Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Mira2.0
Skrevet

Ja, det vil jeg si. Jeg har hatt stor nytte av de kursene jeg gikk da jeg fikk hund alene for første gang. Det gir timing og struktur på det du ønsker at du og hunden skal gjøre sammen. Gøy og sosialt er det også :) Kanskje du oppdager evner hos hunden din du ikke trodde den hadde? 

Skrevet

Det kommer litt an på hva man kan fra før og hvilken målsetning man har. Men jeg vil si at det er viktig for å få en tilbakemelding på treningen din med hunden. Uansett hvor mye du leser så er det noe med å ha en erfaren instruktør (foråpentligvis) som kan gi deg tilbakemelding på akkurat det arbeidet med akkurat deg og din hund. I tillegg lærer man mye av å observere andre både hvordan de trener og hvordan de løser ulike utfordringer som du ikke har, men kanskje møter på senere. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt stor utbytte av å gå på kurs med mine hunder. Det er noe med å treffe andre med hund, kunne stille spørsmål og få veiledning ansikt til ansikt, og jeg synes det er motiverende å ha faste dager med trening på kurs, og trene på egenhånd mellom disse dagene.

Skrevet

Ja det er viktig å gå på kurs. Om man selv så var verdensmester i alt som het hundetrening, ville det fortsatt være viktig å gå på kurs - for hundens del, hunder har så inderlig godt av å være med på kurs, lære å være i ro, lære å jobbe mens andre er tilstede, lære at de ikke skal leke med gud og hver av hunder man ser, lære å overse hunder som kanskje truer dem, lære å overse hunder som inviterer til lek når det egentlig skal jobbes osv. Og så er det faktisk veldig hyggelig å gå på kurs!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg tenker at det ikke er et must, men er nok nyttig for både hund og eier.  Selv har jeg aldri gått kurs med min ? men jeg vil nå likevel beskrive ham som over gjennomsnittet lydig og veltilpasset. Men når det er sagt (dvs snikskryten) så kommer jeg definitivt til å gå kurs med neste valp pga grunnene TonjeM beskriver i innlegget over.

Endret av Lola Pagola
Skrevet

Jeg synes kurs er viktig. En erfaren instruktør ser hver enkelt hund og tilpasser treningen til individet, og man lærer også veldig mye av å se på ulike måter å løse problemer på. Det er ikke sikkert at det du finner på youtube passer for akkurat din hund, og det er også ting som belønningsplassering, timing osv. som er veldig vanskelig å få til alene. Jeg har gått veldig mye kurs med min, men jeg kommer til å gjøre akkurat det sammen med neste hund for da starter jeg jo på scratch igjen.

Skrevet

Til TS; vanskelig å svare på da det kommer an på flere ukjente faktorer her. Hva slags kurs tenker du på, hvor mye kan du om hund fra før , din egen personlighet o.s.v. 

Skal du trene hunden til lavinehund eller ettersøkshund f.eks, så vil jeg tro at kurs er relativt nødvendig ja, medmindre du er veldig dyktig selv og vet hva du gjør. 

Hvis det er snakk om å 'bare ha en familie/turhund' så vil veldig mye henge på egen forkunnskap, evnen  til å lese dyr , intuitivt forstå hva som er riktig og endel på den aktuelle hunden. Uansett om det er snakk om hund eller noe annet; noen forstår helt av seg selv hva som er riktig og gjøre ( eventuellt ved å lese seg litt opp) mens andre igjen kan gjennomgå allverdens kurs og aldri gentlig forstå/få til det nødvendige. 

Det er et problem at hvem som helst faktisk kan kalle seg instuktør og holde kurs, uansett hvor lite eller mye vedkommende kan om hund og hvilke metoder man bruker..Som ny hundeierer er det nok ikke så enkelt bestandig å finne ut av hvem som er dugende og ikke minst bruker metoder som kan forsvares dyrevelferdsmessig.. 

Skrevet (endret)

Jeg har gått valpekurs og grunnkurs med begge mine egeneide hunder, og alle "familiehundene", selv om særlig valpekurset kanskje ikke har bidratt med så mye læring for min egen del, så har det vært nyttig med tanke på det å få litt nye impulser, bli kjent med personligheten til ny valp, sosialisere osv. Kanskje særlig med siste hund har valpekurs og grunnkurs stort sett vært litt sånn "veiledende" bare, og jeg har gjort ting dels litt på min måte, og dels litt på deres (instruktørenes) måte. I alle tilfellene har hundene (valpene) stort sett kunnet en del av de grunnleggende tingene før kurset, men det handler om å utfordre det litt med å ha andre hunder rundt osv. Siste valpen er kanskje den som trengte de første kursene mest, faktisk:wink:

Red; syns for øvrig det er lettere å gå de kursene nå, enn når jeg hadde mindre erfaring, fordi det er lettere å sile ut det som ikke passer til hunden og meg, og ta med meg det som er nyttig. Da jeg var (mye) yngre, var det lettere å bli dratt med på en instruktørs metode, uten å ha kunnskapen til å vurdere hva som funket og ikke...

Endret av *Marianne*
Skrevet

Det kommer litt an på hva du skal bruke hunden til og hva du kan fra før, men stort sett vil kurs være nyttige i mer eller mindre grad. Det sagt så er det stor variasjon av kunnskap og evnen til å lære bort hos instruktører så alt bør ikke slukes rått. Noen bruker fremdeles veldig utrivelige metoder på for eksempel valpekurs (risting i nakkeskinn osv) og slike kurs vil man ikke få mye fornuftig ut av.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...