Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnefotograf mishandler dyr


Recommended Posts

Skrevet

Noen skjermbilder som senere var slettet fra facebooksiden, det er som å se et stillstudie i dyreplageri. Jesus christ. Det verste er at politiet mener ingen ting har skjedd, i følge artiklene. Lover jo bra for dyrs rettsvesen i framtiden når selv bilder av MISHANDLING ikke fører til straff/dom.

 

28959114_10219500165201769_645306242091328872666_10219500172401949_8221283392772

 

28958689_10219500170161893_1050130254175

28958550_10219500168041840_6335986169385

 

29027277_10219500167121817_2266894248613

 

 

Guest *Kat84*
Skrevet

Sjuke, sjuke folk som får for seg at det her er søtt.
Som tror at det er greit å tillate barn så mye som en eneste gang.
Og som faktisk kommer til å vise det frem som søte bilder av ungene sammen med fluffy, koselig dyr. :( 

Skrevet

I all verden ?? Hvem vil ha slike bilder av barn og dyr? Og kritikken her burde ikke gå kun på fotografen men også foreldrene til disse barna som sikkert er tilstede under fotoshooten ???

  • Like 1
  • Thanks 4
Skrevet

Så fælt. Syntes synd på barna også jeg  (ikke misforstå det er dyrene som lider), de er for små til å forstå hva de gjør. Jeg hadde virkelig ikke likt å få vite at noen hadde latt meg plage dyr som liten. 

Skrevet

Så små barn har ikke peiling på at dette er levende dyr, de ser på dem som lekedyr uten følelser. Og det er ikke ungenes feil at voksne idioter synes dette er såååå søtt, seee hvor barna og dyrene kooooser seg samme, hviiin, hviiin... synes jeg hører de åndsforlatte mødrene når de viser frem bildene  av podene sine som slenger dyr og andekyllinger veggimellom... Dette gjør meg bare sint og oppgitt.

  • Like 4
Skrevet
25 minutter siden, patricia skrev:

Så små barn har ikke peiling på at dette er levende dyr, de ser på dem som lekedyr uten følelser. Og det er ikke ungenes feil at voksne idioter synes dette er såååå søtt, seee hvor barna og dyrene kooooser seg samme, hviiin, hviiin... synes jeg hører de åndsforlatte mødrene når de viser frem bildene  av podene sine som slenger dyr og andekyllinger veggimellom... Dette gjør meg bare sint og oppgitt.

Nei, det er ikke barnas feil! Bilder av barn og dyr kan være helt topp, det. Men det krever at de voksene passer ekstremt godt på! Fotografen sitter bak kameraet. Men når foreldre tydeligvis er helt nedsnødd, burde det vært medhjelpere som kunne passe på situasjonen. Tviler forøvrig på at noen synes disse bildene er søte. Dette må da være "gone wrong" utgavene...

  • Like 1
Skrevet
6 hours ago, Pringlen said:

Tviler forøvrig på at noen synes disse bildene er søte. Dette må da være "gone wrong" utgavene...

Dette er bildene han selv hadde valgt ut som "best of" for å selge sine bilder via sin firma-facebook-konto. Altså er dette de fineste og beste bildene hans, i følge han selv. Han har bokstavelig talt sett gjennom bildene og tenkt "dette er virkelig klasse arbeid" og publisert de :hmm:

Guest *Kat84*
Skrevet

Facebooksiden hans er borte nå, så det har tydeligvis vært mange reaksjoner. 

Og ikke er det bilder av barn og dyr på nettsiden heller. 

Forhåpentligvis så er det slutt på dyreplageriet fra den kanten da. 

 

Skrevet
Just now, *Kat84* said:

Forhåpentligvis så er det slutt på dyreplageriet fra den kanten da. 

Det får en endelig håpe, med tanke på de hårreisende uttalelsene han hadde:

Quote

“We’ve never had an animal harmed or die” over 30 years of photography, Harris tells PetaPixel. “There’s not a single duck that died during these sessions. We completely understand that the ducks are babies.”

The ducklings purchased for the 2 days of photo shoots every year are all Peking ducks, Harris says — ducks that would otherwise be sold to commercial growers and be slaughtered for food. After the shoots, both the ducklings and the bunnies are donated to private homes. The ducks are raised to live out their lives in private ponds, and the bunnies are given to interested customers (many of whom are farmers in the area) to serve as pets.

:hmm:

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Det får en endelig håpe, med tanke på de hårreisende uttalelsene han hadde:

:hmm:

Herregud... 
Så det er bedre at han lar småbarn svinge dem over hodet, slenge dem i vannet, og faktisk talt ta kvelertak på dem fremfor at de skal slaktes som mat? 

Jeg vet ikke om jeg er helt enig med ham der altså..

Skrevet
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Herregud... 
Så det er bedre at han lar småbarn svinge dem over hodet, slenge dem i vannet, og faktisk talt ta kvelertak på dem fremfor at de skal slaktes som mat? 

Jeg vet ikke om jeg er helt enig med ham der altså..

Og gir de videre til kundene som har ett slikt syn på dyr *grøss*

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...