Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Hans
 Share

Recommended Posts

Hei. 

Vi har to hunder av mindre rase, men ikke av typen veskehund eller populærrase. De er 3 og 5 år gamle og vi har hatt de fra de var valper. Begge hannhunder, men forskjellige raser.

«Problemet» har blitt slik at etter vi fikk barn for et år siden så har vi ikke kunnet dra ut av huset, gjøre hagearbeid eller få besøk etter barnet har lagt seg. De bjeffer uansett hva vi gjør eller ikke gjør. Han ene er veldig på å varsle hvis han tror han hører noe, at det kommer noen eller en bil kjører forbi. Dette trigget også nysgjerrigheten til han andre som også starter å bjeffe. Med en liten baby som skal sove på dagen og natten så har det blitt mye frustrasjon da baby våkner unødvendig mye av bjeffing og ikke får den søvnen som trengs. 

Det må dessverre sies at vi ikke har hatt like mye tid til de da barnet har krevd sitt også. Så noe bunner nok også i mindre stimuli. Ønsker ingen diskusjoner på dette da vi er smertelig klar over situasjonen. 

Det er såklart veldig frustrerende både for hundene og oss. 

Nå som det er sol og vi hadde tenkt å få ordnet og ryddet litt ute så tok vi med både hunder og barn ut siden vi vet at de ville bjeffe inne hvis ikke de fikk være med ut. De ble bundet til langline på gresset der vi holdt til, men vi måtte også bevege oss litt rundt for å rydde. Det er da bjeffinga starter. Vi får dermed ikke gjort noe uten at de bjeffer. Barnet skulle sove ute i vogna si og våknet såklart av all bjeffinga. Det hele endte med at hundene måtte tas inn og heller stå der å bjeffe. Noe som såklart ikke er heldig. Det er tydelig at hundene vil på tur og de har fått tur tidligere på dagen, men akkurat da så skulle vi rydde. De fikk tur litt senere. 

Samboer har nå etter 1 år med å prøve å få dette til å fungere sagt at det nå er hundene eller samboer som flytter. 

Jeg tenker også at det ikke kan være godt for hundene å det slik. De vil til enhver tid være der vi er og gjerne «oppå» oss. Er vi inne alle sammen så er de stort sett rolige og ligger på plassen sin eller ved beina våre. Hører/tror de hører noe så bjeffer de. 

Jeg har vokst opp med hunder og aldri måttet «gi opp» og omplassere en hund. Det er heller ikke noe jeg ønsker eller hadde  i min villeste fantasi kunne sett for meg da vi anskaffet de. Derfor er det veldig tungt å i det hele tatt tenke tanken for å beholde samboer. 

Jeg lurer derfor på om kjemisk kastrering kan ha en effekt på bjeffinga? Mye av problemene i familiedynamikken bunner i varslende bjeffing og at de ikke kan være alene eller «på» oss når vi er ute sammen uten at de starter å bjeffe... 

Noen som har erfaringer rundt det? 

Igjen- ønsker ingen skjennepreken. Men råd og erfaringer ift bjeffing og kjemisk kastrering. 

Takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan lite om kjemisk kastrering og dette er sikkert ikke svaret du vil ha. Da kan du bare overse det.

Tror du hundene dine har det fint hos deg eller vil de kanskje ha det bedre et annet sted? Du sier svaret på problemet ditt selv. De får lite oppmerksomhet og tur - noe som viser seg som bjeffing hos dine hunder. Noen ganger må man bare innse at man har tatt seg vann over hodet. Kanskje du kan omplassere de, men ha en avtale om at dere vil gjerne passe dem hvis nye eiere skal på ferie eller vil ha litt fri?

Jeg har stor forståelse for at dette er en kjip og vanskelig situasjon, men alle parter skal ha det bra. Baby, kjærring, hund og deg selv. Det høres ikke ut som det er kjekt for noen om dagen egentlig. Kjemisk kastrering hjelper mot hormoner- det tror jeg dessverre ikke er problemet her. Skal du løse problemet må dere endre rutiner. En time tur om dagen, oppmerksomhet, kos, hverdagslydighet, altså investering av mye tid fra alle parter, ikke bare deg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mushi skrev:

Jeg kan lite om kjemisk kastrering og dette er sikkert ikke svaret du vil ha. Da kan du bare overse det.

Tror du hundene dine har det fint hos deg eller vil de kanskje ha det bedre et annet sted? Du sier svaret på problemet ditt selv. De får lite oppmerksomhet og tur - noe som viser seg som bjeffing hos dine hunder. Noen ganger må man bare innse at man har tatt seg vann over hodet. Kanskje du kan omplassere de, men ha en avtale om at dere vil gjerne passe dem hvis nye eiere skal på ferie eller vil ha litt fri?

Jeg har stor forståelse for at dette er en kjip og vanskelig situasjon, men alle parter skal ha det bra. Baby, kjærring, hund og deg selv. Det høres ikke ut som det er kjekt for noen om dagen egentlig. Kjemisk kastrering hjelper mot hormoner- det tror jeg dessverre ikke er problemet her. Skal du løse problemet må dere endre rutiner. En time tur om dagen, oppmerksomhet, kos, hverdagslydighet, altså investering av mye tid fra alle parter, ikke bare deg.

Ja såklart så vil jeg hundenes beste. Og har også tenkt at kanskje de vil få det bedre hos noen som har mulighet til å investere mer tid med de. 

De får vanligvis 3x30 + minutter tur daglig og i helger ofte lengre turer. Etter vi fikk han minste på 3år, startet bjeffinga da han tydeligvis er veldig vokal generelt. 

Han på 5, startet også med bjeffing. Dette var før vi fikk barn. Noe som virket som han ønsket å «overdøve»/dominere han minste?

Vi er nok alle frustrerte og ikke noen god situasjon å befinne seg i for noen av oss.

Vi vurderer såklart beste løsning for hundenes beste. Så om det kan bety enten kjemisk kastrering eller adoptere de bort... 

Men takk for svar. 

 

Hører gjerne flere erfaringer om noen har. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Omplasser. Hvorfor skal man tvilholde på understimulerte hunder man vet man ikke har tid til? Og hvis det finnes veterinærer som kastrerer på en sånt grunnlag håper jeg de mister jobben.

Jeg ser at du har mening om dette, men hvilken erfaring har du ift det jeg spør om? 

Syns dog det blir litt svart hvitt svar fra deg da du sier vi ikke har tid, men tid gir vi hundene våre. Minst 1,5 time tur hver dag og noen ganger mer. Men om det er NOK tid ift hundenes preferanser er en annen sak. 

Bjeffingen startet idet vi anskaffet hund nr2 da han er en veldig vokal type. Så problemet er nok litt mer sammensatt enn kun tidsklemma slik du fremlegger det. Men har gått sålangt nå at husfreden er satt på prøve. 

Nå vet jeg lite om deg og om du har barn, men idet vi fikk en nyfødt i huset skiftet naturlig nok også fokus litt i huset. Det ser jeg mange småbarnsforeldre opplever dessverre. Vi har likevel prøvd å sette av tid hvor den ene har barnet og den andre aktiviserer de med lek og litt oppgaver. Men til syvende og sist så har ikke døgnet mer enn 24 timer uansett hvordan man vrir og vender på det.

Vet også at veterinærer ikke steriliserer med mindre det er et medisinsk tilfelle. Så om de hadde gjort det ene og alene fordi hunden er understimulert som du så fint formulerte, så hadde vi aldri tillatt det. 

Har lest på anicura at noen hunder kan slutte å bjeffe ved kastrering og derfor tester kjemisk først. Om en hund hele tiden er på ank ang lyder, må jo dette være slitsomt for dyret. Igjen ødeleggende for dynamikken i familien da barnet ikke får sove og vi ikke kan gjøre noe rundt huset. Derfor vi ønsket å høre erfaringer rundt det om noen har.  

Men takk for engasjementet ditt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er hormonelle problemer som forårsaker bjeffingen så kan kastrering hjelpe. I verste fall kan det bli verre. I dette tilfellet antar jeg at bjeffing ligger naturlig for hundene og vil fraråde kastrering.

Jeg antar at dere har hunder som har lav terskel for å bjeffe i utgangspunktet, de fleste små raser har det (og lite med popularitet å gjøre, de fleste små raser er avlet for å varsle). Dere må vite hvor mye bjeffing dere kan leve med, og hva som er normalt for rasene. Det er ikke umulig å begrense bjeffing på én hund av en slik rase, men som dere har oppdaget så blir det mye vanskeligere når det er to. Kan dere ikke leve med det som anses som normalt anbefaler jeg omplassering.

For å få bukt med bjeffingen er det flere tiltak som bør settes i gang. For det første MÅ dere sette av tid til å håndtere konsekvent situasjonene der hundene bjeffer. Da enten fjerne de fra situasjonen, motbetinge (sjekk ut sladretrening), forebygge (sørge for at de ikke ser/hører, sett på musikk/tv i rommet de er i osv?).

Mer stimuli. Kan dere få inn hundelufter som kan gi de en ordentlig tur en dag eller to i uka? Enkel aktivisering ved å gi de mat i en godbitball eller utover gresset i hagen, osv. 5 minutter triksetrening rundt fôrtid?

Ta også kontakt med oppdrettere og rasemiljø av rasene og be om tips og råd for håndtering av bjeffingen.

Det er en vanskelig avgjørelse, men jeg tenker at om dere ikke har tid til å følge opp dette så ville jeg omplassert den av hundene som oftest drar i gang bjeffingen. Det er selvfølgelig en risiko for at dette i seg selv utløser mer bjeffing hos den som blir igjen, så det kan kreve litt ekstra innsats i en overgangsperiode uansett.

Lykke til!

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, simira skrev:

Hvis det er hormonelle problemer som forårsaker bjeffingen så kan kastrering hjelpe. I verste fall kan det bli verre. I dette tilfellet antar jeg at bjeffing ligger naturlig for hundene og vil fraråde kastrering.

Jeg antar at dere har hunder som har lav terskel for å bjeffe i utgangspunktet, de fleste små raser har det (og lite med popularitet å gjøre, de fleste små raser er avlet for å varsle). Dere må vite hvor mye bjeffing dere kan leve med, og hva som er normalt for rasene. Det er ikke umulig å begrense bjeffing på én hund av en slik rase, men som dere har oppdaget så blir det mye vanskeligere når det er to. Kan dere ikke leve med det som anses som normalt anbefaler jeg omplassering.

For å få bukt med bjeffingen er det flere tiltak som bør settes i gang. For det første MÅ dere sette av tid til å håndtere konsekvent situasjonene der hundene bjeffer. Da enten fjerne de fra situasjonen, motbetinge (sjekk ut sladretrening), forebygge (sørge for at de ikke ser/hører, sett på musikk/tv i rommet de er i osv?).

Mer stimuli. Kan dere få inn hundelufter som kan gi de en ordentlig tur en dag eller to i uka? Enkel aktivisering ved å gi de mat i en godbitball eller utover gresset i hagen, osv. 5 minutter triksetrening rundt fôrtid?

Ta også kontakt med oppdrettere og rasemiljø av rasene og be om tips og råd for håndtering av bjeffingen.

Det er en vanskelig avgjørelse, men jeg tenker at om dere ikke har tid til å følge opp dette så ville jeg omplassert den av hundene som oftest drar i gang bjeffingen. Det er selvfølgelig en risiko for at dette i seg selv utløser mer bjeffing hos den som blir igjen, så det kan kreve litt ekstra innsats i en overgangsperiode uansett.

Lykke til!

Takk for sakelig tilbakemelding. 

Hos den yngste ligger det nok mer i hans natur å varsle. Og det er stort sett alltid han som starter. Som sagt så bjeffet nesten aldri han eldste før etter yngste kom i hus. Men nå med baby så kan vi ikke ha så mye bjeffing i tillegg som vi har fått en baby vi også må gi en del av tida vår til. 

Det er ikke med lett hjerte vi søker hjelp, så veldig takknemlig for tipsene. 

Vi har prøvd å forebygge en del bjeffing med høyere lyd på TV bl.a.Vi bygget gjerde i store deler av Hagen så de kunne løpe fritt og boltre seg på gresset i tillegg til vanlig luftegård. Der har de diverse leker som inne, også tilgjengelig. Likevel så har ikke bjeffingen blitt veldig mye bedre.  Det er også når de blir avgrenset oss eller vi må dra avgårde uten de, bjeffingen tar av. Men skal vurdere å få inn en som kanskje kan ta de noen dager eller om omplassering kan være det beste for de i lengden... 

Vi anser de jo som familie så er tungt uansett hvilken vei man snur på dette. 

Vi skal sjekke ut med oppdretterne og få råd fra de også.

Tusen takk for god veiledning.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ordne med pass/kennel til den yngste noen dager/uke? Da får du en sjanse til å se om atferden har festet seg hos eldste også, eller om den bare hiver seg med fordi den yngste girer seg opp.
Ser det på mine egne to, hver for seg er de "englebarn", mens sammen er de knoll og tott. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Ingidano skrev:

Kan du ordne med pass/kennel til den yngste noen dager/uke? Da får du en sjanse til å se om atferden har festet seg hos eldste også, eller om den bare hiver seg med fordi den yngste girer seg opp.
Ser det på mine egne to, hver for seg er de "englebarn", mens sammen er de knoll og tott. 

Takk, det var et godt tips! 

Det skal vi teste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg jo ikke hvor ille det er,  men overdreven varsling på lyder bunner jo ofte i en viss grad av usikkerhet.  En trygg hund, selv av varslerrase,  vil ha høyere terskel for å varsle på alt stort og smått. I så måte er det antagelig ikke så veldig sammenhengende med mindre trim,  og kastrering vil mest sannsynlig ikke ha noen positiv effekt,  i verste fall blir det verre av at testosteronet fjernes, siden testosteron gjerne er med på å gjøre hunden tøffere. 

Ifht ute i hagen,  kan det løses så enkelt som at hundene er festet til dere,  i langline eller kortere bånd og får bli med rundt i hagen? Ha på et magebelte,  fest båndet rundt ankelen eller håndleddet eller noe slikt? 

De kan jo høres litt stressa ut mer enn noe annet og siden dere ikke kan bevege dere rundt. Og det kan dere jo trene på. Litt mer rammer rundt hva dere forventer,  hjelp til å legge seg ned å bli der, slappe av. 

Varslingen i seg selv kan dere jo og trene på,  bruk avledning,  belønn rett adferd. Prøv å skape noen nye forventninger pg betinge adferd som dere vil ha. 

Kan hundene være inne og baby legges i vogn om dere vil ut i hagen e.l. etter leggetid? 

Ifht tur,  dere er jo to stk,  kan ikke en av dere rusle en liten tur med hundene i det dere går ut for så å bli med på hagearbeidet etterpå?  Kanskje de roer seg bedre da om de blir bundet rett etter tur?  Har dere prøvd å få til litt mer sammenhengende tur istedet for 3 korte turer? Selv om det blir like mye tid ute så er det mindre belastende og hundene får hentet seg inn imellom hver runde og blir antagelig aldri skikkelig slitne. Om dere bare går tur nå, kan dere spe på med sykkel,  kløv eller lignende for å prøve å få bedre effekt uten å øke tidsbruken?

kan det være nok avledning å strø ut et godbitsøk når dere binder dem ute til at de ikke bryr seg fult så mye om deres bevegelser? Evt gi dem noe å tygge på eller noe slikt? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring med at det kan bli mer bjeffing med kjemisk kastrering. Det er et par andre tråder her inne tror jeg om at hunder som blir eldre/syke bjeffer mer, og det samme kan skje ved kjemisk kastrering. De føler seg annerledes og kanskje svakere på et vis, noe som øker trangen til å varsle og være i forkant av "inntrengere". En kjemisk kastrering varer lenge og det er ingen som helst garanti for at det vil gjøre bjeffingen bedre. 

Jeg ville vurdert omplassering eller andre tiltak. Kanskje noen kan hjelpe dere med å gå turer/trene litt med de en periode for å se om det blir bedre av at de får mer stimuli? 

Kastrering hjelper bare på problemer som er hormonskapte, og i andre tilfeller kan mange problemer bli verre ved kastrering (kjemisk eller ikke). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...