Gå til innhold
Hundesonen.no

Ruffwear kløv - erfaringer


Recommended Posts

Har noen erfaringer med Ruffwear sin kløv? Jeg har en fra Kennel, men bikkja hater den. Selene til Ruffwear sitter godt på og da tipper jeg kløven også er fin. :)

Hvordan er erfaringen med de? Hvilken modell? Jeg skal bruke hunden i stedet for sekk samt lett kløving på tur. :) Ser det har kommet en ny nå som ser fryktelig lekker ut, men vet ikke hvor praktisk den er når hunden skal rullle seg og hoppe inn i busker.

Variantene de har nå er: Approach, palisades (avtagbare vesker), communter (den nye!) og single track (til kun vann).

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kun brukt approach pack, og den sitter like godt på hunden som webmasterselen :)
Jeg har hatt to eldre modeller (den forrige og den før).
Kun brukt på dvergpinscher, fordi den jeg fikk tak i til huskyen ikke satt bra (den ble bytta i en annen kløv). 
Sitter selen godt, så vil kløven gjøre det også. 
Eneste minuset er muligens at veskene ikke er så store? 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en litt eldre versjon av Ruffwear Palisades strl M(?) til Keo, ble dog solgt til @Tine Kristine Lindbeck ettersom den var hakket for stor i selen til Keo. 

Likte veldig godt at den var avtakbar, man kunne bare hive lommene på egen arm eller sekk om nødvendig. Lommene var OK størrelse, kunne ikke vært mindre iallefall, relativt stødig. Selen har jeg ikke så mye til overs for, men om man liker den, så er nok kløvmodellene bygd på denne et godt alternativ - ekstra pluss er at man får Y-front og godt selefeste uten å måtte ha sele under kløv. Han bar alt fra mathandel, skolebøker og turutstyr uten store forandringer i kløven, men ting som kan ha skarpe kanter, som bøker og matforpakninger kjennes godt inn mot ribbeina da den er relativt dårlig polstret.

10599151_10152620766577597_5881699322115

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt approach modellen mye før, da det var eneste jeg fant som passa whippsene. Gode og fine kløver til enkle turer. Det kjipe er at det bare er små vesker, men det er kanskje likegreit mtp det ikke er noen heverem på dem. Mine har fått en del juling og de holder fint ennå, selvom de har falma i fargen og blitt litt slitte :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde approach pack jeg også. Syntes den var helt ok. Min fikk gnagsår siste gang hun brukte den, men godt mulig det var tilfeldig(feil innstilt e.l), for hun brukte den en del ganger uten problem. Syntes bunnen av veskene ble litt fort slitt, men min er ikke så høy, så hun dro lett veskene nedi buskas o.l. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har approach pack.  Jeg har aldri hatt noe ønske om å overlesse hunden  (jeg synes det er overlessing når de vralter seg frem med en gigakløv), derfor synes jeg denne var grei. Plass til litt ting og tang, og ligger godt. Men om man har som mål å kløve 1/3 av kroppsvekta så ville jeg valgt en spesialtilpasset kløv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også approach. Godt fornøyd med den. Hun begynte først med kløv i fjor, seks år gammel. Så jeg har heller ingen interesse av å lesse på. Hun bar egen mat da vi gikk trekanten i Rondane i fjor, også trener vi litt med den - ypperlig til det! Men ja, tynne poser, som flere har nevnt. Unngå skarpe gjenstander.

IMG_2724.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Ruffwear til shibaen, og har også et par i malamutestørrelse liggende som har blitt brukt på yngre hunder for å begynne treninga. Jeg syns de sitter ok om man pakker lett, og hundene får bevege seg relativt fritt. Men med det samme kløven skal brukes til noe mer enn lette turer, syns jeg den ikke holder mål. 2 av de 3 jeg har her, bærer preg av å ha blitt brukt i kratt, steinrøyser mm. De tåler ikke like mye som de andre, mer solide kløvene jeg har (Togo og Laika). Skulle jeg kjøpe en kløv som skulle brukes til lettere vekt i ok terreng hadde jeg kunne kjøpt en Ruffwear, men om man skal pakke tyngre og trene for lengre turer, da er de rett og slett for små, før dårlig mulighet til å heise veskene, og jeg syns stoffet tåler vanskelig terreng for dårlig. På shibaen sitter den mye bedre enn på malamutene. Shibaen blir trent til å gå med opp til 30% av kroppsvekta, og det fungerer greit med kløvveskene på de mindre størrelsene. Vurderer likevel en kløv som er mer hardfør til shibaen også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...