Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg forstår at det betyr at den er glad i å bjeffe, men betyr det at den bjeffer i tide og utide eller i gitte situasjoner? 

Feks en finsk lapphund, eller annen spisshund, som er kjent for mye bjeffing. Betyr det at de bjeffer "uten grunn", og eier må forvente at de feks bjeffer masse når de er alene hjemme.. ? 

Skrevet

Det kan bety begge deler, men de fleste "vokale" raser har jeg inntrykk av bjeffer i både tide og utide. Og det kan være vanskelig å trene vekk. 

Skrevet

Svært få hunder bjeffer bare for å bjeffe, men de har nok en del mer de anser som "god grunn til å bjeffe" enn eierene sine. ;)

Når det gjelder alene hjemme så kan en hund for eksempel godt finne på å bjeffe om den hører lyder utenfor huset/leiligheten, bildører, forbipasserende osv.

Skrevet

Mange hunder har jo et stort repertoar av lyder som ikke er bjeffing, det hører vel også med i "vokal"?

Skrevet

Det at en rase er vokal vil jeg si er hunder som har lyd latent i genetikken. Det er generelt hunder som har lettere for å lage lyd/bjeffe enn andre hunder. Det er enkelte situasjoner som gjør at hunder som har lyd latent i seg, kommer raskere til uttrykk, enn hunder som ikke har det. Det kan være situasjoner hvor hunden blir oppmerksom på noe, oppjaget, stresset, nysgjerrig, glad, overrasket, redd, usikker og klassisk vokt situasjoner osv. 

Vi har en valp med mye lyd, og hvor man sier at rasen er vokal. Valpen bjeffer lett, lager crazy gremlingslyder/sirene lyder, høy/lav frekvente lyder o.l. Det er ikke ukjent for rasen.

Lyden kan begrenses med trening, og så fremst en hund ikke har seperasjonsangst, skulle det være en grei sak å trene en hund til å være stille inne/alene hjemme, om man gjør en innsats og legger forholdene til rette:) 

Man må trene hunden til å være stille i situasjoner man ønsker den stille, og på sikt vil de aller fleste klare det. Men det er viktig at man starter fra man får valpen, er konsekvent og ALLTID trener.

Har man en hund som feks bjeffer på syklister, og man bor i et område med syklister, så kan man ikke gå ut døra uten å være forberedt på å trene rundt syklister. Se på det som muligheter for god trening, enn noe negativt. 




 

Skrevet

En vokal rase vil generelt ha en lavere terskel for å bjeffe en hunder som ikke er det. En vokal hund vil kanskje varsle på dørklokka, når noen går forbi, ved lyder i etg over ol, mens en hund som ikke er vokal kanskje bare vil reagere på slike ting med et blikk eller ingen reaksjon i det hele tatt.

Så det er alltid en grunn til at de bjeffer, men noen hunder trenger ikke gode grunner (i våre øyne)for å sette i gang, enkelt sagt.

  • Like 2
Skrevet
8 minutes ago, Tonje said:

En vokal rase vil generelt ha en lavere terskel for å bjeffe en hunder som ikke er det. En vokal hund vil kanskje varsle på dørklokka, når noen går forbi, ved lyder i etg over ol, mens en hund som ikke er vokal kanskje bare vil reagere på slike ting med et blikk eller ingen reaksjon i det hele tatt.

Så det er alltid en grunn til at de bjeffer, men noen hunder trenger ikke gode grunner (i våre øyne)for å sette i gang, enkelt sagt.

Mudien min kan bjeffe fordi hun er glad/lykkelig :D 

Skrevet
1 time siden, Elita2005 skrev:

Mudien min kan bjeffe fordi hun er glad/lykkelig :D 

Nå så det ut som jeg kun mente varsling, men så klart, bjeffing under lek og andre situasjoner inngår også hos de litt mer vokale :)

 

Skrevet

Vi har en vokal type i hus. Han er dansk-svensk gårdshund og han bjeffer når:
- Han hører enkelte lyder utenfor.
- Hvis noen går forbi utenfor.
- Når folk kommer hjem.
- Hvis han får mindre oppmerksomhet/må dele oppmerksomheten med de to andre (for det meste i hilsesituasjoner). 
- Hvis sambo tuller med meg og er litt fysisk.
- Når vi stopper bilen på et kjent tur- eller treningssted.
- Når han har høye forventninger.
- Når han er frustrert. 
- Hvis han blir redd/usikker.

Generelt kan du si at han bjeffer som en reaksjon på de fleste følelser :P I motsetning til whippetene han bor med, som knapt bjeffer i det hele tatt. De _kan_ henge seg på med et par bjeff av og til når han varsler, men ellers ikke. 

Jeg vil kalle det å være vokal og å bjeffe i tide og utide. HAN har jo en grunn for bjeffingen, vi er ikke like enig i at det er nødvendig. I tillegg lager han en del andre lyder ellers. Piper og syter høyt om han er missfornøyd, tar lett til knurring i enkelte situasjoner han ikke liker, grynter under lek etc. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...