Gå til innhold
Hundesonen.no

Må man drive med jakt for å ha en fuglehund?


Bamsebjørn
 Share

Recommended Posts

Vi vurderer å anskaffe oss en hund, og de hunderasene vi liker best er fuglehunder (Gordon setter, irsk setter, kleine munsterlander, breton, pointer, vorsteher) Vi har hytte på fjellet og er glad i å gå på fjellturer hele året, også skiturer.  Vi liker å gå i naturen å observere fugler og dyrespor, men ingen av oss er jegere. Kunne tenkt oss en hund som liker aktivitet, men som er rolig når han har fått mosjon. Vi bor i en enebolig med mulighet for en liten hundegård. Den bør også være en god familiehund. Vi har mulighet til å bruke mye tid på hunden. 

Jeg har hatt en vorstehhund som bare delvis ble brukt som jakthund.  Han var krevende, men verdens snilleste. Er noen av de andre rasene nevnt ovenfor bedre egnet for oss?

Håper noen kan komme med noen gode råd.

Hilsen to som er i villrede ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri valgt en jakthund uten å skulle drive med jakt, men det er min personlige mening. Vi har en jakthund i hus, og hun brenner så for å jakte. Dersom en ikke skal jakte, må en aktivisere de må andre måter, som trigger de samme jaktegenskapene tenker jeg.

Å gå tur, gå på ski osv er noe de aller fleste hunderaser trives godt med.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fuglehunder er jo de jakthundene som kan trives godt uten reell jakt. MEN en seriøs oppdretter vil aldri selge deg valp :) Det du evt må ta til takke med er feks trekkhundvorstehere  eller valp etter dårligere (jaktmessig) foreldre. Men det kan jo være helt fint for dere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at en fuglehund kunne passet inn hos dere: de er glad i mosjon, lange turer og er gjerne trivelige hunder som kan passe godt inn i en familie. Når det er sagt, så er det jo ting som kan gjøre de mindre aktuelle for dere. Synes dere at det er greit å ha en hund med stort jaktinstinkt? Som gjerne har stor radius og løper langt avgårde på tur? Som man må jobbe mye for å få en god innkalling på? Som kanskje stikker av så fort inngangsdøren står på gløtt?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dere må ikke jakte. Jeg har selv to engelsk settere, og jeg jakter ikke. Men dere må være klar over hva det innebærer å ha en slik type hund. Det kan ikke være viktig for dere at hunden kan gå løs overalt, for det er store sjanser for at den ikke kan det, selv om det finnes noen individer med kort radius utenom jakt. I tillegg er det hunder som trenger og trives best med mye fysisk aktivitet, som trekking og løping. Mine får løpe løs i skogen flere timer i strekk et par dager i uka når det ikke er båndtvang. Jeg bor slik til at jeg har skogsområder rett bak huset hvor de kan løpe langt uten å forstyrre folk/trafikk. Mine stikker ikke av, men de har lang radius, og jeg kan ikke alltid få de til å komme inn på sekundet (eller minuttet :p). I tillegg trener jeg mye lydighet, nosework, triks osv. Finnes det andre raser dere kan trives med ville jeg heller valgt det siden det er jakthunder (jeg har derfor valgt annen rase denne gangen).

Jeg kan bare snakke for engelsk setteren, men den er utrolig behagelig å ha i hus. Mine sover stort sett hele tiden de ikke er i aktivitet, men er allikevel med ut flere ganger selv om vi har vært på lang tur. De er utrolig snille med andre mennesker og dyr og veldig fine familiehunder. De er glade hunder som ikke vil noen noe vondt. Det er viktig at de får løpe i naturen, da trives de aller aller best, men de bryr seg ikke så mye om du har med våpen eller ikke ;) 

Jeg har ES nummer tre og fire nå og har fått kjøpe selv om jeg har vært åpen om at jeg ikke skal jakte, og jeg vil ikke si at alle disse har vært useriøse. Heller tvert i mot, de ville jeg skulle kjøpe Bris nettopp fordi de hadde sett at jeg var så aktiv med Isak og at han ble mye brukt selv om det ikke var jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg kjøpte setter av en seriøs oppdretter da jeg var 15 år. Oppdretter solgte kun hunder som skulle brukes på jakt, og da helst til folk som var interissert i å dra på jaktprøver. Jeg ville ha en hund som skulle være med på det meste, også jakt. Oppdretter forsto det var en sjanse for at hunden kanskje ikke fikk ørten jaktturer bak seg, men valgte alikevell å selge valp til meg av flere årsaker. Det har blitt flere turer på fjellet i løpet av livet til hunden, både under trening og med hagle på jakt. Det har dog ikke blitt noen utpreget jakthund som drar på jakt hver høst, og en periode var det flere år mellom jaktturene. Nå har vi ikke vært på jakt på 5 år, og hunden kommer nok ikke til å dra på jakt igjen. 

Hunden har vært aktiv på andre måter gjennom hele livet, og har stortrivdes med alt vi har funnet på sammen. Han har fått løpe mye løs, og vi har hatt flere fuglesituasjoner på fjellet, bare uten hagla. 

Men! Selv om hunden har hatt et bra liv har jeg dårlig samvittighet. Jeg kjøpte en jakthund med sterke instinkter, også føler jeg liksom at jeg har «tatt fra» han det han er skapt til å gjøre. Jeg har levd med settere i 16 år nå, og selv om det er rasen i mitt hjerte kommer jeg ikke til å kjøpe en ny før uka får flere dager, og jeg er garantert å komme meg ut på jakt igjen. 

Da jeg var yngre mente jeg at «alle» kunne ha setter, og at man ikke måtte jakte for å gi hunden et godt liv. Jeg står fremdeles ved at hunden kan få et veldig flott liv uten jakt, men nå har jeg flere turer på fjellet med fuglehunder bak meg, og har derfor endret mening i den retning at en setter bør brukes på jakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du ikke skyter fugl, så bør du i det minste kjøpe treningskort og la hunden få mulighet til å bruke instinktene sine. Når man først ser hvordan en fuglehund "våkner" på fugl, så er man ikke i tvil om at nettopp dette er noe den burde få drive med. 

Men som allerede nevnt, så vil en seriøs oppdretter sjelden selge fuglehund til noen som ikke kommer å bruke den til jakt. Og vil man virkelig støtte oppom en oppdretter som kanskje avler på hunder med dårlig jaktinstinkt, og potensielt bidrar til å ødelegge rasen? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...