Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan føler du at det går? Hvordan er nettene og dagene? Finner dere ut av dotrening? 

Tenkte det var greit å snakke med andre i samme situasjon ? er førstegangsvalpeeier, og alltid greit å dele erfaringer ? 

Har en hann på 8,5 uke. Jobber med dotrening og rolige netter ?? 

Skrevet

Ikke 12 uker, men 16 uker. Og han er slitsom :sweat:
3 valp, og den mest krevende så langt :P Snill og grei og alt, bare MYE! Og sliter med dotrening.. 

Litt vanskeligere mtp at vi bor i blokkleilighet, og de siste 3 ukene har vi hatt løpetispe, inntakt hannhund og valp. Pluss min sønn på 11 mnd. Men det går jo, bare litt trått :teehe:

Skrevet

Blokkleilighet og dotrening må være en utfordring ja.. Syns det er ikle nok her, og jeg bor i hus og kan gå rett ut. :P eneste er at det ikke alltid er like enkelt å få minste med på at jeg går ut. Han er 20mnd, Men blir nok bedre etterhvert. 

Skrevet

Syns og valpen her er mye, han er så veldig valp ? han biter hele tiden på oss og leker. Bjeffer om vi ikke gir oppmerksomhet og han leker døgnet rundt. 

Bruker lang tid på å roe seg om natten. Er det jeg sliter mest med. Jeg er glad i å sove, og nattlige tissinger ute er helt greit, men at han skal leke og begynne å bite oss om vi prøcer å roe han ned er verre på natta. 

Skrevet
Akkurat nå, Valentina skrev:

Syns og valpen her er mye, han er så veldig valp ? han biter hele tiden på oss og leker. Bjeffer om vi ikke gir oppmerksomhet og han leker døgnet rundt. 

Bruker lang tid på å roe seg om natten. Er det jeg sliter mest med. Jeg er glad i å sove, og nattlige tissinger ute er helt greit, men at han skal leke og begynne å bite oss om vi prøcer å roe han ned er verre på natta. 

Hvis du søker litt på ro-trening her på forumet så kan du nok få noen tips, valper trenger å lære seg å slappe av også ellers blir det full propell hele tiden :D 
Har du prøvd å ha han i senga? Jeg har alle mine valper i senga så sover vi godt alle sammen. Her tolereres det ikke leking og tulling om natta, men har egentlig ikke opplevd det for når han får sove sammen med meg og de andre hundene er det helt naturlig for han at på natta sover vi :) 

Skrevet

Har han i (åpent) bur ved siden av sengen. Har ikke turd å ha han i sengen, har sengen full av barn, så er redd han skal bli klemt eller bli dyttet ned med uhell. 

Vi tolererer jo heller ikke lek og tull om natten. Jeg går ut med han på do, så rett inn og inn i buret. Sier ligg. Han hopper opp og spretter. Han klynker ikke, så tror ikke han savner kullet og mor, men han vil ikke legge seg ned. prøver å ha en hånd inn til han for kos, men det tar han som leking og vil bare bite, tar jeg vekk hånden går han ut av buret og leker mer på gulvet. Han går ut, jeg tar han inn, repeat i 20min... zzZZZz

Skrevet (endret)

Jeg tror du skaper litt av problemet selv kanskje, om du roser hunden for å ligge stille, løper ut og inn med den, og putter den tilbake i buret gang på gang, det blir for mye aktivitet som foregår.

Dropp dette med at den MÅ ligge i buret, gå å legg deg, ingen rosing, ingen stapping tilbake i bur, overse valpen(greit å rekke hånda ned om den er urolig). Valpen går fort lei og legger seg til å sove om den ikke får noen respons.

Endret av Luma
Skrevet

Du gjør nok ikke noe feil, du har bare en valp! Det tar tid før de får døgnrytme. Min 6-åring er fortsatt våken om natten. :P Men må du ha ham til å ligge i ro inni buret? 

En mulighet kan være å ha valpen på et område uten noe å leke med, for eksempel sperret av med kompostgrinder eller bare på soverommet med lukket dør.

Skrevet

Har en på 15 uker her og har i tillegg en på 10 år og en på 7 år. Jeg synes de to første ukene var verst og at det nå er litt lettere mtp do-treninga og at han forstår litt mer. Han er ikke helt husren, men har begynt så smått å gå til døra noen av gangene så det er håp. Sånn ellers så er han veldig aktiv, men jeg har blitt mer vant til det nå :P.

Om natta sover han i senga si rett utenfor soverommet. Har grind inn til rommet for å hindre at han kommer inn og legger seg sammen med gamlefar som helst ikke vil ha selskap i senga si, men slik at han samtidig kan se og høre oss. Det tok noen netter før han skjønte at det skulle være ro, men nå sovner han med en gang og er rolig til morningen. Jeg har ikke orka å ut om natta, så jeg legger ut "tisse-pads" som jeg barne kaster om mårran dersom han har gjort noe på dem. 

Skrevet

Skjønner at han er en valp og at det tar tid, kunne bare ønske at jeg fikk liiiitt søvn :P 

Prøvde å ha han i valpegrind i gangen, med min mann sovende i nærheten, men det endte med hyl og ul, og han ble febrilsk. Har vi han løst på rommet, så vil han bare ut i resten av huset-gangen og stue\kjøkken. 

 

Ellers føler jeg at han tar ting fort. Vet ikke om det bare er sånn valper er, eller flaks, men han kommer på innkalling inne, og tidligere i dag fikk han til ytterdøren og ga lyd når han måtte på do, så han lærer fort, men har sterk vilje. 

Skrevet

Vi har tispevalp på 11 uker. Hun skjønte fort greia med ro om natten, og ligger nå i gangen med kompostgrinder rundt. Ellers sover hun  mye, men er ganske leken når hun er våken. Dotrening går fremover, men vi stresser ikke akkurat. Hun har begynt smått å vise forståelse for hva jeg vil ved innkalling, men kun når jeg gjør det. Jeg er nok godbitmesteren i huset ?

Skrevet

Vi har valp på 9 uker. Jeg og samboer er begge vant med hund men dette er vår første valp. Koser oss veldig med valpetida men det er mye jobb også :P

Nettene er egentlig greie. Hun bruker litt tid på å komme til ro men sover mer eller mindre hele natta. 

Det som er den største utfordringen for oss er den valpebitinga. Vi var forberedt på det, men ikke hyppigheten og at hun faktisk biter oss til blods. Hun reagerer heller ikke på at vi sier au, eller at vi gjør oss "kjedelige" når hun biter. Ingen leker er mer spennende å bite i enn hender og føtter. Prøvde å ikke stresse med det og tenke at det går over men må innrømme at det er frustrerende å ikke kunne bevege seg over gulvet uten å få spisse valpetenner rett i ankelen. 

Ellers er hun helt herlig :D

Skrevet

Var heller ikke forberedt på valpebiting. Det var så mye og intenst de første dagene. Først nå begynner han å skjønne at armer og bena våre ikke er lov, men lekene hans er greie. Og alt skal bites på, nesten som en baby som putter alt i munnen.  Leste et tips om å fryse godbiter eller mat i en melkekartong (med vann, ikke melk :P ) og det skal prøves her imorra. Lagde den tildigere, og la den på frys. Kanskje det kan lindre litt. 

Nettene her har allerede blitt bedre! *Bankibordet* Han sover lange økter om natten. Våkner for å gå på do, tar han ut, og inn igjen. Han vil leke litt, men mye enklere å roe, det tar fortsatt tid, men det er mye bedre! :D Bare jeg ikke jinxet det nå da..  

Skrevet

Bilkjøring er null problem. Han piper og uler med en gang, samme gjør guttungen, så fort musikken starter og bilen går, stopper begge to og blir rolige. Valp er virkelig som å ha en nyfødt! Kjørte 5min, han sovnet, og jeg måtte bære han inn i huset uten å vekke han ? Ble i tillegg litt alenehjemmetrening på tampen. Måtte la valp være inne alene mens jeg hentet minstemann på utsiden og tok ut ett par ting av bilen. Ingen uling eller piping inne. Skal man rose for å ligge i ro, eller skal man late som ingenting? 

Skrevet

Jeg synes den alene hjemme-treninga er vanskelig.. Fordi vi har trapper med åpne trinn har vi grinder både oppover og nedover, så hun er blitt vant til at vi går fra henne for å hente noe f eks. Vi har også gitt henne maten i en kong, og gått helt fra henne, og da er hun så opptatt av kongen at hun ikke enser at vi går. MEN, jeg er så redd for hva som skjer når hun er ferdig med kongen.. Vi filmer henne så vi ser at hun har det bra, så går vi tilbake når vi ser hun er ferdig, men før hun begynner å savne oss for mye. Jeg kjenner at terskelen for å prøve å være borte lenger er veldig høy. Samtidig er hun veldig tøff, og det er egentlig ingen grunn til å vente eller utsette alene hjemme-treninga mer.

Jeg har lest litt rundt her på forumet og fått en del tips, men jeg tror det er hos meg det stopper. Jeg lurer på om hun faktisk ikke vet at vi har gått når hun er så opptatt av kongen sin? Det virker litt rart at hun ikke skal vite at hun er alene, men..

Og hva gjør man egentlig når man skal prøve å være borte lenger, og man ser på kamera at hun blir redd? Tenker at hvis man skynder seg hjem for å "redde" henne, bygger man bare oppunder frykten hennes, og bekrefter at det er farlig å være alene hjemme.. Eller?

Skrevet

ja og nei.  man bygger opp gradvis og blir kjent med valpen.  en valp som er trygg  blir sjeldent plutselig hysterisk uten grunn  men greit å vite at valpen er klar over at den er alene før dere drar langt avgårde. Om valpen blir redd så går dere bare inn og later som ingenting. En gang gjør ikke noe, men så får man prøve å finne tilbake til et nivå som hunden takler slik at det ikke blir sånn ofte. Personlig venter jeg ut litt piping og sutring,  men blir de redde så avbryter jeg alltid. ? tror dog ikke jeg har opplevd det ila 4 valper.  Stort sett går det veldig bra. Prøv uten kong en gang,  gi noe lite som er fort gjort å spise opp, gå en tur først så hunden er litt sliten slik at den mest sannsynlig får bare en liten stund hvor den lurer litt på hva som skjer før den går ånlegger seg for å hvile.  Så kan dere komme tilbake mens den sover. 

Skrevet
4 timer siden, Malamuten skrev:

ja og nei.  man bygger opp gradvis og blir kjent med valpen.  en valp som er trygg  blir sjeldent plutselig hysterisk uten grunn  men greit å vite at valpen er klar over at den er alene før dere drar langt avgårde. Om valpen blir redd så går dere bare inn og later som ingenting. En gang gjør ikke noe, men så får man prøve å finne tilbake til et nivå som hunden takler slik at det ikke blir sånn ofte. Personlig venter jeg ut litt piping og sutring,  men blir de redde så avbryter jeg alltid. ? tror dog ikke jeg har opplevd det ila 4 valper.  Stort sett går det veldig bra. Prøv uten kong en gang,  gi noe lite som er fort gjort å spise opp, gå en tur først så hunden er litt sliten slik at den mest sannsynlig får bare en liten stund hvor den lurer litt på hva som skjer før den går ånlegger seg for å hvile.  Så kan dere komme tilbake mens den sover. 

Takk for godt svar! Skal absolutt prøve tipsene dine ? Er så redd hun skal få separasjonsangst hvis vi går for fort fram, men vi filmer henne jo så vi vet hvordan hun har det. Hadde jo vært veldig godt å se at hun legger seg og hviler mens vi er borte! 

Skrevet
Just now, Malen said:

Takk for godt svar! Skal absolutt prøve tipsene dine ? Er så redd hun skal få separasjonsangst hvis vi går for fort fram, men vi filmer henne jo så vi vet hvordan hun har det. Hadde jo vært veldig godt å se at hun legger seg og hviler mens vi er borte! 

Om dere er rett i nærheten og kan avbryte tidlig så skal det godt gjøres at en episode utgjør noe som helst for tryggheten til denne valpen (som jo høres ut som en normal, trygg valp). Sånn om det i det hele tatt skulle oppstå noe, men mest sannsynlig så skjer det jo ingen verdens ting :) 

Og ser dere at valpen legger seg å sove, så kan dere jo raskt øke på en del på lengde. Vet ikke hvor mye dere er på nå, men jeg hadde ihvertfall relativt kjapt økt til feks at jeg går tur, går inn å lar valpen roe ned litt også når jeg da vet at den er sliten og at den er trygg å legger seg på lading (og dermed vet at den er utslått en stund) så hadde jeg relativt raskt økt til en halvtime,time, halvannen. TYp dratt på butikken eller hentet sønnen i bhg osv. Når valpen er såpass gammel, er trygg, har fått god tid til å bli kjent med dere, med boligen, har trent litt allerede osv. Også venter jeg så lenge som mulig før jeg overlater valpen i virkelig lange strekk ala en hel arbeidsdag eller lignende, men har jo alenetid i varierende lengde i mellomtiden. Min erfaring er at når de kan være alene i 2-3-4 timer og får mengdetrening på generelt å være alene, korte og lengre strekk så kommer man til et punkt hvor hunden rett og slett bare kan å være alene, og er trygg på det. Så man trenger ikke nødvendigvis å tenke på timeantall hele veien. For normale, trygge hunder iallefall. Hunder som har hatt problemer tidligere eller som har sep angst som jobbes hardt med så må man nok trå litt forsiktigere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...