Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor viktig er hundens eksteriør for deg, når du 'bare' skal ha hunden til selskap/tur?


Recommended Posts

Skrevet

Da jeg drev med utstillinger for en del år tilbake siden, kjøpte jeg jo hvalper med håp om at de skulle bli 'brukbare' i så måte også. Nå som jeg er lite utstillingsinteressert så vil hunden fortrinnsvis bli brukt til 'bare' tur/familiehund. Jeg ønsker jo selvsagt en frisk og mentalt bra hund men sett bortsett fra det, så har jeg ikke så helt få ønsker om den komme de hundens eksteriør..  Faktisk har jeg flere ønsker i så måte enn jeg egentlig innbilte meg i utgangspunktet..:ahappy: Siden jeg stort sett har hatt omplasseringshunder de senere år, så har liksom den biten ikke vært så aktuell, de har kommet med det eksteriøret /typen de har. 

På de fleste raser er det jo typeforskjeller ute og går og jeg har klare preferanser og 'liker ikke' på min 'nye ' rase, selv om hunden egentlig ikke er tenkt til utstillingsbruk  i første omgang men 'bare' hushund. Så utvalget mtp oppdrettere skrumpet plutselig inn noe mer enn jeg sånn i utgangspunktet hadde trodd. 

Så; hvis du skal kjøpe valp uten klare mål for bruk a la utstilling eller bruks, hvor stor vekt legger du på riktig for deg, eksteriør/type/detaljer  på den tiltenkte hunden? At hunden er sunn og frisk går jeg ut fra at alle ønsker, så akkurat den biten hopper vi over her. 

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent sånn? 

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt

Ser ut som det blir en bedlington til sommeren ?

Posted Images

Skrevet

Jeg har alltid hatt hunder over knehøyde; bikkjene mine må klare å ta seg fram i relativt bratt og kronglete vestlandsterreng.  Ergo vil jeg ha en hund som klarer seg selv i oppoverbakkene :)  Det er vel eneste kriteriet mitt sånn rent eksteriørmessig.  

  • Like 1
Skrevet

Betaler jeg 15.000 for en valp skal den jaggu se ut som rasen den er og ikke ha feil fra valpestadiet. Hva som skjer videre har man ingen garantier for. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg er jo så shallow at jeg helst vil ha noe pent å se på når jeg må omgås dyret daglig liksom :P Så for meg vil det nok være viktig at hunden ser velbygd og bra ut, sånn som rasen skal se ut. Jeg hadde ikke kjøpt en valp av min rase der jeg så at den ville få en dårlig fawnfarge, f eks... eller som hadde alt for lyse øyne. 

Jepp - shallow, that's me :aww: 

  • Like 3
Guest *Kat84*
Skrevet

Som du sier så er helse av stor betydning, og eksteriørfeil som for eksempel feil bitt kan gi problemer. Hvis bittet er så veldig feil at tenner dunker opp i ganen, eller det blir vanskelig å tygge (som jeg også har hørt om :| ) så går det jo utover hundens helse og velvære. 

Ellers så måtte jo hunden hatt en sunn konstruksjon som ikke gav noe større fare for helseplager. 

For meg hadde pelstype vært avgjørende. Jeg vil ikke ha lang pels fordi jeg vil ikke plukke kvister og mose ut av pelsen hver gang jeg har vært i skogen. Det kan de få enten de er 20 eller 50 cm høye. Og pelsstell generelt for meg er ikke av stor interesse, så det å ikke bruke mye tid på det er et krav til det rent fysiske. 

Men som andre sier så vil jeg gjerne ha en hund som ser ut som den rasen den skal være. Med unntak av papillon. Aragon hadde for mye pels, og for lang pels, men det er slik jeg foretrekker dem, så de kan godt være utypiske der. Det er penest i mitt hode. :lol: 

Men nå er jeg nå såpass bestemt på rase fremover at for meg så er det ikke så mye å velge mellom i forhold til farge, så jeg slipper litt billig unna der :P 
Og så lenge kun import er et alternativ så vil jeg ha i pose og sekk, og da blir det med ulveklør i behold og B/T fargen :P 

Skrevet (endret)

Jeg har aldri kjøpt en hund med tanke på at dette skulle bli en utstillingshund. Men jeg vil at rasen jeg kjøper ser ut som rasen. Om den ikke er helt perfekt gjør meg ingenting. Jeg har tross alt en hund med haleknekk.  Nå som jeg har blitt mer erfaren er jeg mer opptatt av at eksteriøret skal være funksjonelt og jeg misliker disse utstillings linjene som går imot det mer overdrevne.  På min rase ser man jo mye av dette og jeg kjenner at jeg heller da kunne hatt en type løps linje-hund eller en mix, som kanskje ville gjort det dårlig på utstilling, men som jeg personlig synes så bra ut.  Men jeg liker jo også det estetiske og vakre, så det er jo greit at hunden er vakker å se på!

Endret av Djervekvinnen
Skrevet (endret)

Jeg har ikke kjøpt rase mtp. utstilling selv. Selv om jeg har prøvd meg etpar ganger på utstilling da jeg fikk en hund det var vits å stille. Jeg har heller ikke vært så nøye på at foreldrene er mye stilte. At de har en utstilling eller to bak seg for å vise at de ser sånn noenlunde ut som den rasen de er, synes jeg er greit, men ut over det så spiller ikke utstillingsresultater noe rolle for meg. Rasen jeg skal ha nå denne gangen bryr jeg meg katta om utstillingsresultater, da det ikke er viktig for meg. Det er viktigere at foreldrene kan vise til at de har gode bruksegenskaper og en MH etc. som jeg liker. 

Jeg har jo preferanser på type da, det må jeg innrømme, men så lenge det er en fuksjonell kropp, så er det viktigst. Pelsfarge og øyefarge spiller noe inn, men det er bare om alt annet stemmer. Jeg liker egentlig ikke veldig lyse øyne, da de fort blir veldig stirrende. Men jeg sitter nå her med en hund som har lysere øyne enn jeg liker, og jeg er like glad i hunden for det om. Jeg har også preferanse på størrelse, så jeg styrer unna oppdrettere som har en tendens til å få store hunder, og jeg kikker på foreldrenes størrelse når jeg vurderer kull.

Endret av Sprettballen
Skrevet

Jeg bryr meg endel om eksteriøret, spesielt et pent hode er jeg opptatt av. Hode og ører... :sleep: Også silhuetten bryr jeg meg om. Men man blir jo glad i bikkja uansett, så selv om jeg grøsser av greyhounds med ståører så hadde jeg nok klart å leve med det hjemme dersom det skulle dukke opp. :P

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Th3a skrev:

Jeg bryr meg endel om eksteriøret, spesielt et pent hode er jeg opptatt av. Hode og ører... :sleep: Også silhuetten bryr jeg meg om. Men man blir jo glad i bikkja uansett, så selv om jeg grøsser av greyhounds med ståører så hadde jeg nok klart å leve med det hjemme dersom det skulle dukke opp. :P

Ører har en del å si ja..lette ører på hunder med vipp eller rosenører , eller 'take off' ører på raser med hengeører er veldig forstyrrende ja, absolutt enig :) 

Ører plasert for langt ut på sidene er heller ikke pent, det gir hundene et 'sorry' utrykk som ikke er ønskelig.

Endret av QUEST
Skrevet

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

  • Like 3
Skrevet

Trenger jeg en utstillingsstjerne? Nix! Vil jeg at hunden skal se ut som sin rase? JA! Jeg vil i itgangspunktet ikke ha en hund med diskvalifiserende feil som bittfeil feks. Og jeg er veldig opptatt av ører ? For det gjør mye med hundens utseende faktisk.

Skrevet

Jeg vil ha funksjonelt eksteriør. Funksjonelt er vakkert. Funksjonelle vinkler, god muskulatur, gode bevegelser. 

At noen kan bli skadet eller syke med årene og dermed får endret eksteriør av den grunn endrer ikke hva jeg syns om hunden. Men i utgangspunktet må valpen ha gode forutsetninger for funksjonelt eksteriør på alle måter. 

 

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

Ja ikke sant? :ahappy: Jeg kan likegodt 'oute' meg selv i samme slengen..jeg er mer shallow i så måte enn jeg sånn egentlig hadde trodd..:blink: Jaja, vi liker vel alle å tro litt bedre om oss selv enn det egentlig  er grunnlag for..:P

Endret av QUEST
  • Haha 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Ja ikke sant? :ahappy: Jeg kan likegodt 'oute' meg selv i samme slengen..jeg er mer shallow i så måte enn jeg sånn egentlig hadde trodd..:blink: Jaja, vi liker vel alle å tro litt bedre om oss selv enn det sånn egentlig  er grunnlag for..:P

Jeg tror man får en viss miljøskade som aktiv utstiller i et antall år :P

  • Haha 1
Skrevet
10 minutter siden, Pringlen skrev:

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

Som når de - helst i nybørsta tilstand for mine hunder - stiller seg opp og skuer utover sitt rike, i DEN posituren, som du bare håper de holder til du får rota fram kameraet og kommet i rett posisjon :aww: 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg tror man får en viss miljøskade som aktiv utstiller i et antall år :P

Nehhhhhh... kan jeg da aldri tenke meg... Man får bare et visst "blikk" for hva som er vakkert :whistle: 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:
19 minutter siden, Pringlen skrev:

 

Som når de - helst i nybørsta tilstand for mine hunder - stiller seg opp og skuer utover sitt rike, i DEN posituren, som du bare håper de holder til du får rota fram kameraet og kommet i rett posisjon

Omtrent sånn? 

image.jpg

  • Haha 8
Skrevet

Beauty is what beauty does? er det ikke det de sier. Men jo, greit at hunden ser ut som den rasen den er, og best om eksteriøret er funksjonelt slik at hunden kan gjøre den jobben den er ment for. 

 

  • Like 3
Skrevet
23 minutter siden, Siri skrev:

Som når de - helst i nybørsta tilstand for mine hunder - stiller seg opp og skuer utover sitt rike, i DEN posituren, som du bare håper de holder til du får rota fram kameraet og kommet i rett posisjon :aww: 

Nehhhhhh... kan jeg da aldri tenke meg... Man får bare et visst "blikk" for hva som er vakkert :whistle: 

Jepp, eller traver av gårde med DET steget :)

 

  • Like 1
Skrevet

Så lenge bikkja har en konstruksjon som gjør at den er frisk og ligner nogenlunde på rasen sin, er ikke utseende noe viktig for meg. Den jeg har nå hadde nok vært ledd av i utstillingsringen, men er frisk og rask eller. Ser ut som en vanlig golden, bare minus noen cm i mankehøyde og en hel del pels. 

Skrevet

Når jeg kjøpte Midas så synes jeg ikke tollere var spesielt pene hunder :P Jeg ville ha den hannhunden med det peneste eksteriøret av de i kullet. Den ble valgt ut til meg fordi jeg hadde mer ambisjoner enn de som skulle ha den andre hannhunden. Etterhvert ble jo han den vakreste som kunne ha eksistert på denne jord. Nå når jeg skal ha hund igjen så er jeg opptatt av et pent ansikt og en muskuløs og funksjonell kropp. Jeg vil ikke ha overdrevent av hverken det ene eller det andre, men jeg vil gjerne ha en valp som er fin eksteriørmessig selv om vi ikke kommer til å dukke opp på så voldsomt mange utstillinger. Noen ganger så går det som er ønsket på utstilling langt forbi det jeg synes er fint i en rase. Så jeg kan synes at hunder som ikke ville gjort det bra på utstilling er mye penere enn de som gjør det bra på utstilling. Det er noen raser jeg bare ikke synes er fine, og da ville jeg ikke valgt den rasen selv om mye annet kunne ha passet meg. Vil gjerne ha en hund jeg kan hvile øynene på og tenke på hvor vakker den er. For meg er det sånn at jeg velger rase ut ifra hva jeg skal bruke den til, mentalitet og helse, men når rasen er valgt så ønsker jeg en så pen hund som mulig innenfor den rasen :P 

Skrevet

Bortsett fra den generelle «ramma» (størrlese og anatomi) og pelstype/lengde så kan jeg ikke helt se for meg at det betyr noe som helst for meg. Når folk snakker om tegninger, fargekombinasjoner, øyefarge, snutefarge, øretype eller hva det nå måtte være som noe avgjørende for valg av rase/hund/individ så skjønner jeg egentlig fint lite. Annet enn at vi er alle forskjellige :D Så innefor de rasene jeg ser for meg å eie, så  bryr jeg meg fint lite om slike detaljer.

Men så har jeg da mine grenser jeg også, selv om de fleste av dem går på praktiske ting som størrelse (tja ... 15-35kg?) og pelslengde (ikke collie-lang, selv om det kan være pent). Jeg ser heller ikke for meg at jeg aktivt skulle gå ut å lete etter noe annet enn hunder med litt sånn ulveanatomi og pels. Altså ikke barter, korte snuter, pels som totalt skjuler kroppsfasongen osv. Men skulle en slik finne veien til meg på et eller annet vis, så hadde jeg nok smeltet for den og, bare personligheten var på plass.

Skrevet

Jeg ville ha saluki hovedsakelig basert på utseende da... Så det er åpenbart viktig for meg :P Jeg synes også basenjien er umåtelig vakker, og det fins sikkert raser som hadde passet godt inn hos oss, men som jeg velger bort kun fordi jeg ikke liker utseendet :aww:

Skrevet

Jeg er veldig opptatt av hundens utseende, men ikke på den måten at den må samsvare med hva som når opp på utstilling. Ofte liker jeg hunder som ser veldig ikke-rasetypiske ut. Feks på min rase liker jeg ting som er feil... Min har for høyt ansatte ører, og jeg liker halen hennes lang og uklippet... Og jeg liker når hundene er høyere på bena enn de skal være. Og at de er såkalt "snipete". Liker når det er minst mulig lepper. Den ene fielden jeg kjenner er såkaldt snipete for rasen. Men det er en av tingene jeg synes gjør henne så pen. Samme med min Lotta. Jeg synes hennes høye ørefeste gjør henne finere enn de som har "korrekt" ørefeste. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...