Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskningsprosjekt: fryser hundene på potene


Poter
 Share

Recommended Posts

Tror det var i fjor vinter en svensk, kjent hundemann ba om data til et forskningsprosjekt om følt kulde på hundenes labber. Han skulle sjekke om hundene fryser på vinteren sånn ca. Husker dere hva han heter og hvor langt han har kommet med prosjektet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I rekken av tullete "forskningsprosjekt" den fyren har satt i gang... 
Jeg er ofte kald i huden selv om jeg ikke fryser. Hudens overflatetemperatur sier sannsynligvis lite om hvorvidt man fryser eller ikke. Tenker jeg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Interessant, men alle er jo kalde på bena når de har stått på kaldt underlag.  Det blir jo vi og det. Skjønner ikke helt hva han skal få ut av dette ?

Kanskje om noen hundetyper kjennes varmere ut på potene enn andre (pga bedre blodomløp der?) Ellers synes jeg det han skriver høres ganske riktig ut, så tviler på at han kommer særlig nærmere noen "fasit".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Just now, Pringlen said:

Kanskje om noen hundetyper kjennes varmere ut på potene enn andre (pga bedre blodomløp der?) Ellers synes jeg det han skriver høres ganske riktig ut, så tviler på at han kommer særlig nærmere noen "fasit".

Kanskje.  Blir litt gøy å lese resultatet da, mulig han vet noe jeg ikke skjønner.  Alle mine  har vært kalde på bena ute iallefall.  Malamutene som aldri frøys /fikk vondt,  1 belger og 2 hollendere som fikk vondt og måtte ha sokker når det krøyp nedover og siste hollender som tåler det godt igjen.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Malamuten skrev:

 

Kanskje.  Blir litt gøy å lese resultatet da, mulig han vet noe jeg ikke skjønner.  Alle mine  har vært kalde på bena ute iallefall.  Malamutene som aldri frøys /fikk vondt,  1 belger og 2 hollendere som fikk vondt og måtte ha sokker når det krøyp nedover og siste hollender som tåler det godt igjen.  

Det kan godt hende altså, at man ikke kjenner noen forskjell uansett hva som foregår på innsiden. Har aldri kjent på bikkjelabbene når vi er ute :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lola Pagola said:

Ingen tvil om at hunder kan fryse på beina da... Casper blir så kald at han nesten ikke fungerer lenger, klapper helt sammen... potssokker er et must!

Nei,  Det er sikkert.  Har hatt 3 som tydelig får vondt/ubehag når det blir for kaldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis å kjenne på potene kan bli noe konkret å gå ut i fra i stedenfor det mer diffuse å se på atferd om hunden fryser, så vil det jo være fint å ha noe å forholde seg til.

Selv om vi kan være kalde på kinnene uten å fryse, så vil man jo når man virkelig er kald, kunne kjenne det på huden. Kinnene er vel ikke den sikreste målestokken, men andre kroppsdeler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det finnes mye fornuftig å forske på når det gjelder hund, men dette ser jeg virkelig ikke poenget med. Hunder som er kalde på labbene viser det tydelig. Da tar man på sokker. Når man kjenner hundene sine, så vet man hvilke forhold som gjør at de begynner å fryse, og setter på sokker før de blir kalde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Poter said:

Hvis å kjenne på potene kan bli noe konkret å gå ut i fra i stedenfor det mer diffuse å se på atferd om hunden fryser, så vil det jo være fint å ha noe å forholde seg til.

Selv om vi kan være kalde på kinnene uten å fryse, så vil man jo når man virkelig er kald, kunne kjenne det på huden. Kinnene er vel ikke den sikreste målestokken, men andre kroppsdeler. 

Hvordan kjenner  man det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som har lite pels på beina, som basenjien, er det overhodet ikke vanskelig å kjenne at han blir kald, man ser det forsåvidt også. Han blir rød,  kjennes iskald ut, vil ikke gå og  i det heletatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Hvordan kjenner  man det? 

Bruker ikke foreldre kjenne barna i nakken om de er for varme eller kalde?

Ellers kjenner man vel gjerne på kroppen generelt om den er for kald. Beina. Hendene. Huden ellers på kroppen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Bruker ikke foreldre kjenne barna i nakken om de er for varme eller kalde?

Ellers kjenner man vel gjerne på kroppen generelt om den er for kald. Beina. Hendene. Huden ellers på kroppen. 

jo,  men det forutsetter jo at det området man kjenner på har vært tildekt.  Alt som er i "kontakt" med kulda blir jo kaldt utenpå uavhengig av om hunden eller barnet eller hva det nå er er kald ellers  eller ikke.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dette er litt interessant, jeg. Lenge har jeg tenkt at det kanskje ikke bare handler om de fryser, men også hvor høy smerteterskel de har. Jeg føler at Tidi kunne fortsatt med mye av det hun gjøre uavhengig av om hun har vondt av noe slag. Mens Blondie er veldig tydelig på når hun syns noe er vondt, om det så bare er bittelitt vondt. Tidi har aldri brukt potesokker, men det er mulig hun har syntes det var kaldt, men ikke vist det. Blondie nekter å gå om det blir for kaldt, løfter opp beina og står omtrent på 1 fot hvis hun mener det er for kaldt. 

Endret av MegaMarie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...