Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi vurderer å anskaffe oss en hund, og de hunderasene vi liker best er fuglehunder (Gordon setter, irsk setter, kleine munsterlander, breton, pointer, vorsteher) Vi har hytte på fjellet og er glad i å gå på fjellturer hele året, også skiturer.  Vi liker å gå i naturen å observere fugler og dyrespor, men ingen av oss er jegere. Kunne tenkt oss en hund som liker aktivitet, men som er rolig når han har fått mosjon. Vi bor i en enebolig med mulighet for en liten hundegård. Den bør også være en god familiehund. Vi har mulighet til å bruke mye tid på hunden. 

Jeg har hatt en vorstehhund som bare delvis ble brukt som jakthund.  Han var krevende, men verdens snilleste. Er noen av de andre rasene nevnt ovenfor bedre egnet for oss?

Håper noen kan komme med noen gode råd.

Hilsen to som er i villrede ??

Skrevet

Jeg hadde aldri valgt en jakthund uten å skulle drive med jakt, men det er min personlige mening. Vi har en jakthund i hus, og hun brenner så for å jakte. Dersom en ikke skal jakte, må en aktivisere de må andre måter, som trigger de samme jaktegenskapene tenker jeg.

Å gå tur, gå på ski osv er noe de aller fleste hunderaser trives godt med.

  • Like 3
Skrevet

En mulighet er jo omplasseringshund, det er jo ikke alle individer som blir gode jakthunder. Eller kanskje Vorsteh fra trekklinjer?
Ellers er det jo som Lillekrapyl sier mange raser som egner seg til det dere ønsker å bruke en hund til.

Skrevet

Fuglehunder er jo de jakthundene som kan trives godt uten reell jakt. MEN en seriøs oppdretter vil aldri selge deg valp :) Det du evt må ta til takke med er feks trekkhundvorstehere  eller valp etter dårligere (jaktmessig) foreldre. Men det kan jo være helt fint for dere...

Skrevet

Jeg tenker at en fuglehund kunne passet inn hos dere: de er glad i mosjon, lange turer og er gjerne trivelige hunder som kan passe godt inn i en familie. Når det er sagt, så er det jo ting som kan gjøre de mindre aktuelle for dere. Synes dere at det er greit å ha en hund med stort jaktinstinkt? Som gjerne har stor radius og løper langt avgårde på tur? Som man må jobbe mye for å få en god innkalling på? Som kanskje stikker av så fort inngangsdøren står på gløtt?

 

Skrevet

Nei, dere må ikke jakte. Jeg har selv to engelsk settere, og jeg jakter ikke. Men dere må være klar over hva det innebærer å ha en slik type hund. Det kan ikke være viktig for dere at hunden kan gå løs overalt, for det er store sjanser for at den ikke kan det, selv om det finnes noen individer med kort radius utenom jakt. I tillegg er det hunder som trenger og trives best med mye fysisk aktivitet, som trekking og løping. Mine får løpe løs i skogen flere timer i strekk et par dager i uka når det ikke er båndtvang. Jeg bor slik til at jeg har skogsområder rett bak huset hvor de kan løpe langt uten å forstyrre folk/trafikk. Mine stikker ikke av, men de har lang radius, og jeg kan ikke alltid få de til å komme inn på sekundet (eller minuttet :p). I tillegg trener jeg mye lydighet, nosework, triks osv. Finnes det andre raser dere kan trives med ville jeg heller valgt det siden det er jakthunder (jeg har derfor valgt annen rase denne gangen).

Jeg kan bare snakke for engelsk setteren, men den er utrolig behagelig å ha i hus. Mine sover stort sett hele tiden de ikke er i aktivitet, men er allikevel med ut flere ganger selv om vi har vært på lang tur. De er utrolig snille med andre mennesker og dyr og veldig fine familiehunder. De er glade hunder som ikke vil noen noe vondt. Det er viktig at de får løpe i naturen, da trives de aller aller best, men de bryr seg ikke så mye om du har med våpen eller ikke ;) 

Jeg har ES nummer tre og fire nå og har fått kjøpe selv om jeg har vært åpen om at jeg ikke skal jakte, og jeg vil ikke si at alle disse har vært useriøse. Heller tvert i mot, de ville jeg skulle kjøpe Bris nettopp fordi de hadde sett at jeg var så aktiv med Isak og at han ble mye brukt selv om det ikke var jakt.

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Jeg kjøpte setter av en seriøs oppdretter da jeg var 15 år. Oppdretter solgte kun hunder som skulle brukes på jakt, og da helst til folk som var interissert i å dra på jaktprøver. Jeg ville ha en hund som skulle være med på det meste, også jakt. Oppdretter forsto det var en sjanse for at hunden kanskje ikke fikk ørten jaktturer bak seg, men valgte alikevell å selge valp til meg av flere årsaker. Det har blitt flere turer på fjellet i løpet av livet til hunden, både under trening og med hagle på jakt. Det har dog ikke blitt noen utpreget jakthund som drar på jakt hver høst, og en periode var det flere år mellom jaktturene. Nå har vi ikke vært på jakt på 5 år, og hunden kommer nok ikke til å dra på jakt igjen. 

Hunden har vært aktiv på andre måter gjennom hele livet, og har stortrivdes med alt vi har funnet på sammen. Han har fått løpe mye løs, og vi har hatt flere fuglesituasjoner på fjellet, bare uten hagla. 

Men! Selv om hunden har hatt et bra liv har jeg dårlig samvittighet. Jeg kjøpte en jakthund med sterke instinkter, også føler jeg liksom at jeg har «tatt fra» han det han er skapt til å gjøre. Jeg har levd med settere i 16 år nå, og selv om det er rasen i mitt hjerte kommer jeg ikke til å kjøpe en ny før uka får flere dager, og jeg er garantert å komme meg ut på jakt igjen. 

Da jeg var yngre mente jeg at «alle» kunne ha setter, og at man ikke måtte jakte for å gi hunden et godt liv. Jeg står fremdeles ved at hunden kan få et veldig flott liv uten jakt, men nå har jeg flere turer på fjellet med fuglehunder bak meg, og har derfor endret mening i den retning at en setter bør brukes på jakt. 

Skrevet

Selv om du ikke skyter fugl, så bør du i det minste kjøpe treningskort og la hunden få mulighet til å bruke instinktene sine. Når man først ser hvordan en fuglehund "våkner" på fugl, så er man ikke i tvil om at nettopp dette er noe den burde få drive med. 

Men som allerede nevnt, så vil en seriøs oppdretter sjelden selge fuglehund til noen som ikke kommer å bruke den til jakt. Og vil man virkelig støtte oppom en oppdretter som kanskje avler på hunder med dårlig jaktinstinkt, og potensielt bidrar til å ødelegge rasen? 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...