Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Just now, Lene_S said:

Har klinikken en FB-side med review-muligheter? *hint hint*

Jeg har allerede gitt de en stjerne dagen jeg pratet med de på telefon. :P
Vurderte å gi en forklaring/review, men har ikke fått meg til å gjøre det.

Heldigvis har vi andre veterinærvaktordninger i området, og mange andre flinke klinikker å velge fra, så jeg trenger aldri å ha noe mer med de å gjøre. Grunnen til at jeg valgte de over den roterende vaktordningen når noe skjedde med Minion var jo pga de har mest erfaring med Minion, de vet diagnosen hennes, de vet medisineringen hennes, så da slipper jeg å stå der og forklare hele Minions sykehistorie. I tillegg at de har jo vært Minions faste veterinær i mange år. 

Men igjen, de virket egentlig som de hadde gitt opp Minion. Hver gang jeg spurte om alternativ medisinering, behandling, så var de ikke interesserte eller sa kortison var eneste behandling. 
Forrige "akutt"time hos Anicura så var veterinær veldig engasjert, og foreslo at vi burde prøve ut ciklosporing, at det var dyrere, men hvis det fungerte så ville det gi Minion et mye mer symptomfritt og smertefritt liv, uten alle bivirkningene som langtidsbruk av kortison gir. 
Det kan også kombineres med nsaids.

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Enda en oppdatering. Veterinær virket ikke overbevist om en begynnende infeksjon, men tok en prøve av såret allikevel. (hun var superkoselig altså) Det var visst bakterier inni der, så da blir de

Mye bedre! Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned.  Minion føler seg end

Ehm.  De fant ingenting i kulen som ble sendt inn, bare koagulert blod.  Så ingen vet hvorfor hun spontant begynte å blø inni albuen, en blødning som ikke stoppet på 1 uke.  Vi klør oss alle i

Posted Images

Skrevet

Når jeg ser bildene av hevelsen til Minion, så ser det ganske likt ut som det Nemi fikk. Hun fikk antibiotika mot hudbetennelse og reagerte allergisk på ab'en og ble kjempehoven på magen. Det ble skikkelig ille! Det væsket betennelse ut av huden på henne, hun ble blålilla i fargen og hovnet opp. Vi gikk over til en annen type ab og da ble det bra igjen.

Skrevet
3 hours ago, Sprettballen said:

Når jeg ser bildene av hevelsen til Minion, så ser det ganske likt ut som det Nemi fikk. Hun fikk antibiotika mot hudbetennelse og reagerte allergisk på ab'en og ble kjempehoven på magen. Det ble skikkelig ille! Det væsket betennelse ut av huden på henne, hun ble blålilla i fargen og hovnet opp. Vi gikk over til en annen type ab og da ble det bra igjen.

Problemet var jo at, som jeg prøvde å forklare de på telefon, veterinæren som skrev ut antibiotikaen åpner ikke før tirsdag. 
Og når det er snakk om allergisk reaksjon kan det fort kreve mer behandling enn bare å avslutte nåværende kur.  

Heldigvis svarte veterinær på mail, ellers måtte vi jo dratt til den roterende vaktordningen for å få svar på hva i all verden skjer med bikkja.
 

  • Like 1
Skrevet

Oppdatering:

Vi må til veterinærvakten. Mer info når jeg vet mer. Men foten begynner å hovne opp igjen nå. Albuen har blitt en balong. Når man trykker på hevelsen i foten så forblir huden der, altså at gropen man lager forblir der når man fjerner fingen. Så da er det rett på veterinærvakta.

  • Sad 7
Skrevet (endret)

Da er Minion stappet full av kortison, men veterinær ble egentlig ikke noe klokere på hva det kunne være.
Blodprøver ble tatt, de var relativt fine. Bilder ble tatt (ikke røntgen etc, altså vanlige bilder med mobilkamera).
Så vi ble sendt hjem med beskjed om å øke dosen kortison fra 4 mg til 36 mg, og ta kontakt hvis huden ble nekrotisk. 

Foten ble mer og mer hoven mens vi var der, det har gått nedforbi håndledd, og det er lymfødem og masse væske i foten.
Huden er nå mer svartlilla enkelte plasser, og vinrød resten av huden. 

Så da sitter jeg her da, med en hund med en fot som bare blir større og større og håper kortisonen hjelper snarest.

Teoriene er enten allergisk reaksjon på antibiotika, eller bare revmatismen hennes (lite trolig). Eller noe helt annet som vi ikke aner hva er enda.

Endret av Taz
  • Sad 1
Skrevet

Er det mulig at det er en bakteriell infeksjon? Immunforsvaret blir jo svekket av kortison (noe hunden har gått på lenge?) og infeksjoner kan i alle fall oppføre seg sånn på mennesker. Det at det ble sånn etter antibiotikakuren kan handle om at den ikke traff helt

  • Like 1
Skrevet (endret)

Hun har ikke fått et hoggorm-bitt da? Svartlilla hud og ekstrem hevelse, det hadde Shy da hun ble bitt. Hun fikk motgift veldig fort, men allikevel ble beinet hennes en tømmerstokk av dimensjoner og hun måtte ha smertestillende. Huden hennes ble helt svart pga giften får blodårene til å lekke blod ut i vevet..  og både hevelse og misfarget hud satt i i mange dager..

Endret av TonjeM
Skrevet
9 minutes ago, Quack said:

Er det mulig at det er en bakteriell infeksjon? Immunforsvaret blir jo svekket av kortison (noe hunden har gått på lenge?) og infeksjoner kan i alle fall oppføre seg sånn på mennesker. Det at det ble sånn etter antibiotikakuren kan handle om at den ikke traff helt

Det er selvsagt fullt mulig, men siden risikoen for at hun reagerte på antibiotikaen hun fikk så har alle veterinærer anbefalt å avslutte nåværende behandling. Ny antibiotikakur hvis det er indikasjon for det, blir vel å spørre hennes faste veterinær om i morgen.
Blodprøver var også fine, og de burde gitt antydning til infeksjon hvis det var tilstede.

Det ligner veldig på lymfødem, men vi vet jo ikke årsaken, eller hvordan stoppe hevelsen enda.

Så akkurat nå klør alle seg i hodet over hva **** skjer med bikkja.

8 minutes ago, TonjeM said:

Hun har ikke fått et hoggorm-bitt da? Svartlilla hud og ekstrem hevelse, det hadde Shy da hun ble bitt. Hun fikk motgift veldig fort, men allikevel ble beinet hennes en tømmerstokk av dimensjoner og hun måtte ha smertestillende. Huden hennes ble helt svart pga giften får blodårene til å lekke blod ut i vevet..  og både hevelse og misfarget hud satt i i mange dager..

Da regner med hele foten hadde vært lillasvart siden fredag? At man hadde funnet et bitt, og at hun ikke hadde vist tegn til bedring på lørdag og søndag? Ettersom hun ikke har fått motgift for noe.
Men vi har ikke gått noen steder hvor hun burde kunne ha blitt bitt av hoggorm, hun har blitt holdt mye i ro de siste 2 ukene pga diverse revmatisme problemer, så kun korte tisseturer.

Hun har heller ikke på et tidspunkt hatt feber siden fredag, blodprøvene var fine, og hun halter ikke. (men igjen, den bikkja er gal og prøver å løpe tulling med brudd i knærne, så hennes smerteterskel teller ikke)

Jeg prøver å unngå å kjøre bil med Minion, fordi hun stresser sånn, hun blir nesten litt småpanisk, så vi unngår det så langt det lar seg gjøre. 
Så i dag fant jeg ut hvor MYE hun stresser i bil. Jeg tok temperaturen hennes før vi dro til veterinæren, den var 37,9 og 38 grader (målte 2 ganger).  Når vi kom til veterinæren så målte hun den også. Da var den 39,5 grader. På en kort biltur. 

Skrevet

Huff, stakkars Minion. Og stakkars deg, jeg vet akkurat hvordan det er å ha et dyr som bare blir dårligere og dårligere, og ingen skjønner hvorfor :hug:

For å leke litt detektiv: Det er jo nærliggende å tenke antibiotikaen som synder her, men allergiske reaksjoner pleier jo å gå relativt fort over når påvirkningen opphører. Etter såpass lang tid siden du sluttet med AB'en, så burde hun bli bedre, ikke verre, tenker jeg. Altså, kan det være noe annet som påvirker? Allergi er jo i bunn og grunn en misforståelse i immunforsvaret, og kan oppstå når som helst ved påvirkning fra ting som tidligere ikke har fremkalt negative reaksjoner. Kan hun har begynt å reagerer på noen f.eks. hjemme hos deg, type kontaktallergi? Jeg ville trodd at vet'n ville gitt antihistaminer ved såpass kraftig reaksjon, men h*n hadde vel sikkert en grunn til å la være. Men uansett verdt å spørre om, det er effektivt, og kan jo forsterke eller forminske mistankene om allergi ;)
En annen mulighet er jo at hun har vært borti noe giftig, som fortsetter å påvirke også etter påvirkningen har opphørt. 

Tok vet'n forresten hudprøver?

Skrevet
Just now, Lene_S said:

Huff, stakkars Minion. Og stakkars deg, jeg vet akkurat hvordan det er å ha et dyr som bare blir dårligere og dårligere, og ingen skjønner hvorfor :hug:

For å leke litt detektiv: Det er jo nærliggende å tenke antibiotikaen som synder her, men allergiske reaksjoner pleier jo å gå relativt fort over når påvirkningen opphører. Etter såpass lang tid siden du sluttet med AB'en, så burde hun bli bedre, ikke verre, tenker jeg. Altså, kan det være noe annet som påvirker? Allergi er jo i bunn og grunn en misforståelse i immunforsvaret, og kan oppstå når som helst ved påvirkning fra ting som tidligere ikke har fremkalt negative reaksjoner. Kan hun har begynt å reagerer på noen f.eks. hjemme hos deg, type kontaktallergi? Jeg ville trodd at vet'n ville gitt antihistaminer ved såpass kraftig reaksjon, men h*n hadde vel sikkert en grunn til å la være. Men uansett verdt å spørre om, det er effektivt, og kan jo forsterke eller forminske mistankene om allergi ;)
En annen mulighet er jo at hun har vært borti noe giftig, som fortsetter å påvirke også etter påvirkningen har opphørt. 

Tok vet'n forresten hudprøver?

Ja, hvis det er antibiotikaen som er synderen, så burde hun jo ha blitt bedre til nå og ikke verre. Så jeg er enig med deg der.

Så det må jo være noe annet som gjør henne dårlig, jeg klarer bare ikke å skjønne hva. Jeg tenker bare lymfekreft, men igjen, burde kanskje vist noen indikasjon på det på blodprøven hvis så. :P
Veterinær ville øke dosen kortison i tilfelle det var revmatismen som tuller, og så sende meg avgårde til fast veterinær i morgen for videre utredning. For det var fint lite de kunne gjøre på vakten.
Mtp at det hele begynte med hevelse i albuen, så er vel kanskje ikke allergi like sannsynlig.

Ingen hudprøve ble tatt. Huden ser fin ut, og problemet ligger ikke i huden. Huden er sekundært til det som foregår på innsiden. Huden er svartlilla og mørk rød pga blodutredelser og blodkar i huden pga store hevelser.

Skrevet
51 minutter siden, Taz skrev:

Det er selvsagt fullt mulig, men siden risikoen for at hun reagerte på antibiotikaen hun fikk så har alle veterinærer anbefalt å avslutte nåværende behandling. Ny antibiotikakur hvis det er indikasjon for det, blir vel å spørre hennes faste veterinær om i morgen.
Blodprøver var også fine, og de burde gitt antydning til infeksjon hvis det var tilstede.

Det ligner veldig på lymfødem, men vi vet jo ikke årsaken, eller hvordan stoppe hevelsen enda.

Så akkurat nå klør alle seg i hodet over hva **** skjer med bikkja.

Da regner med hele foten hadde vært lillasvart siden fredag? At man hadde funnet et bitt, og at hun ikke hadde vist tegn til bedring på lørdag og søndag? Ettersom hun ikke har fått motgift for noe.
Men vi har ikke gått noen steder hvor hun burde kunne ha blitt bitt av hoggorm, hun har blitt holdt mye i ro de siste 2 ukene pga diverse revmatisme problemer, så kun korte tisseturer.

Hun har heller ikke på et tidspunkt hatt feber siden fredag, blodprøvene var fine, og hun halter ikke. (men igjen, den bikkja er gal og prøver å løpe tulling med brudd i knærne, så hennes smerteterskel teller ikke)

Jeg prøver å unngå å kjøre bil med Minion, fordi hun stresser sånn, hun blir nesten litt småpanisk, så vi unngår det så langt det lar seg gjøre. 
Så i dag fant jeg ut hvor MYE hun stresser i bil. Jeg tok temperaturen hennes før vi dro til veterinæren, den var 37,9 og 38 grader (målte 2 ganger).  Når vi kom til veterinæren så målte hun den også. Da var den 39,5 grader. På en kort biltur. 

Uff.. vel hevelse og svart hud varer lenge med hoggorm bitt (Shy var hoven i ca 1 uke men det tok ihvertfall en måned for den svarte huden å bli borte), og vi fant ikke selve bitt-stedet på Shy - enda jeg så hun ble bitt og visste sånn ca hvor. Men det er nok noe annet som du sier.. hadde bare vært "deilig" med en forklaring!

Skrevet

Det er nok ikke revmatismen som tuller heller, for selv med den største dosen kortison hun noen gang har fått så fortsetter hevelsen å bevege seg nedover foten. Den har nå nådd poten, og mangler bare ytterst på tærne før hele foten er en stor hevelse.

Hele foten er en stor lymfeødem.

  • Sad 1
Skrevet

Akkurat nå begynner jeg å bli bekymret for livet hennes, frem til nå har jeg klart å forholde meg relativt rolig til hele situasjonen, men det har nå kommet til et punkt at jeg ikke ikke vet hva som skjer. Ut ifra hva jeg har lest finnes det ikke en kur for lymfeødem, med mindre man finner underliggende årsak og fikser den. Samtidig som foten hennes blir mer og mer hoven, og jeg blir mer og mer fortvilt. :( 

Jeg sitter her og tripper til klokka blir 8 så jeg kan ringe veterinæren, selv om jeg vet at de mest sannsynlig ikke kan gjøre noe! 

Det må da være noe man kan gjøre? 

20180522_033426.jpg

20180522_033905.jpg

  • Sad 9
Skrevet

Stakkars lille.. Har dessverre ingen råd og komme med, men håper dette ordner seg snart. De må jo finne ut hva det er.. Vi krysser poter og tær her! 

  • Like 1
Skrevet

Uff stakkars :( Det er så trasig når de blir bare verre og verre og en ikke vet hva som er galt. Håper de fant ut noe og at noe hjelper henne. Det må være vondt med så mye hevelse og. Krysser fingre for dere! 

  • Like 1
Skrevet

uff altså,  håper virkelig de finner ut hva som skjer og får fikset det ❤

 

og til det andre,  jeg kjøper ikke svaret deres som noe forklaring,  du er jo i aller høyeste grad kunde hos klinikken, og dette er vell noe de fleste hadde tatt inn på vakt vil jeg tro.  I det hele tatt å nevne at du har vært en annen plass å fått gjort noe som trengtes når de ikke hadde time til deg,  det er jo bare tull og tøys å reagere på.  Forsåvidt uansett,  men ja.  Håper virkelig det ordner seg og skulle det ikke det så ville jeg veldig tatt det opp med klinikken og antydet at de dagene du nå ventet fordi de sa at det ikke var akutt nok kanskje er årsak til det som evt skjedde etterpå. 

 

  • Like 1
Skrevet

Da har vi vært hos veterinæren, vi fikk ikke time før klokken 13.00, og jeg benyttet tiden før dette til å få ett par timer søvn. (vært våken hele natten for å holde et øye med Minion).
Veterinær mener det er en aktiv blødning i albuen, og når den da blir sprekkferdig, så tømmer den seg ut i foten, deretter så fyller den seg opp igjen, og sånn fortsetter det. 
Det ligger en kul inni hevelsen, noe som man kun kan kjenne når albuen ikke er sprekkferdig, så det har ikke vært lett for veterinæren å finne den. Men hun forsøkte å ta masse celleprøver av kulen, og disse blir sendt inn til et laboratorium.

Så da må vi bare vente på svar på denne, forhåpentligvis i morgen. 

Foreløpig er det 2 teorier vi baserer oss på. Ene er en blødende tumor, den andre er at det har blitt en ond sirkel hvor det blør, blødningen irriterer omliggende vev, det blør mer, det irriterer osv. 
Sistenevnte krever at man fjerner den ballongen på albuen. Førstenevnte, aggressiv kreft...

Pga stress med bilkjøring, veterinærklinikk og mye klemming av hevelsen i albuen, er den nå større enn den noen gang har vært, ca på størrelse med en knytteneve. Foten har ekstremt mye hevelse pga dette. Forhåpentligvis blir dette redusert når Minion får slappet av, og sirkulasjonen roer seg ned igjen.

Så alt vi kan gjøre er å vente på svar, og følge med på at huden ikke blir nekrotisk.

  • Sad 10
Skrevet
3 hours ago, Malamuten said:

uff altså,  håper virkelig de finner ut hva som skjer og får fikset det ❤

 

og til det andre,  jeg kjøper ikke svaret deres som noe forklaring,  du er jo i aller høyeste grad kunde hos klinikken, og dette er vell noe de fleste hadde tatt inn på vakt vil jeg tro.  I det hele tatt å nevne at du har vært en annen plass å fått gjort noe som trengtes når de ikke hadde time til deg,  det er jo bare tull og tøys å reagere på.  Forsåvidt uansett,  men ja.  Håper virkelig det ordner seg og skulle det ikke det så ville jeg veldig tatt det opp med klinikken og antydet at de dagene du nå ventet fordi de sa at det ikke var akutt nok kanskje er årsak til det som evt skjedde etterpå. 

 

Jeg kjøper heller ikke svaret deres. En ting er at selv om de var opptatt med akuttsak så kunne de bare sagt det og bedt meg komme inn senere. Eller bedt meg komme inn så kunne jeg ventet på klinikken. (de nevnte aldri på telefon at de hadde akuttsak inne)

Når jeg ringte den roterende veterinærvakten så ba de oss om å komme inn med en gang, så hvordan Dyreklinikk 1 klarte å tolke at det ikke var akutt uten å vite særlig mye om Minion, ei heller om hun hadde feber, aner jeg ikke.

Veterinærvakten vi endte opp hos hadde også andre akuttsaker inne, de ba oss fortsatt komme. 

Jeg føler de bare lyver til meg i mailen, men ikke mye jeg kan gjøre med det. :-/

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...