Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle flytte til et annet land, hvilket land ville du valgt da? :)


Recommended Posts

Skrevet

Ja som overskriften sier, hvis du skulle flytte til et annet land og kunne valgt helt fritt, hvilket land ville du flyttet til da? Skriv gjerne hvorfor du kunne tenkt deg å bo i dette landet :) 

Selv har jeg aldri seriøst vurdert å flytte til et annet land for lengre tid men lekt med tanken har man jo .. :) 

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være gans

Skrevet

Har vel aldri hatt en drøm om noen av landene jeg har flyttet til, det bare blei sånn :P Drømte om å bo på Svalbard, og det gjorde jeg i en periode :ahappy: Ikke akkurat annet land, men. Drømmer mer om å reise til forskjellige steder, hvor jeg bor er bare sånn... her bor jeg. Tenker ikke så over det.

Skrevet

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och fyra månader dåligt skiföre... :ustol::P

  • Haha 2
Skrevet

Storbritannia eller Irland. Vet ikke helt hvorfor men jeg har alltid følt en skikkelig dragning dit, og den ble bare sterkere etter det året jeg bodde i Cambridge. Lurer på om det kan ha noe med at mormor flyttet til Norge fra England da hun var ung og vi enda har familie der, jeg vil tilbake :P Eller så er det pga Harry Potter. Elsker språket, elsker høfligheten, elsker tradisjonene, elsker kulturen. :wub:

Vet 100% sikkert at jeg ikke skal bo i Ungarn hvertfall, selv om jeg elsker å bo her nå. Når jeg ikke hater det intenst. Det skifter oftere enn jeg trodde var mulig.. Er så lei av gretne og uhøflige ungarere, uforståelig kaudervelsk-språk og det å konstant bli forsøkt lurt/behandlet dårlig bare fordi jeg er blond, jente og ikke kan språket :getlost:  Men til gjengjeld er det billig, varmt, jeg får gå et studie jeg DIGGER og alle elsker hunder.

Skrevet

Dubai fordi det er spennende og fint der, når man ser bort fra kvinnesynet.

Et sted i Mellom Europa fordi det vil være spennende med en Europeisk by og å ha kortere vei til "alt". Belgia, kanskje. 

England hadde også vært gøy å bli bedre kjent med. Både London frister og et sted mer ute i periferien.

Skrevet

Jeg synes Norge er helt strålende, jeg, så jeg greier ikke å se for meg noen andre land det ville vært aktuelt å flytte til :) 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Poter skrev:

Et sted i Mellom Europa fordi det vil være spennende med en Europeisk by og å ha kortere vei til "alt". Belgia, kanskje. 

Belgia lukter vondt :x (Jeg er kanskje også litt farget av å ha en totalt håpløs eks-svoger derfra (som har en enda verre familie) :P ) 

Kunne godt tenkt meg å bo i Danmark, jeg :ahappy:  Ellers må jeg nok bli i Norge, er nemlig ikke så aller verst detta landet, sjøl med 

2 timer siden, TrasselTrollet skrev:

 8 månader vinter och fyra månader dåligt skiföre... :ustol::P

:lol: 

Skrevet
3 timer siden, TrasselTrollet skrev:

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och fyra månader dåligt skiföre... :ustol::P

Jeg blir med! Jeg liker Sverige :ahappy:

Skrevet

Island kanskje? Eller Sveits.    Danmark er fint om man kunne skrudd av vinden og den delen av Danmark som er fin : "Den råtne banan" får man vel ikke jobb i :/  . 

Skrevet

Australia, mer bestemt Sidney. Jeg savner den byen hver dag etter å ha vært der i nesten 2 uker. 
Etter Australia kommer Skotland og England, men ikke så stort drag dit. Men blir det et nytt land, blir det en av de 3 :P 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det måtte være en plass hvor Norsk eller Engelsk ble forstått av nær sagt alle (orker ikke tanken på å måtte lære meg et nytt språk flytende!) og et klima uten vinter, men heller ikke ekstremt varme sommere. En kultur som ikke er helt fremmed og er også viktig. Kan godt være litt annerledes, men ikke helt Japan liksom. Og så bør det være er land der ting er på stell liksom. At busser kommer når de skal og man ikke må bestikke noen for å få en legetime på en måte ...

Jeg har lekt med tanken før, og noen fortalte med at Malta kanskje kunne passe. Men når jeg leste litt, så er jeg redd det kan bli for varmt om sommeren. Mulig det er lokale forskjeller der. Malta er dessuten et veldig greit sted å flytte til som Europeisk borger, blant annet med pensjon når den tid kommer.

En plass jeg virkelig kunne tenkt med å bo etter å ha vært der er Hobart, Tasmania. Etter å nesten ha omkommet av varme i Sydney i november/desember så var det en fantastisk lettelse å komme til Hobart. Det lå rundt 20-25 grader og med en deilig ishavsbris fra sør (hadde man sett langt nok så kunne man sett beint til Antarktis). Sjeldent eller aldri under null grader om vinteren - lå vel ofte på 10-15 grader ble jeg fortalt. Byen var akkurat passe stor (200 000) og hyggelig og det er masse, spennende urørt natur på øya. Men det måtte blitt på kysten der, lenger inn på Tasmania bikket der raskt 35 grader. Ulempen er at det er langt unna «hjem» og at Australia vel raskt er noe vanskeligere å flytte til.

Har også tenkt litt på Sverige. Litt sørover. Oppfyller vel kanskje ikke kravene perfekt når det gjelder klima, men kunne vært ørlite spennende (en stund i alle fall) og med veldig lav risiko på alle måter.

England burde kanskje vært i kikkerten. Er vel grei temperatur enkelte steder og alt det andre stemmer jo også. Jeg har bare er så utrolig negativt syn på folka der (vet at jeg sannsynligvis tar feil, men vanskelig å ønske seg dit før man har fått gjort noe med fordommene), pompøse, grå og kjedelige eller konstant øldrikkende fotballfans. Og jeg HATER fotball, spesielt alt som har med engelsk fotball å gjøre. Og et inntrykk av dølle landsbyer med kjedelig (dog pen) natur og stor grad av innavl eller i beste fall veldig mange landsbyorginaler. Og så er det vel nesten ikke farger der, bortsett fra de grønne åkrene som produserer bygg til de øldrikkende fotballidiotene. Tror ikke alle de krim- og dramaseriene det landet spyr ut gjør allverdens for imaget deres :D Wales, Skottland, Irland ... litt det samme kanskje, men har vel kanskje alltid hatt et litt sånn romantisk syn på Wales, så kanskje ...

Så Malta, Australia (Hobart) eller Sverige (Syd) pr nå.

Endret av tillito
  • Like 1
Skrevet

USA :wub: Har alltid følt en dragning dit, og har familie der. Nøyaktig hvor i statene er ikke så nøye, så lenge det er ikke er i en storby, Florida eller "Tornado Alley". Hadde vært greit om det var litt sørover faktisk, jeg er så lei alt som heter vinter og kulde :aww: Får nøye meg med å besøke landet når det passer seg sånn.

Skrevet

Noen ganger får jeg en skikkelig trang til å flytte til sørstatene, men det er mest etter å ha sett serier som Hart of Dixie og Gilmore Girls :P Jeg var faktisk veldig nær ved å flytte til Alabama eller Georgia for studier, men backet ut i siste liten. Tror nok alltid jeg kommer til å gå med en liten trang til å se hvordan det er å bo der, men samtidig er det ganske mange grunner som taler i mot. Blant annet pga høy luftfuktighet, de har en tendens til å være veldig religiøse, også er det jo dette med at det generelt er veldig republikansk og konservativt, og det erfarte jeg at ikke helt var min greie bare etter et utvekslingsår i en moderat konservativ stat..

Australia kunne vært gøy, men samtidig er jeg litt for glad i ha fire årstider, også blir det litt for langt hjem. 

Måtte kanskje blitt et annet sted i England, da. Definitivt ikke London hvertfall. 

Skrevet
21 timer siden, Khela skrev:

Belgia lukter vondt :x (Jeg er kanskje også litt farget av å ha en totalt håpløs eks-svoger derfra (som har en enda verre familie) :P ) 

Kunne godt tenkt meg å bo i Danmark, jeg :ahappy:  Ellers må jeg nok bli i Norge, er nemlig ikke så aller verst detta landet, sjøl med 

:lol: 

Haha, lukter det fortsatt stygt der? Synes å huske det var noe man sa for mange år siden *føler seg gammel* 

  • Haha 1
Skrevet

På landet i Irland eller England kunne jeg tenkt meg å bo i et år.

Gubben er insisterer veldig på at vi skal flytte til Spania om 10 år :P så får se litt hvordan det ender :lol:

 

Skrevet
Just now, MarieR said:

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen :)

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være ganske temperert.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Poter skrev:

Haha, lukter det fortsatt stygt der? Synes å huske det var noe man sa for mange år siden *føler seg gammel* 

Jaa :hmm: Eller, gjorde i alle fall det for 6 år siden :P 

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...