Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektighet og røntgen


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Det er jo blitt så populært å ta røntgen av tispa, for å se antall valper (jeg har aldri gjort det, ser ingen grunn til det) Når man ser til mennesker, så frarådes jo røntgen på det sterkeste under graviditet. Hvorfor er det helt greit å utsette valper for stråling? Har pratet med helsepersonell som stiller akkurat dette spørsmålet. 

Hos mennesker forbindes strålingen med ulike helserisikoer. Er det helt utenkelig at det gjelder hos hund også? Jeg finner i farta ikke noe stoff om dette, så regner med at det kanskje ikke er gjort noen undersøkelser på hund.

https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/undersokelser/rontgenstraling-under-graviditet/

Greit nok at det er størst risiko tidlig i svangerskapet. Men hunder går jo bare 9 uker, så mye utvikling skjer de siste ukene også.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Presis det samme har jeg også tenkt på og spurt om også, tidligere. Rent bortsett fra helsrisikoen, så skjønner jeg helt ærlig ikke poenget?

Du får kanskje vite at tispa bærer 5 hvalper. Jaha og hva så? Hvalpene kan dø i livmora, under fødsel og etter fødsel, så hva gjør man egentlig med kunnskapen om hvor mange hvalper det er i livmora på et gitt tidspunkt? 

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at noen tenker på komplikasjoner. Å vite hvor mange som skal ut kan være greit i det henseende. Andre gjør det kanskje fordi det er mange andre som gjør det og fordi de er nysgjerrige.

Samme artikkel sier at ingen røntgenundersøkelser normalt overskrider det man anser som maks-grensen og at faren er størst tidlig i svangerskapet. Hunder og mennesker er forskjellige, så valper kan være mer sårbare selv så langt ut i svangerskapet. Hvilke negative effekter og i hvilken grad strålingen kan påvirke valpene har jo noe å si for om det er verdt å ta den risikoen eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, CrazyTerrierLady skrev:

Jeg har inntrykk av at noen tenker på komplikasjoner. Å vite hvor mange som skal ut kan være greit i det henseende. Andre gjør det kanskje fordi det er mange andre som gjør det og fordi de er nysgjerrige.

Samme artikkel sier at ingen røntgenundersøkelser normalt overskrider det man anser som maks-grensen og at faren er størst tidlig i svangerskapet. Hunder og mennesker er forskjellige, så valper kan være mer sårbare selv så langt ut i svangerskapet. Hvilke negative effekter og i hvilken grad strålingen kan påvirke valpene har jo noe å si for om det er verdt å ta den risikoen eller ei.

Ja, man tenker på risiko. Jeg har aldri opplevd å ikke merke om det er tomt eller ei, men det kan jo hende at det forekommer.

Nei, det er akurat det: vet man noe som helst om stråling kan påvirke valpene eller ei? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eneste gangene jeg har røntget, har vært under selve fødselen pga komplikasjoner, eller s har tanken aldri streifet meg. En del av spenningen ved en valping er jo å se hvor mange som kommer, og man merker jo om tispen er tom eller ei. Og å utsette valpene for stråling mens de ennå har et par uke å utvikle seg på, ville jeg ikke gjort uten at jeg var pokka nødt.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutes ago, Pringlen said:

Ja, man tenker på risiko. Jeg har aldri opplevd å ikke merke om det er tomt eller ei, men det kan jo hende at det forekommer.

Nei, det er akurat det: vet man noe som helst om stråling kan påvirke valpene eller ei? 

Jeg har aldri vært med på fødsel så hva man merker og ikke aner jeg ikke. :P Har bare fått det fortalt og det virket for så vidt fornuftig om noe først skulle gå galt. 

Røntgenstråling innebærer risiko. Etter litt kjapp lesing virker det som at faren for fosterskader ved stråling er størst i periodene der organer og sentralnervesystemet dannes, mens risikoen for å utvikle kreft senere i livet er ukjent. Det er fastsatte doser stråling som er forbundet med misdannelser, mens man ikke vet hvor høy eller lav dose som kan forårsake kreft. De fleste undersøkelsene, avhengig av utstyr og andre faktorer, er som sagt langt under det man regner som skadelig for menneskefostre. Forekomsten av misdannelser og kreft hos eksponerte fostre innenfor grenseverdiene vs. fostre som ikke har blitt eksponerte,  er også nesten forsvinnende lav.
Bekken- og abdomenundersøkelse er det som gir høyest eksponering, opp mot i underkant av grenseverdien for det som kan være skadelig. Spørsmålet er da om hunder er mer sårbare for strålingen, er de det kan det være potensielt mer uheldig enn det mange tror å ta røntgenbilder av tispene sine. Er de ikke, er det svært lav risiko forbundet med det.

Vi har noen medlemmer her som sikkert sitter på mer og mer oppdatert kunnskap om røntgenstråling generelt enn det jeg har med min bakgrunn. :)

Edit; Det jeg skriver er basert på undersøkelser av mennesker, ikke andre dyr.

Endret av CrazyTerrierLady
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man tar røntgen for å se på antall valper, så er valpenes utvikling så å si ferdig, de skal bare vokse i størrelse, og risikoen for ev. fosterskade er svært lav. Stråledosen på hver valp vil være langt lavere enn terskelverdien man normalt sett antar at kan medføre skade på et slikt tidspunkt. Å ta røntgen tidlig i drektigheten (av en annen årsak) vil jeg derimot ikke anbefale, men mindre det er høyest nødvendig.

Disse linkene gjelder mennesker, men er nok også høyst relevante for dyr også:

https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/undersokelser/rontgenstraling-under-graviditet/

https://www.nrpa.no/dav/8d99724e84.pdf

Den eneste grunnen til at jeg ev. ville ha droppet røntgen av drektig tispe, er om tispa blir veldig stresset av å være hos veterinæren eller om det for tiden er stort smittepress (kennelhoste, nesemidd, mage-tarm-sjauer ol.). DET er en langt større risiko for ei drektig tispe en å ta et par røntgenbilder.

Det er ingen nødvendighet å ta røntgenbilde, men om man f. eks mistenker at tispa kan ha bare én eller to valper, kan det være greit å få avkreftet/bekreftet dette, i tilfelle det blir nødvendig med veterinærbistand.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stort sett greit på trening, men der han mistet fokus og motivasjon og brøt for å undersøke omgivelsene enn å følge meg og maten i en ny øvelse, der vet jeg ikke helt hva som var årsaken, jeg kan bare gjette. Tenker be om tillatelse til å filme neste gang, så får jeg se og høre hva det er lille Ede har å navigere etter, hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Mistenker at jeg er forvirrende og inkonsekvent med hvordan jeg belønner, og at kroppspråket mitt heller ikke er tydelig nok i kommunikasjonen med ham. Får forhåpentligvis lov til å filme til privat bruk for å analysere. 
    • Jeg tipper det er mer alder og hormoner enn seperasjonsangst. Jeg ville personlig ventet med valp til den hunden du allerede har fungerer sånn som du ønsker, så den ikke lærer valpen uvanene sine.   Jeg ville fokusert på å trene hunden mentalt før den skal være hjemme alene, og generelt fokusere på å ha god balanse mellom aktivitet og ro. Fokus på å ha en god av-knapp hjemme, og at han samtidig får nok stimuli til å klare å være rolig når han skal. Vanskelig balanse og finne, men man må nesten prøve seg litt frem på hvor mye din hund trenger. Jeg ville hatt mest fokus på mental trening. Søk er super fin øvelse før alene hjemme trening. 
    • Glemte ta bilder i går. Var en bra dag 🐾 Utover å feilberegne når Ede ville sovne på formiddagen, slik at den timen vi hadde bestilt for lek og miljøtrening i styrkerom med balanseputer var over etter 20 minutter fordi Ede var trøtt og ble sliten, så var det en skikkelig smooth dag.  Vi koste og håndterte ører og labber og lekte og trente og koste med naboer og hadde et vellykket bad på kvelden, og not a single photo was taken that day, vi var for opptatte til å tenke på det. Balanseputer (nederst på siden i hundebutikken her https://www.k9hundesenter.no) var virkelig kjempegøy til han ble sliten og trøtt. Superkjekt å kunne leie istedenfor å måtte eie, for det er knapt om plassen hjemme. På tur hjem fikk han med seg en Snoop aktiviseringsball, som var superstas å leke med til han oppdaget at det var mye lettere å be muttern trille den, for da kom det mer godis ut av den enn av å knote med den selv. Istedenfor å se det som en failed IQ-test tar jeg det som en anledning til å forsterke lederskap, så han får full uttelling for å se til meg for hjelp med den. Regner med den fortsatt beholder verdi som punchingbag under cranky toddler had enough biteraptuser før han sovner. Dagen i dag blir spennende. Først må vi hente pelsstellsutstyr på "Posten", hvilket nå er inne på en matbutikk, og vi må bytte buss for å komme dit. Bussen er bra sosialisering og miljøtrening, men hva gjør vi når vi kommer frem? Heldigvis kan vi be en nabo hjelpe oss, men om vi ikke kunne? Får meg til å igjen drømme om en offisiell Canine Good Citizen sertifikat ordning som tillater ansvarsbevisste hundeeiere å ta med seg veloppdragne hunder inn.  Veloppdragen er viktig med den størrelsen lille Ede blir etterhvert, så i kveld skal vi på valpetrening, for å ha et godt utgangspunkt når den testen for det sertifikatet endelig blir en realitet. 
    • Nando Brown var et godt tips. Kom på at en jeg har fulgt lenge også kan listes: Robert Cabral. Fikk også tips om Nate Schoemer. Stonnie Dennis er super, men han er ikke helt i klasse med f.eks. Will Atherton i machofaktor. Hadde Atherton trent positivt hadde han vært et supert idol for unge menn med skrikende behov for maskuline rollemodeller, men han er huge part of the problem istedenfor. Samme gjelder Zak George og han skallede homofile jeg ikke husker hva heter. De er ikke mannemenn som appellerer til den gruppen som trenger det.  Samojed løs på gård? De er typisk råglade i å bli dusjet og badet? Om en liker skitten "hvit" hund, hvorfor ikke maremma eller liknende istedenfor? 
    • Enig, spesielt om hund nr to. Har du hatt to hunder før? Det ser så lett ut når andre gjør det. Brant meg skikkelig på å tro det var som å ha samkjørte tvillinger etter å ha sett andre håndtere to og flere hunder sååå smooth. Viste seg at to hunder kan være nøyaktig dobbelt så mange som en. Min største var 3 år og hadde god lydighet da jeg tenke vi var klare for familieforøkelse - men det var når han fikk all oppmerksomheten som eneste hund. Han viste seg å ha forsvinnende liten tålmodighet med å bli satt til side for å se/høre meg trene valp. Å trene dem sammen fikk jeg heller ikke til. Hver sin markør fra samme person ble bare kluss for meg og forvirrende for hundene. Å gå tur med dem hver for seg hadde jeg ikke tid til, og eldste ble så frustrert av gå pent i bånd trening med valpen, han begynte trekke, konsekvent og febrilsk dersom jeg tillot meg å stoppe fordi valpen trakk, og jeg endte med å måtte velge mellom å ha kontroll på den voksne mellomstore eller trene miniatyr valp, for tiden strakk bare ikke til å trene begge. Valget var lett. Minste av selskapsrase endte derfor som en savage villhund kun kontrollert av båndet, mens eldste av mer aktiv og krevende blanding måtte få all min oppmerksomhet for å oppføre seg pent utendørs.  Minste ble supert selskap for ham som han ble ordentlig glad i og gjorde det lettere for ham å tåle være hjemme alene, men det var de to individene, ikke noen allmengyldig sannhet. Samme gjelder å håndtere to hunder. Andre får det jo til, så ikke la meg skremme deg fra det.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...