Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er vel et par her inne, om de er aktive enda, men generelt sett så er vel de fleste her motstandere av å adoptere slike hunder. Det er få gode grunner til å gjøre det, og mange gode grunner til å ikke gjøre det. Håper du har satt deg godt inn i valget du har tatt!

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det er vel et par her inne, om de er aktive enda, men generelt sett så er vel de fleste her motstandere av å adoptere slike hunder. Det er få gode grunner til å gjøre det, og mange gode grunner til å ikke gjøre det. Håper du har satt deg godt inn i valget du har tatt!

Ja jeg har tenkt meg godt om og hvilke gode grunner sikter du til?

Skrevet (endret)

Nei, og jeg kommer aldri til å gjøre det heller. Da med tanke på sykdommer og parasitter de kan dra med seg til landet som vi ikke har her. I tillegg har de fleste gatehunder jeg kjenner som er tatt inn i landet atferdsproblemer. 

Edit: La til noe.

Endret av Sprettballen
  • Like 3
Skrevet (endret)

Edit: Jeg tenker ikke på om du har tenkt over valget du har tatt, men om du har satt deg grundig inn i dette med å ta til seg en adopsjonshund fra utlandet, hvor mye arbeid det kan kreve utover en hund fra Norge, hvilke risikoer som ligger i det, informasjon fra mattilsynet osv.

---

Det står "gatehunder" i innlegget over, og om du søker etter "gatehunder" her på forumet finner du også noen tråder. Det gjelder ikke bare gatehunder som sådan, men generelt adopsjon av hjemløse hunder fra utlandet. De har sykdommer som ikke tas av de obligatoriske behandlingene før innføring til Norge, og som kan være dødelige. Nå hilser vi normalt ikke på andre hunder på tur, men adopterte løshunder fra andre land holder vi oss langt unna. Vi trenger ikke nye, ukjente sykdommer på hundene her i landet.

I tillegg er det organisasjoner som er tatt for å forfalske de veterinærbehandlingene som faktisk er påkrevet. Det har vist seg at flere organisasjoner tjener mye penger på å adoptere hunder til andre land, og de pengene går ofte ikke tilbake inn i organisasjoner men til privatpersoner.

Om det er hunder som har levd på gaten i syd-europa kan det også være problematisk for dem å omstille seg til livet her i Norge, inne i et hus, gå i bånd, være alene hjemme osv.

Først og fremst er det smittefaren og utbredelsen av sykdom som bekymrer meg, men også det at organisasjoner gjør business ut av dette. Noen avler også visstnok på gatehundene for å selge søte valper til naive nordmenn som tror de hjelper en god sak. Om man faktisk vil hjelpe hunder i utlandet er det bedre å støtte arbeidet der de er, og gi et nytt hjem til en omplasseringshund her i Norge.

I tillegg er det såklart mye svindel rundt dette.

Jeg håper ihvertfall at du er brennsikker på at veterinærattester og organisasjonen du adopterer fra er reelle og seriøse, og at du er forberedt på å få en hund som kanskje trenger ekstra oppfølging fremover.

 

Endret av simira
  • Like 9
  • Thanks 2
Skrevet
18 minutter siden, Prinsesse Mira skrev:

Tenker mest på om det er noe spesielt jeg bør tenke på i forhold til å gjøre det beste for hunden siden den må bytte både land og hjem

Vær hjemme med den en stund. Min hund krevde ekstremt med arbeid. Gjør det ikke igjen. Du aner jo ikke hva du får siden du tar en hund usett. Mange har traumer fra livet de levde før og sliter med nerver, urenslighet, aggresjon etc. 

  • Like 3
  • Sad 1
Skrevet

Har ikke hatt noen hund med ukjent fortid, men jeg overtok en voksen hund for en del år siden. Det gikk helt fint det altså, men den brukte litt lengre tid på å finne ut at dette var hjemmet nå. Kanskje 1-2 mnd. Valper pleier jo å ta sånt på et par dager til en uke til sammenligning. 

Håper det går bra med hunden du skal adoptere. 
Jeg hører til de som er skeptiske til å importere hunder med noe ukjent opphav fra sør og øst Europa, men ønsker deg likevel lykke til og håper det hele blir vellykket for både deg og hunden. 

  • Like 3
Skrevet

Et familiemedlem av meg adopterte en gatehund.

Den hunder var full av nerver, stresset mye, og kunne gå rundt og pipe tilsynelatende uten grunn. I tillegg til en rekke sykdommer, blant annet hudproblemer (pelsen falt av og den fikk sår i huden og under labbene blant annet). Det ble heller ikke dekket av forsikring. 

Ønsker deg lykke til!

Personlig har jeg ikke erfaring, men har overtatt voksen hund og det gikk veldig fint.

 

Skrevet

Velkommen til forumet :) Som @mushi sier kan det sikkert være lurt hvis du har mulighet til å være hjemme med henne så mye som mulig i starten. Blir jo en veldig stor omveltning for henne. Har ikke hatt yorkie selv men kan se for meg at det er en del pelsstell med de så det hadde jeg startet med med en gang, prøve å ha en liten kosestund iløpet av dagen der du grer litt og gjør henne vant til det.

 

Og så vil jeg tipse om å sjekke godt opp organisasjonen du skal få henne fra, her kan google være ett veldig bra hjelpemiddel. Vi virker sikkert litt hysteriske her men farene ved å ta inn gatehunder er reelle hvis ikke papirene er i orden, og det kan få store konsekvenser for alle oss hundeeiere :) 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg har hatt noen yorkier uti familien og har stort sett ikke vært spesielt imponert. Nå tror jeg det dreier seg i veldig stor grad om hvordan hundene har blitt håndtert og det har kun vært hannhunder. Ressursforsvar, biting, aggressjon mot andre hunder osv har vært et stort problem ( i mine øyne) på disse hundene. Jeg ville brukt mye tid på miljøtrening, bygge relasjon og tillit til deg, og trygge henne. Hun har sikkert litt i bagasjen. Ville vært hjemme evt tatt henne med på jobb til jeg visste at hun var trygg. Tatt ting i valpetempo og vel så det. Jeg skjønner godt at man blir fristet til å hjelpe, samtidig som det kan være risikofylt og utgjøre en fare for hundene her hjemme å ta inn gatehunder. Likevel vil jeg ønske deg velkommen på sonen og all lykke til med hunden. Håper alle papirer er i orden og at hun er frisk og får et godt liv ☺️ 

Skrevet

Jeg er på min femte hund, det er min andre yorkie. Han er en omplassering. Jeg merker forskjell på ham i forhold til den som var hos meg var 8 uker, men han er en supergrei hund. Han trenger bare mye mer oppfølging,  Ikke at han gjør noe galt, men han er hyperoppmerksom, og merker seg hver eneste endring i fjeset mitt og bevegelsene mine. Jeg opplever det som jeg må være mye mer fokusert enn jeg ellers ville være.

Eller så er jeg enig med det de fleste her i tråden skriver, jeg ville ikke importert en hund på denne måten. Det er jo så mange hunder i Norge som trenger et nytt hjem, så det er ingen grunn til å finne hund i utlandet

Skrevet

Nå vil jeg først og fremst si at denne har aldri vært gatehund. Hun ble gitt vekk fordi hun ikke ble gravid og de drev puppy mill. Hun bor i privat fosterhjem og har mer enn nok av vaksiner og papirer fra vetrinær. Alt har gått gjennom ei norsk dame men klart at å ta med seg gatehunder uten skikkelig vetrinær, vaksiner etc er jeg også imot

Skrevet (endret)

De fleste adopsjonsorganisasjoner hevder at de bruker seriøse veterinærer. Selvfølgelig. Det er også dessverre nordmenn involvert i disse organisasjonene, så det er heller ingen garanti. Så selv om hunden din ikke har bodd på gaten så gjør det ikke nødvendigvis ting noe bedre, dessverre. Men håper du får en bra hund uansett, når du først har tatt dette valget. Det er jo heldigvis ikke slik at alle adoptivhundene kommer med store adferdsproblemer og smittefarlige sykdommer, selv om risikoen gjør det uønsket.

Men kan jeg spørre om hvorfor du har valgt å adoptere en hund fra utlandet, i stedet for fra Norge?

Endret av simira
  • Like 4
Skrevet

Kan jeg få spørre hvor i Spania den er fra? Hvilket omplasseringssenter? Min mor jobber på et omplasseringssenter i Spania, og har hatt kontakt med et par andre. Jeg er bare nysgjerrig på om jeg vet hvilket senter den kommer fra.

  • Like 1
Skrevet
7 hours ago, Prinsesse Mira said:

Hun kommer fra new start rescue spain, NSRS, skal hente henne i Malaga neste lørdag

Takk for svar! Tror ikke jeg har hørt mamma nevne det stedet tidligere. 

Lykke til med hunden! ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...