Gå til innhold
Hundesonen.no

De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 496
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg som trodde at motstanden mot fiskeoppdrett skyldes 1) forurensing til havområdet i nærheten (og "død bunn"), 2) risiko for dårlig dyrevelferd 3) fare for røming og blanding med vill-laks. Men s

Nei, det er ikke godt sagt. Jeg er drittlei av at de som ikke ønsker ulv tror at de som ønsker ulv ikke skjønner eller klarer å forstå hvor vondt det er å miste en hund. Det er ingen som underslår at

Det er liksom ikke svar at rovdyr og beitedyr ikke går ihop. Hva ikke jeg forstår er Hvorfor trumfer sau  rovdyr i disse områdene når det er for mye sau i Norge ?  Hvorfor må rovdyr vike for sau? Yrke

Posted Images

Just now, spot said:

anbefaler dem å sende inn dna-prøve av sin renrasede jakthund også. De bør ikke bli forundret om de får tilbake svar om at de har en hund som er dels chihuahua eller lignende. Ikke alltid de testene er til å stole på...  :( 

 

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

en annen ting: om ulvene som er prøvetatt har slektskap med ulv i fangenskap, betyr ikke det nødvendigvis at ulvene er satt ut. Det kan likegjerne skyldes at ulvene i dyreparkene har samme opphav som de ville ulvene som er prøvetatt - dyreparkulver stammer jo fra ville ulver... 

Det er mange usikkerhetsmomenter her. 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 hours ago, spot said:

Mens noen snakker om slakteavfall lagt ut for å tiltrekke seg dyret. hvem skal man egentlig tro på?

 

Forøvrig festlig hvordan man oppfatter ulike dyr. Så et innlegg i dag: "storfint besøk i hagen" = voksen elg med kalv på besøk. Noe jeg virkelig ville holdt meg unna... men ulv på tunet kan være litt vel spennende det også

Endret av Meg
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg tror at på lik linje som en i kommentarfeltet sier; at ulven må lære seg å sky mennesker (og dennes hund), så må også jakthundene lære seg å skygge unna når de kommer for tett på rovdyr. 
Da kan man kanskje spare noen for å komme hjem med tomt kobbel.
Har jakthundene mer mot enn vett og instinkter? Kan det være en medvirkende faktor?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Shokata skrev:

Jeg tror at på lik linje som en i kommentarfeltet sier; at ulven må lære seg å sky mennesker (og dennes hund), så må også jakthundene lære seg å skygge unna når de kommer for tett på rovdyr. 
Da kan man kanskje spare noen for å komme hjem med tomt kobbel.
Har jakthundene mer mot enn vett og instinkter? Kan det være en medvirkende faktor?
 

Noen av disse ulvene viser veldig lite skyhet for mennesker der de reker rundt "husveggene", og legger seg til bare 50 - 60 m fra hus hvor det bor folk.  Også mens det er lyst.  Man kan jo gjøre seg noen tanker om slik atypisk atferd.  Jakt vil jo øke ulvens skyhet for menneske.  Når det gjelder jakthunder så vet man jo både fra vitneobservasjoner, gps sporing, sportegn osv. at hundene har forsøkt å flykte, men de fleste har jo ingen sjanse i mot en ulv eller flere.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, spot skrev:

Noen av disse ulvene viser veldig lite skyhet for mennesker der de reker rundt "husveggene", og legger seg til bare 50 - 60 m fra hus hvor det bor folk.  Også mens det er lyst.  Man kan jo gjøre seg noen tanker om slik atypisk atferd.  Jakt vil jo øke ulvens skyhet for menneske.  Når det gjelder jakthunder så vet man jo både fra vitneobservasjoner, gps sporing, sportegn osv. at hundene har forsøkt å flykte, men de fleste har jo ingen sjanse i mot en ulv eller flere.  

Jeg er ikke uenig i at man skal forvalte også rovdyr, og jeg mener også at ulven bør være sky.
Men idioter som vi er (mennesker), så har vi en fantastisk tendens til å lokke til oss vilt (fordi det er stas!!!), og så blir de plagsomme så det holder når de vaser rundt i nabolaget (vi har noen fordømra rådyr boende nedenfor verandaen. De er bråkete og hører hjemme i skauen, og jeg skulle gjerne sett at de ble tatt ut, helt ærlig. Elgen virrer tidvis rundt her også, og i dag gikk vi tur med en rev foran oss ? ). Poenget med denne tiraden er vel egentlig at jeg tror vi ofte legger opp til at de skal komme nærmere, mens vi kanskje egentlig ikke tenker konsekvens med det.
Samtidig tror jeg at jakthundene snur for sent, tidvis. 
Det er for sent når du får ulven etter deg. Jeg er klar over at hunder har prøvd å stikke av fra ulv, men det det da koker ned til er om hunden gikk på ulven eller omvendt?
Jeg holder en knapp på hunden. At den ikke spiller etter samme regler som ulven, og derfor blir det konflikt. 
Dette kan hverken hund eller ulv for, i såfall. 
Det er vi som må finne en god løsning da.
Og løsningen er ikke alltid å ta ut rovdyrene. I noen tilfeller er det løsningen, men altså ikke alltid.
Jeg er heller ikke glad for at jakt blir vanskelig, all den tid jeg synes jakt og fiske er fornuftige sysler, som gir god mat på bordet.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shokata skrev:

Jeg er ikke uenig i at man skal forvalte også rovdyr, og jeg mener også at ulven bør være sky.
Men idioter som vi er (mennesker), så har vi en fantastisk tendens til å lokke til oss vilt (fordi det er stas!!!), og så blir de plagsomme så det holder når de vaser rundt i nabolaget (vi har noen fordømra rådyr boende nedenfor verandaen. De er bråkete og hører hjemme i skauen, og jeg skulle gjerne sett at de ble tatt ut, helt ærlig. Elgen virrer tidvis rundt her også, og i dag gikk vi tur med en rev foran oss ? ). Poenget med denne tiraden er vel egentlig at jeg tror vi ofte legger opp til at de skal komme nærmere, mens vi kanskje egentlig ikke tenker konsekvens med det.
Samtidig tror jeg at jakthundene snur for sent, tidvis. 
Det er for sent når du får ulven etter deg. Jeg er klar over at hunder har prøvd å stikke av fra ulv, men det det da koker ned til er om hunden gikk på ulven eller omvendt?
Jeg holder en knapp på hunden. At den ikke spiller etter samme regler som ulven, og derfor blir det konflikt. 
Dette kan hverken hund eller ulv for, i såfall. 
Det er vi som må finne en god løsning da.
Og løsningen er ikke alltid å ta ut rovdyrene. I noen tilfeller er det løsningen, men altså ikke alltid.
Jeg er heller ikke glad for at jakt blir vanskelig, all den tid jeg synes jakt og fiske er fornuftige sysler, som gir god mat på bordet.
 

Er enig med deg i en del av det du skriver.  Grunnen til at ulv tar hund er fordi ulv og hund er for like.  Hunden utfordrer ulven ved sin blotte tilstedeværelse, og drivende hunder loser jo, og på den måten tilkjennegir sin tilstedeværelse.  Noe bedre er det for jakt med fuglehunder som ferdes i terrenget uten lyd.  Ulven oppfatter hunden som en konkurrent i reviret.  Og det er så klar viktig for ulven å forsvare reviret sitt fordi reviret sikrer ulven tilgang på livsviktige ressurser som mat, vann, ly osv.  Så at det er hunden som går på ulven er jeg ikke enig i.  Det er nok slik at det er ulven som angriper og dreper en konkurrent om ressursene.  

Og etter mitt syn bør ulven tas ut da den kun skaper konflikter, og forringer livskvaliteten for de som blir berørt av den.  Enten vi snakker om bønder som driver med husdyr, jegere som jakter med hund eller småbarnsforeldre som ikke lenger tør å slippe barna avgårde på skoleveien osv.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at en ting jeg skrev kanskje ble uklart. Med å gå på ulven mener jeg at den muligens går seg på (tipper fokuset er på dyret som spores, og at drivet på dette kan finne på å være så stort at hunden ikke bryr seg med lukt av ulv? Ikke en påstand, men en tanke. Noe jeg lett kan se for meg at hund som er litt robust mentalt kan finne på)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shokata skrev:

Jeg skjønner at en ting jeg skrev kanskje ble uklart. Med å gå på ulven mener jeg at den muligens går seg på (tipper fokuset er på dyret som spores, og at drivet på dette kan finne på å være så stort at hunden ikke bryr seg med lukt av ulv? Ikke en påstand, men en tanke. Noe jeg lett kan se for meg at hund som er litt robust mentalt kan finne på)

Ja, det kan jo sikkert skje.  Forøvrig vet jeg om et tilfelle der en harehund faktisk loset på ulv, og et tilfelle hvor en topptrent Engelsk setter ble jaget av ulv, men setteren klarte å løpe fra ulven.  Og grunnen til at jegerne så dette er fordi det var så store hogstfelt at de så det med sine egne øyne.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, spot skrev:

Ja, det kan jo sikkert skje.  Forøvrig vet jeg om et tilfelle der en harehund faktisk loset på ulv, og et tilfelle hvor en topptrent Engelsk setter ble jaget av ulv, men setteren klarte å løpe fra ulven.  Og grunnen til at jegerne så dette er fordi det var så store hogstfelt at de så det med sine egne øyne.  

Som hundeeier må det være ekstremt stressende å observere.

Jeg tror en del vil kunne løses med en fornuftig forvaltning. Ikke alt, men noe. Kanskje mer enn man tror?
Og jeg personlig vil heller ha denne forvaltningen enn en total utrydding i Norge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edith fikk nærbesøk av Elgå-ulven som var over hele gården: – Ikke redd, bare mektig forbannet
ROVDYR
MÅ TAS UT: Blir ikke Elgå-ulven tatt raskt ut vil den komme tilbake, frykter Edith Øvergård.
NÆRKONTAKT: Småbruket er fullt av spor etter ulven; de nærmeste helt inn til huset til Edith Øvergård i Flendalen i Trysil.
SULTEN PÅ MAT: Ulven har gjort flere forsøk på å komme inn til de tre sauene i småfehallen. – Heldigvis lyktes ikke ulven, sier Edith Øvergård.
SPOR: Dype fæler etter ulven på småbruket Øvergårs i Flendalen.
– Jeg er ikke redd ulven; jeg er bare mektig forbannet, sier Edith Øvergård fra Flendalen i Trysil. Natt til tirsdag fikk hun nærbesøk av den genetisk viktige Elgå-ulven på småbruket. Ulven har gjort flere forsøk på å komme seg inn til sauene. Den har tatt fuglemat, vært ved hundegården og lusket tett inn til huset.

– Ingen skal få meg til å tro at dette er en vill ulv. Atferden tyder på at den er vant med mennesker. Denne ulven bør felles så raskt som mulig, sier Øvergård.

Hun viser oss rundt på småbruket Øvergård, vel to mil nord for Innbygda, sent tirsdag ettermiddag før snøbygene dekker til ulvesporene.

– Jeg har hatt besøk av viltnemnda i Trysil. Her ble det slått fast at jeg har hatt nattlig besøk av en ulv, sier Edith Øvergård.

SULTEN PÅ MAT: Ulven har gjort flere forsøk på å komme inn til de tre sauene i småfehallen. – Heldigvis lyktes ikke ulven, sier Edith Øvergård. Foto: Rune Hagen

Tips om ulven
Allerede tirsdag morgen fikk Østlendingen tips om at Elgå-ulven som ble bedøvd og fraktet til Kongsvinger for snart en måned siden, var på veg inn i Engerdal igjen.

Ledelsen i Miljødirektoratet som har det øverste ansvaret for ulvens skjebne, ville verken bekrefte eller benekte våre opplysninger.

Tirsdag ettermiddag fikk vi kontakt med Edith Øvergård som bekreftet at hun hadde hatt besøk av en ulv som hadde gått på kryss og tvers over hele småbruket; rundt huset, rundt småfehallen, fjøset og låven og helt inn til husveggen.

SNO-kontakt Bjørnar Johnsen i Engerdal bekreftet tirsdag at det høyst trolig er Elgå-ulven som har vært på besøk ut fra GPS-opplysninger om hvor ulven oppholdt seg natt til tirsdag.

En rekke ulvefæler
Edith Øvergård merket en rekke ulvefæler da hun ved 10-tiden gikk ut for å mate de tre sauene hun fortsatt beholder for å holde graset nede.

Det gikk fort opp for henne at sporene måtte være fra en ulv. Hun ble mer og mer overrasket da hun fulgte sporene og så hvor nærgående ulven har vært. De nærmeste sporene er knapt en meter fra inngangen.

I tillegg har ulven flere ganger prøvd å ta seg inn i småfehallen – uten å lykkes. Den har også vært på taket på hallen for å komme inn til sauene.

– Dessverre har jeg ikke hørt noen lyder fra sauene på natta. Men de var oppskakede og redde da jeg kom. Det tok tid før de klarte å roe seg ned.

Øvergård har tidligere hatt besøk av ulv, men den kom aldri inn på selve gården. Den fulgte gjerdet på utsiden.

Hun understreker at hun ikke er redd en enslig ulv, men kommer flere vil hun føle frykt. Nå gnistrer øynene; hun er opprørt og forbannet, til tross for at Trysil er en del av den vedtatte ulvesonen.

Ingen tiltro til Elvestuen
– Jeg har ingen tiltro til Elvestuen og dagens ulvepolitikk. Ekstra ille blir det når dette blir omtalt som en genetisk viktig ulv som skal ha utvandret fra Finland eller Russland. Dette er ingen vill ulv, da kan den ikke oppføre seg på den måten den har gjort på bruket mitt. I mitt hode virker det som den har vært utsatt av mennesker. Ingen vill og sky ulv oppfører seg slik, sier Edit Øvergård.

Nå håper hun at det blir tatt affære når ulven synes å ha retning mot Engerdal og Elgå igjen.

– Mitt klare ønske er at myndighetene feller ulven før den gjør skade i tamreinflokken. Det er meningsløst at samfunnet skal bruke så mye penger på en ulv, sier Edith Øvergård.

Sto over radiobingoen
Hun hadde gledet seg til en ny kveld med radiobingo tirsdag, men tiden forsvant mens hun viste oss rundt på småbruket.

– Det viktigste er at politikerne og myndighetene nå får øynene opp for at denne ulven felles og at den ikke gjør skade. Blir det ikke felt, kommer den tilbake, sier hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...