Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
11 hours ago, spot said:

Hadde det vært en ulv som hadde bitt kjærringa, så skulle man vel funnet ut om den var såkalt genetisk viktig før den evt fikk ei kule.

Sjansen for at ulv lusker rundt midt i byen og biter folk er vel så minimal at det blir en helt irrelevant problemstilling.

  • Thanks 1
  • Svar 496
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg som trodde at motstanden mot fiskeoppdrett skyldes 1) forurensing til havområdet i nærheten (og "død bunn"), 2) risiko for dårlig dyrevelferd 3) fare for røming og blanding med vill-laks. Men s

Nei, det er ikke godt sagt. Jeg er drittlei av at de som ikke ønsker ulv tror at de som ønsker ulv ikke skjønner eller klarer å forstå hvor vondt det er å miste en hund. Det er ingen som underslår at

Det er liksom ikke svar at rovdyr og beitedyr ikke går ihop. Hva ikke jeg forstår er Hvorfor trumfer sau  rovdyr i disse områdene når det er for mye sau i Norge ?  Hvorfor må rovdyr vike for sau? Yrke

Posted Images

Skrevet
3 hours ago, Wilhelmina said:

Den ble altså skutt, helt uten å ha bitt mennesker? Og ikke ble det sjekket om den var såkalt genetisk viktig heller? 

mens elg i boligfelt tusler rundt og skremmer og angriper folk og dyr

 

Skrevet
10 timer siden, Wilhelmina skrev:

Den ble altså skutt, helt uten å ha bitt mennesker? Og ikke ble det sjekket om den var såkalt genetisk viktig heller? 

Ja, i Sverige, ja...  heldigvis var det en polititjenestemann som hadde ryggrad til å handle..

Skrevet
Akkurat nå, spot skrev:

Ja, i Sverige, ja...  heldigvis var det en polititjenestemann som hadde ryggrad til å handle..

Eller så var det nettopp det han manglet!

  • Thanks 2
  • Haha 1
Skrevet

Hvordan klarte han å løpe fra 4 ulv om de hadde til hensikt å ta han? 
Utrolig interessant å se hvor mye hat du har i deg Spot, slik som du holder denne tråden i live med snart bare halmstrå å klamre deg fast i.

  • Like 1
  • Thanks 4
Skrevet
På 4/13/2019 at 10:13 PM, Avani skrev:

Døde kalver brukes gjerne som åte. «Bur», eller i dette tilfellet paller brukes i såfall for å ha åtet i fred for kråkefugl. 
Men, og det er et stort men, potensielle tjuvjegere ønsker ikke å bli oppdaget. Så hvorfor la «bevis» ligge o
mkring?
Hele greia er litt rar om det virkelig er et snekret bur. Jeg har brukt pall over reveåtet mitt av ovenfornevnte årsak. 
Forøvrig er slik åtebruk vanlig teknikk av naturfotografer også. 
Minner om de gjentatte anmeldelsene fra APU i Sverige, der de peker på revebåser som ulovlige ulvefeller..

Skrevet
Akkurat nå, olga skrev:

Døde kalver brukes gjerne som åte. «Bur», eller i dette tilfellet paller brukes i såfall for å ha åtet i fred for kråkefugl. 
Men, og det er et stort men, potensielle tjuvjegere ønsker ikke å bli oppdaget. Så hvorfor la «bevis» ligge o
mkring?
Hele greia er litt rar om det virkelig er et snekret bur. Jeg har brukt pall over reveåtet mitt av ovenfornevnte årsak. 
Forøvrig er slik åtebruk vanlig teknikk av naturfotografer også. 
Minner om de gjentatte anmeldelsene fra APU i Sverige, der de peker på revebåser som ulovlige ulvefeller..

Kalven levde da den ble satt i bur.

Skrevet
On 4/15/2019 at 6:08 PM, spot said:

En yngre kar fra søndre Elverum som hadde en utrivelig opplevelse på Agsjøen i natt. 

Bildet kan inneholde: tekst
 
 
 

Kilde? Forsøkte å søke, men fant ingenting i media eller andre steder.

  • Like 1
Skrevet (endret)
34 minutes ago, spot said:

festlig vri. Martinsen snakket ikke om rovdyr i sitt innlegg.  Uten å være på NOAHs side, så er jo landbruk en fellesbetengelse på skogbruk, jordbruk og husdyrhold. Mange steder der det er rovdyr, er det faktisk skogbruk og jordbruk som har vært hovednæring. Men nå var det ikke det som var poenget her da, rovdyr var ikke nevnt i det hele tatt. Om vi skal ha husdyr eller ikke er en etisk problemstilling. Ikke en faglig sånn sett. 

Endret av Meg
  • 2 weeks later...
Skrevet

Det er ganske normalt at forskere/fagfolk er uenige om en del ting, så også med ulven og dens opphav her i Skandinavia. Men nå er det mye som tyder på at det er grunn til å reise tvil om f. eks. forskermiljøet på Evenstad har rett i alt de hevder. Bl. a. denne kronikken i Nationen av en annen fagperson, er interessant. 
"Hva genene kan si om ulven
Kommer vår sørskandinaviske
ulvestamme
fra ulovlig
utsatte ulver? En
rekke DNA-analyser
som ikke har kommet fram i offentligheten
peker alle i retning
av at dette er tilfelle, selv om vi i
mediene hele tiden får høre at
stammen er oppstått som følge
av naturlig innvandring av ulv fra
Finland og Russland.
Undertegnede er veterinær og
lege av utdannelse og har vært
så heldig å få oppleve en revolusjon
i genetisk vitenskap i min
yrkesaktive tid. Genetikken lyver
ikke, og DNA-analyser er nå blitt
gullstandarden når slektskap skal
vurderes.
De siste tiårene har jeg fulgt med i
den internasjonale forskningslitteraturen
om genetikken i vår nye
ulvestamme uten å finne belegg
der for «sannheten» om naturlig
innvandring som mediene serverer
oss .
I prinsippet er det tre hovedtyper
av DNA-analyser. Det mest
presise, er å analysere Y-kromosomet
(kjønnskromosomet) hos
hanner. Dette går uforandret fra
far til sønn gjennom hundrevis av
generasjoner og kan på ulike vis
deles inn i typer – kalt haplotyper.
I sitt doktorgradsarbeide – publisert
i 2001 – brukte den svenske
genetikeren Ann-Kristin Sundqvist
denne metoden for å vise
at våre nye ulver kom fra nabostammene
i øst, ved at hun ventet
å finne de samme haplotypene
hos våre ulver som hos ulvene i
Finland og Russland. Resultatet
viste det stikk motsatte – hun
fant ingen hannulver – verken i
Finland, Russland, baltiske stater
eller dyreparkulver – som hadde
haplotypene til ulvene her i Sør-
Skandinavia. Dette er kvalitetssikret
vitenskap, både ved at det
ble godkjent for doktorgraden og
publikasjon i internasjonale vitenskapelige
tidsskrifter.
Hun undersøkte 14 hannulver fra
vår Sør-Skandinaviske stamme,
16 finske, 26 russiske og 31
hannulver fra de tre baltiske landene.
Hun undersøkte i tillegg
13 ulver fra svenske dyreparker
– som for den største delen også
stammet fra finske ulver fanget på
60-tallet.
Hun fant i alt 17 ulike haplotyper.
I vår nye stamme fant hun bare 2
typer (Kalt A og B, som indikerer
at våre ulver bare har to stamfedre).
I de andre gruppene fant
hun – som sagt – ingen individer
med disse to haplotypene. Uten
videre ser man da at sannsynligheten
for at de nye hannulvene
har kommet naturlig vandrende
østfra (Finland, Russland eller
Baltiske stater ), blir helt minimal.
Sundqvist starter selv en sannsynlighetsutrekning
for naturlig
innvandring. Sannsynligheten
for at det skal finnes to uoppdagete
haplotyper i øst – og at det
akkurat er en hannulv fra hver av
disse to gruppene som vandrer
over 1200 km til Sør-Skandinavia
– blir mindre enn 2 til 1 million.
Sundqvist er forsiktig i sin vurdering
ved å si at det da (2001) var
for tidlig helt å utelukke at de to
stamfedrene kan ha vandret naturlig
inn fra øst. Siden den tid er
det imidlertid ikke kommet andre
Y-kromosom analyser som motsier
hennes funn.
Hennes analyse indikerer sterkt at
de første hannulvene i vår stamme
kom fra helt andre steder er
det som blir sagt offentlig - og
med det øker også sjansen for at
de har kommet hit som følge av
menneskelig hjelp – miljøkriminalitet
i følge norsk lov.
Den spanske genetikeren Dr. Carles
Vila har DNA-analysert ulvestammene
på de to andre måtene.
På de somatiske kromosomene –
som blir delt og «stokket om» ved
hver generasjon - brukte han en
såkalt faktoriell correspodanseanalyse
for å vurdere slektskapet
mellom vår ulvestamme og nabostammene
i øst. Forskeren beskriver
vår stamme som genetisk
«highly differentiated» fra finnske
og russiske ulver — altså liten
grad av slektskap som igjen taler
mot noen innvandring av ulver
fra øst. Denne analysen ble gjort
bare 3–4 generasjoner etter at det
første ulveparet var kommet - ca
1983,
Den 3. analysemetoden tar for seg
DNA-molekylene som finnes i
mitokondriene utenfor cellekjernen.
Disse molekylene går uforandret
fra mor til avkom gjennom
generasjonene, og kan også deles
inn i haplotyper . Vila undersøkte
ulvestammer fra hele verden og
han fant i alt 34 ulike haplotyper.
I vår Sør-Skandinaviske stamme
fant han bare 1 type ( kalt Lu-3),
som indikerer bare 1 stammor.
Lu-3 individer fant han ikke i Finland.
Igjen en analyse som taler i
mot naturlig innvandring fra Finland.
Når tre av tre DNA-analysemetoder
på denne måten motsier den
offisielle «sannheten» så må man
kunne si at det er skjellig grunn
til mistanke om at ikke alt er kommet
fram når det gjelder ulvens
«gjenoppstandelse» i Sør-Skandinavia.
En NINA-publikasjon med tittelen
«The Origins of the Southern
Scandinavian Wolf population»
er egnet til å skape undring. Her
slår de fast at genetisk forskning
har vist at de nye ulvene stammer
fra Finland og/eller Russland.
Som «bevis» nevner de 3-4 vitensskapelige
artikler. Det mest
oppsiktsvekkende er at denne
aktuelle artikkelen (Sundqvist) -
om Y-kromosom haplotypene, er
blant disse. En svensk genetiker
karakteriserte denne argumentasjonen
som «konstig». Er det
rart at mistanken om ulveutsetting
lever sterkt, når NINA på
denne måten forsøker å «bevise»
naturlig innvandring, ved å vise
til publikasjoner som egentlig gir
sterke indikasjoner på at det motsatte
har skjedd?
Et annet eksempel: Finske ulveforskere
sine undersøkelser om
ulvenes vandring - før de stifter
egen ”familie” og slår seg ned - viser
en gjennomsnittlig lengde på
100 km. Norske forskerne forteller
oss stadig at de vandrer mer
enn 1000-1200 km. Hvem skal vi
tro på her?
Halvard Dahle
Odda

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg er miljøverner, til og med med 6 års utdannelse og flere års arbeidspraksis i det. Problemet er at rovdyr reduserer beite, som går ut over mangfoldet av mer enn 600 beiteavhengige og truede arter av insekter og planter. Å ta vare på rovdyr er ikke naturvern, det er å ta vare på en falsk opplevelse av "urørt natur" for de som har distansert seg fra den. Ulv finnes i mer enn 100.000 eksemplarer og har ingen økologisk funksjon i Norge. Jeg er ulvemotstander fordi jeg er naturverner, og jeg lurer litt på hvorfor du mener at du har mer kunnskap om dette enn meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...