Gå til innhold
Hundesonen.no

Cirkus Arnardo - nå med huskyer?


Khela
 Share

Recommended Posts

Just now, QUEST said:

Jeg tror ikke det er noe å diskutere nei, alle hunderforetrekker nok å løpe løse :) 

men det betyr ikke at de ikke har det bra når de arbeider :) For sledehunder sier vi ofte at de blir mer lykkelige av fysisk mosjon og arbeid enn hjernetrim. Om det er i spann, eller foran sykkel eller på fottur er det samme for dem.. Men de trenger faktisk jobbe, hvis ikke blir de ikke så enkle å ha med å gjøre. 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, QUEST said:

 

Både simira og spot har gode poenger her, tenker jeg. Personlig ønsker jeg et forbud mot alle slags dyr på sirkus ,bl.a fordi de ikke akkurat er kjente for 'snille' treningsmetoder, tvert om. 

 

Jeg synes ikke at det at de kanskje muligens bruker ufine metoder er et argument. Og såvidt jeg vet (sånn, det lille jeg har fått med meg av tv-innslag og artikler om trening på sirkus) er det da mange der som bruker klikkertreningsprinsipper?

Om disse hundene får bra med tur, mat og omsorg, i tillegg til masse aktivisering i form av triksetrening, så tror jeg de har det mye bedre enn veldig mange hunder i Norge, og at de har et bra liv. Det er selvfølgelig ikke gitt at alle hunder trives med sirkuslivet, på samme måte som at ikke alle jakthunder fungerer på jakt eller trekkhunder i trekk, men jeg ser ingen grunn til at disse sirkushundene i utgangspunktet skulle ha et helt utmerket hundeliv. Unntak og enkelttilfeller og stygg trening finnes overalt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at mange hundesporter kan være dårlig dyrevelferd for mange hunder. Jeg vet for lite om hvor godt hunder i langdistanseløp blir tatt vare på, men jeg liker ikke å se på det for jeg føler det i mange tilfeller er å presse hundene altfor hardt. Med jakthunder er det den utstrakte bruken av straff i treningen jeg synes er dårlig dyrevelferd. Mye kommer an på treningsmetoder som blir brukt og at man tar hensyn til hva hunden ønsker. Jeg synes ikke hverken utstilling eller konkurranser er på hundens premisser, men at mange hunder har stor glede av å få trene og bli jobbet med er det ikke tvil om. Det kommer igjen an på hvilke metoder som blir brukt. Jeg tror ikke det medfører noe godt for rasen å bli brukt i sirkus, og jeg tror det er et stressende liv for en hund. Selv om hunder kanskje er den arten som kan takle et sirkusliv best av de som tradisjonelt har blitt brukt i sirkus. Jeg synes ikke noe om å bruke dyr på den måten. Og jeg påstår ikke at mange utstillingshunder (som reiser land og strand hele tiden for utstilling og som knapt får være hund noen gang) har det noe bedre enn sirkushunder. Jeg for min del velger aktiviteter som hunden liker. Jeg trumfer ikke igjennom en hundesport som hunden tydelig ikke liker for min egen del. Treningen er både for meg og hunden, men konkurransene er ikke hundens behov. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Midas said:

Jeg er enig i at mange hundesporter kan være dårlig dyrevelferd for mange hunder. Jeg vet for lite om hvor godt hunder i langdistanseløp blir tatt vare på, men jeg liker ikke å se på det for jeg føler det i mange tilfeller er å presse hundene altfor hardt. Med jakthunder er det den utstrakte bruken av straff i treningen jeg synes er dårlig dyrevelferd. Mye kommer an på treningsmetoder som blir brukt og at man tar hensyn til hva hunden ønsker. Jeg synes ikke hverken utstilling eller konkurranser er på hundens premisser, men at mange hunder har stor glede av å få trene og bli jobbet med er det ikke tvil om. Det kommer igjen an på hvilke metoder som blir brukt. Jeg tror ikke det medfører noe godt for rasen å bli brukt i sirkus, og jeg tror det er et stressende liv for en hund. Selv om hunder kanskje er den arten som kan takle et sirkusliv best av de som tradisjonelt har blitt brukt i sirkus. Jeg synes ikke noe om å bruke dyr på den måten. Og jeg påstår ikke at mange utstillingshunder (som reiser land og strand hele tiden for utstilling og som knapt får være hund noen gang) har det noe bedre enn sirkushunder. Jeg for min del velger aktiviteter som hunden liker. Jeg trumfer ikke igjennom en hundesport som hunden tydelig ikke liker for min egen del. Treningen er både for meg og hunden, men konkurransene er ikke hundens behov. 

Men igjen forutsetter du her at hunden ikke nødvendigvis trives med det, og at du (og forhåpentligvis folk flest) velger aktivitet etter hva hunden trives med. Da håper jeg jo at sirkuset omplasserer hundene som ikke trives med livet der, på samme måte som en hundekjører eller jeger vil omplassere en hund som ikke fungerer i jobben sin.

Når man ser på hundeeiere generelt så skal det mye til for å overbevise meg om at disse huskyene har det noe som helst verre enn en gjennomsnittlig familiehund eller konkurranse/brukshund. Det er mange hunder som ikke får nok aktivisering eller som tas inn i situasjoner eller aktiviteter de med fordel kunne vært foruten, enten det er kaféturer, utstilling, stevner i en hvilken som helst hundesport, familieselskaper, bruksaktiviteter eller whatnot. Stygg behandling og ufine treningsmetoder finners hos alt fra bestemor med familiehunden til bruks, jakt og rally, for den del. Jeg tror ikke det at hundene får gjøre triksene sine i sirkusringen en kveld eller tre i uka noen måneder i året skader dem noe mer enn annen aktivitet folk flest driver med med hundene sine.

 

Endret av simira
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke at selve sirkusarbeidet eller sirkuslivet er skadelig for dem på noen måte, gitt at treningsmetodene er positive. Men det forutsetter jeg innen all annen hundesport også.

At folk etter showet ønsker å skaffe seg husky på feil grunnlag er jo en mulighet. Men sikkert ikke en større mulighet enn andre raser som fremstilles på TV eller i andre offentlige sammenhenger.

Huskyen tar jo kanskje mindre skade av å stå i hundegård i treningspausene enn andre raser, så det kan jo muligens være et pluss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir feil å dra alle sirkus under samme kam, og å si at dyr burde være forbudt på sirkus. Det finnes faktisk (eller fantes...) sirkus med god dyrevelferd! Og jeg tror nok også en del sirkusdyr faktisk har det bedre enn hjemme hos private eiere..

Cirkus Zorba er et sirkus jeg kan dra fram som et sirkus med god dyrevelferd! Dessverre har de lagt ned nå, fordi det er vanskelig å få det til å gå rundt. De brukte kun dyr som lever normalt i Norge, som hester, geiter, katter og hunder. De var veldig nøye på hvilke artister med dyrenummer de ansatte, nettopp fordi det var viktig for dem at dyrene hadde det bra. Etter datteren tok over som direktør sluttet hun å ansette artister med dyr, nettopp fordi hun aldri kunne være 100% sikker på at dyrene ble trent og holdt riktig. De eneste dyrene som da ble vist i manesjen var familiens egne dyr. De ble klikkertrente alle sammen, og levde livets glade dager. Under sesongen kjørte de maks 3 timer (om jeg husker riktig, kanskje det var maks 2?) fra sted til sted, slik at dyrene ikke skulle være for mye på transport. 

DETTE er hva JEG synes er et godt sirkus! Et sirkus som burde blitt prioritert foran de fleste andre, selv om de ikke hadde elefanter og eksotiske dyr.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å se meningene her :) Jeg for min del syns ikke at en mulig feilvurdering av en situasjon/uflaks og det å ha hunder på sirkus helt kan sidestilles jeg da. Jeg har vært på en del løp og sett mye ymse, både bra og dårlig, og jeg ønsker meg bl.a. strengere krav til hvile i løp. Heldigvis er majoriteten jeg har observert bra - hunder som står og logrer under målseilet, som utålmodig trekker i lina og tydeligvis har blitt både trent og disponert bra. Dessverre ser man også altfor trøtte kjørere med altfor trøtte hunder, hunder med skader som kunne vært unngått, osv. Hvis man sammenligner Iditarod og Finnmarksløpet f.eks. så er både brytprosenten og antall hunder som fullfører i hvert spann en god del bedre i Iditarod enn Finnmark selv om det er lengre. Trener folk mer og bedre i forkant av Iditarod? Vurderer de egen kompetanse bedre? Er Iditarod en så stor kostnad at man forbereder seg i større grad? Disponerer de hvile bedre underveis i Iditarod?

Hvis hundene, både huskyer, pudler, osv har det bra og får godt med mosjon og har et rikt liv ved siden av showene på sirkuset ser jeg egentlig ikke det store problemet selv. Dette tenker jeg jo også at alle sledehunder skal ha også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er litt forskjell på hund på sirkus kontra hester og elefanter. Hunder bor med eieren sin i campingvogna og er sammen med eieren sin hele tiden. Kanskje med flere hunder også. Og de kan ferdes rundt med de andre på området. Hester og elefanter står oppstallet i trange kår hele tiden, untatt ved trening. Og det er umulig å tilfredstille slike dyrs behov på sirkus.  Hunder liker å gjøre ting, og vise frem kunstner for et publikum er jo ikke så ille, så lenge alt gjøres positivt og hundene er egnet for det. Man ser fort om en hund liker å trene og utføre triks.  

Så jeg er imot store dyr på sirkus, men hunder går an. Så lenge de er hverdagshund ellers og ikke står i bur feks, og at blir trent positivt.   Folk reiser jo på utstillinger året rundt og bruker mye tid med dette. Og som nevt her, andre hundesporter.  Alt kan være potensielt negativt, det avhenger av folket de omgås. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke forbud mot å bruke navn i tittelen på en tråd. Reglene er som følger: 

Quote
§1.3 - Benytt en god, beskrivende tittel
Benytt en beskrivende tittel på tråden din. En god tittel opplyser leseren før man leser hele innlegget. En tittel skal ikke erstatte trådens innhold.
 
Dårlig tittel: Løpetid
God tittel: Tispe med løpetid i nabolaget, Fido rømte fra hagen i dag

Det er ikke ønskelig med "clickbait-titler" som gir et uriktig bilde av innholdet i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...