Gå til innhold
Hundesonen.no

Ruffwear kløv - erfaringer


Recommended Posts

Har noen erfaringer med Ruffwear sin kløv? Jeg har en fra Kennel, men bikkja hater den. Selene til Ruffwear sitter godt på og da tipper jeg kløven også er fin. :)

Hvordan er erfaringen med de? Hvilken modell? Jeg skal bruke hunden i stedet for sekk samt lett kløving på tur. :) Ser det har kommet en ny nå som ser fryktelig lekker ut, men vet ikke hvor praktisk den er når hunden skal rullle seg og hoppe inn i busker.

Variantene de har nå er: Approach, palisades (avtagbare vesker), communter (den nye!) og single track (til kun vann).

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kun brukt approach pack, og den sitter like godt på hunden som webmasterselen :)
Jeg har hatt to eldre modeller (den forrige og den før).
Kun brukt på dvergpinscher, fordi den jeg fikk tak i til huskyen ikke satt bra (den ble bytta i en annen kløv). 
Sitter selen godt, så vil kløven gjøre det også. 
Eneste minuset er muligens at veskene ikke er så store? 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en litt eldre versjon av Ruffwear Palisades strl M(?) til Keo, ble dog solgt til @Tine Kristine Lindbeck ettersom den var hakket for stor i selen til Keo. 

Likte veldig godt at den var avtakbar, man kunne bare hive lommene på egen arm eller sekk om nødvendig. Lommene var OK størrelse, kunne ikke vært mindre iallefall, relativt stødig. Selen har jeg ikke så mye til overs for, men om man liker den, så er nok kløvmodellene bygd på denne et godt alternativ - ekstra pluss er at man får Y-front og godt selefeste uten å måtte ha sele under kløv. Han bar alt fra mathandel, skolebøker og turutstyr uten store forandringer i kløven, men ting som kan ha skarpe kanter, som bøker og matforpakninger kjennes godt inn mot ribbeina da den er relativt dårlig polstret.

10599151_10152620766577597_5881699322115

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt approach modellen mye før, da det var eneste jeg fant som passa whippsene. Gode og fine kløver til enkle turer. Det kjipe er at det bare er små vesker, men det er kanskje likegreit mtp det ikke er noen heverem på dem. Mine har fått en del juling og de holder fint ennå, selvom de har falma i fargen og blitt litt slitte :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde approach pack jeg også. Syntes den var helt ok. Min fikk gnagsår siste gang hun brukte den, men godt mulig det var tilfeldig(feil innstilt e.l), for hun brukte den en del ganger uten problem. Syntes bunnen av veskene ble litt fort slitt, men min er ikke så høy, så hun dro lett veskene nedi buskas o.l. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har approach pack.  Jeg har aldri hatt noe ønske om å overlesse hunden  (jeg synes det er overlessing når de vralter seg frem med en gigakløv), derfor synes jeg denne var grei. Plass til litt ting og tang, og ligger godt. Men om man har som mål å kløve 1/3 av kroppsvekta så ville jeg valgt en spesialtilpasset kløv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også approach. Godt fornøyd med den. Hun begynte først med kløv i fjor, seks år gammel. Så jeg har heller ingen interesse av å lesse på. Hun bar egen mat da vi gikk trekanten i Rondane i fjor, også trener vi litt med den - ypperlig til det! Men ja, tynne poser, som flere har nevnt. Unngå skarpe gjenstander.

IMG_2724.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Ruffwear til shibaen, og har også et par i malamutestørrelse liggende som har blitt brukt på yngre hunder for å begynne treninga. Jeg syns de sitter ok om man pakker lett, og hundene får bevege seg relativt fritt. Men med det samme kløven skal brukes til noe mer enn lette turer, syns jeg den ikke holder mål. 2 av de 3 jeg har her, bærer preg av å ha blitt brukt i kratt, steinrøyser mm. De tåler ikke like mye som de andre, mer solide kløvene jeg har (Togo og Laika). Skulle jeg kjøpe en kløv som skulle brukes til lettere vekt i ok terreng hadde jeg kunne kjøpt en Ruffwear, men om man skal pakke tyngre og trene for lengre turer, da er de rett og slett for små, før dårlig mulighet til å heise veskene, og jeg syns stoffet tåler vanskelig terreng for dårlig. På shibaen sitter den mye bedre enn på malamutene. Shibaen blir trent til å gå med opp til 30% av kroppsvekta, og det fungerer greit med kløvveskene på de mindre størrelsene. Vurderer likevel en kløv som er mer hardfør til shibaen også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...