Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlig førstegangshund til småbarnsfamilie.


Betla
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie med to barn. Ein på snart tre og ein som fyller sju over sommaren. Vi er begge i full jobb og hunden vil da måtte kunne vera heime aleine opp til sju timer fem dagar i veka.
Vi likar å gå på turar i skog og fjell i helgene, men klarar ikkje gjennomføre ein veldig aktiv livsstil i kvardagen då skulearbeid o.l krev sitt.
Har en liten hage som skal bli inngjerda før det kjem hund, og huset skal bli så og sei ferdig oppussa.

Hunden skal vera ein familiehund som i hovudsak skal vera oss voksne sitt ansvar, men vi ønskjer at ungane skal kunne delta på sin måte. Ungane ønskjer helst ein liten hund, mens vi voksne har hatt mest lyst på stor. 

Eg reagerar på pelsen til mange hunder og ser dermed etter råd innan dei som er kalla allergivennlige.
Vi er klar over at disse krev eindel pelsstell og er forberedt på det.

Det å skaffe oss hund er ikkje ein hastesak, og ungane har fått beskjed om at han minste uansett skal vera fire år før det kjem hund i hus. På denne måten har vi god tid til å få inn kunnskap om rase, hundestell og valpefase.

Det er mykje viktigare for oss at hunden er den rette hunden på innsida enn utsida.
Vi har også snakka med ungane om at det er oppdretter som velgjer hunden ut i fra kven vi er og ikkje ut i fra kva farge ungane ønskjer at den skal vera.

Mannen er oppvokst med stor blandingshund(schæfer/slovakisk cuvac) som var ein fantastisk familiehund. Eg har mest erfaring med onkelen min sin bichon frisé som vi fikk låne når eg voks opp. Det einaste eg ikkje likte med den var at den alltid yppa seg med andre hunder og at den aldri vokste av seg kvalpefaktene. Det skal seiast at onkelen min har hatt mange av denne hunden og eg veit ikkje kvar mange av dei eg har hatt med å gjera for dei hadde alle det samme namnet. Men eg veit at eg har hatt med dei både som kvalp og som vaksen.

Er det nokon som kan komme med råd til ein god familiehund til oss og eventuelle oppdrettere?
For oss er det også viktig at hunden ikkje er avkom av innavl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett rase er det jo viktig å sjekke hvilke sykdommer som kan følge rasen, og hvilke avlskrav raseklubben har satt (kan fort avvike fra minimumskravet fra NKK). Ingen regel uten unntak, men i hovedsak er det nok lurt å sjekke ut oppdrettere som avler ut fra raseklubbens krav.  Innavl finner du overalt. Til og med bak hunder med innavlsgrad på 0% kan det ligge innavl bak. Innavlsgraden blir satt ut fra valp + 5 generasjoner, som hovedregel, så sjekk gjerne lengre bak også. 
Dette sjekker du enkelt selv på Dogweb, som er åpen for alle :) https://www.dogweb.no/dogweb/dw/openPage/hoved.html
Her sjekker du også helseresultater, utstilling osv.  I den grad dette er utført og registrert.
Her kan du også sjekke stamtavler og innavlsgrad, men vær obs på at hunder tidligere fikk nye registreringsnummer ved bytte av land, så enkelte hunder har mer enn ett reg.nr., og vil da havne under radaren ifht. innavl. Gjeder også feilstavede navn. 
De aller fleste oppdrettere skjønner bedre enn å kjøre høy innavl (men ikke alle...), og i raser som ikke er utrydningstruet er dette særs unødvendig. 

Det er nok flere raser som kan passe. Jeg tror puddelene er fryktelig undervurdert, men tror også den er ganske så aktiv.
Likevel verdt å sjekke nærmere. Finnes i flere størrelser også :) 
Usikker på hvor mye tid dere tenker å bruke på hund i det daglige, men er hunden med på mangt og mye (barnas aktiviteter, der det er mulig, osv osv), så får man jo fint aktivisert hunden. Er ikke bare turgåing som skal til alltid :) 
Vær også obs på at enkelte raser er kjent for å være forferdelig trege på å bli renslige, og at enkelte raser er særlig utsatt for separasjonsangst. Dette er ting man kanskje ikke tenker veldig på når man leter, men som kan utgjøre en forskjell i hverdagen.

Mens dere forbereder dere vil jeg anbefale å kjøpe boka "Valpen flytter hjemmefra" av Linn Palm. Den er lettlest, enkel å forstå (også for barn vil jeg tro), og vil sikkert være et fint oppslagsverk i starten. 

Lykke til i leting etter både rase og oppdretter :) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for info om dogweb. Dette skal eg huske når vi kjem så langt.

Tusen takk for et godt bokforslag også, den skal eg få tak i og sette meg inni. Kan bli mange gode lesestunder i den med barna også om den er godt forståelig for dei.

 

Puddel er ein av rasene vi har tenkt på. Når det gjeld kongepuddelen er min erfaring at det er ein flott hund med eit herlig vesen, vertfall når dei er vaksne. Men har ingen erfaring med dei som kvalp.
Dei andre størrelsane har eg ikkje erfaring med.

Vi har også vert innom tanken på portugisisk vannhund, men har blitt meir usikker ut i frå at den kanskje krever meir fysisk aktivitet i kvardagen enn vi alltid kan gi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles allergiker her. Vil bare anbefale deg og teste allergien opp mot rasene dere ender opp å vurdere, da det er veldig, veldig individuelt hva man reagerer på. Du kan også oppleve å reagere på valper, men ikke voksne hunder. :) Jeg kjenner også folk som er fryktelig allergiske mot schäfer og hunder med lignende pels/underull f.eks men helt fint tåler div korthårede terriere. Bare så du er obs på at dere ikke nødvendigvis er låst til tradisjonelle allergivennlige raser. :) 
Jeg har ikke særlig erfaring med de allergivenlige rasene, men en av de rasene jeg selv har vurdert til den dagen jeg eventuelt føler behov for å bytte til noe mer allergivennlig, er Lagotto Romagnolo. Ikke små, men heller ikke store. Helt ok middels størrelse. Den jeg har møtt IRL var ung og noe usikker/forsiktig, men ellers en veldig herlig hund. :) Svjv egner de seg godt som familiehunder. Begynner å bli noen år siden jeg undersøkte noe rundt dem så jeg skal ikke uttale meg om akitvitetsnivå og om de passer til dere slik sett. 

En plass og starte er NKK sin rasevelger, den kan gi dere en liten pekepinn. :)
https://kjopehund.no/kjopehund-no/category822.html 

Endret av Rocket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i nokså lik situasjon som dere, dvs. er i fasen der vi sjekker ut raser osv., vi er småbarnsfamilie (dog litt eldre barn) der begge foreldre jobber fullt. Jeg har vært innom storpuddel, men synes at den kanskje er litt for stor. Akkurat nå er det mellompuddel, bedlington terrier og løwchen som er topp tre. (Ikke la deg «skremme» av utstillingsklippen :P) Om dere ønsker mellomstore/liten størrelse så kanskje disse er raser som kan passe for dere også?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 24.2.2018 at 7:50 PM, Betla skrev:

Vi har også vert innom tanken på portugisisk vannhund, men har blitt meir usikker ut i frå at den kanskje krever meir fysisk aktivitet i kvardagen enn vi alltid kan gi.

Jeg har hatt både puddel og portugisisk vannhund, begge alternativene er fine hunder. Men vær nøye med oppdretter, og still krav. At det ikke skal være innavl er en selvfølge, men be også om å få objektiv dokumentasjon på avlsdyrenes mentalitet, så sparer du deg selv mange problemer senere.

Egenskaper som aktivitetsnivå, interesse for lek, bjeffing, angst og aggresjon er alle arvelige i mer eller mindre grad. Det som skaper mest problemer for vanlige hundeeiere er angst. Dette kan komme til uttrykk på flere måter: angstagressjon, seperansjonsangst, panikk på nyttårsaften...

Absolutt alle oppdrettere kommer til å si at de er opptatt av mentalitet. Men hvis de VIRKELIG mener det, så har de tatt en mentalbeskrivelse (MH) av avlsdyrene. Resultatet av en slik test legges inn på dogweb, og her kan du se mye interessant om hundens egenskaper. Du kan også sammenlige snittet mellom raser, og sammenligne de du er mest interessert i.

Når det gjelder aktivitetsnivå vil jeg si at portisen er middels aktiv, men det kommer an på hvordan du trener. En hund som i stor grad aktiviseres som valp, vil ha et stort aktivitetsbehov som voksen. Jeg er aktiv og konkurrerer med min hund, og jeg sliter med at han noen ganger er litt treig og lat. Samtidig vet jeg at en kullbror ble omplassert fordi han ble for mye for familien han havnet hos.

Hvis du også er åpen for puddel så er mitt inntrykk at de individuelle forskjellene er enda større i den rasen. Siden det i lite grad avles målrettet mot egenskaper som mot, lekeinteresse og aktivitetsnivå så er det egentlig litt bingo hva du får. Jeg har sett pudler som er sofagriser, som nekter å gå ut hvis det regner. Og jeg har sett puddler som eksploderer av energi hvis de ser en ball, og som gjerne løper i timevis hver dag.

Én viktig ting å tenke på før du velger portis er helse. Det er større grad av innavl i denne rasen enn i feks puddel, fordi det rett og slett er færre individer å avle på. Det er en del problemer med allergi og våteksem, forhåpentligvis vil dette komme fram bedre nå når man kan registere flere sykdommer i dogweb.

Personlig er jeg veldig fornøyd med personligheten til min hund, men jeg er usikker på om det blir samme rase igjen neste gang, pga våteksem. Men det er vanskelig, for jeg vil heller ha våteksem enn angst, og utviklingen i bl.a. puddel ser ikke bra ut. Ja, og styr langt unna Lagotto!! De er beryktet for panikkangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Tusen takk for gode råd! Setter veldig pris på det.

Fikk kose med ein portis nå i påsken, det var ein nydelig hund med eit veldig behagelig vesen. Hode mitt klarte ikkje tenke på å spør om slikt akkurat da. Tenkte mest på allergisk reaksjon akkurat då. Klødde litt i nasa akkurat når eg holdt på, men gav seg med ein gong vi trakk oss vekk. Fikk heller ingen utslett på kroppen, men må treffe rasen fleire gonger for å finne ut om det er noko allergi der eller ikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som allergivennlig familiehund vil jeg anbefale deg å ta en titt på bedlington terrier. Man trenger ikke ha den klippen:)

Jeg har bare førstehåndserfaring med ett individ , men hun levde (og lever) virkelig opp til forventningene mine om en stødig og snill familiehund til tross for lite miljøtrening og sosialisering hennes 2 første leveår. 

 

Edit: på bedlington er det en gentest foreldrene bør ha og noe allergi. @Lola Pagola kan sikkert informere mer . 

 

Endret av Mud
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp alltid fra en oppdretter som tester foreldre og avkom for koppertoxicose.

Vår bedlis har allergi (støv blant annet), og vet om noen flere. Men om det er et utbredt problem vet jeg egentlig ikke, da jeg ikke er så inni miljøet. Er en gruppe på fb som heter "bedlington terrier i norden", der kan du komme i kontakt med folk som har rasen :-) 

Bedlington terrier er en artig rase synes jeg, liten og nett, men likevel robust og med på alt. Om du ikke vil stille ut så er det bare å barbere hver 2. mnd ca så passer pelsen stort sett seg selv. 

 

"Tidligere var koppertoxicose (som innebærer en kopperansamling i leveren) et stort problem innen rasen. Med DNA-markør testing, kunnskap om avlshundene og fornuftig avl er ikke lenger koppertoxicose den trussel mot rasen som den var tidligere."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...