Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle flytte til et annet land, hvilket land ville du valgt da? :)


QUEST
 Share

Recommended Posts

Ja som overskriften sier, hvis du skulle flytte til et annet land og kunne valgt helt fritt, hvilket land ville du flyttet til da? Skriv gjerne hvorfor du kunne tenkt deg å bo i dette landet :) 

Selv har jeg aldri seriøst vurdert å flytte til et annet land for lengre tid men lekt med tanken har man jo .. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være gans

Har vel aldri hatt en drøm om noen av landene jeg har flyttet til, det bare blei sånn :P Drømte om å bo på Svalbard, og det gjorde jeg i en periode :ahappy: Ikke akkurat annet land, men. Drømmer mer om å reise til forskjellige steder, hvor jeg bor er bare sånn... her bor jeg. Tenker ikke så over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och fyra månader dåligt skiföre... :ustol::P

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storbritannia eller Irland. Vet ikke helt hvorfor men jeg har alltid følt en skikkelig dragning dit, og den ble bare sterkere etter det året jeg bodde i Cambridge. Lurer på om det kan ha noe med at mormor flyttet til Norge fra England da hun var ung og vi enda har familie der, jeg vil tilbake :P Eller så er det pga Harry Potter. Elsker språket, elsker høfligheten, elsker tradisjonene, elsker kulturen. :wub:

Vet 100% sikkert at jeg ikke skal bo i Ungarn hvertfall, selv om jeg elsker å bo her nå. Når jeg ikke hater det intenst. Det skifter oftere enn jeg trodde var mulig.. Er så lei av gretne og uhøflige ungarere, uforståelig kaudervelsk-språk og det å konstant bli forsøkt lurt/behandlet dårlig bare fordi jeg er blond, jente og ikke kan språket :getlost:  Men til gjengjeld er det billig, varmt, jeg får gå et studie jeg DIGGER og alle elsker hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dubai fordi det er spennende og fint der, når man ser bort fra kvinnesynet.

Et sted i Mellom Europa fordi det vil være spennende med en Europeisk by og å ha kortere vei til "alt". Belgia, kanskje. 

England hadde også vært gøy å bli bedre kjent med. Både London frister og et sted mer ute i periferien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Poter skrev:

Et sted i Mellom Europa fordi det vil være spennende med en Europeisk by og å ha kortere vei til "alt". Belgia, kanskje. 

Belgia lukter vondt :x (Jeg er kanskje også litt farget av å ha en totalt håpløs eks-svoger derfra (som har en enda verre familie) :P ) 

Kunne godt tenkt meg å bo i Danmark, jeg :ahappy:  Ellers må jeg nok bli i Norge, er nemlig ikke så aller verst detta landet, sjøl med 

2 timer siden, TrasselTrollet skrev:

 8 månader vinter och fyra månader dåligt skiföre... :ustol::P

:lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, TrasselTrollet skrev:

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och fyra månader dåligt skiföre... :ustol::P

Jeg blir med! Jeg liker Sverige :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det måtte være en plass hvor Norsk eller Engelsk ble forstått av nær sagt alle (orker ikke tanken på å måtte lære meg et nytt språk flytende!) og et klima uten vinter, men heller ikke ekstremt varme sommere. En kultur som ikke er helt fremmed og er også viktig. Kan godt være litt annerledes, men ikke helt Japan liksom. Og så bør det være er land der ting er på stell liksom. At busser kommer når de skal og man ikke må bestikke noen for å få en legetime på en måte ...

Jeg har lekt med tanken før, og noen fortalte med at Malta kanskje kunne passe. Men når jeg leste litt, så er jeg redd det kan bli for varmt om sommeren. Mulig det er lokale forskjeller der. Malta er dessuten et veldig greit sted å flytte til som Europeisk borger, blant annet med pensjon når den tid kommer.

En plass jeg virkelig kunne tenkt med å bo etter å ha vært der er Hobart, Tasmania. Etter å nesten ha omkommet av varme i Sydney i november/desember så var det en fantastisk lettelse å komme til Hobart. Det lå rundt 20-25 grader og med en deilig ishavsbris fra sør (hadde man sett langt nok så kunne man sett beint til Antarktis). Sjeldent eller aldri under null grader om vinteren - lå vel ofte på 10-15 grader ble jeg fortalt. Byen var akkurat passe stor (200 000) og hyggelig og det er masse, spennende urørt natur på øya. Men det måtte blitt på kysten der, lenger inn på Tasmania bikket der raskt 35 grader. Ulempen er at det er langt unna «hjem» og at Australia vel raskt er noe vanskeligere å flytte til.

Har også tenkt litt på Sverige. Litt sørover. Oppfyller vel kanskje ikke kravene perfekt når det gjelder klima, men kunne vært ørlite spennende (en stund i alle fall) og med veldig lav risiko på alle måter.

England burde kanskje vært i kikkerten. Er vel grei temperatur enkelte steder og alt det andre stemmer jo også. Jeg har bare er så utrolig negativt syn på folka der (vet at jeg sannsynligvis tar feil, men vanskelig å ønske seg dit før man har fått gjort noe med fordommene), pompøse, grå og kjedelige eller konstant øldrikkende fotballfans. Og jeg HATER fotball, spesielt alt som har med engelsk fotball å gjøre. Og et inntrykk av dølle landsbyer med kjedelig (dog pen) natur og stor grad av innavl eller i beste fall veldig mange landsbyorginaler. Og så er det vel nesten ikke farger der, bortsett fra de grønne åkrene som produserer bygg til de øldrikkende fotballidiotene. Tror ikke alle de krim- og dramaseriene det landet spyr ut gjør allverdens for imaget deres :D Wales, Skottland, Irland ... litt det samme kanskje, men har vel kanskje alltid hatt et litt sånn romantisk syn på Wales, så kanskje ...

Så Malta, Australia (Hobart) eller Sverige (Syd) pr nå.

Endret av tillito
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

USA :wub: Har alltid følt en dragning dit, og har familie der. Nøyaktig hvor i statene er ikke så nøye, så lenge det er ikke er i en storby, Florida eller "Tornado Alley". Hadde vært greit om det var litt sørover faktisk, jeg er så lei alt som heter vinter og kulde :aww: Får nøye meg med å besøke landet når det passer seg sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger får jeg en skikkelig trang til å flytte til sørstatene, men det er mest etter å ha sett serier som Hart of Dixie og Gilmore Girls :P Jeg var faktisk veldig nær ved å flytte til Alabama eller Georgia for studier, men backet ut i siste liten. Tror nok alltid jeg kommer til å gå med en liten trang til å se hvordan det er å bo der, men samtidig er det ganske mange grunner som taler i mot. Blant annet pga høy luftfuktighet, de har en tendens til å være veldig religiøse, også er det jo dette med at det generelt er veldig republikansk og konservativt, og det erfarte jeg at ikke helt var min greie bare etter et utvekslingsår i en moderat konservativ stat..

Australia kunne vært gøy, men samtidig er jeg litt for glad i ha fire årstider, også blir det litt for langt hjem. 

Måtte kanskje blitt et annet sted i England, da. Definitivt ikke London hvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Khela skrev:

Belgia lukter vondt :x (Jeg er kanskje også litt farget av å ha en totalt håpløs eks-svoger derfra (som har en enda verre familie) :P ) 

Kunne godt tenkt meg å bo i Danmark, jeg :ahappy:  Ellers må jeg nok bli i Norge, er nemlig ikke så aller verst detta landet, sjøl med 

:lol: 

Haha, lukter det fortsatt stygt der? Synes å huske det var noe man sa for mange år siden *føler seg gammel* 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MarieR said:

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen :)

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være ganske temperert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...