Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjæresten liker ikke hunder


Ia
 Share

Recommended Posts

Ikke for å være kynisk..men forelskelser går over (for deretter å komme og gå igjen, og bla bla). Uansett: Den følelsen for mannen vil endre seg. Derfor må du prøve å bruke litt fornuft nå. Vil du leve med en mann som "bremser" noe som betyr så mye for deg, over tid? Prøv å legg følelser litt til side et øyeblikk og tenk nøye gjennom hvordan du vil leve DITT liv. En livspartner må nesten ta "hele pakka" - spesielt det som er viktig for den andre. Kompromisser er for småting :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mann er i hus og hund er i hus begge to! Nå kommer det en morsom historie! Kjæresten har blitt veldig glad i Marvin over de siste ukene, men jeg merker at han aaav og til kvier seg for

En sort chiwawawawa-gutt! Barndomsdrømmen, som jeg har lagt fra meg på grunn av innavl og fordommer, men jeg trooor jeg har funnet en oppdretter med hodet på rett sted. Jeg må fremdeles researche litt

Posted Images

Syns ikke det er så rart at flertallet av svarene på et hundeforum er "trumf gjennom og hent valpen" akkurat :P . Samtidig er jeg litt overrasket over at så mange ikke ser at JO, hund er en livsstil og det er ikke sånn at man kan leve helt fritt fra at partneren har hund når man bor sammen? Man VIL trenge pass, man MÅ planlegge litt mer og hensyn må tas. Spesielt kanskje det første året med hjemme-alene-trening og alle de greiene. Helt naturlig at en som ikke har hundelivsstilen har små bekymringer for det å være sent ute på byen, besøke venner hvor hunden ikke er velkommen og lignende. 

Helt legit at typen ikke ønsker seg hund og ikke har det samme forholdet til hund som vi har, hvorfor skal det være noe "rart" med det? 

Jeg har blitt sammen med en som ikke er hundemenneske, han aksepterte mine i starten men gjorde ingenting med dem, så har det gradvis økt til at han kan finne på å lufte på eget initiativ, koser med dem, vil holde det ene båndet på tur, sender bilder til moren sin og sånt. For de aller aller fleste er det å bli kjent med hund/katt/barn noe som gjør at man liker *den* bedre og blir mer glad i. Men jeg skjønner og ser at det å ha hund legger begrensninger allikevel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mirai said:

Syns ikke det er så rart at flertallet av svarene på et hundeforum er "trumf gjennom og hent valpen" akkurat :P . Samtidig er jeg litt overrasket over at så mange ikke ser at JO, hund er en livsstil og det er ikke sånn at man kan leve helt fritt fra at partneren har hund når man bor sammen? Man VIL trenge pass, man MÅ planlegge litt mer og hensyn må tas. Spesielt kanskje det første året med hjemme-alene-trening og alle de greiene. Helt naturlig at en som ikke har hundelivsstilen har små bekymringer for det å være sent ute på byen, besøke venner hvor hunden ikke er velkommen og lignende. 

Helt legit at typen ikke ønsker seg hund og ikke har det samme forholdet til hund som vi har, hvorfor skal det være noe "rart" med det? 

Jeg har blitt sammen med en som ikke er hundemenneske, han aksepterte mine i starten men gjorde ingenting med dem, så har det gradvis økt til at han kan finne på å lufte på eget initiativ, koser med dem, vil holde det ene båndet på tur, sender bilder til moren sin og sånt. For de aller aller fleste er det å bli kjent med hund/katt/barn noe som gjør at man liker *den* bedre og blir mer glad i. Men jeg skjønner og ser at det å ha hund legger begrensninger allikevel.

Jepp, viktig poeng. 

Har forøvrig selv hatt samboer gjennom mange år som ikke hadde interesse for hund overhodet. Men han bremset aldri mitt hundehold av den grunn. Hundene var helt mitt ansvar på alle måter, men han var sef grei mot dem og aksepterte dem (+ tok seg av dem om jeg formodning dro noe sted uten). Og han skulle HVERTFALL aldri ha mynde, men det ble to mynder og jaggu ble han glad i dem også.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja, det er jo stor sannsynlighet for at de blir likt heldigvis :D . Men. Jeg syns det er litt farlig å bare "kjør på, han kommer til å elske det, tving det på han" i alle tilfeller. Noen ganger må man kanskje velge mellom to ting?

Nå er jo valget tatt i dette eksempelet da, og jeg håper selvfølgelig på suksess for de involverte :) !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er greit at den andre ikke er like opphengt i hunder som de fleste på dette forumet er :P men om ha n ikke vil ha hund i hus så blir det litt verre. Det er helt umulig å ha hund uten at det påvirker de andre i husstanden mener jeg. Hvis ikke ville det gått kraftig utover hundens velferd. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mirai skrev:

Haha, ja, det er jo stor sannsynlighet for at de blir likt heldigvis :D . Men. Jeg syns det er litt farlig å bare "kjør på, han kommer til å elske det, tving det på han" i alle tilfeller. Noen ganger må man kanskje velge mellom to ting?

Nå er jo valget tatt i dette eksempelet da, og jeg håper selvfølgelig på suksess for de involverte :) !

Poenget er ikke at han skal overkjøres. Men at de som par må innse hvor viktig sine preferanser er, og om det ikke fungerer, så fungerer det ikke. TS kan ikke gi opp hundeinteressen sin for en partner. Så jeg ser ikke poeng i at hun skal vente og risikere at man investerer mye i et forhold som etterhvert rakner fordi hun aldri får kjøpt seg hund. Det er best å kjøre på tidlig, så man fort finner ut av hva som passer en selv. Synes nå jeg da. Som poengtert tiudligere kan det være en vanskeligere situasjon å mye senere skulle få seg hund? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Hvordan går det nå som hunden er i hus? Er mannen i hus også? :P

 

2 timer siden, simira skrev:

Du får ta en titt i tråden til Marvin. Hun blir nok ikke kvitt noen av dem med det første. ;)

Marvinsofus.thumb.jpg.27fec9f7e1c7e6c855cf49407d80ab40.jpg

 

Mann er i hus og hund er i hus begge to!

:wub::lol:

Nå kommer det en morsom historie!

Kjæresten har blitt veldig glad i Marvin over de siste ukene, men jeg merker at han aaav og til kvier seg for å vise det helt foran meg. Ikke veldig, men han leker litt kul og ikke vil ta så mye ansvar eller blande seg noe særlig. Her om dagen fikk jeg ENDELIG ha han i sengen, det har jeg egentlig bare ventet på. 

I går var kjæresten på byen mens jeg var på nattevakt. Ved midnatt får jeg melding:

Jeg hater deg. Er på vei hjem nå. Folk lurer på hvorfor jeg drar, og jeg er sånn: Marvin er alene. Han trenger pappa. Hvorfor fikk vi denne skapningen? Nå liker jeg også gutten!

Vil presisere at jeg ikke har så mye som hintet til at han skal dra hjem, og at Marvin heeeeeelt fint klarer å være alene noen timer på natta. 

Kjæresten var litt småberuset, og ringte meg etterpå. I løpet av den samtalen kom det frem at de to koser seg glugg i hjel når de er alene. For det første har jeg hatt helt rett i at godbitposen tømmes fortere enn hva som gir mening. For det andre får Marvin en tur hver formiddag som jeg ikke visste noe om, mens jeg er på skolen. For det tredje har han SOVET I SENGEN HELE TIDEN, kjæresten har bare ikke villet innrømme det :lol: Jeg dør av det mannebeinet! Han har løftet Marvin opp i sengen hver morgen når jeg drar. Ikke RART han plutselig begynte å mase noe fryktelig på å få komme opp i sengen!!!

Jeg tok selvfølgelig samtalen videre til å foreslå en hund til, det fikk jeg ikke. MEN dette er jo veldig bra - og fryktelig morsomt. Fulle kjæresten gikk og lo for seg selv, og bare: Jeg kan jo ikke la deg se han som nesten nektet deg hund plutselig dulle og stelle og kose. Så det vet ikke du. Men han har det veldig bra når du er borte.

Bare det at han SAVNER Marvin når de ikke er sammen er jo ganske sjukt med tanke på utgangspunktet. 

  • Like 25
  • Haha 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy å lese! :)  Jeg brukte lang tid på å bearbeide min samboer til at vi skulle få oss hund. Han var redd det skulle bli for mye styr. Nå derimot, når vi har blitt hundeeiere - hjertet mitt smelter når jeg ser hvordan de koser og leker og hvordan min samboers ansikt lyser opp av hunden. Og ikke minst, han spør hele tiden hvordan hunden har det når han er i nordsjøen og innrømmet til og med her om dagen at han var sååå glad vi hadde fått hund og han kunne ikke skjønne at han hadde trodd det skulle være en byrde. Haha! Mannfolk altså :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...