Gå til innhold
Hundesonen.no

Om katteeieres ansvar for egne dyr, båndtvang og årsakene til kattehat..


QUEST
 Share

Recommended Posts

Guest Stella
14 minutter siden, Poter skrev:

Selv om jeg absolutt skjønner problemet med plagsomme katter som driter og pisser og lager lukt, jeg har vært borti en del av dem selv, inkludert ei nabokatt som ville drepe min katt, så jeg ser problemet, men likevel synes jeg det er helt sprøtt at du ønsker å drepe noen andre sitt kjærledyr! Hadde det blitt sagt om en hund ville det blitt ramaskrik her inne! En liten miniatyrhund f.eks, som kom og pissa og bjeffa og dreit i sandkassen til ungene. Man skal ikke ønske å drepe noen andre. Vel, om du ønsker det, kan du holde det for deg selv og ikke spre det på et offentlig forum! Ingen er tjent med dette kattehatet som så mange har. Katteproblemet blir ikke bedre av det. Man må kunne løse det på annet vis!

Jeg ser vi er helt uenige om hva årsaken til kattehatet er...

Og jeg sa ikke at jeg ønsker å drepe andres kjæledyr. Jeg skrev at om andres kjæledyr forviller seg inn på min tomt, tross skikkelig innhegning, og mine hunder dreper det, føler ikke jeg ansvar (eller blir trist) for at det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg blir rett og slett trist av å lese denne tråden. Katter er katter, de gjør det katter skal. Enn så lenge er det fullstendig lovlig å slippe dem løs. Det kan man diskutere både fornuften i og om de

Kommer en kanin seg inn i hagen min og blir drept føler jeg faktisk medfølelse for eier og dyr. Det skulle bare mangle egentlig. Dyr har egenverdi selv om man ikke liker akkurat den arten. 

Jeg er ikke glad i kattene mine fordi jeg lar dem gå ute? Da er jeg vel ikke glad i hønsene og endene mine heller, siden jeg lar dem også gå fritt. Eller hestene som får gå på store områder om sommern

Akkurat nå, Stella skrev:

Jeg ser vi er helt uenige om hva årsaken til kattehatet er...

Og jeg sa ikke at jeg ønsker å drepe andres kjæledyr. Jeg skrev at om andres kjæledyr forviller seg inn på min tomt, tross skikkelig innhegning, og mine hunder dreper det, føler ikke jeg ansvar (eller blir trist) for at det skjer.

Kommer en kanin seg inn i hagen min og blir drept føler jeg faktisk medfølelse for eier og dyr. Det skulle bare mangle egentlig. Dyr har egenverdi selv om man ikke liker akkurat den arten. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startinnlegg i tråden

 

At katter er et til tider svært omdiskutert ( og forhatt)  husdyr kommer vel ikke som noen ovveraskelse på noen.. I en annen tråd oppgis det at det i Norge alene anslås å være ca 800 000 katter. Det er et ganske massivt antall når vi kan gå ut fra at hoveddelen av disse går mer eller mindre fritt ute og i mange boligområder er det temmelig mange katter .

Nå er det jo stor forskjell på katter, også de som går fritt ute ( som får gå ut når de vil/eventuellt eieren hiver de ut for kortere eller lengre perioder) noen holder seg stort sett ved husveggene /egen tomt mens andre vandrer en hel del og anser ganske store deler av nabolaget for 'sitt' område. 

Det er den sistnevnte sorten som stort sett skaper problemer og en etterhvert ganske stor motstand , eller hat om man vil mot katter. 

Det er ikke til å komme vekk fra at katter kan gjøre stor skade på småvilt i området, likeledes amfibier. Jeg har selv hagedammer og kattene, både egne og andres..er ivrige jegere her. Jeg finner stadig drepte frosk rundt dammen og områdene rundt. Kattene spiser ikke disse froskene , de dreper dem bare. Nå har jo amfibier en kraftig tilbakegang på mange områder og det er utvilsomt en betydelig del som går med i områder med tette kattebestander.

Men den aller største årsaken til en utpreget motvilje mot frittgående katter kommer nok utvilsomt av at de pisser og skiter ned andres eiendom.. Noe som dessverre ofte bagatelliseres av katteeiere/entusiaster. Ikke bare bagatelliseres men ansvret for å beskytte egen eiendom/ting legges ofte over på offeret i saken, ikke katteeieren.. At slikt ikke akkurat gir økt grobunn for velvilje ovenfor løsgående katter, burde ikke komme som et sjokk på noen . Likevel ser man at de samme argumentene stadig brukes; 'Liker du ikke å få garasjen/huset/tingene dine nedpissa, ja da får du bare sørge for å sikre dem da!' Argumenter som disse og lignende heller ikke akkurt olje på opprørt hav' tvert om..! 

Så kommer man til spørsmålet hva man skal gjøre med problemet da og ikke minst, er det ikke eiers ansvar at ens husdyr ikke ødelegger andres eiendom? 

 

 

@mushi; får du til å sette dette som startinnlegg? :) 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, QUEST skrev:

Så lenge  den funket( gikk den på batteri?) virket den? :) Holdt den virkelig kattene borte? 


Ja, jeg tror faktisk den gjorde det. Vi hadde ingen katter her de første årene vi bodde her. Det var de som eide huset før oss som hengte den opp. Så var det 'noen' som rygget på den boksen, og nå er det katter her. Mulig det bare er innbilling, men jeg tror den funket. Den gikk på strøm. Ser litt ut som en sånn arbeidslampe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes «frittgående» katter er en uting, og her i borettslaget ble det et aldri så lite spetakkel på grunn av nabokatta. Den bestemte seg for å anlegge toalett under verandaen til en av de andre naboene, og gjett hvem som fikk skylda da all møkka ble oppdaget? Joda, det var min hund... Artig å bli oppringt av styreleder og få slengt sånne beskyldninger etter seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et relativt stort problem med katters inngrep på norsk fauna ?? Nabokatten har jeg ikke sett på lenge etter Vegas jaget den av eiendommen noen dager på rad ? Jeg slipper bevisst Vegas fordi jeg vet han ikke skader katten, han jager den kun av eiendommen. Jeg har ikke et ønske om å skade eller drepe andres kjæledyr og jeg hadde syntes det var forferdelig... men jeg vil ikke ha naboens katt hengende på min eiendom og rundt mine kaniner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Pringlen skrev:

Hun sa vel ikke akkurat det? Men at det hadde vært kjekt å ha en bikkje på lur, som faktisk holder kattene unna. Som jeg forstår det har hun inngjerdet hage, og egne hunder er tydeligvis ikke særlig avskrekkende. Eller synes du man skal holde bikkjene innendørs, tilfelle nabokatta har lyst til å pisse litt rundt på ens egne, inngjerdete tomt?

Hun skrev at hun ikke ville ha blitt lei seg om katten ble drept og det er vel en hårfin balanse der i ordleggingen.

Du ser nok at jeg ikke har skrevet at jeg synes hundene skal holdes innendørs.

10 timer siden, QUEST skrev:

Det er jeg enig i. Skal man 'straffe' noen, så tar man ikke en random eier men sørger for at det havner på 'rett adresse'. Det er mange katter og katteeiere i nabolaget men det  er bare noen få som er problematiske. 

Og hvorfor tror du det er så mye kattehat''  rundt omkring? Du tror ikke det er en årsak? 

Jeg tenkte å skrive et mer utførlig svar på både denne og din forrige post men kom på at denne tråden ikke handlet om katt i det hele tatt. Så for at det ikke skal bli alt for  mye OT i denne tråden, så venter jeg til i morgen og laget en ny tråd, der vi kan diskutere nettopp det, problemet med katter som reker på gårdene og lager problemer. 

Det blir som med hat mot f.eks småhunder eller "kamphunder". Det er i bunn og grunn eierne det går på, ikke hundene, eller som her: kattene. Det sier seg jo selv. Som du sikkert har lest, skriver jeg at jeg har forståelse for problematikken, jeg har fått nok av kattepiss rundt mine dører, både før og etter katt, og liker det ikke noe mer etter jeg selv fikk katt, men derifra til å hate katter er det ganske langt. OM man absolutt vil hate katter, så får man vel gjøre det, da, men jeg mener fortsatt at man ikke kommer noen vei med å stagnere i et hat. Jeg skjønner virkelig ikke greia med å hate noen sitt kjærledyr. Løsgående katter kan skape problemer, ja, men å hate dem? Det er jo noen sin *sett inn din hunds navn* 

Derimot at noen katteeiere bare sender ut kattene sine og lar de gå mest for lut og kaldt vann synes jeg er en uting. Men det går på eierne og ikke kattene! Og det er nettopp her jeg mener vi ikke kommer noen vei om hundeeiere (eller andre) skal sitte her og formidle et kattehat. Det øker ikke verdien på katter, heller tvert i mot, og folk gidder ikke å ta ordentlig vare på kattene sine, fordi de bare en ei "forbaska kattlørve". Vi trenger å få økt verdien på kattene sånn at folk går fra å la dem klare seg mest selv (dvs la dem gå der de vil, ikke kastrere dem, ikke vaksinere dem osv) til å ta godt vare på dem sånn som vi tar vare på hundene våre. Kampanjen for kaninene har jo fungert og noe sånt trengs med katter også.

10 timer siden, Stella skrev:

Jeg ser vi er helt uenige om hva årsaken til kattehatet er...

Og jeg sa ikke at jeg ønsker å drepe andres kjæledyr. Jeg skrev at om andres kjæledyr forviller seg inn på min tomt, tross skikkelig innhegning, og mine hunder dreper det, føler ikke jeg ansvar (eller blir trist) for at det skjer.

Og du hadde heller ikke blitt lei deg om noen sin hund kom inn på tomta di og ble drept? Det med å rangere dyr sånn synes jeg er så unødvendig og lite konstuktivt.

Angående årsaken til kattehat; se svaret mitt til Quest over her.

Endret av Poter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overhode ikke noe kattemenneske, men det gjelder flere dyr; smågnagere, fugl, men jeg er generelt glad i dyr, så å hate dem gjør jeg ikke. Jeg har inngjerdet tomt som hundene vandrer fritt på, vi har naboer som har katter. Og kommer de innenfor tomta vår og hundene ser det får de seg en aldeles så liten løpetur - OM de begynner å løpe. Vi har nemlig to nabokatter som ikke bryr seg filla om hundene kommer, og bare sitter der. Da gir også hundene blanke i dem. Så mine tar ikke for å skade/drepe, de jager.

Hadde de tatt for å drept vet jeg ikke hvordan jeg hadde løst det, uansett om det er på min tomt. Jeg hadde nok prata med eierne,og sagt fra om at jeg har kattedrepere, men jeg vet ikke hvor mye det hadde sunket inn før katten deres faktisk var blitt hundemat. Og jeg synes allerede å høre at det da går på mine hunder og ikke deres katt. Men det har ikke med kattene å gjøre, det har med eierne. Samfunnet er (dessverre) lagt opp slik at det er hundene som skal være i bånd og under kustus hele tiden. Kattene streifer jo som de vil ..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella
11 timer siden, mushi skrev:

Kommer en kanin seg inn i hagen min og blir drept føler jeg faktisk medfølelse for eier og dyr. Det skulle bare mangle egentlig. Dyr har egenverdi selv om man ikke liker akkurat den arten. 

Forskjellen er hvorfor dyret kom inn i hagen min. Hadde en kanin (eller innekatt) rømt og eier var på let og var fortvilet og redd for hva som kunne skje med dyret, hadde det stilt seg annerledes. Men disse kattene som med viten og vilje slippes ut helt uten noe som helst ansvar er noe helt annet. Eier av katten har jo da tatt det valget. De velger å både utsette katten for de farene den måtte finne (hvor mange katter ender ikke sine dager under en bil?) og alle på kattens vei for de irritasjonsmomentene den måtte utgjøre på andres eiendom.
Ang. egenverdi. Jeg spiser kjøtt, og slakter egne dyr. Jeg har ikke noe problem med det, og ser ikke hvorfor det at en katt dør er annerledes enn det at en kylling, kanin eller and dør. Altså for dyret, når det er snakk om egenverdi.

17 minutter siden, Poter skrev:

 

Og du hadde heller ikke blitt lei deg om noen sin hund kom inn på tomta di og ble drept? Det med å rangere dyr sånn synes jeg er så unødvendig og lite konstuktivt.

Angående årsaken til kattehat; se svaret mitt til Quest over her.

Jeg har ikke rangert dyr. Om hunden hadde stukket av og eier var fortvilet og lette på spreng etter hunden ville det vært noe helt annet. Om dette var en hund som eier lot løpe løs daglig, til alles irritasjon og bryderi, og eier over hodet ikke tok ansvar for hunden sin når den reket rundt, ville det vært noe helt annet.

Om jeg har rangert noe som helst har jeg rangert dyrenes eiere etter måten de holder dyr på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stella skrev:

Forskjellen er hvorfor dyret kom inn i hagen min. Hadde en kanin (eller innekatt) rømt og eier var på let og var fortvilet og redd for hva som kunne skje med dyret, hadde det stilt seg annerledes. Men disse kattene som med viten og vilje slippes ut helt uten noe som helst ansvar er noe helt annet. Eier av katten har jo da tatt det valget. De velger å både utsette katten for de farene den måtte finne (hvor mange katter ender ikke sine dager under en bil?) og alle på kattens vei for de irritasjonsmomentene den måtte utgjøre på andres eiendom.
Ang. egenverdi. Jeg spiser kjøtt, og slakter egne dyr. Jeg har ikke noe problem med det, og ser ikke hvorfor det at en katt dør er annerledes enn det at en kylling, kanin eller and dør. Altså for dyret, når det er snakk om egenverdi.

Jeg har ikke rangert dyr. Om hunden hadde stukket av og eier var fortvilet og lette på spreng etter hunden ville det vært noe helt annet. Om dette var en hund som eier lot løpe løs daglig, til alles irritasjon og bryderi, og eier over hodet ikke tok ansvar for hunden sin når den reket rundt, ville det vært noe helt annet.

Om jeg har rangert noe som helst har jeg rangert dyrenes eiere etter måten de holder dyr på.

De eierne som slipper kattene sine ut med viten og vilje uten noe som helst ansvar, det er de vi må prøve å få nått og det tror jeg ikke vi gjør med å spre kattehat på nett. Da lukker de bare ørene! Synet på katt trengs å forandres, de trenger å økes i verdi, og det gjør vi ikke med å si at vi skal sende hundene våre etter dem eller gå lengre enn å insinuere at man skal sende hunden etter dem for å drepe dem. Og kattens verdi øker heller ikke om man kan si godt for seg selv at det er ok å sende hunden sin etter den for kanskje å drepe den. Det ville jo ikke vært greit etter nesten et hvilken som helst annet dyr, så hvorfor katten?

Kanskje du ikke rangerer dyr, selv om det høres ut som du setter hunder høyere enn katter, så synes jeg likevel det ikke er innafor at du synes det er greit en hund eller katt på ville veier skal bli drept av dine hunder. Det er jo ikke dyrets feil at det vandrer fritt rundt, men som du sier, eiers, og eier kan man forhåpentligvis snakke med uten å true om drap. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir rett og slett trist av å lese denne tråden. Katter er katter, de gjør det katter skal. Enn så lenge er det fullstendig lovlig å slippe dem løs. Det kan man diskutere både fornuften i og om det er godt dyrehold, men det er da ikke katta sin feil.

Å seriøst leke med tanken om å drepe en katt fordi den tisser eller bæsjer er så fjernt for meg at jeg trodde ikke det fantes noen som tenkte slik en gang. Det er evt eierne man får ta fatt - jeg oppfordrer forøvrig  til å unngå hetsjakt på disse også (jeg skjønner man ikke kan ta noe for gitt).

Å drepe en katt som ikke driter der hvor du vil er ikke det spøtt bedre enn å skyte bikkja til en hundeeier som ikke plukker opp hundedriten. 

Jeg har jo ofte lest at katter blir sett på som mindreverdige dyr, for eksempel i forbindelse med dumping før ferie. Jeg har ikke helt tatt det inn over meg, for i min slekt og omgangskrets så har det aldri vært noen som har sett slik på katter. Jeg kan ikke en gang huske å i levende live ha truffet noen som har uttalt at katter er plagsomme en gang. Så jeg blir rett og slett småskremt av slike holdninger. Reptiler, joda de har egenverdi og får rørende omsorg! Ulv, sau, fisk, gnagere og fugl også! (uten at jeg er uenig i noe av det). Men katter? Send bikkja på dem! Merkelig sted denne sonen av og til.

 

 

Endret av tillito
  • Like 9
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skal katteeierne styre hvor katten går? Må gå med de i bånd da? Det burde ikke vært lov å slippe løs katter, og det burde vært obligatorisk med sterilisering. Jeg fatter ikke at det fortsatt til stadighet er 'venner' på fb som legger ut annonser om kattunger som gis bort :gaah: Det er ingen kritiske spørsmål eller krav til de som får kattene, det er førstemann til mølla som gjelder. Noen mnd senere får den samme katta et nytt kull. Jeg klarer ikke å dy meg, og skriver hver gang at de kanskje bør vurdere å sterilisere katten, men det blir kanskje bare et bidrag til å ønske enda et kull. Så lenge kattene får gå fritt så gjør de fra seg, og dreper fugler. I mine øyne betyr ikke det at det er greit å drepe dem fordi. Det sinnet folk har over katter som kommer på eiendommen og gjør fra seg er nok årsaken til at det til stadighet blir funnet katter som er skutt på. 
For å få bukt med problemet bør kattehold bli mer likt hundehold. Så får de som virkelig er glad i kattene og ønsker å la de få muligheten til å klate i trær og utfolde seg uten bånd, lage en innhegning med rømningssikre tak og vegger som katten kan være i. De bør holdes under kontroll og steriliseres hele gjengen. Men sende hunden på de for å drepe de? Nei, det er ikke greit. Folk er glad i kattene sine, noen er iallefall det. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Poter skrev:

Selv om jeg absolutt skjønner problemet med plagsomme katter som driter og pisser og lager lukt, jeg har vært borti en del av dem selv, inkludert ei nabokatt som ville drepe min katt, så jeg ser problemet, men likevel synes jeg det er helt sprøtt at du ønsker å drepe noen andre sitt kjærledyr! Hadde det blitt sagt om en hund ville det blitt ramaskrik her inne! En liten miniatyrhund f.eks, som kom og pissa og bjeffa og dreit i sandkassen til ungene. Man skal ikke ønske å drepe noen andre. Vel, om du ønsker det, kan du holde det for deg selv og ikke spre det på et offentlig forum! Ingen er tjent med dette kattehatet som så mange har. Katteproblemet blir ikke bedre av det. Man må kunne løse det på annet vis!

Bra du nevnte det med 'drepe andres katter' for det glemte jeg faktisk helt i startinnlegget.. Det har jeg også opplevd og det var på hengende håret at min katt overlevde.. Da jeg fant katta var hodet dobbelt så stort som normalt pga bitt fra en annen katt som stadig var her ( kom helt opp på trapp/veranda og inn i garasjen) for å angripe mine katter) Veterinær var usikker på om katta kom til å overleve og om det ene øyet lot seg redde. Etter en hel måned innestengt på et rom midt på fineste sommeren og medisinering og sårstell 3 ganger  daglig for ikke snakke om flere tusen i dyrlegeregninger, så kom katta seg igjen, utrolig nok. 

Bare for å bli angrepet på nytt, av samme katt da min fikk komme ut igjen.. Nå var jo heldigvis eieren til denne et tilsnakkendes menneske, så jeg tok min under armen og viste den fram og ba hen  grep mtp eget (u)dyr. Denne terroristen ble så holdt inne en periode og etter det stabiliserte det seg heldigvis. Nå vet man jo dog ikke alltid hvem som faktisk eier skadedyrskatter eller eier gir beng og mener at ALT ansvar ligger hos offeret i saken.. Noe som ser ut til å være beklagelig sterkt utbredt blandt katteeiere..

 

Andre sitt kjæledyr.. Tha..hvis man nå er så himl glad i 'kjæledyret' sitt, så ønsker man vel ikke at andre skal ønske det død og begravet, fordi det påfører andres dyr/eiendom store skader? Så igjen, hvem er det som egentlig er skyld i det etterhvert utbredte kattehatet? Er det folk som er møkklei av å få sin eiendom nedpissa/skitt og egne dyr , herunder både egne katter ( faktisk også noen hunder) og andre dyrpå EGEN tomt, eller er det katteeierenes skyld..? Jeg er rimelig sikker på hvem som egentlig er å skylde..

Dessverre for kattene er det eierenes sløvskap/ignorering av problemet løse katter representerer som får betale prisen, ikke de som burde fått fått på pukkelen, nemlig eierene.

13 timer siden, Pringlen skrev:

Hun sa vel ikke akkurat det? Men at det hadde vært kjekt å ha en bikkje på lur, som faktisk holder kattene unna. Som jeg forstår det har hun inngjerdet hage, og egne hunder er tydeligvis ikke særlig avskrekkende. Eller synes du man skal holde bikkjene innendørs, tilfelle nabokatta har lyst til å pisse litt rundt på ens egne, inngjerdete tomt?

Det er nok ikke så langt unna, eller rettere sagt ganske nært opptil hva endel mener ja.. Har jo f,eks fått 'råd' om å holde egene katter innendørs, når det kom terroristkatt på egen tomt å angrep dem..

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en tråd i en gruppe jeg er med i på facebook nå hvor ei dame stadig har besøk av en tilsynelatende hjemløs katt, som vil inn. Så er det en annen person i gruppa, som lurer på om det kan være hennes katt. Så går diskusjonen på om trådstarter bør få fanget katten og ta den med til dyrlege for å sjekke evnt chip, eller om mulig eier av katten, bør komme og sjekke om det er hennes katt. Hvem må ta ansvaret? 

Jeg må innrømme at jeg synes det er rart at det i det hele tatt er en diskusjon, og at denne mulige eieren bør komme og sjekke..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella
1 time siden, Poter skrev:

De eierne som slipper kattene sine ut med viten og vilje uten noe som helst ansvar, det er de vi må prøve å få nått og det tror jeg ikke vi gjør med å spre kattehat på nett. Da lukker de bare ørene! Synet på katt trengs å forandres, de trenger å økes i verdi, og det gjør vi ikke med å si at vi skal sende hundene våre etter dem eller gå lengre enn å insinuere at man skal sende hunden etter dem for å drepe dem. Og kattens verdi øker heller ikke om man kan si godt for seg selv at det er ok å sende hunden sin etter den for kanskje å drepe den. Det ville jo ikke vært greit etter nesten et hvilken som helst annet dyr, så hvorfor katten?

Kanskje du ikke rangerer dyr, selv om det høres ut som du setter hunder høyere enn katter, så synes jeg likevel det ikke er innafor at du synes det er greit en hund eller katt på ville veier skal bli drept av dine hunder. Det er jo ikke dyrets feil at det vandrer fritt rundt, men som du sier, eiers, og eier kan man forhåpentligvis snakke med uten å true om drap. 

Øke i verdi oppnås ved å sette større krav/regler (id-merking og kastrering), og avlive alt som ikke holdes etter regelverket.

Og det hadde vært fint om man klarte å skille mellom menneskenes interesser i å holde katten som kjæledyr, og kattens eget liv. Det å dø er i seg selv ikke et problem. Dyr drepes hele tiden for å bli mat osv. Det er ikke slemt mot katten at den blir drept (gitt at drapet ikke skjer som lang pining), det er eventuelt slemt mot eieren. Eller rangerer du dyr? Du setter katter over ku, gris, sau, høns osv?

53 minutter siden, tillien skrev:

Jeg blir rett og slett trist av å lese denne tråden. Katter er katter, de gjør det katter skal. Enn så lenge er det fullstendig lovlig å slippe dem løs. Det kan man diskutere både fornuften i og om det er godt dyrehold, men det er da ikke katta sin feil.

Å seriøst leke med tanken om å drepe en katt fordi den tisser eller bæsjer er så fjernt for meg at jeg trodde ikke det fantes noen som tenkte slik en gang. Det er evt eierne man får ta fatt - jeg oppfordrer forøvrig  til å unngå hetsjakt på disse også (jeg skjønner man ikke kan ta noe for gitt).

Å drepe en katt som ikke driter der hvor du vil er ikke det spøtt bedre enn å skyte bikkja til en hundeeier som ikke plukker opp hundedriten. 

Jeg har jo ofte lest at katter blir sett på som mindreverdige dyr, for eksempel i forbindelse med dumping før ferie. Jeg har ikke helt tatt det inn over meg, for i min slekt og omgangskrets så har det aldri vært noen som har sett slik på katter. Jeg kan ikke en gang huske å i levende live ha truffet noen som har uttalt at katter er plagsomme en gang. Så jeg blir rett og slett småskremt av slike holdninger. Reptiler, joda de har egenverdi og får rørende omsorg! Ulv, sau, fisk, gnagere og fugl også! (uten at jeg er uenig i noe av det). Men katter? Send bikkja på dem! Merkelig sted denne sonen av og til.

Det er slettes ikke motstridende på noe vis å ønske at leveforholdene til dyr i fangenskap skal være gode, samtidig som man kan støtte avliving av katter som utgjør et problem. Man kan faktisk mene at katter skal ha gode liv, samtidig som man kan støtte avliving av alle umerkede katter. Igjen, det å dø er ikke et problem.

Du må ha levd et svært skjermet liv om du aldri har opplevd noen som har synes løskatter eller eide katter på vift er et irritasjonsproblem eller har ødelagt eiendeler hos andre.

36 minutter siden, Midas skrev:

Hvordan skal katteeierne styre hvor katten går? Må gå med de i bånd da? Det burde ikke vært lov å slippe løs katter, og det burde vært obligatorisk med sterilisering. Jeg fatter ikke at det fortsatt til stadighet er 'venner' på fb som legger ut annonser om kattunger som gis bort :gaah: Det er ingen kritiske spørsmål eller krav til de som får kattene, det er førstemann til mølla som gjelder. Noen mnd senere får den samme katta et nytt kull. Jeg klarer ikke å dy meg, og skriver hver gang at de kanskje bør vurdere å sterilisere katten, men det blir kanskje bare et bidrag til å ønske enda et kull. Så lenge kattene får gå fritt så gjør de fra seg, og dreper fugler. I mine øyne betyr ikke det at det er greit å drepe dem fordi. Det sinnet folk har over katter som kommer på eiendommen og gjør fra seg er nok årsaken til at det til stadighet blir funnet katter som er skutt på. 
For å få bukt med problemet bør kattehold bli mer likt hundehold. Så får de som virkelig er glad i kattene og ønsker å la de få muligheten til å klate i trær og utfolde seg uten bånd, lage en innhegning med rømningssikre tak og vegger som katten kan være i. De bør holdes under kontroll og steriliseres hele gjengen. Men sende hunden på de for å drepe de? Nei, det er ikke greit. Folk er glad i kattene sine, noen er iallefall det. 

Ja, det er vel der et av problemene ligger. Jeg kan ikke på noe vis forstå at noen er glad i et dyr de lar løpe fritt og utsette dem for alle de farer dette medfører. I mitt hode er dette helt umulig å forene, det henger ikke på greip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tillien skrev:

Jeg blir rett og slett trist av å lese denne tråden. Katter er katter, de gjør det katter skal. Enn så lenge er det fullstendig lovlig å slippe dem løs. Det kan man diskutere både fornuften i og om det er godt dyrehold, men det er da ikke katta sin feil.

Å seriøst leke med tanken om å drepe en katt fordi den tisser eller bæsjer er så fjernt for meg at jeg trodde ikke det fantes noen som tenkte slik en gang. Det er evt eierne man får ta fatt - jeg oppfordrer forøvrig  til å unngå hetsjakt på disse også (jeg skjønner man ikke kan ta noe for gitt).

Å drepe en katt som ikke driter der hvor du vil er ikke det spøtt bedre enn å skyte bikkja til en hundeeier som ikke plukker opp hundedriten. 

Jeg har jo ofte lest at katter blir sett på som mindreverdige dyr, for eksempel i forbindelse med dumping før ferie. Jeg har ikke helt tatt det inn over meg, for i min slekt og omgangskrets så har det aldri vært noen som har sett slik på katter. Jeg kan ikke en gang huske å i levende live ha truffet noen som har uttalt at katter er plagsomme en gang. Så jeg blir rett og slett småskremt av slike holdninger. Reptiler, joda de har egenverdi og får rørende omsorg! Ulv, sau, fisk, gnagere og fugl også! (uten at jeg er uenig i noe av det). Men katter? Send bikkja på dem! Merkelig sted denne sonen av og til.

 

 

'Katter er katter og gjør det katter skal' -Alldeles utmerket argument! Det kan vel selvfølgelig overføres på hund også, går jeg ut fra? Så jeg kan slippe hundene mine på sauebeite i trygg forvissing om at skulle de komme til å rive noen sauer, så gjør de jo bare det naturen 'befaler dem'.. Hvis disse saueeierene er redde for dyra sine, så får de bare holde dem hjemme , inngjerda eller slutte og syte.. Et slikt argument; 'at mine hunder bare gjør  det hunder gjør' hadde neppe fått sauebonden til å bli mer vennlig innstilt overfor hunder eller møtt særlig forståelse blandt andre hundeeieire tipper jeg.. Men det er slike argumenter katteieiere presterer å komme med gang på gang, når folk reagerer på løskatters ødeleggelser. Og så forstår man ikke hvorfor folk blir rasende? 

Skulle en nabo klage på at mine hunder sto ute halve døgnet og bjeffet non-stop på alt forbipasserende, så kan jeg jo bare be vedkommende om å enten lydisolere huset bedre eller holde seg innendørs, for mine hunder er avlet for å varsle og gjør bare det de skal gjøre..:sleep: Høres vel helt greit og fornuftig ut og skulle naboene  bli pissed, så er de bare surmaga hundehatere..

Hvis du aldri har opplevd at andre har reagert på de ødeleggelser som katter kan forårsake på både eiendom og dyr rundt, så må du jammen være heldig.. For jeg og MANGE andre har opplevd nettopp nedpissa /skitt eiendom gjenstander og oppklorte biler. Hvis du ikke forstår at slikt kan føre til irritasjon og ønske om en permanent løsning på et gjentagende problem..ja da..

Kattepiss og skit STINKER og er i mange tilfeller helt umulig å få bort. Det er bare å kaste det som har blitt pissa på. Når man f.eks oppbevarer ting i EGEN  garasje, så finner du det merkelig at man blir forbannet når man kommer ut og finner at tingene er bare å kaste? Mindre forbannet blir man ikke , heller tvert om ( som å kaste noen kanner bensin på bålet faktisk) når katteeiere presterer å komme med at det er ikke deres ansvar å ta rede på eget kjæledyr/hindre det i å ødelegge andres eiendom, nei, det er offerets ansvar..:blink:

Endret av QUEST
  • Like 2
  • Thanks 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke glad i kattene mine fordi jeg lar dem gå ute? Da er jeg vel ikke glad i hønsene og endene mine heller, siden jeg lar dem også gå fritt. Eller hestene som får gå på store områder om sommern? Jeg ser dem jo ikke hele tiden...  Livskvalitet over livslengde er vårt motto. Og ja, jeg har kjent på det, en nabo kom og sa han hadde funnet en dødelig skadet katt som han avlivet og begravde, og det var et par timer det var et spørsmål om det var den ene vår. Det var det heldigvis ikke. 

Jeg mener det er vitalt for livskvaliteten til katter å få gå ute. Fritt. Jeg har IKKE innekatter fordi jeg ER glad i dem. Mine ville vantrivdes til de grader med å bare være inne. De har vært holdt inne i perioder. Jeg hadde tilogmed en "dyr" rasekatt som fikk gå ute, fordi han viste så tydelig at han hatet å bare være inne.  Nei jeg kan ikke styre hvor kattene mine går på do, men de har do inne, som hvertfall den ene gjerne kommer inn for å bruke. Ja det kan skje ting, de kan bli påkjørt (nå bor vi en plass med lite biler heldigvis, men dertil mer landbruksmaskiner).  Vi har også katter for å begrense musebestanden.  Og nei, vi har ikke 1 km i hver rettning til naboer. 

Tar jeg ikke ansvar for kattene mine? Jeg tar dem til vet. om det trengs, de er kastrerte, de har alltid do og mat tilgjengelig inne. Jeg koser og prater med dem hver dag, blir bekymret og leter om jeg ikke ser dem daglig. 

 

Jeg kunne tenkt meg mer regler på hvor man kan ha katter som får gå ute. Katter i blokk/borettslag, tettbygde strøk osv vil nødvendigvis være et større problem enn katter på landet.  

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Stella skrev:

Øke i verdi oppnås ved å sette større krav/regler (id-merking og kastrering), og avlive alt som ikke holdes etter regelverket.

Og det hadde vært fint om man klarte å skille mellom menneskenes interesser i å holde katten som kjæledyr, og kattens eget liv. Det å dø er i seg selv ikke et problem. Dyr drepes hele tiden for å bli mat osv. Det er ikke slemt mot katten at den blir drept (gitt at drapet ikke skjer som lang pining), det er eventuelt slemt mot eieren. Eller rangerer du dyr? Du setter katter over ku, gris, sau, høns osv?

Det er slettes ikke motstridende på noe vis å ønske at leveforholdene til dyr i fangenskap skal være gode, samtidig som man kan støtte avliving av katter som utgjør et problem. Man kan faktisk mene at katter skal ha gode liv, samtidig som man kan støtte avliving av alle umerkede katter. Igjen, det å dø er ikke et problem.

Du må ha levd et svært skjermet liv om du aldri har opplevd noen som har synes løskatter eller eide katter på vift er et irritasjonsproblem eller har ødelagt eiendeler hos andre.

Ja, det er vel der et av problemene ligger. Jeg kan ikke på noe vis forstå at noen er glad i et dyr de lar løpe fritt og utsette dem for alle de farer dette medfører. I mitt hode er dette helt umulig å forene, det henger ikke på greip.

Tror du må lese en gang til det jeg har skrevet, så ser du hva jeg mener. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Poter skrev:

Hun skrev at hun ikke ville ha blitt lei seg om katten ble drept og det er vel en hårfin balanse der i ordleggingen

Hadde en av problemkattene i området( angriper mine på egen tomt/veranda og som pisser ned garasje/tingene inne i ) som ikke er mulig å bli kvitt tross stadig jaging, både fra meg og hundene, hadde blitt tatt på min inngjerdede tomt, nei da hadde jeg ikke blitt lei meg.. Jeg hadde tenkt at da var det problemet ute av verden. Det ville heller ikke hvile noe som helst ansvar på meg eller andre som opplever lignende, det er faktisk ikke vårt ansvar og passe på andres husdyr på VÅR tomt..

4 timer siden, Poter skrev:

Det blir som med hat mot f.eks småhunder eller "kamphunder". Det er i bunn og grunn eierne det går på, ikke hundene, eller som her: kattene. Det sier seg jo selv. Som du sikkert har lest, skriver jeg at jeg har forståelse for problematikken, jeg har fått nok av kattepiss rundt mine dører, både før og etter katt, og liker det ikke noe mer etter jeg selv fikk katt, men derifra til å hate katter er det ganske langt. OM man absolutt vil hate katter, så får man vel gjøre det, da, men jeg mener fortsatt at man ikke kommer noen vei med å stagnere i et hat. Jeg skjønner virkelig ikke greia med å hate noen sitt kjærledyr. Løsgående katter kan skape problemer, ja, men å hate dem? Det er jo noen sin *sett inn din hunds navn* 

Derimot at noen katteeiere bare sender ut kattene sine og lar de gå mest for lut og kaldt vann synes jeg er en uting. Men det går på eierne og ikke kattene! Og det er nettopp her jeg mener vi ikke kommer noen vei om hundeeiere (eller andre) skal sitte her og formidle et kattehat. Det øker ikke verdien på katter, heller tvert i mot, og folk gidder ikke å ta ordentlig vare på kattene sine, fordi de bare en ei "forbaska kattlørve". Vi trenger å få økt verdien på kattene sånn at folk går fra å la dem klare seg mest selv (dvs la dem gå der de vil, ikke kastrere dem, ikke vaksinere dem osv) til å ta godt vare på dem sånn som vi tar vare på hundene våre. Kampanjen for kaninene har jo fungert og noe sånt trengs med katter også.

Jeg 'hater' ikke kamphunder , selv om jeg er skeptisk i mange tilfeller ja, mtp eierenes håndtering eller mangel på sådan av sine hunder. Jeg har som tidligere nevnt vært nabo i mange år med nettopp 'kamphunder' og det gikk alldeles utmerket det! Årsaken var jo selvsagt at eieren  til disse hundene tok ANSVAR og vart fullt klar over hva som bodde i hens hunder. Hadde denne eieren derimot latt sine hunder springe fritt for å tygge på nabolagets hunder, hadde nok innstillingen vært noe anderledes ja.. 

Og da er vi igjen tilbake til hvor ansvaret ligger for det etterhvert nokså utbredte katte'hatet' ..? Jeg er rimelig 100% sikker på at feilen ligger først og fremst hos katteeierene selv.. For når man presterer å klemme ut av seg i fullt alvor,  at ansvaret for å sikre egen eiendom mot andres kjæledyrs ødeleggelser ligger hos den som får sin eiendom/eiendeler/husdyr ødelagt av ANDRES katter..ja da legger man ikke akkurat opp til fred, fordragelighet og forståelse..

Hat er forresten et litt løselig begrep i debatten her, i alle fall fra min side. Jeg har katter selv, så jeg vil vel ikke akkurat karakterisere meg som 'kattehater'men jeg blir forbannet ja, når eiendom og egne dyr blir ødelagt av andres kjæledyr og attpåtil får presentert at det er MITT ansvar å forhindre det..:blink:

3 timer siden, Poter skrev:

De eierne som slipper kattene sine ut med viten og vilje uten noe som helst ansvar, det er de vi må prøve å få nått og det tror jeg ikke vi gjør med å spre kattehat på nett. Da lukker de bare ørene! Synet på katt trengs å forandres, de trenger å økes i verdi, og det gjør vi ikke med å si at vi skal sende hundene våre etter dem eller gå lengre enn å insinuere at man skal sende hunden etter dem for å drepe dem. Og kattens verdi øker heller ikke om man kan si godt for seg selv at det er ok å sende hunden sin etter den for kanskje å drepe den. Det ville jo ikke vært greit etter nesten et hvilken som helst annet dyr, så hvorfor katten?

Kanskje du ikke rangerer dyr, selv om det høres ut som du setter hunder høyere enn katter, så synes jeg likevel det ikke er innafor at du synes det er greit en hund eller katt på ville veier skal bli drept av dine hunder. Det er jo ikke dyrets feil at det vandrer fritt rundt, men som du sier, eiers, og eier kan man forhåpentligvis snakke med uten å true om drap. 

Dessverre later det til at mange katteeiere har lukket øra på forhånd.. Man kan  lese mye rart på nett om dette og hint men jeg må ærlig si at uttalelser man kan lese i diverse kattegrupper ( og ellers) fra såkalte katteelskere, er mildest talt både hårreisende og oppsiktsvekkende.. Det mangler i mange tilfeller totalt forståelse av at katter ( løsgående) kan være/er et problem for både folk og fauna. Ansvaret ligger først og fremst hos katteeierne selv, det er de som må sørge for at deres husdyr ikke er til svært stor sjenanse for andre, det er ikke vi 'andre' som skal tilpasse oss andres mer eller mindre sløve kjæledyrhold..

43 minutter siden, Raksha skrev:

Jeg kunne tenkt meg mer regler på hvor man kan ha katter som får gå ute. Katter i blokk/borettslag, tettbygde strøk osv vil nødvendigvis være et større problem enn katter på landet.  

Helt klart! Det er stor forskjell på å ha løsgående katter i mer grisgrendte strøk og i nabolag, der det gjerne er en mye større tetthet av katter også. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella
6 minutter siden, Raksha skrev:

Jeg er ikke glad i kattene mine fordi jeg lar dem gå ute? Da er jeg vel ikke glad i hønsene og endene mine heller, siden jeg lar dem også gå fritt. Eller hestene som får gå på store områder om sommern? Jeg ser dem jo ikke hele tiden...  Livskvalitet over livslengde er vårt motto. Og ja, jeg har kjent på det, en nabo kom og sa han hadde funnet en dødelig skadet katt som han avlivet og begravde, og det var et par timer det var et spørsmål om det var den ene vår. Det var det heldigvis ikke. 

Du lar antageligvis ikke hønene fly rundt helt vilt? Hadde de løpt tvers over bilveier, vandret kilometer bort hjemmefra, skiti ned naboens veranda osv osv antar jeg det hadde blitt andre boller på hønseholdet? Eller om en av moskusendene flyr av gårde? Og jeg antar at hestene går på inngjerdet område, der du vet det verken er bilvei eller andre overhengende farer for hestene, og de går ikke heller inn på tunet til naboene og spiser opp/tråkker ned blomsterbedene? For alt dette er det man anser som helt greit at katter gjør, men man ville aldri ansett dette som ok for noen andre av våre tamdyr.

Akkurat nå, Poter skrev:

Tror du må lese en gang til det jeg har skrevet, så ser du hva jeg mener. 

Det gjelder vel begge veier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Stella said:

Du lar antageligvis ikke hønene fly rundt helt vilt? Hadde de løpt tvers over bilveier, vandret kilometer bort hjemmefra, skiti ned naboens veranda osv osv antar jeg det hadde blitt andre boller på hønseholdet? Eller om en av moskusendene flyr av gårde? Og jeg antar at hestene går på inngjerdet område, der du vet det verken er bilvei eller andre overhengende farer for hestene, og de går ikke heller inn på tunet til naboene og spiser opp/tråkker ned blomsterbedene? For alt dette er det man anser som helt greit at katter gjør, men man ville aldri ansett dette som ok for noen andre av våre tamdyr.

Har henta inn ender på villspor jo, og hønsene krysser gårdsveien der det kjører tankbil, veterinærer, traktorer, avløsere osv. Hestene  går inngjerdet ja, men jeg ser dem jo ikke konstant. Det er massevis som kan skje når jeg ikke ser dem.

Og det er en sannhet med modofikasjoner; kyr i utmark for eksempel - der er det huseier/gårdeier som eier jorder og hager sitt ansvar å gjerde kyrne ute om kyrne kommer seg ned til bebyggelse, eller når de skal gjetes opp/ned i forbindelse med melking. Det er ikke eier av kyrne som har ansvaret for andres eiendom. Samme med sau. Er vårt ansvar at gjerdene rundt våre jorder er gode nok til at sau ikke kommer innpå og får ødelagt. Eller at de ikke kommer inn i hagen og erter bikkjene. 

Nå skal det sies at jeg ikke har fått klager, heller motsatt på mine katter, så jeg vet at de ikke er til plage for folk. Og jeg har tatt et bevisst valg med kattehold i forhold til hvor jeg bor. Hadde ikke katt de årene jeg bodde i tettbebygde strøk. Selv om jeg hadde hatt mulighet. Nettopp for å minste risikoen for at de blir påkjørt eller plager naboer. Men hvorvidt kattene irriterer naboer har da virkelig ingenting med om man er glad i katten eller ikke? Det må i såfall ha noe med hvorvidt man liker naboen eller ei og om man er interssert i et godt nabohold. 

Jeg tar en kalkulert risiko med tanke på at de kan bli skade/drept ute. Jeg vet det kan skje. Men jeg vurderer dithen at livskvaliteten til kattene veier mer enn risikoen (her vi bor) pr nå.  Vi har også kattene som nyttedyr ved at de tar enorme mengder mus. For the record - svigers sine er 14 - snart 15 år gamle, og har gått inn og ut hele livet. Våre er snart 8 og 6. Det ER lite frafall av katter her, ikke bare hos oss men også hos naboer - ene nabokatten ble avlivet nå nylig 20 år gammel - også en som har fått ferdes fritt hele livet, så vi anser det som verdt å ta risikoen for kattenes velferd, ja. Det er IKKE slik over alt, så jeg ville aldri hatt katt om jeg bodde nærmere fylkesveien, eller i et tettbebod strøk med mye trafikk. 

Her kastreres alt av katter og vi har pr i dag null problem med løskatter. 

Fortell meg igjen at jeg ikke er glad i kattene mine... ? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, QUEST said:

Helt klart! Det er stor forskjell på å ha løsgående katter i mer grisgrendte strøk og i nabolag, der det gjerne er en mye større tetthet av katter også. 

Jeg har begynt å forstå at vi har litt særstilling her vi bor, siden vi ikke har problemer med overbefolkning av katter. Se vi andre katter her så vet vi alltid hvor de hører hjemme. Det finnes pr def. ingen hjemløse katter her. og selv om vi har fem katter på gården, så er det overhodet ingen overbefolkning av katter i bygda. Men skjønner jo at det ikke er slik alle plasser. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Jeg har begynt å forstå at vi har litt særstilling her vi bor, siden vi ikke har problemer med overbefolkning av katter. Se vi andre katter her så vet vi alltid hvor de hører hjemme. Det finnes pr def. ingen hjemløse katter her. og selv om vi har fem katter på gården, så er det overhodet ingen overbefolkning av katter i bygda. Men skjønner jo at det ikke er slik alle plasser. 

 

Jeg har tatt en løselig opptelling av nabolagets utegående katter på et ganske lite område og av de jeg har sett/vet om, kom jeg til over 15. Det er klart det er mange katter på et lite område. Det skal dog sies at av disse så er det 2-3 stykker som utgjør et problem ( jeg var f.eks nettopp i garasjen og nå stinker det kattepiss av meg,av den grunn..) så utegående katter behøver ikke være et problem for naboer. Mange av de som jeg vet om her i nabolaget, har jeg aldri sett annet enn rundt husveggene hos seg selv, aldri på 'rall'. Slike 'hjemmekatter' er ikke problematiske, det er de andre som reker rundt i nabolaget og sloss, pisser og driter som er problemet. Hadde man fått fjernet disse, så hadde det ikke vært noe problem med frittgående katter i forhold til naboer i alle fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg har tatt en løselig opptelling av nabolagets utegående katter på et ganske lite område og av de jeg har sett/vet om, kom jeg til over 15. Det er klart det er mange katter på et lite område. Det skal dog sies at av disse så er det 2-3 stykker som utgjør et problem ( jeg var f.eks nettopp i garasjen og nå stinker det kattepiss av meg,av den grunn..) så utegående katter behøver ikke være et problem for naboer. Mange av de som jeg vet om her i nabolaget, har jeg aldri sett annet enn rundt husveggene hos seg selv, aldri på 'rall'. Slike 'hjemmekatter' er ikke problematiske, det er de andre som reker rundt i nabolaget og sloss, pisser og driter som er problemet. Hadde man fått fjernet disse, så hadde det ikke vært noe problem med frittgående katter i forhold til naboer i alle fall. 

15 katter er mye katter :o Kjapp opptelling her så kommer jeg til 9 katter, og 5 av dem er "våre" :lol: Og det i ei bygd med 60 personer fastboende pluss minus. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...