Hva legges i at rasen er vokal..?

[Karitas]

Jeg forstår at det betyr at den er glad i å bjeffe, men betyr det at den bjeffer i tide og utide eller i gitte situasjoner? 

Feks en finsk lapphund, eller annen spisshund, som er kjent for mye bjeffing. Betyr det at de bjeffer "uten grunn", og eier må forvente at de feks bjeffer masse når de er alene hjemme.. ? 

[Kaja]

Det kan bety begge deler, men de fleste "vokale" raser har jeg inntrykk av bjeffer i både tide og utide. Og det kan være vanskelig å trene vekk. 

[simira]

Svært få hunder bjeffer bare for å bjeffe, men de har nok en del mer de anser som "god grunn til å bjeffe" enn eierene sine.

Når det gjelder alene hjemme så kan en hund for eksempel godt finne på å bjeffe om den hører lyder utenfor huset/leiligheten, bildører, forbipasserende osv.

[Sona]

Mange hunder har jo et stort repertoar av lyder som ikke er bjeffing, det hører vel også med i "vokal"?

[Elita2005]

Det at en rase er vokal vil jeg si er hunder som har lyd latent i genetikken. Det er generelt hunder som har lettere for å lage lyd/bjeffe enn andre hunder. Det er enkelte situasjoner som gjør at hunder som har lyd latent i seg, kommer raskere til uttrykk, enn hunder som ikke har det. Det kan være situasjoner hvor hunden blir oppmerksom på noe, oppjaget, stresset, nysgjerrig, glad, overrasket, redd, usikker og klassisk vokt situasjoner osv. 

Vi har en valp med mye lyd, og hvor man sier at rasen er vokal. Valpen bjeffer lett, lager crazy gremlingslyder/sirene lyder, høy/lav frekvente lyder o.l. Det er ikke ukjent for rasen.

Lyden kan begrenses med trening, og så fremst en hund ikke har seperasjonsangst, skulle det være en grei sak å trene en hund til å være stille inne/alene hjemme, om man gjør en innsats og legger forholdene til rette 

Man må trene hunden til å være stille i situasjoner man ønsker den stille, og på sikt vil de aller fleste klare det. Men det er viktig at man starter fra man får valpen, er konsekvent og ALLTID trener.

Har man en hund som feks bjeffer på syklister, og man bor i et område med syklister, så kan man ikke gå ut døra uten å være forberedt på å trene rundt syklister. Se på det som muligheter for god trening, enn noe negativt. 

 

[Tonje]

En vokal rase vil generelt ha en lavere terskel for å bjeffe en hunder som ikke er det. En vokal hund vil kanskje varsle på dørklokka, når noen går forbi, ved lyder i etg over ol, mens en hund som ikke er vokal kanskje bare vil reagere på slike ting med et blikk eller ingen reaksjon i det hele tatt.

Så det er alltid en grunn til at de bjeffer, men noen hunder trenger ikke gode grunner (i våre øyne)for å sette i gang, enkelt sagt.

[Elita2005]

  På 5/7/2018 at 1:15 PM, Tonje skrev:

En vokal rase vil generelt ha en lavere terskel for å bjeffe en hunder som ikke er det. En vokal hund vil kanskje varsle på dørklokka, når noen går forbi, ved lyder i etg over ol, mens en hund som ikke er vokal kanskje bare vil reagere på slike ting med et blikk eller ingen reaksjon i det hele tatt.

Så det er alltid en grunn til at de bjeffer, men noen hunder trenger ikke gode grunner (i våre øyne)for å sette i gang, enkelt sagt.

Expand  

Mudien min kan bjeffe fordi hun er glad/lykkelig  

[Tonje]

  På 5/7/2018 at 1:47 PM, Elita2005 skrev:

Mudien min kan bjeffe fordi hun er glad/lykkelig  

Expand  

Nå så det ut som jeg kun mente varsling, men så klart, bjeffing under lek og andre situasjoner inngår også hos de litt mer vokale

 

[Sprettballen]

Vi har en vokal type i hus. Han er dansk-svensk gårdshund og han bjeffer når:
- Han hører enkelte lyder utenfor.
- Hvis noen går forbi utenfor.
- Når folk kommer hjem.
- Hvis han får mindre oppmerksomhet/må dele oppmerksomheten med de to andre (for det meste i hilsesituasjoner). 
- Hvis sambo tuller med meg og er litt fysisk.
- Når vi stopper bilen på et kjent tur- eller treningssted.
- Når han har høye forventninger.
- Når han er frustrert. 
- Hvis han blir redd/usikker.

Generelt kan du si at han bjeffer som en reaksjon på de fleste følelser  I motsetning til whippetene han bor med, som knapt bjeffer i det hele tatt. De _kan_ henge seg på med et par bjeff av og til når han varsler, men ellers ikke. 

Jeg vil kalle det å være vokal og å bjeffe i tide og utide. HAN har jo en grunn for bjeffingen, vi er ikke like enig i at det er nødvendig. I tillegg lager han en del andre lyder ellers. Piper og syter høyt om han er missfornøyd, tar lett til knurring i enkelte situasjoner han ikke liker, grynter under lek etc.