Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor viktig er hundens eksteriør for deg, når du 'bare' skal ha hunden til selskap/tur?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser at jeg har forklart meg for utydelig i åpninginnlegget mtp hva jeg spurte etter :) 

Hvis du nå har bestemt deg for å kjøpe en hund av rase X , er det nok at hunden er gjenkjennelig som den rasen den er, eller er du opptatt av hvilken type det er innen rasen?

I mange raser er det ganske store typeforskjeller ute og går , alle forsåvidt innenfor standarden men det kan likevel være relativt store forskjeller. Hvor kraftig /elegant, hodefasong, pelsmengde/lengde, øreplassering o.s.v. 

Da jeg etter bittelitt (:sleep:) leting fant min 'nye' rase, gikk det fort opp for meg at det er ganske store typeforskjeller ute og går. For meg er det viktig at hunden er av den typen jeg foretrekker, ikke at den bare er gjenkjennelig som den rasen den er. 

Så..hvor viktig er det for deg, at hunden er den typen i rasen som du eventuellt foretrekker? :) 

  • Like 1
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent sånn? 

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt

Ser ut som det blir en bedlington til sommeren ?

Posted Images

Skrevet
16 minutter siden, Shlush skrev:

Hvor har du kjøpt fra? ?

Sheltie med lette ører ser fortsatt ut som en sheltie for meg, men en kelpie med hengeører ser ut som en blandinshund ? Uff! Innsiden er selvsagt viktigst. Men det har mye å si for utseende ?

Svangens :)

Skrevet (endret)
1 hour ago, QUEST said:

Så..hvor viktig er det for deg, at hunden er den typen i rasen som du eventuellt foretrekker? :) 

Da jeg saumfarte oppdrettere i Skandinavia valgte jeg bort enkelte rett og slett fordi jeg ikke likte typen. Og valget av oppdretter ble avgjort blant annet fordi jeg likte typen på hans hunder. :P Jeg melder meg inn i shallow-gjengen... 

Endret av Th3a
Skrevet

Veldig viktig. Jeg kjøpte valp av en oppdretter som lagerveldig typelike hunder , når han fikk et kull med mye løpere på begge sider . Regnet med at det gav et relativt safe resultat og det gjorde det. Skulle gjerne parret mine to om man kunne bestilt bare to valper man kunne beholdt selv :D  

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke faktisk..

Men jeg ser jo at det er typer jeg liker bedre enn andre. Men det hadde jo vært gøy hvis min drøm om maskothund slår til. Da vil jeg  nok gå for et pent individ.

Skrevet (endret)
41 minutter siden, yurij skrev:

Veldig viktig. Jeg kjøpte valp av en oppdretter som lagerveldig typelike hunder , når han fikk et kull med mye løpere på begge sider . Regnet med at det gav et relativt safe resultat og det gjorde det. Skulle gjerne parret mine to om man kunne bestilt bare to valper man kunne beholdt selv :D  

Ja tenk så praktisk det hadde vært! :DAt man kunne bestille antall hvalper og kjønn før man parret! Da hadde jeg nok parret noen av tispene opp igjennom, for de hadde mentale kvaliteter jeg absolutt ville duplikert! ( forhåpentligvis) :) 

 

Endret av QUEST
Skrevet

I utgangspunktet ikke særlig viktig, men er muligens avhengig av hvilken rase det er. Så lenge jeg får en frisk hund som tåler en støyt både fysisk og mentalt uten å bli ødelagt så er jeg egentlig fornøyd.

Guest Klematis
Skrevet

Helsa først,men jeg bør helst like noe ved utseendet på den. Også er jeg opptatt av størrelse. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...