Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp meg å tenke utafor boksen


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Just now, Red Merle said:

Labrador er ikke aktuelt pga størrelse og at jeg per dags dato ikke har møtt noen hanner uten ekstrem kjønnsdrift samt det endel sykdom.

Det er helt ok at du har negative opplevelser med Labrador-hannhunder som har fått "fri oppdragelse", men jeg forstår ikke hvordan du kan si at Labradoren utgår pga størrelse når du i samme post nevner vannhunder, toller, korthåret collie og så videre? :P Tispa mi er like stor som en vannhund og whippet (noen ganger mindre), hun er mindre enn/like stor som tollere, hun er mindre enn kh collie og ligger på ca 52cm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må si meg enig her. Ekstrem kjønnskdrift er ikke noe man bare 'oppdrar bort', når hunden er så gira at du ikke engang når inn til den, så er det ikke bare snakk om oppdragelse, så langt der i fra. En

Du er en smule i overkant positiv, om jeg skal si det slik..  'Elsker alt og alle'..veeel..det anser jeg ikke som rasetypisk, en noe mer laidback holdning og  liten interesse for fremmede anser jeg so

Er det "fri oppdragelse" du leser når det som står er "ekstrem kjønnsdrift"? Uavhengig av oppdragelse så er det slitsomt nok å måtte styre med. Det at hunden vil jokke og tisse på alt er slitsomt, sel

Posted Images

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Det er helt ok at du har negative opplevelser med Labrador-hannhunder som har fått "fri oppdragelse", men jeg forstår ikke hvordan du kan si at Labradoren utgår pga størrelse når du i samme post nevner vannhunder, toller, korthåret collie og så videre? :P Tispa mi er like stor som en vannhund og whippet (noen ganger mindre), hun er mindre enn/like stor som tollere, hun er mindre enn kh collie og ligger på ca 52cm.

Hun sier jo at hun vil ha hannhund, forskjell på 40-45kg lab og 30kg portis, selv om de er nesten like høye. (Ja, jeg vet du får mindre hannhunder) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16. juni 2018 at 10:53 PM, Sina skrev:

Det høres ut som om whippet kan passe. De er middels aktive - elsker sofaen, men blir gjerne med på tur. (Om det ikke regner da?) Whippeten vår elsker godbiter, og takket være det, er hun fin å trene. Hun vi hadde før derimot var ikke noe godbit-interessert og ble kun brukt til tur og kos. Så det er nok litt forskjellig, hvordan de er treningsmessig. En ting har de felles; det finnes ingen bedre belønning enn å løpe runde på runde på et jorde??

De er kjempefine som familiehund? Har et fantastisk gemytt og elsker alt og alle. Ingen av de vi har/har hatt, har bjeffet noe særlig. Hun vi har nå, bjeffer kun når hun vil ha mat? Vaktinnstinkt finnes det ikke noe av i dem, men litt jaktinstinkt kan det være i noen.

Røyting er ikke noe problem. Kan jo så klart falle av noen korte hårstrå nå og da, men aldri noe mye? Da sier det seg kanskje selv at pelsstellet heller ikke er noe problem. Finnes egt ikke pelsstell på rasen? Pelsen er glatt som silke, så gjørme og slikt sklir av i løpet av minutter. Litt flaut å si det, men jeg tror ikke vi har bada henne på et år? Finnes ingen utstillingsfrisyre siden pelsen ikke blir noe lang.

Det er sjeldent tispene blir noe høyere enn 48 cm. Standardhøyden er 44-47 for tisper. Vil du ha noe enda mindre kan du vurdere italiensk mynde, men det blir for spinkelt for min smak.

Whippeten har generelt ei veldig god helse? Mange kan nok være litt energiske i valpetiden, men vår blei forvandla til en sofagris i 2-årsalderen?? Hun har hatt et valpekull, og valpene var ganske hypre men denne bryteren ble slått av rundt to årsalderen. Bare husk å ikke snu ryggen til middagen?

Mor og datter❤️:

76FF8C56-6EAA-49E3-8F55-BA53DCB55F21.png

Du er en smule i overkant positiv, om jeg skal si det slik.. ;) 'Elsker alt og alle'..veeel..det anser jeg ikke som rasetypisk, en noe mer laidback holdning og  liten interesse for fremmede anser jeg som ønskelig. Dette er IKKE og skal ikke være en rase som ukritisk hiver seg på alle.

'Fantastisk gemytt'...Tja..tja..de hadde engang fantastisk gemytt, mye søppel nåtildags pga av ukritisk avl og veldig økning i registreringstall ( dessverre..! ) Tror rett og slett mange som møter/har whippet nå,ikke  vet hvor bra en bra whippet kan være. Når jeg leser diverse beskrivelser fra whippeteiere nå, så er det direkte trist å se hvordan rasen har gått ad undas gemyttmessig. Mye av det jeg leser er IKKE ok på en god whippet. 

Ikke vaktinstinkt? Nei, det burde ikke være det men igjen, gneldrewhippets er dessverre ikke ukjent lengre..

'Litt jaktinstinkt'?? Eh..du får hunder med moderat jaktinstinkt og du får de med full pott..'Litt' jaktinstinkt er langt fra en korrekt beskrivelse..! 

Røyter ikke mye?? Sweet..når det røytes , så merkes det! Og siden hårene er korte og stive, eter de seg inn i alt. 

Forøvrig er ikke tisper på 50 og mer, ikke noe særsyn , for ikke å snakke om schvære hannhunder, det har hendt at jeg har sett på bilder og vært usikker på hva slags rase det var., 

Helsebiten kan man også diskutere men klart, sett i forhold til mange andre raser der man må nærmest forvente sykdom, så er de friskere, sånn sett ( enn så lenge..med den vettløse avlingen som foregår nå, så endrer det seg nok) 

Separasjonsangst er ikke et helt ukjent fenomen lenger og forbausende mange whippets er til omplassering, på diverse nettsteder. Sikkert fordi de er så 'enkle og uproblematiske'.. :sleep:

Pelsen, eller rettere sagt tynn pels er et problem, som jeg ser det. De fryser når det blåser, regner og på vinteren. Nå kommer det garantert noen og sier , 'neida,  ligger i telt med sine whippets i 20 minus! ' Ja..godt mulig det men det betyr ikke at den gjengse whippet trives under slike forhold. De ER varmekjære og vil gjerne ligge un der teppet, også i stua. 

Slik overpositiv og ukorrekt anbefaling/ raseinfo gagner ikke rasen i det hele tatt. Om noe så trenges det adskillig! færre kull pr. år, ikke flere! 

 

Endret av QUEST
  • Like 2
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Det er helt ok at du har negative opplevelser med Labrador-hannhunder som har fått "fri oppdragelse", men jeg forstår ikke hvordan du kan si at Labradoren utgår pga størrelse når du i samme post nevner vannhunder, toller, korthåret collie og så videre? :P Tispa mi er like stor som en vannhund og whippet (noen ganger mindre), hun er mindre enn/like stor som tollere, hun er mindre enn kh collie og ligger på ca 52cm.

Er det "fri oppdragelse" du leser når det som står er "ekstrem kjønnsdrift"? Uavhengig av oppdragelse så er det slitsomt nok å måtte styre med. Det at hunden vil jokke og tisse på alt er slitsomt, selv om den ikke nødvendigvis får lov til det. Og når det gjelder hormonproblemer så tror jeg labrador topper lista blant de jeg kjenner ihvertfall. Samme grunn til at jeg vegrer meg for rasen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Er det "fri oppdragelse" du leser når det som står er "ekstrem kjønnsdrift"? Uavhengig av oppdragelse så er det slitsomt nok å måtte styre med. Det at hunden vil jokke og tisse på alt er slitsomt, selv om den ikke nødvendigvis får lov til det. Og når det gjelder hormonproblemer så tror jeg labrador topper lista blant de jeg kjenner ihvertfall. Samme grunn til at jeg vegrer meg for rasen.

Må si meg enig her. Ekstrem kjønnskdrift er ikke noe man bare 'oppdrar bort', når hunden er så gira at du ikke engang når inn til den, så er det ikke bare snakk om oppdragelse, så langt der i fra. En slik ekstrem og overdreven kjønnsdrift er alt annet enn ønskelig, i noen hund. Jeg har hatt en hannhund som ble helt frakoblet når det  var løpetid og jeg er ikke akkurat noen 'pølsetante'. En slik hund er bare slitsom, både for seg selv og omgivelsene og hr man også hatt motsatsen, som jeg har, en hannhund som kun var interessert i tispene under stådagene ( og selv da i høyst 'normale' former) så forstår man at forskjellen er enorm og beror ikke bare på 'fri oppdragelse'. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, Kangerlussuaq said:

Det er helt ok at du har negative opplevelser med Labrador-hannhunder som har fått "fri oppdragelse", men jeg forstår ikke hvordan du kan si at Labradoren utgår pga størrelse når du i samme post nevner vannhunder, toller, korthåret collie og så videre? :P Tispa mi er like stor som en vannhund og whippet (noen ganger mindre), hun er mindre enn/like stor som tollere, hun er mindre enn kh collie og ligger på ca 52cm.

Eh, størrelse er mer enn bare høyde. Labradoren og kortisen her (begge tisper) er omtrent like høye, men labradoren er mye mer massiv og oppleves som en mye større hund, med de utfordringene det fører med seg. I mitt hode er labradoren en stor hund, kortisen er mellomstor. Og så ble vel korthåret collie bare nevnt til sammenligning siden det er det TS har hatt før. Hun har uansett sagt at hun ønsker en mindre hund denne gangen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan anbefale Lagotto, den minste av vannhundene. Livlig familiehund som vil bli med på det meste. Kan være noe nervøsitet tilknyttet rasen, men det tror jeg har mye med valg av oppdretter å gjøre. Der vi skaffet vår var det trygge, sosiale og fine hunder - og det samme med valpene! I tillegg røyter de ikke. Klippes med maskin to ganger i året, og må ellers enn det børstes et par ganger i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 22.6.2018 at 9:05 PM, Kangerlussuaq said:

Tispa mi er like stor som en vannhund og whippet (noen ganger mindre), hun er mindre enn/like stor som tollere, hun er mindre enn kh collie og ligger på ca 52cm.

10-16 kg labrador? Tror ikke jeg ville gamblet på det akkurat. :P Størrelse er mer enn høyde, som andre allerede har nevnt. Jeg har en stor whippet-tispe, hun er 49 cm og 14 kg, og er dermed over standarden.

Ellers er jeg enig med @QUEST at innlegget som ble sitert ikke fremstiller whippeten riktig, med både feilinformasjon og glorifisering. 

Nå mener jeg også at @QUEST tendenserer til overproblematisering av whippet som rase. Det fortsatt en frisk rase med et mildt og godt gemytt som kan passe til mange ferske hundeeiere. Den er ukomplisert og enkel å få til, derfor er det også lett å anbefale whippet videre. Dersom en som valpekjøper legger inn et minimum av research ved valg av oppdretter er det per i dag ikke vanskelig å finne en god whippet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On ‎22‎.‎06‎.‎2018 at 9:37 PM, Ozzy said:

Hun sier jo at hun vil ha hannhund, forskjell på 40-45kg lab og 30kg portis, selv om de er nesten like høye. (Ja, jeg vet du får mindre hannhunder) 

Beklager, har ikke fått med meg at det kun var hannhund det var snakk om. En 30kg portugisisk vannhund er større i mankehøyde enn en normal labrador - en gj.snittlig "NORMAL" labrador (ikke crufts-vinner) hannhund er 35-40kg.

On ‎22‎.‎06‎.‎2018 at 10:14 PM, simira said:

Er det "fri oppdragelse" du leser når det som står er "ekstrem kjønnsdrift"? Uavhengig av oppdragelse så er det slitsomt nok å måtte styre med. Det at hunden vil jokke og tisse på alt er slitsomt, selv om den ikke nødvendigvis får lov til det. Og når det gjelder hormonproblemer så tror jeg labrador topper lista blant de jeg kjenner ihvertfall. Samme grunn til at jeg vegrer meg for rasen.

 

On ‎23‎.‎06‎.‎2018 at 12:37 AM, QUEST said:

Må si meg enig her. Ekstrem kjønnskdrift er ikke noe man bare 'oppdrar bort', når hunden er så gira at du ikke engang når inn til den, så er det ikke bare snakk om oppdragelse, så langt der i fra. En slik ekstrem og overdreven kjønnsdrift er alt annet enn ønskelig, i noen hund. Jeg har hatt en hannhund som ble helt frakoblet når det  var løpetid og jeg er ikke akkurat noen 'pølsetante'. En slik hund er bare slitsom, både for seg selv og omgivelsene og hr man også hatt motsatsen, som jeg har, en hannhund som kun var interessert i tispene under stådagene ( og selv da i høyst 'normale' former) så forstår man at forskjellen er enorm og beror ikke bare på 'fri oppdragelse'. 

Beklager at jeg formulerte meg slik at det trigget negative opplevelser. Jeg mente ganske enkelt at en krevende hund i feil hender blir en ekstremt slitsom hund. En krevende hund i kapable hunder framdeles en krevende hund med atferd som er uønsket hos alle og en hver, men den kan i beste fall bli en deltager i vårt samfunn for det er nå en gang slik at også labrador hannhunder selger som "hakka møkk" på markedet - og om de er så intenst grusomt forferdelige alle som en, så hadde det ikke vært så enkelt å selge de. Labrador-hannhunder har et hormonelt problem, ja. Men måten det framstilles her på er at de alle er så hormonelle at selv med kustus så er de "slitsomme deltakere i samfunnet". Det får jeg ikke til å gå overens med salgstall, egne observasjoner og det som faktisk skjer :) 

On ‎23‎.‎06‎.‎2018 at 11:19 AM, Emmy said:

Eh, størrelse er mer enn bare høyde. Labradoren og kortisen her (begge tisper) er omtrent like høye, men labradoren er mye mer massiv og oppleves som en mye større hund, med de utfordringene det fører med seg. I mitt hode er labradoren en stor hund, kortisen er mellomstor. Og så ble vel korthåret collie bare nevnt til sammenligning siden det er det TS har hatt før. Hun har uansett sagt at hun ønsker en mindre hund denne gangen :) 

Vet ikke helt hvorfor du "eh"'er meg, men det er nå iallefall (for meg) overraskende at du synes labrador er en stor hund og korthåret collie en mellomstor hund. Da har du en Labrador som er ekstremt forvokst eller lite rasetypisk, for labradoren skal være mindre enn en collie.

 

Just now, Elisabeth00 said:

10-16 kg labrador? Tror ikke jeg ville gamblet på det akkurat. :P Størrelse er mer enn høyde, som andre allerede har nevnt. Jeg har en stor whippet-tispe, hun er 49 cm og 14 kg, og er dermed over standarden.

10-16kg labrador får man ikke :P Har ikke fått med meg noen krav, men når noen kom med portis og collie så skjønner jeg ikke helt hvorfor labrador ikke er med i analysen av en ukomplisert familiehund til glede og enkelhet. Skulle tro man bare har møtt rottweiler-labradorer om man tror labradoren er sånt et gigantisk drog? :P Ei lita tispe i de litt lettere linjene som allikevel enda er gode familiehunder ligger på en 25kg og 50-54cm. Det er ikke mye hund, selv om den er bygd noe mer kompakt enn en whippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

På 22.6.2018 at 9:49 PM, QUEST skrev:

Du er en smule i overkant positiv, om jeg skal si det slik.. ;) 'Elsker alt og alle'..veeel..det anser jeg ikke som rasetypisk, en noe mer laidback holdning og  liten interesse for fremmede anser jeg som ønskelig. Dette er IKKE og skal ikke være en rase som ukritisk hiver seg på alle.

'Fantastisk gemytt'...Tja..tja..de hadde engang fantastisk gemytt, mye søppel nåtildags pga av ukritisk avl og veldig økning i registreringstall ( dessverre..! ) Tror rett og slett mange som møter/har whippet nå,ikke  vet hvor bra en bra whippet kan være. Når jeg leser diverse beskrivelser fra whippeteiere nå, så er det direkte trist å se hvordan rasen har gått ad undas gemyttmessig. Mye av det jeg leser er IKKE ok på en god whippet. 

Ikke vaktinstinkt? Nei, det burde ikke være det men igjen, gneldrewhippets er dessverre ikke ukjent lengre..

'Litt jaktinstinkt'?? Eh..du får hunder med moderat jaktinstinkt og du får de med full pott..'Litt' jaktinstinkt er langt fra en korrekt beskrivelse..! 

Røyter ikke mye?? Sweet..når det røytes , så merkes det! Og siden hårene er korte og stive, eter de seg inn i alt. 

Forøvrig er ikke tisper på 50 og mer, ikke noe særsyn , for ikke å snakke om schvære hannhunder, det har hendt at jeg har sett på bilder og vært usikker på hva slags rase det var., 

Helsebiten kan man også diskutere men klart, sett i forhold til mange andre raser der man må nærmest forvente sykdom, så er de friskere, sånn sett ( enn så lenge..med den vettløse avlingen som foregår nå, så endrer det seg nok) 

Separasjonsangst er ikke et helt ukjent fenomen lenger og forbausende mange whippets er til omplassering, på diverse nettsteder. Sikkert fordi de er så 'enkle og uproblematiske'.. :sleep:

Pelsen, eller rettere sagt tynn pels er et problem, som jeg ser det. De fryser når det blåser, regner og på vinteren. Nå kommer det garantert noen og sier , 'neida,  ligger i telt med sine whippets i 20 minus! ' Ja..godt mulig det men det betyr ikke at den gjengse whippet trives under slike forhold. De ER varmekjære og vil gjerne ligge un der teppet, også i stua. 

Slik overpositiv og ukorrekt anbefaling/ raseinfo gagner ikke rasen i det hele tatt. Om noe så trenges det adskillig! færre kull pr. år, ikke flere! 

 

Kan godt hende det finnes whippeter med dårlig gemytt, men jeg har aldri møtt på en slik whippet. Vi har/har hatt to selv, som det aldri har vært noe bråk med. I tillegg til et valpekull på den siste, hvor valpene har arvet gemyttet til sin mor:) Finnes selvfølgelig forskjeller innenfor rasen og fra individ til individ, men som sagt har jeg aldri møtt en agressiv whippet. Ja, de hopper ikke i fanget på alle og enhver. Jeg vil ikke kalle de spesielt sosiale, men hun vi har er veldig tålmodig med alt fra barn, til hunder. Har aldri vist tegn til agresivitet.

Whippetene vi har/har hatt, er elendige vaktbikkjer, og hadde mest sannsynlig sovet ved peisen under ei dyne, uten å ense at noen kom inn døra engang. Kan nok godt hende det finnes tilfeller av whippeter med vaktinstinkt også, men ikke som jeg har opplevd. 

Ja, de har jaktinstinkt også. Det at de jakter med synet, gjør at de sjelden er borte lenge. De gangene vår har stukket av, har hun ikke vært borte lenger enn et kvarter. De fleste vil nok stikke om et rådyr kommer fykende forbi, men kommer som regel tilbake når rådyret er ute av synet. 

Jeg har selv en sheltie, og er vant med den røytingen. Derfor synes jeg whippeten røyter lite, men hårene er stive ja og fester seg lett. 

Enig med deg i at mange whippeter er for store nå, og i overkant av rasestandarden. 

Jeg synes whippeter har en super helse. Muskuløse, kvikke og raske. Vår fikk et arr etter hun løp i en skrue som stakk ut i fra trampolina. Vi var på utstilling en gang, og dommeren pekte på arret og sa "rasetypisk whippet":ahappy: Så det er vel det største problemet helsemessig.

Separasjonsangst er dessverre et problem ja. Jeg har sett flere tilfeller av omplassering pga. dette.

Kulda er et problem ja. De ligger gjerne bredd ned under ei dyne ved peisen om vinteren. Skal man ha whippet må man kle på den før tur når det er kaldt ute.

Som alle andre raser har whippet også bakdeler, men mange fordeler til gjengjeld mener jeg:) Jeg vil verken kalle de problematiske eller uproblematiske, det er det ingen hunder som er. Man må finne den rasen som passer seg selv best. Fordeler for noen er bakdeler for andre, og omvendt:) F.eks. jaktinstinkt er et pluss for en jeger, men kanskje et minus for en annen. Er man et middels aktivt menneske som ikke liker å gå tur i regnvær, kan kanskje whippet være lurt, istedenfor en hyperaktiv hund som vil ha 2 timers tur uavhengig av vær. Man må prioritere hvilke fordeler som er viktigst og hvilke bakdeler man skal holde seg unna.

Endret av Sina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 hours ago, Kangerlussuaq said:

Vet ikke helt hvorfor du "eh"'er meg, men det er nå iallefall (for meg) overraskende at du synes labrador er en stor hund og korthåret collie en mellomstor hund. Da har du en Labrador som er ekstremt forvokst eller lite rasetypisk, for labradoren skal være mindre enn en collie.

Det var ikke meningen å fornærme deg, mulig du leste det på en litt annen måte enn jeg mente det. Labradortispe på rundt 30 kg er vel ikke forvokst eller lite rasetypisk. Collien veier ca. 17 kg og er litt under standarden, men ikke mye. De fleste tisper ligger vel rundt 20 kg, pluss/minus et par kg.

Endret av Emmy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutes ago, Emmy said:

Det var ikke meningen å fornærme deg, mulig du leste det på en litt annen måte enn jeg mente det. Labradortispe på rundt 30 kg er vel ikke forvokst eller lite rasetypisk. Collien veier ca. 17 kg og er litt under standarden, men ikke mye. De fleste tisper ligger vel rundt 20 kg, pluss/minus et par kg.

Da skjønner jeg, for vi snakker om forskjellig størrelse ☺️ Etter «din logikk» er for eksempel en engelsk bulldog større enn border collie, fordi engelsk bulldog veier mer enn border collie. Eller at en labrador er en større hund enn en greyhound fordi den veier mer. Etter «min logikk» går jeg på hvordan hunden ser ut; altså størrelse som i mankehøyde :) Derfor er greyhound og collie større enn labrador (for meg). Jeg bærer ikke hunder som er over 10kg, altså er det likegyldig hva de veier for meg. Det er hvor høyt de ruver og hva slags «bilde» de avgir som betyr noe for meg. En greyhound er høyere enn en rottweiler, og er derfor mer hund... Selv om en rottweiler antakeligvis veier mer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Da skjønner jeg, for vi snakker om forskjellig størrelse ☺️ Etter «din logikk» er for eksempel en engelsk bulldog større enn border collie, fordi engelsk bulldog veier mer enn border collie. Eller at en labrador er en større hund enn en greyhound fordi den veier mer. Etter «min logikk» går jeg på hvordan hunden ser ut; altså størrelse som i mankehøyde :) Derfor er greyhound og collie større enn labrador (for meg). Jeg bærer ikke hunder som er over 10kg, altså er det likegyldig hva de veier for meg. Det er hvor høyt de ruver og hva slags «bilde» de avgir som betyr noe for meg. En greyhound er høyere enn en rottweiler, og er derfor mer hund... Selv om en rottweiler antakeligvis veier mer. 

Men det er jo ikke bare høyden som teller, vel ? I din "logikk" da, så vil en Alaska husky være en mindre hund enn en greyhound, men den Alaska huskyen vil mest sannsynlig være veldig mye mer hund enn den greyhounden. For de vil mest sannsynlig svært gjerne trekke, og da er det mer hund å holde igjen. Uavhengig av høyden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Kangerlussuaq said:

Da skjønner jeg, for vi snakker om forskjellig størrelse ☺️ Etter «din logikk» er for eksempel en engelsk bulldog større enn border collie, fordi engelsk bulldog veier mer enn border collie. Eller at en labrador er en større hund enn en greyhound fordi den veier mer. Etter «min logikk» går jeg på hvordan hunden ser ut; altså størrelse som i mankehøyde :) Derfor er greyhound og collie større enn labrador (for meg). Jeg bærer ikke hunder som er over 10kg, altså er det likegyldig hva de veier for meg. Det er hvor høyt de ruver og hva slags «bilde» de avgir som betyr noe for meg. En greyhound er høyere enn en rottweiler, og er derfor mer hund... Selv om en rottweiler antakeligvis veier mer. 

Skjønner, da vektlegger vi bare helt forskjellige ting :) For meg er utseendet ganske likegyldig, jeg er mest opptatt av det praktiske når jeg skal kjøpe hund. Jeg klarer ikke å holde igjen labradoren når hun plutselig kaster seg frem og trekker med all sin kraft, og det vet hun veldig godt, dessverre. Hun er også grusomt tung å løfte inn i bilen eller badekaret når hun absolutt ikke vil hoppe inn selv, og så videre. Alle sånne ting gjør at jeg opplever at collien har en mye mer hendig størrelse, selv om de er ca. like høye :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutes ago, Anooni said:

Men det er jo ikke bare høyden som teller, vel ? I din "logikk" da, så vil en Alaska husky være en mindre hund enn en greyhound, men den Alaska huskyen vil mest sannsynlig være veldig mye mer hund enn den greyhounden. For de vil mest sannsynlig svært gjerne trekke, og da er det mer hund å holde igjen. Uavhengig av høyden. 

Størrelse på gemytt/hvor krevende en hund er, er generelt ikke det som står under «størrelse» sine synonymer :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Størrelse på gemytt/hvor krevende en hund er, er generelt ikke det som står under «størrelse» sine synonymer :P 

Jeg skjønner godt hvorfor Emmy synes Labradoren er større enn Collien, ettersom det - for min del - er viktig både hvor høy hunden er og hvor tung den er. Min hund er omtrent på størrelse med en Labradortispe, men veier 20 kg. Jeg har ingen problemer med å holde henne igjen what so ever, hadde hun veid mer, ville det vært vanskeligere, ergo er hunden «større». Hvis ts eller andre synes Labradoren er for stor, har det nok med vekt å gjøre, ettersom en hund som er høy ikke nødvendigvis har tyngden til en mindre, kraftigere hund? En Rottweiler er større enn en Greyhound fordi den kan veie dobbelt så mye. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Quack said:

Jeg skjønner godt hvorfor Emmy synes Labradoren er større enn Collien, ettersom det - for min del - er viktig både hvor høy hunden er og hvor tung den er. Min hund er omtrent på størrelse med en Labradortispe, men veier 20 kg. Jeg har ingen problemer med å holde henne igjen what so ever, hadde hun veid mer, ville det vært vanskeligere, ergo er hunden «større». Hvis ts eller andre synes Labradoren er for stor, har det nok med vekt å gjøre, ettersom en hund som er høy ikke nødvendigvis har tyngden til en mindre, kraftigere hund? En Rottweiler er større enn en Greyhound fordi den kan veie dobbelt så mye. 

Som sagt, da legger man vekt i ord, som jeg ikke legger vekt i (oh so many puns :P ). Ingen ting galt i å ikke ville ha en hund man ikke kan holde igjen  :) Edit: Forøvrig er en liten godt avlet jaktlabradortispe problemløs å holde igjen, for å ytterligere understreke at jeg synes det er et grenseland vi er i ifht "størrelsesdiskusjon".

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.6.2018 at 9:05 PM, Kangerlussuaq skrev:

Det er helt ok at du har negative opplevelser med Labrador-hannhunder som har fått "fri oppdragelse", men jeg forstår ikke hvordan du kan si at Labradoren utgår pga størrelse når du i samme post nevner vannhunder, toller, korthåret collie og så videre? :P Tispa mi er like stor som en vannhund og whippet (noen ganger mindre), hun er mindre enn/like stor som tollere, hun er mindre enn kh collie og ligger på ca 52cm.

Hvis du gidder å lese så står det at både labrador, kortis, portis, toller osv er uaktuelt pga størrelse og bla helse. Fin at din hund har en fin stæørrelse, kanger, men labrador er en rase jeg aldri kunne tenke meg å eie. Majoriteten av labradorer jeg har møtt har vært uoppdragne, kjønnsforvirra, svære, tunge og sjuke bikkjer. Sikkert fint for de som trives med den slags men det gjør ikke jeg. 

Kan forøvrig legge til at min kortis var stor. 60 cm og 30 kg. Ingen problemer med å holde igjen han og aussien på 20 kg. Men upraktisk størrelse synes jeg. 

Endret av Red Merle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Red Merle said:

Hvis du gidder å lese så står det at både labrador, kortis, portis, toller osv er uaktuelt pga størrelse og bla helse. Bryr meg svært lite om størrelsen til din hund, kanger, men labrador er en rase jeg aldri kunne tenke meg å eie. Majoriteten av labradorer jeg har møtt har vært uoppdragne, kjønnsforvirra, svære, tunge og sjuke bikkjer. Sikkert font for de som trives med den slags men det gjør ikke jeg.

Mulig det bare er meg, men synes det er unødvendig med en eventuelt "passiv aggressiv" tone i en diskusjon som foregår på åpent, offentlig forum. Da med begrunnelse i at det for meg virker som at du tydelig er irritert og går langt på veg i å dra en generaliserende, sogar nedlatende, tone om en hunderase. Skjønner ikke helt vitsen med å bli så usaklig?

Om "du gidder å lese" det jeg skriver, for å bruke dine ord, så snakker jeg ikke om min hund. Det er ingen grunn til å dra inn hverandres hunder i denne diskusjonen. Hvis du ytterligere leser det som skrives, så er det heller ikke snakk om en tradisjonell labrador som ville hevdet seg i noen utstillingsring. Å hevde at en fornuftig avlet jaktlabrador med balansert mentalitet er "uoppdragne, kjønnsforvirra, svære, tunge og sjuke bikkjer" -- da hevder jeg at du har en ganske stor kunnskapsluke hva gjelder den mer sportslige linjen til Labradorer. Og at du går glipp av helt fantastiske hunder (ikke går glipp av som i at jeg mener du må ha en, men det å oppleve de i levende live er noe eget). Men å være fordomsfull er enkelt, og jeg skal ikke tvinge noen ut av det :) Jeg var sogar selv relativt fordomsfull mot jaktlabradorer, inntil jeg traff ekte og ordentlige jaktlabradorer for ikke lenge siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt urelevant, kanger. Labrador er ikke en rase for meg.

Nok om det.

Står i grunn nå mellom å være gæren å holde meg til Aussie av roligere linjer ( jobbben å finne en blir gøy, haha :frantics:), eller evnt mellom puddel, kineser, podengo, bichon og jeg skal se nærmere på løwchen da jeg faktisk kjenner til noen som driver med denne. 

Mulig vi blir så gærne at vi ser på ønsket til gubben, dachs, passer overhodet ikke til meg men gubben bor jo her han også :sweat:

 

Endret av Red Merle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

En sånn her blir kanskje for stor? http://www.friendsforever.se/document.htm?doc=317083

                                                          http://homesforunwantedgreyhounds.ie/i-need-a-home-jack/

Litt i det største laget, også skal vi dessværre ikke ha ny hund før Jatzy er gått bort.  Håper den finner sitt forever home snart :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Red Merle om du vil hilse og utelukke whippet (ehh det var jo kanskje ikke så positiv fremstilling av mine egne hunder, men rasen er jo ikke for alle :lol: ) så bor jeg rett utenfor Horten og har sommerferie til 13. august, så bare si ifra :P . Om ikke annet får vi en tur ut og vært litt sosiale! :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...