Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Mira2.0
Skrevet

Ja, det vil jeg si. Jeg har hatt stor nytte av de kursene jeg gikk da jeg fikk hund alene for første gang. Det gir timing og struktur på det du ønsker at du og hunden skal gjøre sammen. Gøy og sosialt er det også :) Kanskje du oppdager evner hos hunden din du ikke trodde den hadde? 

Skrevet

Det kommer litt an på hva man kan fra før og hvilken målsetning man har. Men jeg vil si at det er viktig for å få en tilbakemelding på treningen din med hunden. Uansett hvor mye du leser så er det noe med å ha en erfaren instruktør (foråpentligvis) som kan gi deg tilbakemelding på akkurat det arbeidet med akkurat deg og din hund. I tillegg lærer man mye av å observere andre både hvordan de trener og hvordan de løser ulike utfordringer som du ikke har, men kanskje møter på senere. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt stor utbytte av å gå på kurs med mine hunder. Det er noe med å treffe andre med hund, kunne stille spørsmål og få veiledning ansikt til ansikt, og jeg synes det er motiverende å ha faste dager med trening på kurs, og trene på egenhånd mellom disse dagene.

Skrevet

Ja det er viktig å gå på kurs. Om man selv så var verdensmester i alt som het hundetrening, ville det fortsatt være viktig å gå på kurs - for hundens del, hunder har så inderlig godt av å være med på kurs, lære å være i ro, lære å jobbe mens andre er tilstede, lære at de ikke skal leke med gud og hver av hunder man ser, lære å overse hunder som kanskje truer dem, lære å overse hunder som inviterer til lek når det egentlig skal jobbes osv. Og så er det faktisk veldig hyggelig å gå på kurs!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg tenker at det ikke er et must, men er nok nyttig for både hund og eier.  Selv har jeg aldri gått kurs med min ? men jeg vil nå likevel beskrive ham som over gjennomsnittet lydig og veltilpasset. Men når det er sagt (dvs snikskryten) så kommer jeg definitivt til å gå kurs med neste valp pga grunnene TonjeM beskriver i innlegget over.

Endret av Lola Pagola
Skrevet

Jeg synes kurs er viktig. En erfaren instruktør ser hver enkelt hund og tilpasser treningen til individet, og man lærer også veldig mye av å se på ulike måter å løse problemer på. Det er ikke sikkert at det du finner på youtube passer for akkurat din hund, og det er også ting som belønningsplassering, timing osv. som er veldig vanskelig å få til alene. Jeg har gått veldig mye kurs med min, men jeg kommer til å gjøre akkurat det sammen med neste hund for da starter jeg jo på scratch igjen.

Skrevet

Til TS; vanskelig å svare på da det kommer an på flere ukjente faktorer her. Hva slags kurs tenker du på, hvor mye kan du om hund fra før , din egen personlighet o.s.v. 

Skal du trene hunden til lavinehund eller ettersøkshund f.eks, så vil jeg tro at kurs er relativt nødvendig ja, medmindre du er veldig dyktig selv og vet hva du gjør. 

Hvis det er snakk om å 'bare ha en familie/turhund' så vil veldig mye henge på egen forkunnskap, evnen  til å lese dyr , intuitivt forstå hva som er riktig og endel på den aktuelle hunden. Uansett om det er snakk om hund eller noe annet; noen forstår helt av seg selv hva som er riktig og gjøre ( eventuellt ved å lese seg litt opp) mens andre igjen kan gjennomgå allverdens kurs og aldri gentlig forstå/få til det nødvendige. 

Det er et problem at hvem som helst faktisk kan kalle seg instuktør og holde kurs, uansett hvor lite eller mye vedkommende kan om hund og hvilke metoder man bruker..Som ny hundeierer er det nok ikke så enkelt bestandig å finne ut av hvem som er dugende og ikke minst bruker metoder som kan forsvares dyrevelferdsmessig.. 

Skrevet (endret)

Jeg har gått valpekurs og grunnkurs med begge mine egeneide hunder, og alle "familiehundene", selv om særlig valpekurset kanskje ikke har bidratt med så mye læring for min egen del, så har det vært nyttig med tanke på det å få litt nye impulser, bli kjent med personligheten til ny valp, sosialisere osv. Kanskje særlig med siste hund har valpekurs og grunnkurs stort sett vært litt sånn "veiledende" bare, og jeg har gjort ting dels litt på min måte, og dels litt på deres (instruktørenes) måte. I alle tilfellene har hundene (valpene) stort sett kunnet en del av de grunnleggende tingene før kurset, men det handler om å utfordre det litt med å ha andre hunder rundt osv. Siste valpen er kanskje den som trengte de første kursene mest, faktisk:wink:

Red; syns for øvrig det er lettere å gå de kursene nå, enn når jeg hadde mindre erfaring, fordi det er lettere å sile ut det som ikke passer til hunden og meg, og ta med meg det som er nyttig. Da jeg var (mye) yngre, var det lettere å bli dratt med på en instruktørs metode, uten å ha kunnskapen til å vurdere hva som funket og ikke...

Endret av *Marianne*
Skrevet

Det kommer litt an på hva du skal bruke hunden til og hva du kan fra før, men stort sett vil kurs være nyttige i mer eller mindre grad. Det sagt så er det stor variasjon av kunnskap og evnen til å lære bort hos instruktører så alt bør ikke slukes rått. Noen bruker fremdeles veldig utrivelige metoder på for eksempel valpekurs (risting i nakkeskinn osv) og slike kurs vil man ikke få mye fornuftig ut av.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...