Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva legges i at rasen er vokal..?


Karitas
 Share

Recommended Posts

Jeg forstår at det betyr at den er glad i å bjeffe, men betyr det at den bjeffer i tide og utide eller i gitte situasjoner? 

Feks en finsk lapphund, eller annen spisshund, som er kjent for mye bjeffing. Betyr det at de bjeffer "uten grunn", og eier må forvente at de feks bjeffer masse når de er alene hjemme.. ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært få hunder bjeffer bare for å bjeffe, men de har nok en del mer de anser som "god grunn til å bjeffe" enn eierene sine. ;)

Når det gjelder alene hjemme så kan en hund for eksempel godt finne på å bjeffe om den hører lyder utenfor huset/leiligheten, bildører, forbipasserende osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at en rase er vokal vil jeg si er hunder som har lyd latent i genetikken. Det er generelt hunder som har lettere for å lage lyd/bjeffe enn andre hunder. Det er enkelte situasjoner som gjør at hunder som har lyd latent i seg, kommer raskere til uttrykk, enn hunder som ikke har det. Det kan være situasjoner hvor hunden blir oppmerksom på noe, oppjaget, stresset, nysgjerrig, glad, overrasket, redd, usikker og klassisk vokt situasjoner osv. 

Vi har en valp med mye lyd, og hvor man sier at rasen er vokal. Valpen bjeffer lett, lager crazy gremlingslyder/sirene lyder, høy/lav frekvente lyder o.l. Det er ikke ukjent for rasen.

Lyden kan begrenses med trening, og så fremst en hund ikke har seperasjonsangst, skulle det være en grei sak å trene en hund til å være stille inne/alene hjemme, om man gjør en innsats og legger forholdene til rette:) 

Man må trene hunden til å være stille i situasjoner man ønsker den stille, og på sikt vil de aller fleste klare det. Men det er viktig at man starter fra man får valpen, er konsekvent og ALLTID trener.

Har man en hund som feks bjeffer på syklister, og man bor i et område med syklister, så kan man ikke gå ut døra uten å være forberedt på å trene rundt syklister. Se på det som muligheter for god trening, enn noe negativt. 




 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vokal rase vil generelt ha en lavere terskel for å bjeffe en hunder som ikke er det. En vokal hund vil kanskje varsle på dørklokka, når noen går forbi, ved lyder i etg over ol, mens en hund som ikke er vokal kanskje bare vil reagere på slike ting med et blikk eller ingen reaksjon i det hele tatt.

Så det er alltid en grunn til at de bjeffer, men noen hunder trenger ikke gode grunner (i våre øyne)for å sette i gang, enkelt sagt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Tonje said:

En vokal rase vil generelt ha en lavere terskel for å bjeffe en hunder som ikke er det. En vokal hund vil kanskje varsle på dørklokka, når noen går forbi, ved lyder i etg over ol, mens en hund som ikke er vokal kanskje bare vil reagere på slike ting med et blikk eller ingen reaksjon i det hele tatt.

Så det er alltid en grunn til at de bjeffer, men noen hunder trenger ikke gode grunner (i våre øyne)for å sette i gang, enkelt sagt.

Mudien min kan bjeffe fordi hun er glad/lykkelig :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Elita2005 skrev:

Mudien min kan bjeffe fordi hun er glad/lykkelig :D 

Nå så det ut som jeg kun mente varsling, men så klart, bjeffing under lek og andre situasjoner inngår også hos de litt mer vokale :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en vokal type i hus. Han er dansk-svensk gårdshund og han bjeffer når:
- Han hører enkelte lyder utenfor.
- Hvis noen går forbi utenfor.
- Når folk kommer hjem.
- Hvis han får mindre oppmerksomhet/må dele oppmerksomheten med de to andre (for det meste i hilsesituasjoner). 
- Hvis sambo tuller med meg og er litt fysisk.
- Når vi stopper bilen på et kjent tur- eller treningssted.
- Når han har høye forventninger.
- Når han er frustrert. 
- Hvis han blir redd/usikker.

Generelt kan du si at han bjeffer som en reaksjon på de fleste følelser :P I motsetning til whippetene han bor med, som knapt bjeffer i det hele tatt. De _kan_ henge seg på med et par bjeff av og til når han varsler, men ellers ikke. 

Jeg vil kalle det å være vokal og å bjeffe i tide og utide. HAN har jo en grunn for bjeffingen, vi er ikke like enig i at det er nødvendig. I tillegg lager han en del andre lyder ellers. Piper og syter høyt om han er missfornøyd, tar lett til knurring i enkelte situasjoner han ikke liker, grynter under lek etc. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...