Gå til innhold
Hundesonen.no

Hente valp 10 uker


Havanais123
 Share

Recommended Posts

Hei! :)

Synes det er veldig vanskelig å finne noen gode konkrete svar noe annet sted, så jeg lager en egen post. 

Det har seg sånn at jeg ikke får hentet valpen før hun er blitt 10 uker. Dette pga. ferie og at jeg ønsker en best mulig start for valpen ved at jeg er hjemme 24/7.  
Er dette veldig negativt? Altså at valpen er over 8 uker? :hmm:

Har vært på besøk hos oppdretter og valpen vokser opp i et hjem med både voksne, barn, katter og flere hunder av samme rase. Valpekassa står i stua slik at de allerede nå, i en alder av 4 uker, er godt vant med lyd, fra både dyr og mennesker. De har også en egen hundegård hvor de får komme ut og oppleve natur. Vet ikke hvor mye annen sosialisering hun vil få der en dette.. 

Planen er å starte med sosialisering så fort hun har begynt å føle seg trygg i sitt nye hjem. Jeg kommer til å bruke mye tid på dette, da det er viktig for meg at hun blir en trygg hund med tillit til mennesker og andre dyr.


Er det for sent å hente en valp når den er 10 uker? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, MarieR skrev:

Det går nok helt fint :) . Spørr gjerne oppdretter om de har mulighet til å ta med valpen litt rundt omkring de to ukene de har den ekstra, men det er overhodet ikke noe problem at den blir 10 uker før henting. 

Okei, tusen takk for svar! :) Blir så fryktelig forvirret av å lese rundt om på forskjellige forum og er livredd for å gi valpen et dårlig utgangspunkt. 

Er godt vant med hund, men mange år siden jeg har hatt valp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

ti uker er jo helt perfekt.
det sies at valpene har sin første spøkelse salder når de er 8 uker, og at de helst ikke burde flytte til nye hjem før de er nærmere 9 uker pga. dette.

en valp som bor litt lengre enn 8 uker med mor og søsken skal dessuten også ha lært seg mer bitehemning og skal ha lettere for å bli renslig.
nå er ikke jeg noen ekspert, og har mitt første kull nu, men i følge turid rugaas er det slik skrevet ovenfor, og hun har jeg virkelig sansen for så velger å tro det stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, atiram said:

ti uker er jo helt perfekt.
det sies at valpene har sin første spøkelse salder når de er 8 uker, og at de helst ikke burde flytte til nye hjem før de er nærmere 9 uker pga. dette.

en valp som bor litt lengre enn 8 uker med mor og søsken skal dessuten også ha lært seg mer bitehemning og skal ha lettere for å bli renslig.
nå er ikke jeg noen ekspert, og har mitt første kull nu, men i følge turid rugaas er det slik skrevet ovenfor, og hun har jeg virkelig sansen for så velger å tro det stemmer.

Der er "ekspertene" veldig uenige. Noen mener også at den viktigste sosialiseringen skjer fra 8-12 uker. Men så lenge oppdretter gjør en saklig jobb de to ekstra ukene så tenker jeg at det bare er en fordel. Om valpen blir liggende i garasjen, på låven eller noe i et bur så vil det gjøre et dårlig utgangspunkt enda verre (satt på spissen såklart, men mellomting finnes jo også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
Akkurat nå, simira skrev:

Der er "ekspertene" veldig uenige. Noen mener også at den viktigste sosialiseringen skjer fra 8-12 uker. Men så lenge oppdretter gjør en saklig jobb de to ekstra ukene så tenker jeg at det bare er en fordel. Om valpen blir liggende i garasjen, på låven eller noe i et bur så vil det gjøre et dårlig utgangspunkt enda verre (satt på spissen såklart, men mellomting finnes jo også).

ja, det stemmer det, at det er den viktigste tiden for sosialisering, derfor er det veldig viktig at dersom valpene blir lengre enn 8 uker hos oppdretter, at oppdretter tar seg tid tid hver enkelt valp og gir den god oppfølging. men selv om det er den viktigste alderen for sosialisering betyr det ikke at de ikke har spøkesesalder ved 8 uker. det betyr bare at det er viktig at den sosialiseringen skjer i trygge omgivelser og at man unngår å skremme valper i den perioden. for de fleste vil det gå bra å flytte.
jeg har dog en hund som jeg alltid har ment var for umoden da jeg hentet henne. hun var 8 uker(hun viste ikke noe tegn til det da jeg hentet henne). men har alltid vært en nervøs type. jeg var ikke klar over denne tidlige spøkelsesalderen før for noen år siden, og da falt mange biter på plass. det blir jo bare spekulasjoner om min hund kunne hatt et godt liv uten å være nervevrak dersom jeg hadde hentet henne ved 9 uker istedet. jeg husker godt hun var redd på flyturen hjem, og det plager meg at hun kanskje kunne hatt et bedre liv dersom jeg hadde ventet den ekstra uken.

i min rase er det vanlig med mindre kull 2-5 valper, og de hundene er som regel innehunder, så mitt tankesett går i de banene. ved større kull vil jo slik individuell oppfølging bli vanskelig, i alle fall om man skal ha alle lengre.
jeg tar som utgangspunkt blir født inne- introdusert for resten av flokk og familie ved 3 uker og siden tar del i de daglige gjøremål og tatt med ut for sosialisering blant folk og fe.

det er rett som du sier at en valp som bor under de forholdene du har nevnt vil ha godt av å flytte ved 8 uker for å bli riktig sosialisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet tispa vår da hun var 10 uker, nettopp pga ferie osv. Hun er nå straks fire år, og jeg synes valpeperioden med henne var mye enklere enn med ham vi hentet som 8 uker halvannet år etterpå. Den ble liksom litt "kortere" i forhold til det mest slitsomme. 

Jeg elsker valper, men digger ikke valpetiden som sådan, så for meg var det helt supert! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24.4.2018 at 2:23 PM, Ulrikke skrev:

Vi hentet tispa vår da hun var 10 uker, nettopp pga ferie osv. Hun er nå straks fire år, og jeg synes valpeperioden med henne var mye enklere enn med ham vi hentet som 8 uker halvannet år etterpå. Den ble liksom litt "kortere" i forhold til det mest slitsomme. 

Jeg elsker valper, men digger ikke valpetiden som sådan, så for meg var det helt supert! 

Litt sent svar fra meg, men tusen takk :) Blir mer og mer sikker på at dette kommer til å gå helt fint! Oppdretter er heller ikke bekymret. Hun viser seg å være ei ganske selvstendig, nysgjerrig og sosial jente allerede nå, på 6 uker! Gleder meg vilt og håper den neste måneden går fort :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.4.2018 at 8:00 PM, Guest atiram skrev:

ti uker er jo helt perfekt.
det sies at valpene har sin første spøkelse salder når de er 8 uker, og at de helst ikke burde flytte til nye hjem før de er nærmere 9 uker pga. dette.

en valp som bor litt lengre enn 8 uker med mor og søsken skal dessuten også ha lært seg mer bitehemning og skal ha lettere for å bli renslig.
nå er ikke jeg noen ekspert, og har mitt første kull nu, men i følge turid rugaas er det slik skrevet ovenfor, og hun har jeg virkelig sansen for så velger å tro det stemmer.

Ja jeg har også lest litt av det Rugaas har skrevet om nettopp dette, og i likhet med deg liker jeg mye av det hun mener angående valper. Velger å stole på oppdretter og tro at dette kommer til å gå helt fint. Tusen takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.4.2018 at 8:11 PM, simira skrev:

Der er "ekspertene" veldig uenige. Noen mener også at den viktigste sosialiseringen skjer fra 8-12 uker. Men så lenge oppdretter gjør en saklig jobb de to ekstra ukene så tenker jeg at det bare er en fordel. Om valpen blir liggende i garasjen, på låven eller noe i et bur så vil det gjøre et dårlig utgangspunkt enda verre (satt på spissen såklart, men mellomting finnes jo også).

Ja, er nettopp dette jeg har vært nervøs for. Har vært på besøk hos oppdretter nå 2 ganger og nå siste gangen fikk valpen leke litt med en eldre valp som bor der. Hun storkoste seg! Oppdretter fortalte at i ukene som kommer vil valpene være ute, være med de eldre hundene og også møte flere mennesker. Både eldre,yngre og barn. Jeg har en god følelse og har allerede lagt planer for sosialisering når valpen kommer hjem :ahappy: Selvfølgelig ikke med en gang, men så fort hun har slått seg til ro med meg og hjemmet sitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...
På 28.5.2018 at 11:45 PM, Ingvild SF skrev:

Gratulerer! Bildebevis? :innocent: Hvirdan har det gått hittil?

Tusen takk! Det har gått kjempe fint så langt. Skikkelig propell som farer rundt i huset. :wub: Hun virker ganske tøff og er veldig sosial. Logrer til alle mennesker og hunder som går forbi. Går ikke noen turer men er mye ute i finværet og koser oss. Nå som hun er blitt litt tryggere blir det mer sosialisering og miljøtrening i ukene som kommer. Er så forelska! Hun har lært seg å gå til døra og sier ifra når hun må ut, sover hele natten, sammen med meg :icon_redface: og er en fryd å være rundt. Blir så stolt! 

2EA7C4ED-4C01-406B-AA90-F15C8328EE80.jpeg

980BE669-1719-42F2-BCA5-75276DCAABF8.jpeg

6ED5A228-7AE9-4B46-8440-D920E8C3B783.jpeg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...