferskspor får du den sannsynligvis ikke til å gå blodspor etterpå, i hvert fall ikke i et område med vilt. Jeg har vært på utallige blodsporprøver med elghunder som nuller gang på gang på gang, fordi de heller vil på elgjakt. Skal man ha godkjent ettersøkshund blir man anbefalt å ta blodspordelen først nettopp av den grunn.

  • Like 2
Skrevet

Ser den altså. Samtidig så synes jeg det er litt rart at jakt som foregår bare noen måneder i året skal være så viktig for en hund at man ikke kan ha den i hus om man gjør noe annet disse månedene.

  • Like 3
Skrevet
Just now, MaritaS said:

Ser den altså. Samtidig så synes jeg det er litt rart at jakt som foregår bare noen måneder i året skal være så viktig for en hund at man ikke kan ha den i hus om man gjør noe annet disse månedene.

Ja det kan du si... Den forrige elghunden vi hadde var verdens triveligste og stødigste hund, helt til han ødela foten og ikke kunne gå på jakt lenger. Selv om det bare var snakk om noen få uker i året hadde det tydeligvis enormt mye å si for livskvalitet.

Skrevet (endret)

mange andre raser som passer bedre, og er det "spisshundmentaliteten" du vil ha, finnes det jo mange flotte spisshundraser som passer bedre som rene familiehunder. EVT kan du jo kontakte elghundklubbene for å melde deg som intr i å overta en elghund som ikke er god nok eller har interesse for elgjakt (de finnes de også)

Endret av Meg
  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, MaritaS said:

Ser den altså. Samtidig så synes jeg det er litt rart at jakt som foregår bare noen måneder i året skal være så viktig for en hund at man ikke kan ha den i hus om man gjør noe annet disse månedene.

Det er noe fantastisk vakkert med å se en god jakthund eller brukshund i arbeid. Det er så tydelig at for dem er det selve meningen med livet, de vet at de ble skapt til å gjøre dette. Å ta fra en hund den gleden den har av å utføre det arbeidet den er avlet til, er utenkelig for meg. Du kan bruke en spaniel til lydighet eller en setter til trekk, men se dem oppe på fjellet eller i skogen med fugl i nesa, og det er ingen tvil om hva disse hundene er ment til.

Jeg skjønner ikke hva man skal med jakthunder om man ikke skal bruke dem til jakt. Med slike hunder får man instinkter som er til besvær i et vanlig hundehold. Å aldri kunne slippe hunden løs og hele tiden sørge for at den ikke har mulighet for å stikke av er noe man godtar fordi man skal jakte med hunden. Det er mye enklere med en hund som ikke stikker langt til skogs ved første mulighet eller som man må vokte rundt alle andre dyr.

De fleste er selvstendige hunder med lite ønske om å samarbeide med fører. Når de gjør det er det fordi de har lært at fører er veien til det de vil mest i hele verden. Jakter man ikke med hunden får man raskt en hund ute av kontroll, de opplever eier som et hinder til å gjøre det de aller helst vil, og å jakte vil de gjøre ved første mulighet uansett fordi den driften er mye større enn å gjøre eier til lags.

Så TS, finn heller en annen spisshundrase som passer bedre som selskapshund eller let etter en elghund med manglende jaktegenskaper.

  • Like 3
Skrevet
7 hours ago, Tyttebæra said:

Det er noe fantastisk vakkert med å se en god jakthund eller brukshund i arbeid. Det er så tydelig at for dem er det selve meningen med livet, de vet at de ble skapt til å gjøre dette. Å ta fra en hund den gleden den har av å utføre det arbeidet den er avlet til, er utenkelig for meg. Du kan bruke en spaniel til lydighet eller en setter til trekk, men se dem oppe på fjellet eller i skogen med fugl i nesa, og det er ingen tvil om hva disse hundene er ment til.

Jeg skjønner ikke hva man skal med jakthunder om man ikke skal bruke dem til jakt. Med slike hunder får man instinkter som er til besvær i et vanlig hundehold. Å aldri kunne slippe hunden løs og hele tiden sørge for at den ikke har mulighet for å stikke av er noe man godtar fordi man skal jakte med hunden. Det er mye enklere med en hund som ikke stikker langt til skogs ved første mulighet eller som man må vokte rundt alle andre dyr.

De fleste er selvstendige hunder med lite ønske om å samarbeide med fører. Når de gjør det er det fordi de har lært at fører er veien til det de vil mest i hele verden. Jakter man ikke med hunden får man raskt en hund ute av kontroll, de opplever eier som et hinder til å gjøre det de aller helst vil, og å jakte vil de gjøre ved første mulighet uansett fordi den driften er mye større enn å gjøre eier til lags.

Så TS, finn heller en annen spisshundrase som passer bedre som selskapshund eller let etter en elghund med manglende jaktegenskaper.

Jeg har ikke en ren jakthundrase, men blanding som har to jakthund-raser i seg (elghund og setter). Han blir ikke brukt på jakt og fungerer helt utmerket i hverdagen. Han kan gå løs på tur og har forholdsvis kort radius. Han går løs i en hage som ikke er 100% inngjerdet. Jaktinstinktet hans er faktisk ganske dempet og han fungerer kjempebra som "bare" familiehund. Samarbeidsvillig med meg er han også og han gjør det meste for en godbit :D

Nå skal det sies at jeg har jobbet MYE med å få han hverdags-lydig :) Poenget mitt er at man ikke skal slå alle jakthund raser over en kam. Noen fungerer faktisk som en vanlig familiehund. 

Det er ikke dermed sagt at TS bør skaffe seg elghund, bare fordi det er en elghund. Da finnes det nok raser som er bedre egnet. 

  • Like 1
Skrevet
29 minutes ago, Mardina said:

Jeg har ikke en ren jakthundrase, men blanding som har to jakthund-raser i seg (elghund og setter). Han blir ikke brukt på jakt og fungerer helt utmerket i hverdagen. Han kan gå løs på tur og har forholdsvis kort radius. Han går løs i en hage som ikke er 100% inngjerdet. Jaktinstinktet hans er faktisk ganske dempet og han fungerer kjempebra som "bare" familiehund. Samarbeidsvillig med meg er han også og han gjør det meste for en godbit :D

Nå skal det sies at jeg har jobbet MYE med å få han hverdags-lydig :) Poenget mitt er at man ikke skal slå alle jakthund raser over en kam. Noen fungerer faktisk som en vanlig familiehund. 

Det er ikke dermed sagt at TS bør skaffe seg elghund, bare fordi det er en elghund. Da finnes det nok raser som er bedre egnet. 

Alle jakthundraser fungerer som vanlige familiehunder, - det er det de fleste er det meste av tiden. Hunden dør ikke av å ikke få jakte liksom. :P Men det er mye greiere, både for folk og hund, å ha en hund med ønskede egenskaper og som man slipper å ta så mange forholdsregler med. Ikke minst bidrar man ikke til at det blir et marked for ubrukelige jakthunder.

Fuglehunder har mye samarbeid da sett i forhold til andre jaktraser, man styrer dem mye mer enn en band- eller drivende hund. Og så kommer det jo individer innen alle jaktraser som er skikkelig dårlige jakthunder. Greia er at man 1. ikke alltid vet hvilke når de står i valpekassa, og 2. oppdrettere som avler jevnt over dårlige hunder ødelegger for rasen.

  • Like 1
Skrevet

Har ikke all verdens erfaring med elghunder, men en av min hunds beste venner er en elghund/jämthund-blanding. Altså, to raser som er ganske like av type, med stor jaktlyst. Han eies av en ung gutt, som ikke bruker hunden i jakt. Eieren må stadig ut på jakt likevel, dog etter voffen, for han er en ekte Houdini. En gang brøt han sågar opp veggen for å komme seg ut. Han kan aldri gå løs, til tross for iherdige og naive forsøk fra eierens side. Går bra en del av gangene, men værer han noe, så bærer det rett åt skogen. Og da er han borte i flere timer. Snill som dagen er lang, full av respekt for min lille voffert, så sånn sett er det ikke noe galt med han. Men siden du nevner familie, så må du spørre deg selv: Kan du garantere at unger ikke vil la døra stå ulåst, langt mindre glippe når de åpner døra for å gå ut eller inn? Så streng må man være med denne typen hund, de tar ikke et nei for et nei, og drar ut på jakt ved den minste mulighet. Det er snakk om en livsstil, ikke et vanlig hundehold, å ha hunder med sterk jaktdrift.
Dyre kan de være også, forresten. Eieren til førenevnte blanding har måtte investere i stålvaier som løpestreng, og seler og lenker er forbruksvare. Han sier selv at han ikke ante hva han gikk til da han overtok bikkja, og at om han hadde visst det han vet nå, så hadde han aldri gjort det. Bikkja fungerer dog godt som prevensjon, ingen i bygda vil drømme om å skaffe seg elghund eller elghundblanding :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...